Justisminister Grete Faremo

Tale i anledning Svalbardjubileét

Markeringen på Skjæringa, 14. august 1995

Deres majestet,
Stortingets president,
Høyesterettsjustitiarius og
kjære svalbardianere og tilreisende gjester.

Det er en glede for meg å kunne ønske Deres Majestet velkommen til Svalbard og til denne markeringen av at det i dag er 70 år siden Norge formelt overtok suvereniteten over øygruppa.

70 år er kanskje ikke noe stort og rundt jubileum. Men det er etterhvert blitt tradisjon at hvert tiår med norsk suverenitet over Svalbard markeres på denne måten. 75 års dagen for Svalbardtraktatens undertegning ble markert med en høytidelighet i Oslo 9 februar i år. Regjeringen fant det likevel naturlig å følge opp dette med en nasjonal markering her i Longyearbyen på dagen for den faktiske overtakelsen av suvereniteten.

Justisminister Paal Berg var til stede nettopp her på Skjæringa da den høytidelige markering av selve suverenitets-overtakelsen fant sted 14. august for nøyaktig 70 år siden.

Jeg er spesielt glad for at vi i dag har med oss tre personer som også var til stede den gangen her på Skjæringa i 1925, nemlig brødrene Herman og John Finess og deres søster Karla Frøysadal. Den gang var de selv barn, og var her sammen med sine foreldre. Idag er de pensjonister, etter et langt og aktivt liv både her på Svalbard og på fastlandet.

Jeg er også glad for at vi i dag har med oss flere av de tidligere sysselmenn som har virket på Svalbard.

Ved en jubileumsmarkering er det naturlig å se tilbake, men kanskje like viktig er forsøket på å se framover. Mye har endret seg på Svalbard siden 1925. Opp gjennom årene har det ofte vært debatt om svalbardpolitikken. Det har samtidig likevel som oftest vært bred politisk enighet om hovedlinjene. La meg i denne forbindelse minne om regjeringens overordnede mål for svalbardpolitikken, slik de er presentert i flere stortingsmeldinger om Svalbard, og som har tilslutning fra alle politiske partier.

Regjeringens mål er:

• en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten
• korrekt overholdelse av Svalbard-traktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevet
• bevaring av ro og stabilitet i området
• bevaring av områdets særlige villmarksnatur
• opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa.

Norges suverenitet over Svalbard ligger idag fast, og er ikke bestridt av noen. Det er i dag andre spørsmål som står i fokus. Svalbard ble ved Svalbardtraktaten gjort til en del av Kongeriket Norge. Samtidig ble vi pålagt et forvalteransvar som er minst like viktig i dag som i 1925, med såvel nasjonale som internasjonale aspekter.

Et viktig formål med traktaten var å skape ro og stabilitet i området, og å holde Svalbard utenfor stormaktenes interessekonflikter. Jeg tror vi trygt kan fastslå at dette har vi lykkes med.

En av de viktigste utfordringer vedrørende Svalbard idag er å ta vare på det unike naturmiljø som øygruppa representerer. Menneskenes bruk av Svalbard strekker seg over en 400 års periode - neste år er det nøyaktig 400 år siden Willem Barents kom til Svalbard i et forsøk på å finne en nordlig sjørute til østen. Til tross for til dels omfattende høsting og bruk av Svalbards naturressurser, er naturen her fortsatt i all hovedsak preget av store sammenhengende områder med tilnærmet uberørt villmark. Svalbard representerer en betydelig del av Norges og Europas siste uberørte villmark, og er i så måte en uvurderlig miljøskatt som naturarv for kommende generasjoner. Vår oppgave er å ta vare på dette, og å sikre dette vern også for framtida. Regjeringen har tidligere i år lagt fram en stortingsmelding om miljøvernet på Svalbard, som legger grunnlaget og premissene for vår framtidige miljøforvaltning. Ikke minst i miljøpolitikken ligger det viktige utfordringer for vårt internasjonale forvalteransvar for Svalbard.

Samtidig som vi skal ta vare på miljøet, er det også en hovedmålsetting for svalbardpolitikken å sikre opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen. Den norske tilstedeværelsen på Svalbard har i alle år fra suverenitetsovertakelsen og fram til idag i første rekke vært basert på kulldrift. Kulldrift vil også i de kommende år utgjøre en viktig pillar i norsk virksomhet på Svalbard. Dette er nå slått fast gjennom Stortingets tilslutning i juni til regjeringens forslag om utvidet virksomhet i Svea. Samtidig er samfunnet på Svalbard inne i en utvikling bort fra det ensidige industrisamfunn basert på kulldrift, til et mer allsidig samfunn basert på ulike næringer og virksomheter med vekt på turisme, forsking og undervisning. Denne utvikling krever omstilling. Svalbardsamfunnet er for lengst i gang med en prosess som vil fortsette i de kommende år. Slike omstillinger kan være smertefulle, og vil skape debatt. Jeg føler meg likevel sikker på at Svalbard som et mer allsidig sammensatt samfunn fortsatt vil være et godt sted å bo for de som i fremtiden vil ha sin virksomhet her nord.

Det siste året har det vært adskillig debatt om lokaldemokratiet på Svalbard. Debatten er ikke ny, men har fått ny glød de seneste månedene. Som alle vet er Svalbard ikke organisert som fylke eller kommune. Mange av de oppgaver som på fastlandet ivaretas lokalt er for Svalbards vedkommende tillagt sentrale statlige myndigheter. Til en viss grad må det være slik, men det er ikke dermed sagt at alt skal

forbli uforandret også i framtida. Debatten om et levende lokaldemokrati må omfatte fastlandet såvel som Svalbard. Her på Svalbard må man komme fram til løsninger som er særlig tilpasset de spesielle forhold som gjelder her oppe. Lokaldemokratiet i Longyearbyen kan ikke bestemmes fra Oslo, og heller ikke gjennom ensidige vedtak i Svalbardrådet.

Det må skje gjennom en prosess hvor alle involverte parter deltar, og hvor målet for alle vil være å skape ordninger som videreutvikler Longyearbyen som et samfunn hvor det er godt og meningsfylt å virke. Jeg føler meg overbevist om at den debatt som nå er innledet om dette spørsmålet vil kunne lede fram til resultater til gunst for alle parter.

Jeg nevnte tidligere at Svalbardtraktaten ga Norge et forvalteransvar. La meg avslutte med å understreke at det er et ansvar vi alle skal vite å ta vare på også i framtida. Dette må skje i et samspill mellom alle berørte interesser. La meg derfor avslutte med å ønske oss alle, og i første rekke befolkningen her på Svalbard til lykke med de 70 år, og uttrykke de beste ønsker for framtida!

---

Lagt inn 8 september 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen