P R E S S E M E L D I N G
Justisdepartementet

Oslo, 1.7.96

Granskningsrapporten i Liland-saken

Utvalget som har gransket straffesaken mot Per Liland har i dag overlevert sin rapport til Justisdepartementet.

Granskningen har brakt for dagen svikt i saksbehandlingen. Svikten knytter seg i hovedsak til tre forhold

• (1) Politiets etterforskning ble anlagt for ensporet hva angår personkrets og for begrenset hva angår tidsrom for ugjerningene.
• (2) Den holdning overfor Liland som statsadvokaten ga uttrykk for under deler av straffesaken i 1970, var subjektiv og fordømmende. Den var dermed ikke preget av den objektivitet som følger av straffeprosessloven og uskrevne normer for påtalemyndighetens opptreden.
• (3) Den rettsmedisinsk sakkyndiges undersøkelser og uttalelser med hensyn til gjerningstidspunkt og dødstidspunkt var tildels utilstrekkelige. Samspillet mellom disse sakkyndige og de juridiske aktører i straffesaken var ikke godt nok og bidro ikke til nødvendig opplysning av sakens faktum. De rettsmedisinske sakkyndige ble ikke pålagt å utarbeide noen skriftlige erklæringer forut for straffesaken i 1970. Retten var dermed henvist til å bygge på muntlige redegjørelser. De skriftlige erklæringer som de sakkyndige utarbeidet i forbindelse med den første gjenopptakelsessaken to år senere, kan tyde på at de to sakkyndige ikke hadde likt syn på det rettsmedisinske spørsmål som antakelig hadde vært avgjørende for den fellende dommen. Dette ble imidlertid ikke oppfattet av juristene, verken i 1970 eller under den første gjenopptakelsessaken.

Det har vært fremsatt meget alvorlige beskyldninger om at politi/påtalemyndighet bevisst konsentrerte seg om Liland og fikk ham dømt som gjerningsmann, til tross for at man visste eller måtte vite at han var uskyldig. Granskningsutvalget slår fast at det ikke er grunnlag for en slik teori, og at det ikke kan kritiseres at Riksadvokaten i 1994 henla en anmeldelse bygget på disse beskyldninger som åpenbart grunnløs. Granskningsutvalget konstaterer at vi i Norge etter 1970 har fått en ny straffeprosesslov som har ført til en rekke endringer i saksbehandlingsreglene for straffesaker. Innføringen av to-instansordningen står her særlig sentralt. Dette innebærer at det i dag med bakgrunn i erfaringene fra Liland-saken bare er aktuelt å diskutere saksbehandlingsreglene på enkelte helt begrensede områder.

Kapittel 2 i granskningsrapporten inneholder et konsentrat av rapporten. Den nødvendige bakgrunn for granskningsutvalgets syn vil man bare få ved å lese rapporten. Granskningsrapporten kan fås ved henvendelse til Informasjonskontoret i Justisdepartementet, tlf. 22 24 51 04 eller 22 24 51 18. Utvalgets leder, lagmann Hans Flock, vil være tilgjengelig på tlf. 22 24 52 02 i tiden 12.30 - 14.30 mandag 1. juli, eller på tlf. 73 54 24 71 fra tirsdag 2. juli.