Historisk arkiv

Forsatt lav Svalbardskatt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Finans- og tolldepartementet


P R E S S E M E L D I N G
Finansdepartementet


1. mars 1996

Forsatt lav Svalbardskatt

Regjeringen ønsker fortsatt lav Svalbardskatt, og har i statsråd i dag fremmet forslag til ny Svalbard-skattelov. Skattenivået for lønnstakere blir omtrent uendret, og det blir lavere skatt på pensjoner. Næringsdrivende får en betydelig reduksjon i skattesatsene for personinntekter. Skatten på kapitalinntekter går opp til fastlandsnivå, men kombineres med adgang til samordning med kapitalinntekter på fastlandet.

Regjeringen er spesielt opptatt av at skatten på arbeid skal være lav, slik at folk velger å bo og arbeide her. I dag bor det 1 800 nordmenn på Svalbard. Svalbard skal fortsatt skal være eget skatteområde.

Skattesatsen på lønnsinntekter øker fra 4 til 6 prosent. Samtidig reduseres trygdeavgiftene med 1,1 prosentpoeng. Det fører til en beskjeden satsøkning på 0,9 prosentpoeng for arbeidsstakere. Også for pensjoner foreslår regjeringen en skattesats på 6 prosent, med tillegg av en trygdeavgift på fastlandsnivå, dvs. 3 prosent. En samlet sats på 9 prosent er vesentlig lavere enn dagens nivå på 14,1 prosent (10 prosent skatt og 4,1 prosent trygdeavgift). Levevilkårene på Svalbard er vesentlig bedret de siste tiårene og underskuddet på svalbardbudsjettet er vel dobbelt så stort som de samlede skatteinntektene. Også på denne bakgrunn er satsjusteringen meget beskjeden.

Regjeringen vil ha fortsatt fritak for arbeidsgiveravgift på Svalbard. Næringsdrivende og aktive deltakere i selskaper får en betydelig reduksjon i skatten på personinntekter. Skatten for arbeidsavkastning i næring foreslås redusert fra dagens nivå på totalt 21,8 prosent til 16,7 prosent.

For kapitalinntekter vil satsene bli justert opp til fastlandsnivå, dvs. 28 prosent. Her er satsene nå 10 prosent. Samtidig foreslår regjeringen et betydelig bunnfradrag i kapitalinntekten for personlige skattytere på 23 300 kroner. For personlige skattytere blir det dermed skattelette for kapitalinntekter under 36 000 kroner. Satsøkningen på kapitalinntekter må også ses i sammenheng med en betydelig utvidet adgang til å samordne inntekter mellom Svalbard og fastlandet, og bortfall av formueskatt for aksjeselskaper på Svalbard.

De store virksomhetene på Svalbard går med underskudd. For disse vil økningen i kapitalskattesats ha liten praktisk betydning.


Bakgrunnsinformasjon:

Ny lov om skatt til Svalbard

Regjeringen har i statsråd 1. mars lagt fram Odelstingsproposisjon nr 32 (1995-96) om ny lov om skatt til Svalbard og ny lov om skattlegging av personer på Jan Mayen.

Gjeldende svalbardskattelov er fra 1925 og har i hovedsak stått uendret siden loven ble vedtatt. Reglene om skatt til Svalbard er uoversiktlige, mangelfulle og lite tidsmessige. Skattereformen på fastlandet har økt behovet for en gjennomgang av skattereglene på Svalbard, med sikte på en eventuell harmonisering med reglene på fastlandet.

Det legges opp til at Svalbard fortsatt skal være et eget beskatningsområde, med en egen skattelov for øygruppen. Etter forslaget skal såvel personer som selskaper kunne anses som skattemessig hjemmehørende på Svalbard.

Skattereglene for Svalbard har tidligere vært gjennomgått av et eget utvalg, under ledelse av fylkesskattesjef Odd Hagen. Utvalgets innstilling, jf NOU 1990:10, inneholder forslag til ny lov om skatt til Svalbard. Foreliggende lovutkast bygger et stykke på vei på de løsninger som ble foreslått av utvalget. På en del viktige punkter avviker løsningene fra utvalgets forslag, noe som blant annet må ses i sammenheng med at reformen har gjort noen av utvalgets forslag uaktuelle.

I foreliggende utkast til ny svalbardskattelov bli det lagt opp til en videreføring av grunntrekkene i gjeldende system for fastsettelse av skattepliktig inntekt og formue til Svalbard, men med en rekke enkeltjusteringer:

Lønnsinntekter skal fortsatt skattlegges etter en egen lønnstrekksordning. Det vil si at arbeidsgiveren trekker skatt ved lønnsutbetalingen, med en gitt prosent av brutto lønnsytelser. For skattytere som er medlemmer av den norske folketrygden under opphold på Svalbard (personer som er bosatt på fastlandet og personer som arbeider hos norske arbeidsgivere på Svalbard) svares i tillegg trygdeavgift.

Formue og inntekter av annen art enn lønnsytelser skattlegges ved ligning. I dag skjer fastsettelse av skattepliktig formue og inntekt (som lignes) i stor grad etter samme hovedprinsipper og regler som på fastlandet. Lovutkastet er basert på at dette utgangspunktet blir videreført, men med en rekke endringer og justeringer i forhold til gjeldende bestemmelser for å få et klarere og mer hensiktsmessig regelverk for skatt til Svalbard.

Med hensyn til skattenivået på Svalbard legger en til grunn at dette fortsatt bør være vesentlig lavere enn på fastlandet. Det er viktig at skattesystemet for Svalbard gir stimulans til å opprettholde bosetting og sikring av nåværende og fremtidig sysselsetting på øygruppen.

Satsene for svalbardskatt har i hovedsak vært uendret siden 1925. Ulike forhold som for eksempel endrede levevilkår på Svalbard og betydelige underskudd i svalbardbudsjettet de siste tiårene tilsier at det blir gjennomført visse justeringer i satsstrukturen.

Ut i fra ønsket om å stimulere til sysselsetting på øygruppen er det hensiktsmessig å kanalisere lettelsene i beskatningen mot inntekt av personlig arbeid på Svalbard.

I samsvar med dette utgangspunktet blir det lagt opp til en svært moderat økningen i skatten på lønnsinntekter. Departementet legger opp til en økning av skattesatsen for lønnsinntekt på 2 prosentpoeng, fra 4 til 6 prosent. Samtidig legges det opp til en reduksjon i nivået på trygdeavgifter på Svalbard til fastlandsnivå, med 1,1 prosentpoeng. Det innebærer at den totale beskatningen av lønnsinntekter øker med 0,9 prosentpoeng for arbeidstakere som er medlemmer av folketrygden.

Det foreslås at delingsmodellen fortsatt skal gjelde som metode for å dele nærings- og selskapsoverskudd i kapitalinntekt og personinntekt på Svalbard. For beregnet personinntekt for næringsdrivende og aktive deltakere i selskaper på Svalbard foreslås vesentlig lavere beskatning enn i dag. I dag svares skatt med 10 prosent av hele overskuddet i næringen eller selskapet, og for den del av overskuddet som tilordnes næringsdrivende eller selskapsdeltakere som personinntekt svares i tillegg trygdeavgift med 11,8 prosent. Etter forslaget skal det kun svares skatt med lønnssats på den del av overdskuddet som blir beregnet personinntekt (6 prosent), med tillegg av trygdeavgift på fastlandsnivå (10,7 prosent). Det vil si at beskatningen av arbeidsavkastning i næringsvirksomhet blir redusert fra totalt 21,8 prosent i dag til 16,7 prosent etter forslaget.

Også pensjoner foreslås skattlagt med lønnssats (6 prosent), med tillegg av trygdeavgift på fastlandsnivå (3 prosent), i alt 9 prosent. Dette er vesentlig lavere enn dagens nivå på 14,1 prosent (10 prosent skatt pluss 4,1 prosent trygdeavgift).

Det foreligger ikke noe behov for å stimulere til at rene kapitalinntekter kanaliseres til Svalbard. Den lave beskatningen bør forbeholdes inntekter som har sammenheng med ulike former for arbeidsinnsats i ansettelsesforhold eller næringsvirksomhet under opphold på Svalbard. For kapitalinntekter vil et lavere skattenivå på Svalbard enn på fastlandet medføre risiko for omgåelser i forhold til fastlandslovgivningen, uten at det gir ønskede effekter i form av sysselsetting eller personlig aktivitet på Svalbard.

For kapitalinntekter i vid forstand, det vil si rene kapitalinntekter og kapitalavkastningsdelen av overskudd i næringsvirksomhet, legges det opp til samme skattesats som på fastlandet, det vil si 28 prosent. Dette innebærer en skjerpelse i den formelle beskatningen i forhold til dagens nivå på 10 prosent.

Denne endringen må ses i sammenheng med at det foreslås et betydelig bunnfradrag i kapitalinntekter mv for personlige skattytere, på kr 23 300. I dag svares skatt på kapitalinntekter fra første krone. For personlige skattytere innebærer endringene reellt sett en lettelse i beskatningen av kapitalinntekter, når slike inntekter ikke overstiger vel kr 36 000.

Et annet viktig forhold i denne sammenheng er at det foreslås vid adgang til samordning av inntekt mellom Svalbard og fastlandet. I dag er det ingen adgang til slik samordning. Reglene om aksjonærbidrag og konsernbidrag skal kunne benyttes på Svalbard og mellom Svalbard og fastlandet. Det legges også opp til adgang til å overføre underskudd fra Svalbard til fradrag i inntekt på fastlandet, og omvendt. For investeringslysten på Svalbard kan det være vel så viktig å ha fradragsmuligheter for tap med full virkning i alminnelig inntekt på fastlandet, som å ha særlig lav skattesats for positiv kapitalavkastning dersom investeringen skulle være vellykket.

Det legges også opp til samordnet aksjebeskatning mellom Svalbard og fastlandet, såvel ved beskatning av aksjeutbytte som ved beskatning av aksjegevinster. Det innebærer i praksis at det ikke lenger vil finne sted noen dobbeltbeskatning av selskaper og aksjonærer.

For mange selskaper som i dag er i drift på Svalbard vil en innføring av fastlandssats på kapitalinntekter ha begrenset praktisk betydning. En vesentlig del av selskapene som går med overskudd er mindre foretak med aktive deltakere. For disse kan delingsmodellen innebære at en betydelig del av overskuddet blir beregnet personinntekt, som skattlegges med lav sats. For de største foretakene på Svalbard foreligger ikke noe skattepliktig overskudd.

Endringene i inntekstbeskatningen må også ses i sammenheng med at det foreslås at formuesskatten for aksjeselskaper skal bortfalle. I dag svares formuesskatt med 2 promille for all formue over kr 5 000. Det gjelder også for aksjeselskaper. I stedet foreslås formuesskatt etter samme satser som på fastlandet, med fritak for aksjeselskaper.

Det legges opp til fortsatt fritak for arbeidsgiveravgift på Svalbard.

Samlet sett vil dette være virkemidler for fortsatt virksomhet og sysselsetting på Svalbard.

Ved utforming av lovuktastet har forholdet til svalbardtraktaten av 9. februar 1920 vært nøye vurdert. Foreliggende lovutkastet antas å være forenlig med de grenser traktaten opptstiller for beskatning på Svalbard.

Vedlagt følger en oversikt som viser skattesatser for Svalbard i dag, etter forslagene i NOU 1990:10 og etter Finansdepartementets forslag.

Tabell 1 Skattesatser for Svalbard i dag, etter forslag i NOU 1990:10 og etter departementets forslag

Gjeldende satserNOU 1990:10Dept.s forslag
aTrydgeavgift
Lav sats4,1 pst.3.0 pst.3,0 pst.
Mellomsats8,9 pst.7,8 pst.7,8 pst.
Høy sats11,8 pst.10,7 pst.10,7 pst
bToppskatt til staten---
cSkatt på lønnsinntekt4, 0 pst.8,0 pst.6,0 pst.
Sum skatt og trydeavgift på lønnsinntekt12,9 pst.15,8 pst.13,8 pst.
dSkatt på pensjoner10,0 pst.14,0 pst.6,0 pst.
Sum skatt og trygdeavgift på pensjoner14,1 pst.17,0 pst.9,0 pst
eSkatt på personinntektsdelen av overskudd i næringsvirksomhet10,0 pst.6,0 pst.
Sum skatt og trygdeavgift på personinntektsdelen av overskudd i næringsvirksomhet21,8 pst.16,7 pst.
fSkatt på kapitalinntektsdelen av overskudd i næringsvirksomhet10 pst.28 pst.
gSkatt på kapitalinntekter for øvrig10 pst.14 pst28 pst.
hBunnfradrag for personlige skattytere i inntekt som nevnt under f og g-23 300 [1]
iFormueskatt
Beløpsgrenser i 1995 og 1996:
0 - 5 0000,0 pst.0,0 pst.
5 000 - 120 0000,02 pst.0,0 pst.
120 000 - 235 0000,02 pst.1,1 pst.
235 000 - 530 0000,02 pst.1,3 pst.
530 000 -0,02 pst.1,5 pst.
ikke fritak for A/Sfritak for A/S
jArbeidsgiveravgift (sone 5)0,0 pst.0,0 pst.0,0 pst.

[1] Tilsvarer klassefradrag i skatteklasse 1


Informasjonssjef Anne-Sissel Skånvik, tlf: 22 24 41 09, priv: 66 78 77 96, personsøker: 966 38481


Lagt inn 4 mars 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen