Justisminister Grete Faremo

Åpningstale på konferansen "Trygghet i Storbyene"

Oslo, Oslo kommune/KS, 29. august 1995

Det er faktisk med delt glede jeg åpner dette møtet om Trygghet i storbyene, med undertittelen kriminalitet og vold knyttet til restaurantbransjen. Jeg er glad fordi et slikt felles arrangement symboliserer nettopp den tilnærming som er nødvendig for at vi skal kunne ta vare på det gode liv i de store byene. På den annen side skulle jeg - sikkert på lik linje med alle dere andre som sitter her - selvfølgelig ønske meg at storbyene i utgangspunkter var så trygge - og også kom til å forbli det i fremtiden - at konferanser som denne ble overflødige.

Norge er et trygt land. Likevel er det nødvendig å sette inn ressurser og tiltak for å få ned kriminaliteten. Spesielt viktig er det å bekjempe volden.

Per år registreres det nå omlag 12000 voldsforbrytelser her i landet. De siste 10-15 år er volden blitt grovere. Innslaget av såkalt "blind" vold er økt.

Voldskriminaliteten gjør at mange mennesker føler seg utrygge - og er redde for å ferdes ute. Selv om risikoen for å bli utsatt for voldsforbrytelser er liten for den enkelte, rammer forbrytelsene mange mennesker indirekte ved at det skapes frykt og utrygghet.

Når jeg som justisminister skal åpne en storbykonferanse om trygghet, vil jeg knytte trygghetsbegrepet først og fremst til kampen mot vold og kriminalitet. Men det er viktig å være klar over at denne kampen begynner på et mer grunnleggende plan enn ved politi og straff. Vi har alle et ansvar for å være med å skape verdinormer og holdninger som gjør hver enkelt best mulig rustet til å løse konflikter uten bruk av vold.

For mange er restauranter og restaurantliv en av de gode sidene ved livet i byen. Byens uteliv er en viktig del av dens sjel og dens sosiale liv. Men vi vet at restaurantlivet også har sine skyggesider og at restaurantbransjen selv må være en meget viktig aktør når det gjelder å forebygge at skyggesidene blir dominerende.

Vi vet at restaurantbransjen kan forbindes med vold og kriminalitet på ulike måter. En vesentlig del av voldskriminaliteten på offentlige steder skjer i tilknytning til skjenkesteder. Opplysninger fra Oslo og Bergen politikammer viser også at dørvakter er involvert i en høy andel av den registrerte voldskriminaliteten i sentrumsstrøk. En egen undersøkelse ved Oslo politikammer i 1990 og 91 viste at det var mange anmeldelser mot dørvakter for vold, henholdsvis 138 og 109.

Det viktigste punktet er likevel sammenhengen mellom vold og rus. En helt ny undersøkelse utført ved Forskningsavdelingen på Politihøgskolen understreker sammenhengen mellom rus og vold enda klarere enn tidligere. Den viser at å delta i utelivet på barer, restauranter og diskoteker, hvor det er vanlig å være beruset, øker risikoen for å bli innblandet i voldsepisoder dramatisk. Når det er mer vold i byene enn på landet har det også sammenheng med at i bybefolkningen er det en langt høyere andel som ruser seg ofte.

Hvordan utelivsarenaen, altså restaurantlivet, er organisert har også betydning. Det tegnes et bilde av et moderne restaurantliv som fremmer konflikter på utesteder. Utelivet preges av at mange deltar og er beruset, skjenketidene er lange og stadig flere steder har f.eks. ikke bord der gjestene har sin faste plass for kvelden, noe som vi vet reduserer mulighetene for konflikt og sammenstøt med ukjente. Serveringspersonalet har ofte verken muligheter eller erfaring til å kunne påvirke det sosiale miljøet eller virke konfliktdempende når det oppstår uoverenstemmelser. Muligheten til konfliktløsning på et tidlig tidspunkt er blitt redusert på grunn av slike faktorer. Undersøkelsen viser med all tydelighet at når det gjelder å forebygge vold som er knyttet til alkohol har også restaurantnæringen selv et ansvar. I denne sammenhengen er det også nærliggende å understreke den sentrale rolle kommunene spiller gjennom sitt ansvar for skjenketider og skjenkebevillinger.

Regjeringen har som mål og å utvikle et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn, men økt livskvalitet for den enkelte. Som et ledd i dette la Regjeringen høsten 1993 fram handlingsplanen Trygghet og nærhet i hverdagen. Planen er et samarbeide mellom ialt 8 departementer, med Justisdepartementet som koordinator. Som en følge av handlingsplanen er det satt igang en rekke prosjekter og enkelttiltak som har som formål å øke tryggheten og sikkerheten i samfunnet generelt, og i storbyene spesielt.

Handlingsplanen er nylig revidert, og den nye utgaven, som ble lagt fram for få dager siden, legger opp til en enda sterkere satsing mot vold og ordensforstyrrelser i storbymiljøene.

Noen av tiltakene i planen som er mest relevante i denne sammenheng er:

• at politiet skal bli mer synlig, mer desentralisert og få en større nærhet til befolkningen. Dette vil øke sikkerheten og trygghetsfølelsen til lokalbefolkningen.
• ekstra ressurser skal settes inn mot gatevold og ordensforstyrrelser for å bekjempe og redusere volden på offentlige steder og i forbindelse med skjenkesteder, samt at politiet er synlig tilstede for å skape trygghet for publikum.
• politiet skal drive oppsøkende virksomhet i forhold til skjenkesteder, blant annet samarbeide og veilede dørvakter i deres rolle ved ordensforstyrrelser og vold.
• innsats for å redusere den ulovlige våpenbruken, og utrede tiltak som for eksempel endringer i våpenlovgivningen, sentralt våpenregister og et nasjonalt våpenamnesti.
• å invitere flere byer til å utarbeide lokale handlingsplaner mot vold og utrygghet i nærmiljøet. Planene retter seg mot vold i hjemmet og vold på offentlig sted. De utarbeides i samarbeid mellom kommunale myndigheter, politi, skole, frivillige organisasjoner, beboerforeninger, handelsstanden og restaurantnæringen.

Som tidligere nevnt er det viktig å se sammenhengen mellom de ulike strategiene i kriminalitetsbekjempelsen. Jeg vil derfor også vise til viktige tiltak som Barne- og familiedepartementets særlige satsing på ungdomstiltak i de største byene. I år har faktisk Oslo kommune fått over halvparten av den potten som departementet har øremerket til ungdomssatsing i de ni største byene i landet. Summen - hele 17.3 mill. kr. - går blant annet til sentrumstiltak for innvandrerungdom og spesielle tiltak i de mest belastede bydelene i Oslo. I det hele tatt er det slik at Regjeringens handlingsplan bærer preg av satsing på storbyenes problemer.

I Oslo er det såkalte "gatevoldsprosjektet" det tiltaket som antagelig har hatt størst betydning for å stanse den negative voldsutviklingen vi har sett i storbyene i 90 - årene. Dette prosjektet retter seg særlig mot sentrumsstrøkene, og områdene rundt skjenkestedene står sentralt.

Før jeg går nærmere inn på dette prosjektet vil jeg understreke at til tross for mange oppslag i media om blind, umotivert og grov vold, så er ikke situasjonen alvorligere enn at politiet har rimelig god kontroll med ordensproblemene i Oslo. Oslopolitiet gjør en meget god jobb, og jeg har god tro på at den ekstraordinære satsingen som nå gjøres i forbindelse med nettopp "gatevoldsprosjektet" på lengre sikt vil gi gode resultater.

Den fortløpende kartleggingen av kriminaliteten i Oslo viser at de fleste tilfeller av gatevold i sentrum finner sted natt mellom lørdag og søndag. "Høydepunktet" er mellom kl. 02.00 og kl. 06.00. Den typiske voldsmann og det typiske offer er unge menn mellom 18 og 25 år, og de langt fleste er beruset. Volden finner sted innenfor et meget begrenset sentrumsområde med rikelig tilgang på restauranter med sen stengetid. Videre er drosjekøene spesielt utsatte.

Oslo politikammer har fått øremerkede midler til voldsinnsats og har startet en aksjon basert på omfattende og synlig tilstedeværelse av uniformerte tjenestemenn. Den består av fotpatruljer, ryttere og bilpatruljer. I tillegg til uniformert personell, bruker politikammeret også sivile spanere, bl.a. narkotikapolitiets uropatrulje.

Innsatsen har gitt klare og relativt raske resultater. For Oslo politikammers del hadde vi en økning i antall anmeldelser for legemsfornærmelse i hele perioden fra 1990 til 1993, men vi har fått en nedgang i anmeldelsene fra 1993 til 1994, selv om overtidsnekt blant tjenestemenn i siste del av 1994 ser ut til å ha hatt en negativ virkning på antall anmeldelser. Går vi inn på antallet anmeldelser for legemsfornærmelser og beskadigelser samlet per måned, finner vi at antallet gikk opp i november og desember 1994, samt i januar 1995, sammenliknet med tilsvarende periode ett år tidligere.

Fra og med februar 1995, da Oslo politikammer igjen fikk organisert den intensiverte innsatsen i Oslos sentrum, har antallet anmeldelser vært lavere for hver måned fra og med februar 1995 til og med juni 1995, sammenliknet med tilsvarende måneder både i 1993 og i 1994. Selv om tallgrunnlaget kan sies å være spinkelt, viser disse tallene fra Oslo sentrum tydelig at politiets innsats bidrar til å dempe volds-kriminaliteten og skape tryggere forhold.

Politikammeret vurderer fortløpende hvilke tiltak som bør iverksettes. Det er likevel klart at den omfattende tilstedeværelsen av uniformert politi i gatene, er et grunnleggende element i innsatsen både på kort og på lengre sikt.

Innsatsen som er gjort, og resultatene av denne, viser at det ikke nødvendigvis er et svimlende antall nye stillinger som skal til for å få gjort noe med volden.

Men at personell også er viktig vet vi. Fra 1990 til 1995 har regjeringen økt bevilgningen til politi- og lensmannsetaten med 922 millioner kroner (29 %). I samme periode har etaten fått omlag 1700 nye stillinger - 1366 av disse er polititjenestemenn. Mange av disse er gått til storbyene.

Vi har gjort - og skal fortsette med - å gjøre en innsats for de største byene våre, og hovedstaden spesielt. Rett og slett fordi det er her voldsproblemene er størst. Men dette er ikke det samme som at vi over natten skal foreta nok en historisk økning i antallet polititjenestemenn i for eksempel Oslo.

Noen synes for eksempel å tro tror at jeg har lovet OPK 500 nye stillinger i 1996.

Dette er heldigvis feil.

Noen tror at OPK har bedt om 500 nye stillinger i 1996.

Dette er heldigvis også feil.

Både jeg og politimestrene i våre største byer vet heldigvis at det er mye mer enn flere stillinger over natten som skal til for å redusere volden.

Vissheten om at det meste av gatevolden i Oslo sentrum synes å ha sammenheng med restaurantbesøk og rus er et bevis på akkurat det. Det forteller oss jo at forbygging og planlegging mot disse problemene - både på kort og lang sikt er vel så like viktig. Flere polititjenestemenn gjør jo ikke at færre går på pub - eller drikker seg fulle.

Derfor blir summen av forebyggende tiltak, blant dem konferanser som denne, helt avgjørende.

Selv om de fleste restauranter driver seriøst, er det likevel ikke til å komme bort fra at vi de senere år har registrert ulike former for kriminalitet knyttet til den useriøse del av restaurantnæringen. Oslo politikammer har innledet et nært samarbeid med Oslo kommune og vil systematisere sin innsats mot kriminelle forhold knyttet til restauranter, og bl. a. gi kommunen råd ved tildeling av skjenkebevillinger. Siktemålet er å få luket ut useriøs og kriminell virksomhet, samtidig som politiet gjennom sine tilrådinger kan medvirke til at det ikke skjer opphoping av uheldig aktivitet i områder som fra før av er sterkt belastet.

I Oslo ligger Sentrum og Grønland politistasjoner i dag slik til at de ikke tilgodeser publikums behov for en åpen stasjon i umiddelbar nærhet . Jeg inviterte i sin tid Oslo kommune og Oslo politikammer til å delta i en arbeidsgruppe som skal vurdere den fremtidige plassering av de to stasjonene. I tillegg samarbeider politikammeret og kommunen om etablering av politiposter i tilknytning til bydelssentra. Postene skal betjenes av patruljer og være tilgjengelige for publikum til faste tider. Som et ledd i dette arbeidet har Oslo kommune stilt plass til disposisjon i basarhallene på Youngstorget. Posten skal bl.a. bemannes i kvelds- og nattetid i helgene, og er plassert nettopp i det området som har vært mest belastet med gatevold.

Bruk av fjernsynskameraer på særlig utsatte steder har vært foreslått. For Oslos vedkommende har det vært tale om å bruke slikt utstyr et par steder som et supplement til politiinnsatsen. Politikammeret har selv understreket at et slikt teknisk utstyr ikke må erstatte tjenestemenn. Fjernsynsovervåkingen vil ha en forebyggende effekt og vil lette oppklaring og strafferettslig oppfølging av en del voldssaker. Det er en forutsetning at tv- overvåkningen er varslet med tydelig skilting slik loven forutsetter.

En rask strafferettslig oppfølging statuerer et eksempel og gir god signaleffekt. Oslo politikammer sliter med et betydelig etterslep av ferdig etterforskede, men ennå ikke påtalebehandlede straffesaker. Justisdepartementet tildelte nylig 1,5 mill kr. ekstra til nedbygging av restansene. Arbeidet er nå i full gang, og i samråd med høyere påtalemyndighet har politikammeret prioritert voldssakene meget høyt. Dette er etter min oppfatning en riktig prioritering. På noe lenger sikt arbeider politikammeret med et opplegg for å sikre seg mot at restansene igjen øker.

Når det gjelder dørvaktproblematikken så sendte Nærings- og energidepartementet (som er ansvarlig for hotelloven med forskrifter) sommeren 1994 ut et rundskriv til landets politimestre hvor de ble oppfordret til å bruke en bestemmelse i forskriftene til hotelloven som gir politiet adgang til å stille krav om godkjent dørvakt. Politiavdelingen i justisdepartementet bad parallelt politimestrene om å incitere tiltak lokalt for å fremme et bedre samarbeid med skjenkestedene og dørvaktene. blant de aktuelle tiltakene var å legge vekt på veiledning og kurs, om mulig i samarbeid med bransjen.

Svært mange av landets politikammere har fulgt opp disse henvendelsene, med godt resultat. De fleste steder som hadde problemer med dørvaktvold hadde arrangert kurs for dørvakter, som regel i samarbeid med bransjen. Noen få hadde innført både obligatoriske dørvaktkurs og vandelskontroll for godkjennelse av vaktene.

Samtlige kammere som hadde arrangert kurs hadde gjort positive erfaringer som de mente hadde sammenheng med den gode kontakten som var etablert. Resultatene omfattet færre anmeldelser både mot og fra dørvakter for vold, flere henvendelser fra dørvakter som hadde observert kriminalitet, salg av narkotika f.eks., og dørvaktene var flinkere til å sikre bevis.

Politiavdelingen tar nå sikte på å komme med et rundskriv i månedsskiftet september/oktober som skal gjelde for de politikammer og lensmannskontor som har problemer med dørvaktvold. Hovedinnholdet i rundskrivet vil være:

• det etableres samarbeid mellom politiet og lensmannskontorene, kommunale organer og bransjen for å redusere dørvaktvolden.
• Politiet skal ha melding om alle skjenkesteder, og herunder hvem som til enhver tid benyttes som dørvakt.
• I samarbeid med bransjen gjennomføres kurs for dørvakter, hvor det sentrale innhold skal være konfliktløsning/maktbruk/samarbeid med politiet. Et "normaldørvaktkurs" vil bli utarbeidet av departementet.

Det finnes ingen enkel løsning eller oppskrift på hvordan vi skal bekjempe volden. Det er summen av en rekke tiltak på mange områder som blir avgjørende slik et bredt flertall i Stortinget slo fast ved behandlingen av den tidligere omtalte kriminalmeldingen sommeren 1992. Jeg vil derfor advare mot kortsiktige utspill. Skal vi ha håp om redusert voldsbruk, må innsatsen etter min mening føres videre etter de hovedlinjer som departementet, i samarbeid med de lokale politikamrene, har trukket opp.

Men før jeg slutter vil jeg understreke på nytt:

Det aller viktigste for at vi alle skal få en tryggere hverdag, er at vi alle tar et personlig ansvar, og at alle gode krefter forenes i en felles innsats for å nå målet.