Justisminister Grete Faremo

Tale på politisjefmøtet

4. oktober 1995

1. Innledning

2. Regjeringens overordnede kriminalpolitiske mål

De overordnede mål for regjeringens kriminalpolitikk og for politiets virksomhet kan kort sammenfattes i tre ord:

• trygghet
• rettssikkerhet, og
• tillit.

Dette er også nedfelt i den nye politiloven hvor det heter at " Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig."

Målene er ambisiøse. Og det skal de være. Trygghet og rettssikkerhet er bærebjelker i ethvert demokrati.

Tryggheten styrkes først og fremst gjennom forebygging av kriminalitet, men også ved en effektiv rettshåndheving og ved å bygge ut hjelpen og støtten til dem som er blitt ofre for kriminalitet.

Selv om politiets innsats står sentralt i kriminalitetsbekjempelsen er kampen mot kriminalitet selvsagt ikke et ansvar for politiet og de øvrige strafferettsetatene alene. I samspillet mellom det offentlige, ulike organisasjoner og frivillige krefter ligger det et stort potensiale. Vi kan bare øke folks trygghet ved å mobilisere til ansvar i samarbeid på tvers av sektorer, etater og ulike profesjoner. En bred ansvarsmobilisering må gå hånd i hånd med en styrket innsats fra politiets side. Mer enn noen gang er det viktig å sette kriminalpolitiske tiltak inn i et helhetlig og langsiktig perspektiv.

3. Utfordringer

Vi løser ikke dagens og morgendagens utfordringer alene ved å rope etter mer politi og strengere straffer.

Dere vet bedre enn de fleste at det vil ha en meget begrenset preventiv effekt om vi på de fleste områder øker straffene . Dessuten er strafferammene stort sett mer enn vide nok. Det kan nok være delte meninger om straffeutmålingen i enkelte saker eller sakstyper. Men dette tilsier ikke i seg selv at det er nødvendig å gå lovgivningsveien for å redusere domstolenes adgang til å utøve skjønn f.eks. ved å innføre minimumsstraffer for flere lovbruddskategorier.

Flere stillinger løser selvsagt noen problemer, men slett ikke alle. Riktignok har de aller fleste av dere bedt om en betydelig stillingsvekst i 1996. Jeg føler meg likevel overbevist om at dere også ser at en slik stillingsvekst ikke er svaret på alle de utfordringer etaten står overfor.

Mens det er bred enighet om regjeringens kriminalpolitiske mål og virkemidler er det noe delte oppfatninger om hvordan vi er rustet til å nå målene .

Det er særlig tre spørsmål som vi må vie oppmerksomhet, nemlig:

• Hva er etatens totale ressursbehov
• Er ressursfordelingen riktig, og
• Hva kan vi gjøre for å utnytte ressursene bedre

4. Det totale ressursbehov

Jeg tror ikke det er mulig å fastsette entydige normer for hva som er politi-og lensmannsetatens totale ressursbehov. Behovet vil avhenge av en rekke faktorer - ikke minst hvorledes vi utnytter de ressurser som er disponible.

Under enhver omstendighet må politi-og lensmannsetaten - som enhver annen etat- holde seg innenfor realistiske rammer. Riktignok kan det hevdes at etaten er spesiell fordi den skal sørge for å fremme borgernes rettssikkerhet og trygghet. Men også andre etater, som f.eks. helsesektoren, har ansvaret for helt grunnleggende verdier i vårt velferdssamfunn. Behovene synes av og til å være uuttømmelige.

Vi bruker betydelige midler på den offentlige sektor i Norge. Og det er en riktig disponering. Men selv om den norske økonomien er sterk betyr ikke det at vi kan la være å husholdere med midlene. Når Norge A/S nå for 1. gang etter 2. verdenskrig går med overskudd, er det nok av gode ideer til hvorledes overskuddet bør brukes. Jeg er ikke i tvil om at det blir overbud i Stortinget. Et stortingsflertall med markeringsbehov og visshet om at mer enn 10 milliarder kroner er foreslått til oljefondet, holder seg neppe i ro.

Jeg sier ikke med dette at det ville være galt å bruke mer penger på politi-og lensmannsetaten. Tvert imot: Regjeringen har jo selv foreslått å øke bevilgningen betydelig for etaten i 1996. Aldri har det vært satset mer på politi og lensmannsetaten enn nå. Totalt foreslås det en økning av budsjettrammen på 7,6% hvis vi sammenligner med det ordinære budsjettet for 1995. Dersom vi inkluderer revidert er økningen på 5,6 %.

Det at Regjeringen har ført en politikk som muliggjør at vi har en slik handlefrihet gjør det fristende for mange å drive overbudspolitikk. Uansett må vi som et minimum stille krav til oss selv om at vi bruker ressursene riktig, og at vi er istand til å nyttiggjøre oss ressursøkningen på en god og forsvarlig måte.

Stillinger

Vi har nå nærmere 10 000 stillinger i etaten.
I perioden fra 1990 til 1995 ble det opprettet over 1350 tjenestemannsstillinger, drøye 300 kontor- og saksbehandlerstillinger og ca. 80 embets-og juriststillinger. Dette representerer en stillingsøkning på over 20 % i denne femårsperioden. I tillegg er det blitt frigjort flere årsverk ved at oppgaver er blitt flyttet over til andre etater . Jeg minner om at ca. 300 årsverk ble frigjort da bidragssakene ble overført fra lensmannsetaten til trygdeetaten i 1992/93.

Det er vel knapt noen etat som har hatt en slik formidabel stillingsvekst som nettopp politi-og lensmannsetaten. Og dette i en periode hvor kriminalitetsutviklingen har flatet noe ut. Til sammenligning nevnes at i perioden 1980 - 1985 - mens vi hadde en sterk økning i kriminaliteten - ble det bare opprettet 211 tjenestemannsstillinger.

Kriminalitetsutviklingen har i hovedtrekk vært den samme i våre naboland, uten at dette har ført til en stillingsøkning. I Danmark har eksempelvis antall tjenstemenn blitt redusert fra 10.350 i 1990 til 10 200 i 1995.

Uansett hva man måtte mene om behovet for stillinger må vi stille oss selv følgende spørsmål: Har den betydelige stillingsveksten vi har hatt i løpet av de siste fem år ført til de resultater samfunnet med rimelighet må kunne stille . Har vi brukt ressursene på en riktig måte? Er etaten blitt mer produktiv eller kvalitativt bedre når det gjelder rettshåndhevelse, forebygging og annet politioperativt arbeid? Er politiet blitt mer synlig, og har publikumsservicen økt ? Dersom vi kan svare et klart og utvetydig JA på alle disse spørsmålene er alt såre vel. Men jeg er nok redd for at spørsmålene i stor utstrekning må besvares med TJA.

Utad er det skapt et inntrykk av at de økte ressursene nærmest er en dråpe i havet, og at det ikke er mulig for politiet å gjøre jobben sin skikkelig uten å få tilført enda flere stillinger. La ikke det inntrykket feste seg . La ikke ønsket om flere stillinger bli en sovepute - eller nærmest en ansvarsfraskrivelse.

Nå er det selvfølgelig ikke slik at jeg eller Justisdepartementet har bedre forutsetninger enn dere til å vurdere stillingsbehovet i det enkelte politidistrikt. Men jeg har ansvaret for helheten. I den dialog jeg har hatt med dere og politiorganisasjonene de siste par årene har tilbakemeldingene vært rimelig entydige: Stillinger er vel og bra - men det som betyr noe er at politidistriktene får et romsligere driftsbudsjett . Dette har jeg tatt på alvor. Derfor er driften styrket i regjeringens budsjettforslag for 1995. Nå hører jeg forlydener om at dette er vel og bra, men det har begrenset verdi dersom etaten ikke også får flere stillinger.

I sommer ble det slått stort opp i mediene at Oslo politikammer hadde behov for minst 500 stillinger. Enkelte politikere var raskt på banen og berømmet politikammeret for at det nå ble slått i bordet, og at behovet ble synliggjort så klart. Etter hvert poppet det opp med avisartikler hvor det ene politidistrikt etter det annet også følte behov for å synliggjøre sine behov. Det var nesten en konkurranse i elendighetsbeskrivelser. I løpet av kort tid fikk vi inn forslag til nye stillinger som summerte seg til 1 750 !

Dere vet like godt som meg at dette overhodet ikke er realistisk. Oslo politikammer formulerte dette klart i sitt brev av 6.juni til departementet hvor det heter:
"Politikammeret er oppmerksom på at de oppførte tjenestemannsstillinger langt overskrider det antall som er realistisk med utgangspunkt i de som uteksamineres fra Politihøgskolen i 1996. Vi har imidlertid valgt å føre opp totaltallet berregnet på dagens behov, og regner med å kunne følge opp spørsmålet i de senere årlige budsjettsøknader."

Vi er altså i en situasjon hvor vi utmerket godt vet at det er umulig å innfri stillingskravene. Årsakene til det er mange;

• Først og fremst har det ingenting for seg å opprette tjenestmannsstillinger det ikke er utdannet politifolk til å fylle.
• Dernest må vi te oss slik at vi ikke oppretter stillinger i sentrale strøk som ytterligere forverrer situasjonen til de politidistrikter som sliter med rekrutteringsproblemer.
• Endelig bør vi ikke opprette flere stillinger enn høyst nødvendig før vi har fått kartlagt behovet nærmere, herunder hva som kan og bør gjøres for å utnytte eksisterende ressurser bedre.

Dette stiller krav til meg - og det stiller krav til dere. Mitt utgangspunkt er at nye stillinger skal tildeles som resultat av en forpliktende dialog med politidistriktene, og hvor dere må synliggjøre og konkretisere hva stillingene skal brukes til og hvilken effekt som forventes.

For 1996 foreslår Regjeringen at det opprettes i alt 174,5 nye stillinger, inkludert omgjøringer av endel engasjementer. Stillingene fordeler seg på følgende kategorier:

• 40 tjenestemannsstillinger. Av disse er 18 omgjøringer. De resterende er øremerket til den sentrale etterretningsenheten ved KRIPOS (15) og arbeid i forbindelse med utbygging og planlegging av ny hovedflyplass (7)
• 47 juriststillinger, hvorav 12 er omgjøringer. Denne satsingen på juristsiden har klar sammenheng med behovet for raskere saksavvikling i straffesaker. I tillegg er det klart at ordningen med delegert påtalekompetanse har økt trykket på juristsiden i politidistriktene. Påtalemyndigheten styrkes dessuten med 5 årsverk.
• 55 kontor- og saksbehandlerstillinger, hvorav 15 er omgjøringer
• Dessuten foreslås at 26 to-årshjemler knyttet til IT-utviklingen gjøres faste. Tilsvarende gjelder 5 engasjementer av annen kategori. I tillegg har vi fått overført 1,5 stilling fra herreds-og byrettene som et resultat av realiseringen av de effektiviseringsgevinster som er oppnådd i domstolene som følge av IT-innføringen.
  Påtalemyndighetene styrkes med ytterligere 5 årsverk.

Hva er så de mer langsiktige planene? Kortversjonen er denne: I dialog med dere og i samarbeid med politiorganisasjonene må vi løpende analysere stillings- og ressursbehovet, samtidig som vi retter søkelyset mot hvorledes vi kan utnytte ressursene bedre.

Vi må sørge for at det er utdannet et tilstrekkelig antall polititjenestemenn. Dette er bakgrunnen til at regjeringen foreslår å øke opptaket ved PHS fra 250 til 384 i 1996. Dette er det maksimale av hva PHS kan makte når det gjelder opptak av nye studenter neste år. Det store opptaket har vært mulig fordi skolens nybygg står ferdig til høsten. I tillegg er det Regjeringens policy å øke tilfanget på utdannet personell.

Parallelt arbeider vi videre med spørsmålet om å etablere en politiutdanning i Nord - Norge. Utvalget, som har vært ledet av politimester Truls Fyhn, avga sin innstilling for 1 måned siden. Utredningen vil bli sendt på høring i løpet av kort tid.

5. Er ressursfordelingen riktig

Uansett hva som måtte bli resultatet av Stortingets budsjettbehandling for 1996 og senere år må vi vurdere om fordelingen mellom de ulike distrikter og særorgan er riktig. En slik gjennomgang og vurdering er bebudet i budsjettproposisjonen, uten at jeg med dette signaliserer at de kriterierer departementet idag anvender fører til store skjevheter. Men det er riktig og nødvendig å gjennomgå kriteriene kritisk slik at fordelingen så riktig som mulig hensett til de behov og utfordringer det enkelte politidistrikt står overfor.

Det nye etatstyringssystemet vil dessuten gi oss et bedre grunnlag for å fordele ressursene i samsvar med sentrale og lokale mål.

6. Bedre ressursutnytting

Som jeg tidligere har understreket er det viktig at etatens ressurser utnyttes best mulig. Effektivisering betyr ikke at innsatsen skal reduseres. Tvert imot - målet med effektivisering og god ressursutnytting er å sikre at ressursene omfordeles til de høyest prioriterte områder og til de egentlige politioppgavene. For å få til dette må vi fortsatt arbeide på ulike nivåer og med ulike tiltak.

For det første må vi fortsatt arbeide aktivt med kostnadseffektivisering . Vi må hele tiden spørre oss selv om vi kan utføre oppgavene på en mer rasjonell eller riktigere måte. Populært sagt må vi få mer trygghet ut av hver krone. Svært mange av de tiltak vi har på gang har nettopp dette som siktemål. Dessto mer kostnadseffektivt vi arbeider, dessto flere politiårsverk kan vi frigjøre til politioperativt arbeid.

Tiltakene kan grovt inndeles i to kategorier:

• administrative tiltak, og
• tiltak av mer politifaglig karakter, herunder metodespørsmål

La meg stikkordsmessig minne om noen av de tiltakene vi har på gang, og som vil føre til bedre ressursutnytting:

a) Bruk av informasjonsteknologi
IT-satsingen vil føre til en bedring av kvaliteten på saksbehandlingen av straffesaker samtidig som den vil være med på å korte ned saksbehandlingstiden for straffesaker. Videre vil tiltakene gi en bedre oversikt over og lette oppfølgningen av sakene

b) Ny etatstyring
Som dere er vel kjent med blir ny etatstyring innført for alle politidistrikt fra 1.januar 1996. Målet med den nye etatstyringen er å bedre ressursbruken i etaten gjennom mål-og resultatstyring.

c) Ny organisasjonsmodell

d) Rapporteringsopplegg for straffesaker
De nye rapportene i STRASAK-systemet vil gi lederne på alle nivå innen politi og påtalemyndighet et godt grunnlag for å følge opp og styre straffesaksavviklingen, og derved i neste omgang utnytte ressursene bedre

.

e) Nye og forbedrede arbeidsmetoder

• DNA register
• økt bruk av kriminaletterretning og analyse
• opprettelse av en sentral etterretningsenhet ved Kripos

Alle disse tiltakene er viktige og nødvendige og de må ses i sammenheng. Men det betyr ikke at jobben er gjort. Vi må fortsatt utrede hvordan vi kan frigjøre flere årsverk til politioperativ tjeneste.

I budsjettproposisjonen fremholder Regjeringen at vi må se nærmere på bl.a.:

• ressursbruken til internadministrasjon
• omfanget og innretningen av kurs og etterutdanning
• fangetransportene
• fordelingen mellom ulike stillingskategorier.

Dette er et arbeid som bare kan lykkes hvis vi drar i hop - både dere som politimestre, politiorganisasjonene og departementet. Jeg inviterer derfor til innspill og til en dialog om disse viktige spørsmålene. Jeg føler meg overbevist om at vi i fellesskap har evne og vilje til å gå løs på disse utfordringene. Vi trenger ikke nødvendigvis nye prosjekter, men vi trenger nytenkning.

(Det er ikke til å komme bort fra at enkelte tiltak og nye reformer slett ikke er kostnadseffektive. Jeg tenker ikke minst på toinstansreformen som nylig er trådt i kraft. Begrunnelsen for reformen skyldes ene og alene rettsikkerhetshensyn. På denne måten illustrerer reformen at innen strafferettspleien må hensynet til effekivitet hele tiden avveies mot hensynet til rettssikkerheten.)

7. Fleksibilitet og omstilling

En effektiv kriminalitetsbekjempelse setter krav til politietatens evne til fleksibilitet og omstilling. Fleksible tjenesteordninger og effektive arbeidsrutiner er nødvendige for å tilpasse tjenesten det til ethvert tid eksisterende behov for å løse viktige politioppgaver.

Vi må og tenke gjennom om beslutninger treffes på riktig nivå, og om vi har et tilstrekkelig fleksibelt system. I dette ligger mange spørsmål; bl.a. må vi vurdere om det skjer en unødvendig detaljstyring fra departementets side på noen områder, og om dere som politimestre har tilstrekkelige fullmakter til å foreta nødvendige omdisponeringer.

Vi har 54 politidistrikter med store variasjoner når det bl.a. gjelder geografi, befolkningssammensetning, bosettingsmønster og næringsliv. Disse forholdene har også betydning for hva slags kriminalitet som gjør seg gjeldende i ulike distrikter. Etter budsjettreformene i staten, som alle statlige etater har blitt berørt av, er det et hovedprinsipp at beslutninger av administrativ og økonomisk karakter bør delegeres mest mulig, innenfor hva man anser å være forsvarlig. I en situasjon hvor ressursrammene kan oppleves som stramme, blir det spesielt viktig at ikke departementet legger for sterke føringer på de lokale prioriteringer når det gjelder f.eks. den konkrete økonomi- og personalforvaltning. Departementets oppgave er i første rekke å klargjøre hva som er de overordnede målene for virksomheten, slik at man kan dra i samme retning på hovedsatsingsområdene. Hvilke metoder eller tiltak av politimessig og økonomisk/administrativ art som den enkelte politimester anser for å være nødvendig for å nå prioriterte mål bør i vesentlig grad vurderes lokalt - og i tråd med fastsatte hovedprioriteringer og det regelverk som gjelder for statlig personal- og økonomiforvaltning.

På det økonomisk/administrative området er allerede mye delegert til politidistriktene og særorganene. Jeg mener imidlertid at det fortsatt er mer å hente ved å overføre mer ansvar til ytre etat. Blant annet ønsker jeg å øke den lokale handlefriheten ved å videreføre delegasjon av lokale lønnsforhandlinger til flere politidistrikter.

Mål- og resultatstyring innebærer at dere som lokale ledere må vise skjønn og fleksibilitet i styringen av ressusene. I budsjettproposisjonen har jeg pekt på dette forholdet og fremholdt at dere - etter drøftelse med organisasjonene- i stor grad bør kunne avgjøre om de tildelte bevilgningene skal nyttes til investeringer, lønn eller drift.

Jeg har fremholdt at dette også kan innebære at stillinger - etter en lokal beslutning - kan stå ledig i perioder dersom dette gir den beste måloppnåingen innenfor de ressurser politidistriktet har til rådighet. Jeg ser at noen vil kunne oppfatte dette som kontroversielt. Etter min mening er imidlertid dette en konsekvens av den mål-og resultatstyring vi legger opp til. Jeg er overbevist om at det er nødvendig å gi dere som ledere av politidistriktene en større frihet til å disponere ressursene utfra lokale behov.
Økt delegasjon og økt frihet for politisjefene vil likevel ikke være til hinder for at departementet vil kunne ta opp spørsmål om lokale prioriteringer enten på generelt eller særskilt grunnlag. Departementets rolle som formidler av gode og effektive løsninger fra ett distrikt til andre bør stå mer sentralt i fremtiden. I så måte har vi håp om at departementet, bl.a gjennom den nye etatsstyringen, vil kunne bli en bedre medspiller og rådgiver i forhold til å finne gode løsninger på lokale utfordringer.

8. Omorganiseringsprosessen

Omorganiseringen er omfattende og kompleks. Den berører mange sider ved etatens virksomhet slik som regelverk, oppgavefordeling, ansvarsforhold og ulike interessekonstellasjoner. Dermed har prossessen krevet svært mye tid og ressurser.

Klarer vi å få til en mer effektiv ressursbruk vil vi nærme oss målet om en mer slagkraftig kriminalitetsbekjempelse. Vi må ta mål av oss til å levere bedre politiberedskap, og til å yte bedre publikumsservice. Jeg ber dere holde fast ved dette også når de ulike delspørsmål krever oppmerksomhet og avklaring. Klarer man å holde fast ved det overordnede perspektivet, blir det ofte lettere å løse opp i interessekonflikter knyttet til ansvarsforhold, oppgavefordeling og lederroller.

I denne forbindelse vil jeg også nevne at det ikke bare er viktig med perspektiv på selve OU-prosessen. Det er også viktig å se sammenhengen mellom omorganisering og de andre utviklingstiltak som er på gang, slik som nye systemer for etatsstyring, innføring av informasjonsteknologi og effektivisering av straffesakskjeden. Dette vil i sum hjelpe oss å få en bedre og mer slagkraftig etat.

Departementet har mottatt sluttrapporter fra politidistrikter der man har oppnådd enighet om en ny organisasjonsplan i tråd med rammemodellen. En del steder har man av ulike årsaker fått forhandlingsbrudd. Vi har også mottatt endel forslag fra politimestre som ønsker løsninger som ligger noe på siden av rammemodellen. Dette gjelder i hovedsak større politikamre. Noen politidistrikter er forsinket og har enda ikke sendt inn verken sluttrapport eller forslag om avvikende løsninger.

Det materialet vi har mottatt er gjennomgått og presentert for den sentrale styringsgruppen i møtet 25. august og 21. september. Bl.a. på bakgrunn av de synspunktene som er framkommet vil departementet utforme et rundskriv som bl.a. skal avklare de gjenværende spørsmål, og fastsette ytterligere premisser for den framtidige organisasjonsstrukturen i politidistriktene. Det vil også bli avklart hvilke spørsmål som skal besluttes fra sentralt hold og hva som hører inn under rammen for lokal tilpasning under iverksettingen.

Jeg er opptatt av at vi så snart som mulig kan gi klarsignal for iverksetting til hvert av de politidistrikter som har ferdigstilt sine forslag til ny organisasjonsplan.

Departementet vil også gi bistand til de politidistrikter som har bedt om dette. Jeg er glad for at politimester Moe som innbeordret hos oss skal arbeide en periode med disse sakene.

9. Fase 2 i OU-prosessen

Lensmannsutvalget understreket i sin tid behovet for grensereguleringer slik at den administrative oppbygningen blir bedre tilpasset utviklingen innen kommunikasjon, befolkningsmønster, kriminalitetsbilde og kommuneadministrasjonen

. Fase 2 i OU-prosessen vil derfor omfatte arbeidet med grensereguleringer. Dette omfatter både grensene mellom driftsenheter innen hvert politidistrikt og grensene mellom politidistriktene. Dette innebærer at både antallet på driftsenheter og politidistriktet kan bli endret. Men det er en forutsetning at tilbudet til publikum skal bli minst like godt som tidligere. Vi skal ha et desentralisert nærpoliti med god publikumskontakt. Det er først og fremst ineffektive administrative grenser som må fjernes.

10. Gjør vi de rette tingene?

Det er viktig å gjøre tingene riktig. Minst like viktig er det at vi setter inn innsatsen på de riktige områdene. Som politimestre må dere forholde dere både til de direktiver Riksadvokaten og Justisdepartementet gir. Og det er selvfølgelig samsvar mellom departementets og Riksadvokatens prioriteringer. Lovbrudd som krenker eller setter menneskeliv og helse i fare skal prioriteres. Bekjempelsen av voldskriminalitet vil alltid ha høyest prioritet.

Hva så med hverdagskriminaliteten? Vi vet at publikums tillit til politiet i stor grad avhenger av hvorledes den såkalte hverdagskriminaliteten behandles. Det er grunnen til at vi har brukt så mye tid og ressursser på å gjøre behandlingen av straffesaker mer rasjonell og effektiv. Og vi ser positive resultater. Saksbehandlingstiden er på veg nedover mange steder, samtidig som oppklaringsprosenten øker. I 1994 hadde vi en oppklaringsprosent på 26 % av de ferdig etterforskede forbrytelsene. Dette var den høyeste oppklaringsprosent på 17 år. Økningen skyldes særlig at vi oppklarte flere skadeverk og vinningsforbrytelser. På dette området følger folk flest oss nøye. Her vil økt innsats og resultat spille inn på vår mulighet til å vinne enda større tillit i befolkningen og skape større trygghet.

All statestikk skal brukes med den største varsomhet. Men la meg likevel gi uttrykk for at det er all grunn til å være fornøyd med den positive utvikling vi har sett i mange politidistrikt både når det gjelder tempoet i straffesaksavviklingen og når det gjelder oppklaringssprosent . Det betyr selvfølgelig ikke at alt er såre vel . Forskjellene er store fra distrikt til distrikt. Gjennomgående er det fortsatt mye å hente når det gjelder tempoet i straffesaksavviklingen. Også på dette området må vi bestrebe oss på å oppnå bedre resultater.

Kort sagt skal vi gjøre de riktige tingene riktig og raskt.

11. Justisdepartementets hovedsatsingsområder i 1996

• Voldskriminalitet
• kriminalitetsforebyggende arbeid
• Internasjonal organisert kriminalitet, særlig narkotikakriminalitet
• Økonomisk kriminalitet

12. Endringer i Justisdepartementet

Det vil bli opprettet en egen Beredskapsavdeling i Justisdepartementet. Som kjent har departementet fått et særlig koordineringsansvar for den sivile beredskap, jfr. St.meld. nr. 24 (1992-93). For å ivareta dette ansvaret på en tilfredsstillende måte har jeg funnet det hensiktsmessig å etablere en egen Beredskapsavdeling. Som kjent har dette koordineringsansvaret nå vært ivaretatt av Sivilavdelingen. Den nye Beredskapsavdelingen vil også overta koordineringsansvaret for Redningstjenesten som i dag er plassert i Politiavdelingen. I tillegg vil ansvaret for å administrere de sivile tjenestepliktige bli lagt til den nye avdelingen. Disse sakene blir i dag behandlet av Politiavdelingen.

I tillegg vil jeg bare helt kort nevne at det er vedtatt opprettet en ny domstolsavdeling i departementet.

---

Lagt inn 20 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen