Justisminister Grete Faremo

Tale ved åpningen av Eidsivating lagmannsrett

Hamar 8. august 1995

Jeg er stolt og glad over å kunne markere åpningen av landets 6. lagmannsrett her i dag. Det er en sjelden ære for en Justisminister å åpne en ny domstol i dette landet,

spesielt når det - som i dag - er tale om opprettelse av et nytt lagdømme. Jeg er glad for at åpningen kan skje her i Hamar rådhus, og vil i den forbindelse få takke ordføreren for kommunens bistand til åpningssermonien.

Strukturelle endringer har vært foretatt oftere ved by- og herredsrettene enn ved lagmannsrettene. Det er som kjent ikke lenge siden to sorenskriverembeter ble slått sammen her i byen. At turen nå er kommet til endring lagdømmeinndelingen gjenspeiler at vi lever i et samfunn i forandring. Domstolene må følge samfunnsutviklingen, samtidig som de skal representere tradisjon og samfunnets etablerte normer.

Jeg er svært opptatt av at vi har veldrevne domstoler i Norge. Departementet har i flere år arbeidet med effektivisering av domstolenes virksomhet på flere områder. Domstolenes størrelse, struktur og organisering har stor betydning for en rasjonell drift og saksavvikling. For lagmannsrettene, som i de senere år har opplevd en betydelig vekst i saksmengden, er det blitt nødvendig å tenke i nye baner når det gjelder disponering av ressursene. I tillegg til at saksmengden har økt, vil to-instansreformen som trådte i kraft for en uke siden medføre merarbeid for lagmannsrettene. Fra departementets side har vi vært opptatt av å møte disse utfordringene med både økte ressurser og økt fokus på effektiv drift og organisatoriske endringer.

Som dere vet var det i fjor at spørsmålet om opprettelse av en ny lagmannsrett pånytt kom på dagsordenen. Utredningsarbeidet og gjennomføringsfasen feirer vi resultatet av her i dag. Jeg må si jeg er imponert over det arbeid som er lagt ned fra de som nå en god stund har arbeidet med etableringen her på Hamar. Jeg har også lyst til å trekke frem forberedelsene internt i den tidligere Eidsivating lagmannsrett, som fra nå av skal leve videre under navnet Borgarting og tilpasse seg en ny hverdag.

Jeg har latt meg fortelle at enkelte av dommerne føler et visst vemod ved at de ikke får anledning til å sette rett i naturskjønne omgivelser i Mjøs-regionen. Mitt håp er at den avlastning i arbeidsmengde og lange reiseavstander delingen representerer vil veie opp noe av dette.

Kort historikk

Opp gjennom tidene har det skjedd en del endringer i lagdømmeinndelingen, men det er sjelden det opprettes et nytt lagdømme. I et historisk perspektiv er det interessant å se at spørsmål om deling allerede var fremme i 30 - åra og at det kom opp igjen i 50 - åra. Som en kuriositet kan jeg nevne at Morgenbladet slo saken opp tirsdag 17. januar 1956 under overskriften:

"Eidsivating lagdømme skal nu endelig deles"

I undertittelen het det: "Dommerne ved lagmannsretten går sterkt imot delingsplanen"

Det er interessant å registrere at mange av argumentene for og imot en deling av lagdømmet var de samme på 50 - tallet som det de har vært denne gang. Motargumentene gikk i retning av at en deling ville være uøkonomisk og upraktisk ved at man ikke fikk utnyttet dommernes kapasitet fullt ut. Og det ble pekt på at en deling av lagdømmet ville være uheldig av hensyn til en ensartet rettspraksis. Som argument for en deling trakk man bl.a. frem lokal forankring og lokalkunnskap blant dommere som virket ute i distriktene.

Med dagens sakstilfang er det lett å forstå at det nå er full politisk oppslutning om nyopprettelsen. Som kjent skaper nyetableringer av statlig virksomhet ofte diskusjoner både av faglig art og ikke minst hva gjelder spørsmålet om lokalisering. Det er med tilfredshet jeg har registrert at nesten alle høringsinstanser som har hatt en oppfatning om spørsmålet, denne gang har gått inn for deling.

Spørsmålet om lokalisering har ikke skapt større bølger i regionen enn at jeg tror de folkevalgte ved de tre Mjøsbyene fortsatt er på talefot med hverandre.

Av de mer morsomme innspillene i lokaliseringsdebatten kan jeg nevne at en av høringsinstansene lanserte Helgøya som et kompromissforslag !

Den langvarige prosessen som nå er tilbakelagt har overbevist meg om at beslutningen om å dele Eidsivating endelig var moden, og det nesten 40 år etter at Morgenbladet annonserte deling.

Begrunnelse for opprettelsen

Det er flere årsaker til at vi har ønsket å endre jurisdiksjonsområdet til Eidsivating lagdømme nå.

Det tidligere Eidsivating lagdømme ville etter departementets beregninger fått omlag halvparten av alle ankesaker som to-instansreformen leder til. Denne merbelastningen kombinert med tilføringen av nye ressurser ga derfor en ny begrunnelse for deling og et velegnet tidspunkt for å gjennomføre beslutningen.

Borgarting lagmannsrett, er med sine 41 dommere og sitt store sakstilfang en av landets største domstoler. Det er etter mitt syn viktig at denne domstolen får en reell avlastning og at størrelsen stabiliseres på dagens nivå. Det har vært viktig for departementet å opprette et jurisdiksjonsområde som nettopp kan ivareta dette hensynet på en tilfredsstillende måte.

10 nye lagdommerembeter og 6 funksjonærstillinger er opprettet her på Hamar. Etter mitt syn er betingelsene nå lagt for at både Eidsivating og Borgarting skal kunne utøve en effektiv og rask saksavvikling av høy kvalitet. Lagmannsrettene vil også ha en litt større nærhet til det rettssøkende publikum, de andre domstolene og advokatene i distriktet. Lokal forankring er viktig for herreds- og byrettene, men gjør seg også til en viss grad gjeldende for lagmannsrettene.

Jeg vil understreke at Eidsivating lagmannsrett på Hamar først og fremst er opprettet for å betjene det rettssøkende publikum på en best mulig måte. Jeg tror imidlertid opprettelsen også vil ha andre nyttige ringvirkninger for denne regionen. Det gir selvsagt nye arbeidsplasser.

Men ikke mindre viktig er det forhold at betingelsene for utvikling av et levende juridisk fagmiljø er i stor grad tilstede. Med både et sorenskriverembete og en lagmannsrett i byen vil Hamar tiltrekke seg en juridisk fagkompetanse som er få steder i landet forunt. Vi har allerede fått et dommerkorps som har de beste forutsetninger for å fylle sin viktige funksjon.

Navn på lagdømmene

Det har vært ulike oppfatninger underveis i prosessen når det gjaldt fastsetting av navnet på det nye lagdømmet. Som kjent foreslo departementet opprinnelig at det nye lagdømmet burde få navnet Opplandene lagmannsrett.

I høringsrunden mente de aller fleste som hadde noen formening om navnespørsmålet at Opplandene lagmannsrett var et passende navn. I ettertid var det likevel mange som pekte på at det er mer historisk korrekt og i samsvar med tradisjonen at det nye lagdømmet gis navnet Eidsivating, og at man igjen tar i bruk navnet Borgarting for den sørlige del av det gamle lagdømmet.

Forøvrig kan jeg nevne at også andre navn er blitt foreslåttt for det nye lagdømmet. Blant forslagene som ikke nådde opp kan jeg nevne Mjøsating, Birkebeinerting og Åker lagmannsrett.

Jeg synes løsningen vi til slutt landet på er svært god, og vil gjerne få takke dem som har vært engasjert i nettopp dette spørsmålet.

Avslutning

Lagmannsretten vil i de kommende måneder fungere i midlertidige lokaler i påvente av at det nye tinghuset skal stå ferdig. Med de ressurser som er lagt ned i dette arbeidet så langt føler jeg meg trygg på at byggeprosessen vil resultere i et funksjonelt og verdig tinghus som både de domstolansatte og befolkningen i Hamar vil bli stolte av.

Det faktum at Eidsivating lagmannsrett foreløpig besitter verken tak eller vegger på mer permanent basis, forhindrer likevel ikke at jeg ønsker å forære lagdømmet en gave som paradoksalt nok fordrer en vegg.

Jeg vil be førstelagmann Odd Jarl Pedersen om å komme hit for å motta dette bildet av grafiker Anne-Lise Knoff. Etter hva jeg har fått opplyst var kunstnerens onkel, Kaare Schuman Andersen, både sorenskriver i Nord-Hedmark sorenskriverembete og byråsjef i Justisdepartementet i en årrekke.

MOTIV: Fru Justitia med skålvekt.

Du, Pedersen, og dine øvrige medarbeidere ved Eidsivating har fått en ting til:

Blanke ark og fargestifter. Å bygge opp en ny domstol, med nye mennesker, nytt utstyr, nye rutiner og etterhvert nytt hus, er et privilegium som er få dommere og domstols-funksjonærer forunt. Jeg vil gå så langt som å si at det hviler et stort ansvar på dere - et ansvar for at denne unike muligheten blir utnyttet til beste for det rettssøkende publikum og til nytte for rettsvesenet som helhet. Tar dere med det beste fra gamle Eidsivating og benytter den friheten det gir å kunne starte med blanke ark, bør dere kunne lykkes.

For å markere at delingen nå er et faktum, skal det være mulig å dele denne kaken som dere ser er en modell av det gamle lagdømmet, i to lagdømmer - Eidsivating og Borgarting. La oss håpe at den lokale konditor har vært like rundhåndet med marsipanen overfor begge lagdømmer.

Forøvrig gleder det meg at Mjøsa på kaken er inntegnet med normal vannstand.

Takk for oppmerksomheten !