P R E S S E M E L D I N G
Finansdepartementet

6. juni 1996

Grønn skattekommisjon

"Grønne" skatter kan gi både et bedre miljø og økt sysselsetting

Kommisjonen har i sitt arbeid lagt vekt på å vurdere tiltak som gir et bedre miljø uten å redusere samlet sysselsetting, samt hvordan sysselsettingen kan styrkes uten å skade miljøet. Kommisjonen forutsetter at provenyet fra økt miljøbeskatning benyttes til redusert arbeidsgiveravgift og/eller til andre tiltak som kan avhjelpe omstillinger eller styrke sysselsettingen, som et viktig element i en politikk for bærekraftig utvikling. En har også vurdert om en "grønn" skatteomlegging kan bidra til både økt sysselsetting og et bedre miljø. I den forbindelsen har kommisjonen fått utført beregninger ved hjelp av den makroøkonomiske modellen MODAG. Beregningene belyser noen mulige virkninger dersom en økning/utvidelse av grønne skatter motsvares av en reduksjon i arbeidsgiveravgiften, jf. eksemplene i tabellene 1 og 2 nedenfor. Hovedkonklusjonene fra modellberegningene er:

• Miljøet bedres, men på helt kort sikt kan det ikke påvises vesentlige sysselsettingsgevinster ved en provenynøytral omlegging med økt vekt på "grønne" skatter.
• På noe lengre sikt indikerer beregningene at en slik omlegging av beskatningen vil bidra til lavere energibruk, reduserte utslipp til luft og til en moderat økning i sysselsettingen.
• Selv om de samlede virkningene for økonomien er positive, kan virkningene for enkeltnæringer være betydelige. Ferrolegeringsindustrien, produksjonen av karbider og oljeraffinering vil bli mest berørt ved opphevelse av dagens fritak for CO2-avgiften. Arbeidsintensive virksomheter som verkstedindustri og de fleste tjenesteytende næringer vil tjene på slike omlegginger.
• Et av de mange forslagene til flertallet i kommisjonen om å innføre en CO2-avgift på 50 kroner pr. tonn på utslippskilder som i dag ikke er avgiftsbelagt, har isolert sett begrenset effekt på utslipp til luft, sysselsetting og produksjon, jf. tabell 1.

Anslagene i tabell 2 indikerer virkninger av overgang til mer "grønn" beskatning kombinert med en reduksjon i arbeidsgiveravgiftten på vel 2 pst.poeng eller om lag 8 milliarder kroner. Beregningen viser klart lavere energibruk og utslipp til luft kombinert med en moderat økning i sysselsettingen.

Mer "grønn" beskatning vil i alle fall være et hovedelement i en politikk for et bedre miljø, men lønnsutviklingen er av stor betydning for om sysselsettingen samtidig vil øke ved en "grønn" skatteomlegging. Dersom økte miljøavgifter overfor industrien bidrar til lavere vekst i industrilønningene, vil skatteomleggingen trolig bidra til høyere vekst i sysselsettingen over tid. Dersom dette ikke er tilfelle, er det grunn til å tro at omleggingen ikke får noen betydning for den samlede sysselsettingen.

Miljø- og sysselsettingsvirkninger, og de forutsetninger beregningene bygger på, er nærmere omtalt i avsnitt 3.9 og i kapittel 11 i utredningen.

Tabell 1. Virkninger på makroøkonomiske størrelser og utslipp til luft av økte CO2-avgifter. Prosentvis avvik i forhold til et referansealternativ uten avgiftsendringer.

Tabell 2 Illustrasjon av virkninger på makroøkonomiske størrelser, energibruk og utslipp til luft av en generell CO2-avgift på 220 kr og reduksjon i arbeidsgiveravgiften på 2,3 pst.poeng (Om lag 8 mrd. kroner). Prosentvis avvik i forhold til et referansealternativ uten avgiftsendringer.

Informasjonssjef Anne-Sissel Skånvik, tlf: 22 24 41 09, priv: 66 78 77 96, personsøker: 966 38481