P R E S S E M E L D I N G
Justisdepartementet

Statsråd Grete Faremo om straffeprosessreformen:

- Et viktig bidrag for styrket rettssikkerhet

Dommene kan ankes til lagmannsretten for prøving av f.eks. skyldspørsmålet på ny. Hittil har lagmannsrettens straffedommer vært endelige for skyldspørsmålets del.

- Vårt rettsystem har alltid vært av god kvalitet, med en rekke regler for å sikre at ingen blir uskyldig dømt. Imidlertid har det vært begrensninger i muligheten for overprøving av skyldspørsmålet i lagmannsrettssaker. Legmannselementet har, og vil fortsatt være, et bærende prinsipp i vårt rettssystem, fremholder statsråden.
- Enten skyldspørsmålet avgjøres av en jury eller av en meddomsrett med legdommere, vil medlemmene bli formant til ikke å avsi fellende dom hvis man ikke er overbevist om at tiltalte er skyldig. Tvilen skal komme tiltalte til gode. To-instansordningen vil gi ytterligere sikkerhet for at tiltaltes sak blir grundig prøvet, uten at det betyr at det er avsagt mange uriktige dommer tidligere, sier Faremo.

Styrket rettssikkerhet
Reformen er et viktig bidrag til å styrke rettssikkerhet for tiltalte, spesielt i alvorlige saker om f.eks. drap, sedelighet og narkotika. For dommer avsagt av lagmannsretten som førsteinstans, dvs. alvorlige saker med strafferamme over 6 år (jurysaker), har Høyesterett hittil bare kunnet prøve anker om straffeutmålingen, feil lovanvendelse og saksbehandlingsfeil. Skyldspørsmålet har imidlertid kunnet bli prøvet på ny av domstolene etter særreglene om gjenopptakelse. Nå kan alle saker prøves to ganger fullt ut.

Historien
Nåværende straffeprosessordning, herunder juryordningen, bygger på prinsipper innført ved den tidligere straffeprosessloven av 1887. Den ble i hovedsak lagt til grunn i den nye straffeprosessloven av 1981. I de alvorligste sakene (forbrytelser med strafferamme over 6 år) vil fortsatt en lagrette (jury) på 10 personer avgjøre skyldspørsmålet i lagmannsretten. I andre saker for lagmannsretten settes retten som meddomsrett for lagmannsretten. I en slik "stor" meddomsrett vil tre juridiske dommere og fire legdommere sammen - med lik stemme - avgjøre skyldspørsmål og straffeutmåling. Fellende dom kan bare skje med et flertall på minst fem stemmer. Ved herreds- eller byretten settes retten med én juridisk dommer og to legdommere som i dag, eller i særlige tilfelle med to juridiske dommere og tre legdommere.

Det nye lovgrunnlag
Lovendringene om to-instansbehandling ble vedtatt 11. juni 1993.
- Ved iverksettelsen av loven har man også oppfylt kravene i FN´s menneskerettighetskonvensjon om at dømte har rett til å få prøvet skyldspørsmålet to ganger. Hittil har Norge - sammen med en rekke andre land - tatt forbehold på dette punkt, noe som nå i det vesentlige er frafalt, sier Faremo, som viser til at det er bred politisk oppslutning om reformen.

Det blir samtidig iverksatt en del andre lovendringer i straffeprosessen. Blant annet er det tatt inn at "utskyting" (rett til å velge bort) og loddtrekning av overtallige lagrettemedlemmer skal skje på en måte som sikrer jevnest mulig kjønnsfordeling.

Mer arbeid, økte ressurser
Departementet antar at lagmannsrettene årlig vil få ca 3000 ankesaker til behandling. Av disse anslås ca. 500 å gjelde "fullstendige" anker, dvs. ny prøving av skyldspørsmålet, omtrent likelig fordelt på jury og meddomsrett. Resterende del vil være såkalte "begrensede anker", hvor det kun ankes over f.eks. straffeutmåling.

De fleste av sakene "flyttes" fra dagens behandling i Høyesterett eller Høyesteretts kjæremålsutvalg, men et betydelig antall vil være "nye" i systemet. Høyesterett oppnår en betydelig avlastning.

Herreds- og byrettene ventes å få omlag 400-500 flere saker til behandling årlig etter reformen. Det utgjør i gjennomsnitt ikke så mange pr embete (i alt 87 fullfaglige embeter), men til gjengjeld er det mange omfattende saker, som tidligere gikk for lagmannsrett som førsteinstans. Det er lagt opp til at dommere fra andre embeter kan tilkalles ved større saker.

Lagmannsrettene er styrket med 18 nye lagdommerstillinger og 9 funksjonærer, inkludert den nye lagmannsretten på Hamar. Det er opprettet 15 nye statsadvokatembeter og 6 politijuriststillinger. Flere domstoler får utvidet lokalkapasitet, enten ved leieavtaler eller nybygg. Det er igangsatt prosjekt eller bygging av 12 nye tinghus , som tildels også gjelder lagmannsretter (Tromsø og Hamar). I tillegg utvides rettssalskapasiteten flere steder, blant annet i Oslo.

I 1995 er det bevilget 24 mill. kroner til investeringer. Det antas at reformen krever økning i driftsutgifter på ca 67 mill. kroner årlig, inkludert økte salærutgifter til forsvarerne.

Deling av Eidsivating lagmannsrett

- Samtidig med ikrafttredelse av to-instansreformen blir nåværende Eidsivating lagdømme delt i to. Jeg har stor tro på at delingen, med nye dommerstillinger og økt ressurstilførsel, vil medføre kortere behandlingstid og bedre arbeidsforhold. Det nye Eidsivating vil ha sete på Hamar, noe som også er fordelaktig om vi ser det i distriktspolitisk sammenheng, sier statsråd Faremo.

Offisiell åpning av nye Eidsivating vil skje i Hamar rådhus 8. august. Gamle Eidsivating vil markere navneendringen til Borgarting i Oslo Tinghus 16. august.

Kontaktpersoner:
Departementsråd Rakel Surlien, tlf 22 34 51 08
Prosjektleder Jan M. Flod, tlf 22 34 54 30