P R E S S E M E L D I N G
Justisdepartementet

13. mars 1996

Utåndingsprøver som bevismiddel

Justisdepartementet har bestemt at politiet fra 14. mars 1996 skal ta i bruk et nytt instrument for å måle alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluften.

Ved lovendring i 1988 ble vegtrafikkloven gitt et tillegg som likestiller måling av alkoholpåvirkningsgraden i utåndingsluften med blodprøve. Loven gir ikke det ene målesystemet forrang framfor det andre. Men lovendringen etablerte en ny grense i tillegg til den gamle promillegrensen.

Utåndingsprøve kan i mange saker erstatte blodprøve. Ved analyse av utåndingsluften vil man måle mengden av alkohol per liter utåndingsluft. Et alkoholinnhold i blodet på 1,5 promille tilsvarer 0,75 milligram alkohol per liter luft (mg/l), 0,5 promille tilsvarer 0,25 mg/l osv.

Prinsippet med å måle alkoholkonsentrasjonen i utåndingsluften er ikke noen ny målemetode. I USA har metoden vært i bruk siden midten av 1950-årene. Den brukes i en rekke land, bl.a. Storbritannia, Nederland, Frankrike og Belgia. Sverige har brukt utåndingsprøve som bevis siden 1989.

Raskt svar
Ved å bruke utåndingsprøve får den mistenkte bilfører vite resultatet bare noen sekunder etter at han har blåst i instrumentet. Det kan tas avhør av den mistenkte umiddelbart og saken kan oversendes retten til pådømmelse kort tid etter at kjøringen har funnet sted. Derved kan behandlingstiden for straffesaken kortes betraktelig ned, samt at politiressurser spares til annen politiinnsats. Også helsepersonell frigis til annet arbeid. Den mistenkte unngår uberettiget førerkortbeslag dersom prøven viser seg å være under straffbarhetsgrensen. Utåndingsprøve er også en mer skånsom prøvemetode enn blodprøve og man unngår framstilling på legevakt/-kontor med politibevoktning på de steder der det er nødvendig.

Måleinstrumenter blir utplassert i 48 av landets 54 politidistrikter. De første instrumentene er i disse dager under utplassering i ni politidistrikt.

Det er opprettet en egen Kontrollenhet ved Utrykningspolitiet direkte underlagt Justisdepartementet, som skal administrere ordningen. De polititjenestemenn som skal betjene instrumentene blir gitt egen opplæring, og de må være godkjent av Kontrollenheten før de gis anledning til å ta prøver. Kontrollenheten skal også foreta enklere service og vedlikehold av instrumentene, mens Statens Kriminaltekniska Laboratorium i Sverige har ansvar for å godkjenne instrumentene før de tas i bruk første gang og etter at de har vært til service.

Informasjon
Det gjennomføres et omfattende informasjonsopplegg som tilbys domstoler, faste forsvarere ved by- og herredsrettene, påtalemyndigheten og de ansatte i politiet på de steder der instrumentet tas i bruk. Det er også utarbeidet brosjyremateriell beregnet på publikum og aktørene i strafferettspleien.

Justisdepartementet har i samarbeid med bl.a. riksadvokaten, utarbeidet instruks for bruk av utåndingsprøver som bevis i straffesaker.

Dersom det er praktisk mulig skal utåndingsprøve tas dersom en motorvognfører er mistenkt for kjøring i påvirket tilstand. Det er først dersom føreren er mistenkt for å være påvirket av andre berusende eller bedøvende middel (legemidler, narkotika el.), eller ikke er i stand til å gjennomføre utåndingsprøve, at det skal tas blodprøve. For den som er siktet for kjøring i påvirket tilstand, men nekter å avlegge utåndingsprøve skal førerkortet inndras for minst 2 år (jfr. vegtrafikkloven § 33 nr. 3).