Justisminister Grete Faremo

Redegjørelse om Flommen på Østlandet

Stortinget, 14. juni 1995

1. Innledning

Ærede president,

De siste to ukene har vi opplevd den største flommen på Østlandet på meget lang tid. Østerdalen, Trysilvassdraget, Gudbrandsdalen, Mjøsdistriktet og områdene langs Glommas nedre løp er hardest rammet. Flommen er ennå ikke over, men situasjonen er stabil.

Flommen er en katastrofe. Den har rammet mange og den har rammet hardt. Ett menneskeliv har gått tapt. Flommen har også etterlatt store materielle skader og lagt i grus verdier som er bygget opp gjennom generasjoners innsats.

Gjennom radio, fjernsyn og aviser har hele nasjonen fulgt flommens herjinger nedover dalførene og gjennom det sentrale Østlandsområdet. Fra landsende til landsende har folk vært opptatt av flommen, og ikke minst av alle dem som nå er rammet.

Sett i et historisk perspektiv, er årets vårflom en av de største vi har hatt. I hele Glommas hovedvassdrag har vannstanden vært høyere enn under storflommen i 1967. Ved Elverum er årets flom den største siden NVEs målinger tok til i 1871.

Det er flere årsaker til at flommen har fått et slikt omfang. Snømengdene i fjellområdene på Østlandet har i år vært større enn normalt. Snøsmeltingen kom sent i gang, samtidig som temperaturen var høyere enn normalt under smeltingen. Dermed smeltet snøen raskt, og tilsiget til vassdragene på Østlandet ble usedvanlig stort. Dette forhold kombinert med kraftig og vedvarende nedbør i perioden 29. mai til 2. juni førte til den flommen vi nå har opplevd.

Vi har blitt minnet om hvordan mektige naturkrefter kan rokke ved vår trygge tilværelse. I en slik situasjon er det lett å føle maktesløshet. Dette har imidlertid på ingen måte preget den innsats som svært mange mennesker har gjort for å begrense skadene av flommen. Vi har sett en dugnadsånd, hjelpsomhet og samhold for å berge lokalsamfunn, eiendom og verdier som fyller oss med takknemlighet og respekt. Jeg vil på vegne av Regjeringen takke alle som har bidratt.

Hovedoppgaven hittil har vært å begrense flomskadene mest mulig, og slik vil det være inntil flommen er over.

For å gjøre det mulig å starte en omfattende gjenoppbygging raskt, samtidig som den nødvendige beredskapen holdes oppe, la Regjeringen sist torsdag fram en proposisjon for Stortinget. Her ber Regjeringen om fullmakter til å dekke nødvendige utgifter frem til vi har skaffet oss full oversikt over omfanget av skadene.

Min redegjørelse til Stortinget i dag er av foreløpig karakter. Flommen er ennå ikke over og omfanget av skadene er heller ikke klarlagt. Vi er bare så vidt kommet i gang med opprydding og gjenoppbygging.

Regjeringen vil oppsummere og gå gjennom erfaringene både når det gjelder flomberedskapen og innsatsen under selve flommen for å lære av de erfaringer vi har høstet.

2. Generelt om vår beredskapsorganisasjon

Beredskapen for å møte kriser og katastrofer i fredstid har i hele etterkrigstiden vært basert på prinsippet om at de myndigheter som har det generelle ansvaret på et område, også har ansvaret for nødvendig beredskapsopplegg og håndtering av kriser.

Dette fremgår av to meldinger som Regjeringen har lagt frem for Stortinget, henholdsvis St.meld. nr 24 (1992-93) om det fremtidige sivile beredskap, sammenholdt med St.meld. nr 48 (1993-94) om langtidsplan for det sivile beredskap, som Stortinget behandlet i mars i år. Forsvarskomiteen uttalte bl.a. i Innst. nr 100 (1994-95) til St.meld. nr 48, at det "må vera eit hovudmål at den myndighet som har ansvar for oppgåver i fred også bør ha ansvaret for dei nødvendige beredskapsførebuingar og for den utøvande mynde i den same sektoren i ein krise- eller krigssituasjon".

I statlig sektor har hvert departement ansvar for planlegging og håndtering av fredstidskriser innen egne ansvarsområder, herunder den beredskapsplanleggingen som skjer i de underliggende etater. F.eks. har Nærings- og energidepartementet ansvaret for flomsikring og flomvarsling gjennom NVE.

Justisdepartementet fikk i september 1994 koordineringsansvar for det sivile beredskap. Et nytt sentralt råd for sivilt beredskap er etablert som et rådgivende organ. Her er også kommunene og fylkesmennene representert.

Etter den alminnelige ansvarsfordeling mellom stat og kommune, har kommunene ansvar for krisehåndteringen på lokalt plan gjennom kommunale etater. De må bl.a. planlegge slik at drikkevannsforsyning, strømforsyning og sosial- og primærhelsetjeneste opprettholdes i krisesituasjoner.

Kommunene er imidlertid avhengig av kontakt med samordningsorganer som har oversikt over situasjonen i et større område, og som kan bistå med ressurser til den krisehåndteringen som gjøres lokalt. Politimestrene og fylkesmennene har her en viktig rolle.

3. Tiltak som er satt i verk for å begrense skadene av flommen

Varslingen

Om varslingen har jeg fått opplyst følgende fra Nærings- og energidepartementet:

NVE sender rutinemessig ut vannføringsprognoser for vassdragene to ganger i uken. Disse går bl.a. til NVEs regionkontorer og NRK. I flomsituasjoner sendes prognosene ut oftere og går da til flere instanser, bl.a. fylkesmennene og Direktoratet for sivilt beredskap. Alle prognosene går ut på NRKs tekst-TV. NVE gir også informasjon om vannføringen gjennom pressemeldinger når det er behov for dette.

På bakgrunn av store snømengder sendte NVE ut en pressemelding 9. mai. Det ble opplyst at en forsinkelse av snøsmeltingen kunne medføre fare for storflom. I tillegg ville kraftig nedbør under snøsmeltingen kunne forverre flomforholdene.

På dette tidspunktet var det imidlertid uvisst om det virkelig ville bli noen storflom. Temperaturforholdene og nedbørsutviklingen utover i mai ville bli avgjørende.

Fredag 26. mai ble det på grunnlag av værvarsler sendt ut vannføringsprognoser der det ble opplyst at det kunne bli flomvannføring i en rekke elver på Østlandet. Lørdag 27. mai ble det meldt om mye nedbør på Østlandet. På bakgrunn av dette sendte NVE ut en ny vannføringsprognose der det ble varslet om stor flomvannføring i mindre og mellomstore vassdrag på Østlandet.

Søndag 28. mai viste værvarslingen fortsatt mye nedbør. NVE varslet NTB og senere samme dag gjennom NRK, at en ikke kunne utelukke et tilsvarende flomnivå som i 1966-67.

Fra mandag 29. mai har NVE sendt ut daglige prognoser og pressemeldinger.

Flomregulering og sikringsarbeider

Flommer i vassdrag kan påvirkes ved å slippe ut eller holde igjen vann i magasinene. Tapping skjer utover ettervinteren for å gjøre plass til vannet fra vårflommen. Dette er særlig viktig i Glomma- og Lågenvassdragene hvor magasinkapasiteten for kraftproduksjonen er forholdsvis liten. Med den utviklingen det var i vår, ble en rekke magasiner i Glomma- og Lågenvassdragene tappet ned.

NVE opplyser at det i april og mai ble gitt tillatelser til forsert tapping av Osensjøen for å ha ledig kapasitet til å holde igjen vann i en flomsituasjon. Storsjøen i Rendalen ble holdt på laveste regulerte vannstand fra 1. mai. Mot slutten av mai, da det ble flomvannføring i øvre deler av Glomma, ble Storsjøen kontrollert fylt opp for å lette presset på områdene nedenfor.

Øyeren ble fra og med 20. april tappet maksimalt etter gjeldende reglement. NVE påla åpning av de to omløpstunnelene ved Solbergfoss ved utløpet av Øyeren 31. mai og 2. juni. Grunnen til at det ikke ble tappet utover reglementet er at lav vannstand i Øyeren sammen med store vannføringer i tilløpselvene vil kunne føre til store erosjonsskader og rasfare.

Vassdragsmyndighetene så det som en viktig oppgave å unngå at flomtoppene fra Østerdalen og Gudbrandsdalen møttes samtidig ved Glommas samløp med Vorma. NVE bestemte seg for å holde vann tilbake ovenfor Svanfoss til flomtoppen i Glomma hadde passert Vorma. Dette medførte en begrenset økning av vannmengden i Mjøsa. Det totale skadeomfanget ble redusert fordi man unngikk at flomtoppene fra de to elvene falt sammen i tid.

Håndteringen av flomsituasjonen påvirkes selvsagt også av sikringstiltak som er bygget opp langs vassdragene i form av forbygninger og flomverk. Sikringsarbeider i forbindelse med flom og erosjon i Glomma har alltid vært en betydelig oppgave for NVE. I Glomma er ca. 430 km strandlinje flomsikret og/eller erosjonssikret. I utløpet av Øyeren er det etter flommen i 1967 foretatt utvidelser og utdypninger av Glommas løp nedover mot Solbergfoss for å senke flomvannstanden. Videre er to omløpstunneler ved Solbergfoss satt i stand. Målinger utført ved utløpet av Øyeren den 6. juni viser at vannstanden er senket 2,27 meter sammenliknet med flommen i 1967.

Nærmere om innsatsen mot flommen på Østlandet

I kommunene har krisen organisasjonsmessig vært håndtert på forskjellige måter. Formålet har vært å redusere skadevirkningene og å iverksette tiltak overfor de menneskene som på en eller annen måte er berørt av flommen.

Fylkesmennene etablerte en beredskapsstab som daglig mottok situasjonsrapporter fra kommunene. På denne måten var fylkesmennene informert om kommunenes behov for bistand og ressurser, og kunne videreformidle dette til aktuelle bidragsytere. Fylkesmannen i Hedmark samordnet sivilforsvarsinnsatsen og ressursfordelingen mellom de berørte fylkene.

En rekke departementer ble berørt eller var direkte involvert i krisehåndteringen. Torsdag 1. juni opprettet Regjeringen en interdepartemental samordningsgruppe ledet av Justisdepartementet. Gruppen har hatt som oppgave å koordinere bistanden på sentralt nivå og å holde Regjeringen kontinuerlig orientert om situasjonen i de flomrammede områdene.

Justisdepartementet opprettet en krisestab med døgnkontinuerlig vakt, som var tilgjengelig for de andre departementene og for politikamrene. Øvrige berørte departementer styrket også beredskapen overfor sine underliggende etater. Det ble etablert daglige rapporteringsrutiner og holdt løpende kontakt for å sikre en tett oppfølging fra sentrale myndigheter.

Politikamrene etablerte staber for å ivareta krisehåndteringen i de enkelte politidistriktene. De representantene som vanligvis inngår i redningsledelsen ved de lokale redningssentraler, f.eks. brannvesenet, helsevesenet, sivilforsvaret og forsvaret, ble innkalt. I tillegg møtte representanter fra andre statlige og kommunale etater etter behov.

Hovedredningssentralen for Sør-Norge ivaretok det overordnede koordineringsansvaret for redningstjenesten, og anmodet politimestrene om fortløpende å vurdere behovet for å opprette lokale redningssentraler og å innkalle redningsledelsen. Torsdag

1. juni besluttet Justisdepartementet at politimesteren i Hamar skulle gis det overordnede koordineringsansvaret for politiinnsatsen i de berørte politidistriktene. Politikamrene ble informert om dette umiddelbart, og det ble etablert en ordning med daglige rapporteringer fra politimesteren i Hamar til Justisdepartementet.

Den pågående politistreiken førte etterhvert til en uholdbar beredskapssituasjon i de flomherjede distriktene. Kl 03.00 om morgenen lørdag 3. juni ble partene i arbeidskonflikten innkalt til Kommunal- og arbeidsministeren som meddelte at han ville foreslå tvungen lønnsnemnd. Tidlig lørdag formiddag ble streiken avblåst.

I tillegg til de ordinære politioppgavene, har politiet - med bistand fra Forsvaret og Sivilforsvaret - særlig konsentrert seg om sikring og vakthold av flomrammede områder og fraflyttede eiendommer. Totalt er ca 7 000 mennesker evakuert, bl.a. beboere i flere alders- og sykehjem. Ordenstjeneste og tilstedeværelse ute i flomområdene har vært høyt prioritert for å skape trygghet i nærmiljøet. Ca. 450 polititjenestemenn har vært engasjert i forbindelse med flommen, delvis rekvirert fra andre politidistrikter og utrykningspolitiet.

Forsvaret har gitt omfattende bistand i de rammede områdene. Forsvarssjefen stilte fra 1. juni personell, materiell og transportstøtte til disposisjon. Distriktskommando Østlandet ble gitt den operative ledelsen av Forsvarets bistand under katastrofen, og samordnet bistanden til sivile myndigheter. Alle forsvarsgrener - herunder Heimevernet - har bistått med totalt ca. 5 500 personer, og kunne ha stilt med inntil 25 000 personer dersom dette hadde vært nødvendig.

Sivilforsvaret har hatt ca. 1 600 personer engasjert i flomområdene. Det har til enhver tid vært ytterligere 3 000 mannskaper disponible ved behov for forsterkning og avløsning.

Innsatsen fra Sivilforsvaret og Forsvaret har bl.a. bestått i å bygge flomvoller, pumpe vann, transportoppdrag, vakt- og sikringsoppdrag og bistand ved evakuering. I tillegg til 3,5 millioner sandsekker, er betydelige mengder kjøretøyer, ingeniørmaskiner, aggregater, pumper, båtmateriell og sambandsutstyr stilt til disposisjon.

NVE har hatt en rekke ansatte i døgnkontinuerlig arbeid for å gi informasjon og behandle hydrologiske og vassdragstekniske spørsmål. Regionkontoret for Østlandet har koordinert og utført arbeid på flomverkene.

Lokalt har også mannskaper fra de frivillige organisasjonene, bl.a. Røde Kors og Norsk Folkehjelp, gjort en betydelig innsats. Det samme gjelder de mange frivillige, lokale lag og enkeltpersoner som på ulike måter har deltatt i arbeidet. Det er fylt sandsekker og bygget voller, og flere har også benyttet privat maskinutstyr i arbeidet.

På helsesektoren har særlig drikkevannssituasjonen vært nøye overvåket. Flere steder har det vært nødvendig å øke kloreringen av vannet. Enkelte steder har det vært gitt påbud om koking av drikkevann og noen få steder har det vært nødvendig å kjøre ut drikkevann. Det er satt i verk en prosjektplan for overvåking av vannforholdene i Mjøsområdet, siden Mjøsa er tilført store mengder smittefarlig materiale bl.a. fra urenset kloakk. Det foreligger beredskapstiltak for eventuelle utbrudd av infeksjoner eller smittsomme sykdommer, og fra faglig hold understrekes det at man forventer et økt antall mage- og tarmsykdommer. Flere steder er det etablert et lokalt apparat for å håndtere sosiale og psykiske problemer som følge av flommen. Her er det lokale sosial- og helseapparat mobilisert i samarbeid med frivillige organisasjoner og kirken.

Veimyndighetene og NSB har foretatt lokale stengninger og samtidig søkt å opprettholde hovedforbindelsene ved omdirigeringer. Det er gjennomført sikringstiltak ved utsatte broer og veikonstruksjoner. Postgangen og jernbanens godstrafikk ble bl.a. søkt sikret ved hjelp av transport gjennom Sverige.

Det var av stor betydning å holde telekommunikasjonsnettet i drift. Dersom telekommunikasjonen hadde sviktet ville redningsarbeidet blitt betydelig vanskeligere.

Statens forurensningstilsyn har assistert ved tømming av kjemikalier i utsatte industribygg, og har nå utvidet overvåkningen av vassdragene og utsatte områder i Oslofjorden for å kartlegge spredningen av næringssalter og miljøgifter.

Betydningen av innsatsen fra alle hold kan vanskelig vurderes høyt nok.

Informasjon

Under en krise som denne hvor situasjonen endrer seg hurtig, er god og saklig informasjon til publikum av største viktighet.

Dette hadde ikke vært mulig uten et godt og nært samarbeid med aviser, radio og fjernsyn. I tillegg til sterkt utvidete nyhetssendinger på riksnettet, har NRKs distriktsradioer og mange lokale nærradiostasjoner i de berørte fylker gitt publikum oppdatert og aktuell informasjon gjennom timelange ekstrasendinger.

Den nylig inngåtte beredskapsavtalen mellom nærradioene og NRK har flere steder resultert i fruktbart samarbeid mellom NRKs distriktssendinger og nærradioene. Sendingene har vært til uvurderlig nytte for store lyttergrupper. Fylkesmyndigheter og de lokale redningsledelsene har benyttet radioen til å gi informasjon til de ulike enhetene som har vært engasjert i redningsarbeidet, og redaksjonene har i tillegg fungert nærmest som informasjonssentraler der publikum har kunnet henvende seg.

Den samlede innsatsen fra ulike aktører har utvilsomt bidratt til å begrense skadene av flommens herjinger og bidratt til å lette de problemene som flommen har medført. Den omfattende byggingen av bl.a. flomvoller, som flere steder skjedde i kappløp med tiden, reddet i enkelte tilfeller hele lokalsamfunn fra omfattende ødeleggelser.

4. Skader og tap som følge av flommen

Flommen har forårsaket store skader. Selv om vi ikke har full oversikt over skadeomfanget i dag, kan vi slå fast at skadene er mange og omfattende.

• Omlag 140.000 dekar dyrket mark har vært oversvømmet. Hedmark har vært hardest rammet med 96.000 dekar dyrket mark under vann.
  I Oppland har ca 25.000 dekar dyrket mark vært oversvømmet. De foreløpige tall for Akershus og Østfold er henholdsvis 9.000 og 1.000 dekar. Erosjonsskader på jordbruksarealer har vært betydelige i enkelte distrikter.
• Både boliger, fritidseiendommer, næringseiendommer og andre bygg er påført store utvendige og innvendige skader. En del bygninger er fullstendig ødelagt. En foreløpig oversikt viser at rundt 500 fredete og bevaringsverdige bygninger er skadet.
• Kraftverk, kraftledninger og flomsikringsanlegg er påført skade. Flere steder har kommunale og private avløpsanlegg brutt helt eller delvis sammen.
• I tillegg til skade på de kommunale veinettene, har nær 100 km riks- og fylkesveier ligget under vann. I tillegg har det enkelte steder oppstått brudd ved at veier er blitt utvasket av flomvannet. Dessuten er flere hundre kilometer vei blitt skadet ved at vann har trengt inn i veien. En del av disse veistrekningene er så oppbløtt at de nå ikke tåler tungtrafikk.
• Også jernbanenettet er påført betydelige skader. I alt er 470 km banestrekning berørt av flommen. Flere steder er jernbaneforbindelsen brutt. I tillegg er vognmateriell og gods skadet. Transport av reisende og gods er blitt til dels betydelig forsinket.
• Når det gjelder telekommunikasjon, vil skader som følge av vanninntrengning i kabler ofte vise seg over tid.
• Flommen har medført betydelige forurensningsskader. Noen av skadene skyldes avrenning av næringssalter fra jordbruket og utslipp av urenset vann fra avløpsanlegg. I tillegg er store mengder søppel, miljøgifter og bakterier ført ut i vassdragene. Dette vil igjen kunne føre til forurensning av drikkevann og øke faren for algeoppblomstring.
  En del anlegg overvåkes fortsatt for å avverge at tanker med olje og andre miljøfarlige væsker begynner å lekke. Bensin- og oljesøl fra mindre tanker på gårdsbruk, boliger o.l. vil neppe utgjøre noe stort miljøproblem, idet det vil fordampe eller bli tynnet ut av de store vannmassene.
• En rekke friluftsområder langs vassdragene er berørt av flommen gjennom tilslamming og forsøpling. I tillegg er viktige kulturlandskap ødelagt og arkeologiske kulturminner skadet.
• Flommen har forårsaket store tap som følge av driftsavbrudd. Mange bedrifter og næringsdrivende har måttet stanse virksomheten under flommen. På enkelte områder er det fare for at virksomheter må holde stengt over lengre tid. Dette vil føre til permitteringer av et stort antall ansatte. En rekke forretninger har vært nødt til å holde stengt i kortere eller lengre tid.

5. Gjenoppbyggingen - finansiering og andre tiltak

Regjeringen legger stor vekt på at oppryddingen og gjenoppbyggingen starter så raskt som mulig. Utgifter til dette arbeidet vil bli dekket under de fullmaktene Regjeringen har foreslått overfor Stortinget (jfr. St. prp. nr. 72 for 1994-95).

Dekning av utgifter til opprydding og gjenoppbygging

Vi har ulike erstatnings- og kompensasjonsordninger som har til formål å dekke tap som er forårsaket av flomskader.

Private

De normalordningene som dekker privates tap, kan deles i tre grupper:
- forsikringer, der brannskadeforsikringen er den viktigste,
- erstatning fra Statens naturskadefond, og
- erstatning fra katastrofeordningen for planteproduksjon (som tidligere het avlingsskadefondet).

I naturskadeforsikringsloven er det bestemt at alle forsikringsavtaler som omfatter forsikring av ting mot brannskade også skal omfatte naturskade. Skader på bygninger og løsøre som er brannforsikret, dekkes derfor av forsikringsselskapene.

Visse skader er uttrykkelig unntatt fra dekning etter naturskadeforsikringen. Det gjelder bl.a. skade på skog eller avling på rot, varer under transport, biler og småbåter. En rekke av disse skadene kan imidlertid være forsikret etter andre forsikringsordninger. Hvis for eksempel en bil eller campingvogn får vannskader, kan eieren få erstattet tap hvis han har vanlig kaskoforsikring.

Tap som følge av driftsstans dekkes ikke av naturskadeforsikringen. For å få dekket slike tap må skadelidte ha tegnet en særskilt tilleggsdekning.

Naturskadeforsikringsloven har få regler om selve erstatningsutmålingen. Loven suppleres her av reglene om skadeforsikring i den alminnelige forsikringsavtaleloven og bestemmelser i forsikringsvilkårene. Utgangspunktet er at skadelidte har krav på å få dekket skadene fullt ut. Det økonomiske oppgjøret fra forsikringsselskapene skal være slik at det setter skadelidte i stand til å reparere eller gjenreise de flomrammede bygninger med innhold. Dersom skadelidte kan lastes for at han ikke forebygget skaden eller begrenset skadeomfanget, kan erstatningen bli redusert. Dette kan være aktuelt hvis forsikringstakere til tross for flomvarsler har unnlatt å flytte for eksempel varebeholdninger og andre verdier i sikkerhet.

Skadelidte bærer for hver naturskadehendelse en egenandel på 4.000 kroner.

Forsikringsselskapenes samlede ansvar er begrenset til 1,8 milliarder kroner for hver enkelt naturkatastrofe. Beløpsgrensen ble hevet fra 1,3 til 1,8 milliarder kroner med virkning fra 1. januar 1994. Ifølge opplysninger fra Norsk Naturskadepool – forsikringsselskapenes felles skadepool – tilsier situasjonen slik den ser ut nå, at maksimumsgrensen ikke vil bli overskredet. Det understrekes at 1,8 milliarders grensen bare gjelder for forsikringsselskapenes samlede ansvar etter naturskadeforsikringsloven. Mange av skadene som skyldes flommen vil gå inn under andre forsikringsordninger, og belaster derved ikke naturskadeforsikringen. Dette gjelder for eksempel erstatninger som følge av driftsavbrudd. De totale forsikringsskadene kan derfor tenkes å overstige 1,8 milliarder kroner med betydelige beløp uten at dette vil føre til avkorting i erstatningsoppgjørene etter naturskadeforsikringsloven.

Oppgjøret mellom forsikringstakeren og forsikringsselskapet er et privatrettslig forhold. Regjeringen kan derfor ikke instruere forsikringsselskapene eller Naturskadepoolen om gjennomføringen av erstatningsoppgjørene. Det er selvfølgelig av stor betydning at de skadelidte får et raskt og riktig erstatningsoppgjør. Regjeringen legger derfor vekt på å ha en dialog med naturskadefondet og forsikringsbransjen om skadeoppgjøret.

Gjennom samtaler med Naturskadepoolen har vi fått bekreftet at det vil bli satt inn nødvendige ressurser for å gjennomføre et effektivt og godt skadeoppgjør.

En stor og omfattende del av skadeoppgjørene vil i første omgang ligge i arbeidet med å taksere alle de skadene som flommen har påført. Til å koordinere og lede dette takseringsarbeidet, har poolen utpekt et eget skade- og takseringsselskap. Naturskadepoolen har opplyst at den legger stor vekt på å sikre seg kvalifiserte takstmenn. Dette er ikke ansett som noe problem. Naturskadepoolen vil gjennom sitt skadeutvalg holde et overordnet oppsyn med hele takseringsarbeidet.

Naturskadepoolen har opplyst at forsikringsselskapene vil sette inn de ressurser som trengs for å avvikle arbeidet med skadeoppgjørene uten unødvendige forsinkelser. Det er vanskelig å angi med sikkerhet når flesteparten av forsikringsoppgjørene kan være bragt endelig i havn. Usikkerheten skyldes først og fremst at det tar tid før fuktigheten i bygninger forsvinner slik at takseringen kan sluttføres og reparasjonsarbeidet påbegynnes. Ifølge opplysninger fra Naturskadepoolen kan det ta flere måneder å foreta en skikkelig uttørking av et flomrammet bolighus.

Tap som ikke dekkes gjennom forsikring kan på nærmere betingelser dekkes av Statens naturskadefond. Fondet, som administreres av Landbruksdepartementet, dekker skader som det ikke er adgang til å forsikre seg mot ved en alminnelig forsikringsordning. Dette gjelder f.eks. skader på jord- og skogarealer, utmark, hager og gårdsplasser. Fondet kan også dekke skade på veier og broer i privat eie og kaier som ikke kan brannforsikres. Videre kan skader på og tap av innsatsfaktorer som såkorn, settepoteter og eventuelt gjødsel dekkes av fondet. Naturskadefondet dekker ikke skader på eiendom som tilhører staten, kommunene eller fylkeskommunene.

Tiltak er gjennomført for midlertidig å styrke sekretariatet for Statens naturskadefond. Justisdepartementet vil sørge for at lensmannskontorene i de berørte distriktene blir styrket for å frigjøre ressurser til takseringsarbeidet. Det blir holdt samlinger for lensmenn og øvrig takstapparat i de berørte distriktene etterhvert som vannet trekker seg tilbake.

Skadelidte må selv bære en egenandel på 4.000 kroner og får i utgangspunktet bare dekket en viss prosent av sitt tap av naturskadefondet. Erstatningen beregnes etter en trappeskala som innebærer at hver enkelt skadelidt normalt ikke kan få erstattet mer enn 405.000 kroner. Når særlige forhold tilsier det, kan Kongen likevel samtykke i at naturskadefondet utbetaler mer enn det som følger av de nevnte ansvarsgrensene. I en del tilfeller vil dette være aktuelt.

Visse typer skader dekkes ikke etter naturskadeloven. Dette gjelder for eksempel skade på avling på rot. Erstatning for avlingsskader kan gis gjennom katastrofeordningen for planteproduksjon. Formålet med denne ordningen er å gi økonomisk støtte til jord- og hagebrukere med betydelige avlingsskader forårsaket av klimatiske forhold. Regjeringen er også innstilt på å dekke kostnader ved å så til arealer med dekkvekst for å motvirke erosjon og avrenning av næringsstoffer.

Det kan gis forskuddsbetaling både for natur- og avlingsskader. Det tas sikte på å gi rask, men forsvarlig behandling. De største og mest omfattende skadene vil bli prioritert. Landsbruksdepartementet vil bl.a. gjennom fylkesmannens landsbruksavdeling gi råd og veiledning slik at de som er berørt av flommen så raskt som mulig kan komme i normal drift.

Skader som i utgangspunktet ikke dekkes av naturskadeloven, kan likevel erstattes dersom særlige forhold tilsier det og det ikke er adgang til å forsikre seg mot skadene. Naturskadefondet ga i en viss utstrekning slike ekstraordinære erstatninger i forbindelse med orkanen på Nordvestlandet og i Trøndelag i 1992. Etter Regjeringens syn kan flommen også gjøre det aktuelt å gi erstatning for tilsvarende skader.

Kommuner

I den utstrekning kommunene har tegnet brannforsikring for eiendom og løsøre er de dekket på samme måte som private.

Skader på kommunal eiendom som ikke er dekket gjennom en alminnelig forsikring, erstattes ikke etter noen av de erstatnings- og kompensasjonsordningene jeg har gjort rede for hittil.

Det vil fra Kommunal- og arbeidsdepartementets side bli lagt opp en ordning for erstatning til de kommuner som har fått skade på kommunal eiendom det ikke er praksis for å forsikre. Det gjelder først og fremst kommunal infrastruktur som veier, kraftledninger, vann- og avløpsanlegg.

Opplegget vil følge mønsteret som ble benyttet ved orkanen i 1992. Fylkesmennene vil få i oppdrag å innhente oppgaver fra de enkelte kommuner, og så vurdere dette før materialet sendes departementet. Ved orkanskadene ble det fratrukket en kommunal egenandel på 15 prosent.

I tillegg vil det bli etablert en ordning hvor kommunene får utbetalt likviditetstilskudd ut fra foreløpige skadeanslag. Disse likviditetstilskuddene vil senere bli motregnet mot endelig skadeoppgjør eller mot rammetilskudd neste år.

En rekke flomverk og elveforbygninger er blitt skadet av flommen. Dette er anlegg som i hovedsak er bygget ut og finansiert av staten. Regjeringen vil derfor bidra til at skadene på disse flomforebyggende tiltakene blir utbedret så raskt som mulig. I den forbindelse nevner jeg at det etter forholdene kan være aktuelt å redusere eller ettergi den någjeldende distriktsandelen på 25 prosent.

Statlige etater

Staten er selvassurandør og faller dermed utenfor forsikrings-

ordningene. Dette gjelder ikke virksomheter som er skilt ut som egne rettssubjekter. Skader på statlig eiendom dekkes heller ikke av erstatningsordningen etter naturskadeloven.

Regjeringen har derfor foreslått overfor Stortinget at statlige etater som har behov for det, kan dekke utgifter til opprydding og gjenoppbygging utover de gitte bevilgninger. Dette gjelder bl.a. utgifter til utbedring av skader på veier, jernbane, flomsikringsanlegg, kulturminner m.v., samt utgifter knyttet til selve redningsinnsatsen. Det kan bli aktuelt å omdisponere og forskyve bevilgninger til ordinær virksomhet, for å prioritere gjenoppbygging etter flommen.

Andre tiltak for å lette gjenoppbyggingen

Foruten finansieringsbistand vil det også bli satt inn andre statlige tiltak for å lette gjenoppbyggingen.

I tilknytning til oppryddingen og gjenoppbyggingen etter flommen vil det bli økt etterspørsel etter en del varer og tjenester, i første rekke på bygg- og anleggsområdet. Konkurranse- og prismyndighetene vil derfor overvåke markedet nøye og gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å hindre eventuelle urimelige prispåslag. Konkurransetilsynet har erfaring med en tilsvarende situasjon etter orkanen i 1992. Bortsett fra enkeltstående tilfeller ble det den gang ikke registrert vesentlige prisutslag.

Jeg nevner også at det fortsatt er aktuelt å trekke på Forsvarets ressurser i den første fasen av opprydnings- og reparasjonsarbeidet. Forsvaret vil bl.a. kunne bidra med kjøretøyer, ingeniørmateriell og transportbistand.

Arbeidsdirektoratet har tilpasset reglene for arbeidsmarkedstiltaket KAJA med sikte på at arbeidsledige lettere skal kunne benyttes i arbeidet for å utbedre skadene.

6. Gjennomgang av beredskapen og innsatsen under flommen

Det sier seg selv at håndteringen av en så stor flomkatastrofe som den vi her står overfor, er meget komplisert. Den forutsetter bl.a. tilstrekkelige sikringsopplegg langs vassdragene, beredskapsplaner, klare ansvars- og kommandolinjer og ikke minst pålitelige varslingsrutiner. Regjeringen ser det som en meget viktig oppgave å utnytte erfaringene fra flommen vi nå har vært gjennom. Dette vil være et viktig ledd i den omlegging av det sivile beredskap som vi allerede er inne i.

I St.meld. nr 24 (1992-93) Om det fremtidige sivile beredskap, som jeg har omtalt tidligere, la Regjeringen stor vekt på økt fredstidsutnyttelse av beredskapsressursene. Dette ble fulgt opp i St. meld. nr 48 (1993-94) Langtidsplan for det sivile beredskap 1995-98, som Stortinget behandlet i mars i år.

Som en direkte oppfølging av beredskapsmeldingene, ble det i kongelig resolusjon i april i år fastsatt nye nasjonale planforutsetninger for den sivile beredskap. Her fastslås at beredskapsplanleggingen også skal omfatte kriser og katastrofer i fredstid. Kartlegging av samfunnets sårbarhet mot forstyrrelser i fred skal prioriteres høyt i alle landsdeler.

Et viktig element i oppfølgingen er å styrke kommunenes evne til å takle kriser og katastrofer i fredstid. Det er utarbeidet et opplegg for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene. Omlag 100 kommuner i hele landet har startet opp. Kommuner i det flomutsatte området som er med i dette arbeidet, har allerede meldt fra om at opplegget har vært til nytte. Resultatet fra analysene skal sammen med den veilederen som Direktoratet for sivilt beredskap har utarbeidet, danne grunnlaget for en målrettet forbedring av den kommunale kriseplanlegging. Fylkesmennenes beredskapsavdelinger vil ha en viktig støttefunksjon overfor kommunene i dette arbeidet.

I St.meld. nr. 24 er det pekt på behovet for en klarere forankring av samordningsansvaret ved kriser og katastrofer i fredstid på lokalplan. Justisdepartementet sendte i mars på høring utkast til retningslinjer for plassering av samordningsansvaret. Høringsfristen er nå utsatt for å få med erfaringene fra flommen.

Det foreligger ikke i dag noen lovforankret plikt for kommunene til å utarbeide beredskapsplaner. Jeg minner i denne forbindelse kort om at Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag om å utrede dette nærmere.

Jeg nevner dette som eksempler på tiltak som er igangsatt og hvor erfaringene fra flommen vil være av verdi i det videre arbeidet.

Regjeringen vil til høsten redegjøre for Stortinget i meldingsform om flommen på Østlandet. Det vil bl.a. bli gitt en oversikt over skadevirkningene av flommen, en beskrivelse og vurdering av hvordan beredskapsarbeidet ble utført i forkant av, under og etter flomkatastrofen. Dette vil gi Stortinget et godt grunnlag for å vurdere hvordan flomkatastrofen ble håndtert og hvilke fremtidige tiltak det er nødvendig å gjennomføre for å stå bedre rustet ved lignende situasjoner i fremtiden.

Regjeringen tar sikte på å gjennomgå vårt system med bl.a. flomsikringstiltak, flomvarsling og prognoser. Det vil i den forbindelse bli vurdert hvilke tiltak som kan være aktuelle for å unngå såvidt omfattende flomskader i fremtiden. I arbeidet vil Regjeringen trekke inn kommunene og fylkesmennene.

Avslutning

Vårens flom på Østlandet vant over mange av våre forsvarsverk. I fellesskap ble det gjort mye for å begrense skadene. Det er blitt utført en dugnad der flomofrene selv, naboer, frivillige, politi, militære, sivilforsvarspersonell og kommunale, regionale og sentrale myndigheter har deltatt. Innsatsen har utvilsomt bidratt til å sikre liv og helse og begrense de materielle skadene.

Vi skal også stå sammen i gjenoppbyggingen. Regjeringen vil gi den nødvendige håndsrekningen til de mennesker og lokalsamfunn som er rammet.

Sammen skal vi også ruste oss til neste gang naturkreftene setter oss på prøve.

---

Lagt inn 13 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen