Historisk arkiv

Innlegg på seminaret "Barn i utlendingssaker"

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Justis- og politidepartementet


Justisminister Grete Faremo

Innlegg på seminaret - Barn i utlendingssaker.

30. oktober 1995

Justisdepartementet ønsker med dette seminaret å rette søkelyset mot de helt spesielle utfordringer som er knyttet til behandlingen av barn i utlendingssaker.Det er derfor gledelig å se at invitasjonen til seminaret er møtt med så stor interesse fra de ulike aktører som møter barna i ulike sammenhenger gjennom saksbehandlingen.

Tallmessig utgjør barn en stor andel av dem som omfattes av utlendingsmyndighetenes saksbehandling. Ser vi på 1994 kom det 3 379 asylsøkere til Norge. Av disse var hele 1 280, det vil si i overkant av 37 prosent, barn under 18 år. Av disse var 96 enslige mindreårige.

I tillegg til å være en relativt stor gruppe, er barn i utlendingssaker en spesielt sårbar gruppe. Kanskje mest sårbare er de enslige mindreårige asylsøkerne, dvs. barn og unge under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar.

Vi har derfor satt i verk ulike tiltak for å sikre at hensynet til barna skal ivaretas på en betryggende måte gjennom hele saksbehandlingen. Gjennom flere år har det vært et hovedmål at saker hvor barn er involvert skal prioriteres i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Det pågår derfor en kontinuerlig prosess for å sikre at disse sakene behandles så raskt som mulig, i alle instanser. Dessverre gjør hensynet til grundighet og forsvarlig saksbehandling at ønsket om hurtig saksbehandling ikke alltid er gjennomførbart.

For de enslige mindreårige er det gitt en lang rekke særregler som angår hele saksbehandlingsprosessen, fra asylavhør til bosetting eller uttransportering. Den kanskje viktigste særregelen er at en mindreårig som ikke tilfredsstiller vilkårene for asyl ikke i noe tilfelle vil bli sendt hjem dersom vedkommende er uten foreldre eller andre omsorgspersoner i hjemlandet.

I asylsaker der barna følger med sine foreldre, er politiet pålagt å innhente opplysninger om barnas livssituasjon under asylavhøret av barnas far eller mor. Kommer utlendingsmyndighetene til at det ikke er grunnlag for å innvilge asyl, vurderer myndighetene hvorvidt det skal gis oppholdstillatelse pga. sterke menneskelige hensyn. Hensynet til medfølgende barn vil da alltid inngå i denne vurderingen.

Også i andre saker enn asylsaker gjelder det særlige regler dersom barn er involvert. Som eksempel kan jeg nevne utvisningssaker. Utvisning besluttes ikke dersom det vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Her blir hensynet til barn tillagt stor og i noen tilfelle helt avgjørende vekt. Også i forbindelse med familiegjenforening er det gitt særskilte, mer liberale regler for barn.

Saker på utlendingsfeltet som omfatter barn er ikke enkle. Flere ulike hensyn skal ivaretas. Et fremtredende hensyn er barnets beste. Gjennom Norges tiltredelse av FNs Barnekonvensjon har vi forpliktet oss til å la barnets beste være et fremtredende hensyn i alle saker som vedrører barn.

Dette hensynet kan likevel ikke forstås slik at alle andre hensyn skal tilsidesettes. I tillegg vil det i mange tilfeller være ulike syn på hva som er barnets beste. Det er åpenbart at det i den enkelte sak må gjøres en helhetsvurdering.

I denne forbindelse vil jeg peke på at "barns beste" ikke alltid er ensbetydende med opphold i Norge. For et barn som ikke er forfulgt i hjemlandet og som har omsorgspersoner der vil hensynet til å få vokse opp i vante omgivelser med et etablert nettverk av familie og venner ofte være det som faktisk er barnets beste.

Selv om det er gjennomført en lang rekke tiltak for å bedre barnas situasjon på utlendingsfeltet, er det klart at det fremdeles er rom for forbedringer og nye tiltak. Det er i seg selv en grunn god nok til å arrangere dette seminaret. Departementets rolle her vil ikke primært være å gi svar, men snarere å stille spørsmål, lytte til synspunkter og innspill og bidra til en god faglig debatt om et komplisert tema.

Vårt felles mål er at barnas ve og vel skal ivaretas på best mulig måte. Gjennom utveksling av erfaring og kunnskap ønsker vi å legge grunnlag for en dialog som muliggjør samarbeid på tvers av fagmiljøer og organisasjoner. Dette vil bidra til at vi alle kan utvide vår faglige kompetanse og dermed styrke grunnlaget for våre vurderinger.


Lagt inn 19 desember 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen