Justisminister Grete Faremo

Tale ved erfaringskonferanse etter "Aksjon Brumunddal"

1. november 1995

Kampen mot rasisme er kampen for menneskeverd, for rettssikkerhet og kamp mot urettferdighet og overgrep. Rasisme er ikke bare kriminalitet; det er et samfunnsproblem. Et samfunnsproblem myndighetene må lede an i kampen mot, men samtidig et samfunnsproblem myndighetene nesten står maktesløse overfor om ikke enkeltpersoner og lokalsamfunn følger opp. Brumunddal har vist at rasisme i lokalsamfunn kan slås tilbake. Derfor er jeg svært glad for å være her i dag.

Brumunddal har vist at det er mulig å snu et negativt stempel til et positivt, og at det går an å kjempe kampen mot rasisme og fremmedfrykt - og oppnå resultater. Jeg vet selvfølgelig at det fremdeles finnes problemer også her. Men i sum er Brumunddal et eksempel til etterfølgelse for resten av landet hvor det måtte finnes problemer som de man hadde her. Når vi nå avholder denne konferansen skal myndighetene ta sin del av æren. Men klart viktigst er innsatsen til folk i lokalmiljøet. Da snakker jeg både om de som har viet hver dag til kampen mot fremmedfrykten - og til den viktige støtten fra det kommunalministeren i går kalte "den tause majoriteten".

Regjeringen har satt seg som overordnet mål å skape et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn. Bekjempelse av kriminalitet, vold og trakassering er viktige forutsetninger for å ivareta enkeltmenneskets livskvalitet, og for å bevare det enkelte lokalmiljø som et trygt og godt sted å bo og leve.

Brumunddal er ei typisk norsk bygd og skiller seg ikke ut verken i negativ eller positiv retning når det gjelder kriminalitet generelt. Det er ei bygd som har fått føle hva det vil si å få fokus på seg i forbindelse med episoder vi helst vil unngå i vårt samfunn. Hendelsene på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-årene, satte Brumunddal på alle riksmedias førstesider. Det utløste etterhvert folkelig engasjement og handlekraft. Folk tok opp kampen mot utryggheten i bygda. Det offentlige hjelpeapparatet, og da tenker jeg både på politiet og på de kommunale etatene, har selvsagt et hovedansvar for å reagere og iverksette tiltak når det oppstår forhold som truer stabiliteten i et lokalsamfunn, men det offentlige hjelpeapparatet står i mange tilfeller nokså hjelpeløse hvis en ikke får støtte og engasjement fra befolkningen.

Hendelsene i Brumunddal viser at det nytter å stå sammen mot utryggheten, og det viser hvor viktig det er med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Som justisminister har jeg ansvar for politiet og straffesaksbehandlingen, og de virkemidlene som politi- og lensmannsetaten rår over. Når det gjelder politiet så er det politimesteren i distriktet, i dette tilfellet politimesteren på Hamar, som har ansvar for å sette inn de tiltak han finner nødvendig for å løse et problem som oppstår lokalt i politidistriktet. Justisdepartementet angir retningslinjer, fordeler økonomi og ressurser, og kan bistå med ekstraordinære ressurser når det oppstår en spesiell situasjon.

Regjeringen har i mange år vært opptatt av å styrke det forebyggende arbeidet. Dette gjelder på mange plan og i mange departementer. Fra Justisdepartementets side har man satset mye på å styrke politiets forebyggende tjenester gjennom øremerking av midler, støtte til lokale prosjekter og landsdekkende kampanjer, og ved å stimulere til økt samarbeid på tvers av sektor - profesjons- og etatsgrenser.

Politiets arbeidsinstruks inneholder bestemmelser som jeg gjerne vil gjøre kjent for dere. I § 10 - 1 står det blant annet at;

" politiet plikter å organisere og drive forebyggende virksomhet for å påvirke og hvis mulig endre forhold som utløser ulovlige handlinger eller tilstander. Herunder skal politiet søke samarbeid med aktuelle offentlige myndigheter og private organisasjoner."

Videre i § 15 - 1 står det at;

" Politiet skal samarbeide med andre offentlige myndigheter og organisasjoner når deres oppgaver berører politiets virkefelt og lov eller forskrift ikke er til hinder for dette. Særlig påligger det politiet å innlede et nært samarbeid med skole - og sosialmyndighetene og snarest underrette disse om forhold av antatt interesse for deres virksomhet".

Disse bestemmelsene, og tilsvarende bestemmelser i Politiloven, viser at vi i Norge ønsker et politi som skal fungere som befolkningens støtte og rådgiver, og som skal samarbeide nært og aktivt med de myndigheter og organisasjoner som finnes rundt om i alle våre kommuner. Vi ønsker ikke et politi som kun skal tre i funksjon når noe er gått galt, og det er behov for noen til å rydde opp. Politiet skal være aktivt tilstede på de steder, og til de tider hvor kriminalitet og ordensforstyrrelser oppstår, i den hensikt å forebygge at noe går galt. Disse målsettingene krever at det foretas prioriteringer hver eneste dag, og at det avsettes ressurser både til de forebyggende oppgavene og til de oppgavene politiet tross alt har når det er begått en straffbar handling.

For å understreke Regjeringens klare målsetting om å samordne innsatsen mot tilstander som skaper utrygghet i samfunnet, vil jeg vise til Regjeringens handlingsplan "Trygghet og nærhet i hverdagen" utarbeidet i samarbeid mellom 8 departementer. Denne planen inneholder tiltak på en rekke områder hvor det er behov for å samordne kreftene for å oppnå de resultatene vi er ute etter.

Tiltak i forhold til barn og ungdom tar sikte på å sikre barn og unge gode og trygge oppvekst - og levekår. Regjeringen ønsker med disse tiltakene å sette barn og ungdom i stand til å delta i samfunnet på en likeverdig måte, og være med på å legge forholdene til rette for medinnflytelse og medansvar.

Tiltak mot vold og ordensforstyrrelser er den delen av handlingsplanen hvor mitt departement har et hovedansvar. Tiltakspakken dreier seg bl.a. om egne prosjekter for å gjøre politiet mer synlig og tilgjengelig for publikum gjennom etablering av såkalte lokalområder med styrket patruljering, egne nærpolitienheter, politiposter i utsatte nærmiljøer, mobile politiposter o.s.v.

Videre vil vi videreføre de gode erfaringene vi har med den såkalte gatevoldsaksjonen. Her dreier det seg om ekstraordinær politiinnsats til de tider og på de steder hvor vold og ordensforstyrrelser erfaringsmessig oppstår. Vold og ordensforstyrrelser knyttet til restaurantbransjen er et slikt prioritert område i forbindelse med aksjonen.

Et annet område vi ønsker å stimulere i forbindelse med dette punket i handlingsplanen er det engasjement den alminnelige mann og kvinne viser gjennom det såkalte "natteravn - prosjektet". Dette er ikke en fordekt form for borgervern, men tvert i mot et engasjement for å stabilisere utemiljøet gjennom aktiv deltakelse fra voksne, ansvarsbevisste medmennesker. En bred folkelig mobilisering vil være avgjørende for å kunne lykkes i kampen mot vold. I så måte er prosjektet nært beslektet med den innsats som ble vist fra befolkningen i Brumunddal da de mobiliserte og tok ansvar for stabiliteten og tryggheten i sitt lokalmiljø ved å ta avstand fra krefter utenfra som gjorde lokalmiljøet om til en arena for spredning av holdninger og atferd en ikke ønsket å identifisere seg med.

Handlingsplanen har også et eget kapittel om tiltak mot rusmiddelmisbruk. Nyere forskning viser klart den nære sammenhengen det er mellom alkoholbruk og vold. Det er derfor et sentralt mål for Regjeringen å sette inn tiltak for å begrense alkoholbruken i befolkningen generelt, og i bestemte og særlig utsatte miljøer spesielt. Det er velkjent at vold og ordensforstyrrelser ofte oppstår i beruset tilstand i og i tilknytning til puber og restauranter. Her har bransjen selv et stort ansvar for å rydde opp i egne rekker, de sentrale myndigheter har et ansvar gjennom lovgivningen, og de kommunale myndigheter har et ansvar gjennom den lokale skjenkepolitikken og gjennom de kontrolltiltak som kommunen selv har ansvaret for.

Men det siste tiltaksområdet i handlingsplanen er i denne sammenhengen det viktigste - nemlig tiltak mot diskriminering og rasisme. Rasistisk motivert vold og polarisering mellom ungdom fra ulike etniske grupperinger er dessverre også en del av voldsbildet, spesielt i de største byene. Dette ønsker Regjeringen aktivt å motvirke. I en slik situasjon er det av stor betydning at ytterliggående grupperinger, som har som mål å piske opp stemningen, øke fremmedfrykten og fremskape aggressive situasjoner, ikke får anledning til å dominere på arenaer hvor holdningspåvirking skjer. Slike grupperinger som ofte er meget små, har som mål å forsterke frykten for det ukjente og fremmedartede, utnytte misnøyesituasjoner og sette svake grupper opp mot hverandre. Kriminalsjef Bjørn Andersen, Stavanger politikammer, svarte følgende på spørsmål om nynazisme og rasisme i Stavanger Aftenblad nylig.

• Hvor mange nynazister er det i Rogaland?
  • Forutsatt at vi definerer nynazister på samme måte, er det 10-15 personer.
• Hvem er nynazistene?
  • Unge mennesker som åpenbart er ukomfortable med det samfunn de lever i.
• Hvor farlige er disse grupperingene vi nå snakker om?
  • Jeg tror det er viktig å ikke miste bakkekontakten. Samtidig må jeg advare, fordi jeg vet at personer i disse miljøene er kriminelle eller potensielt kriminelle. Den omtale disse personene får i massemediene, står ikke i forhold til omfanget av det problemet de representerer i dag.
    På den annen side er det et faktum at vi i politiet bruker betydelige ressurser på disse ganske få personene. Årsaken til det er enkel: Hvis ikke politiet gjør noe, risikerer vi at andre enn oss tar saken i egne hender. Det er en situasjon vi må avverge.
    Jeg vil understreke at vi ikke verken forfølger enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner. Vi tar affære mot den kriminalitet som blir begått. Det er det som er politiets oppgave.

Som en del av Regjeringens strategi på dette området vil vi føre videre erfaringene med kampanjen "Ungdom mot rasisme", den europeiske ungdomskampanjen mot rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse, og Nordisk råds kampanje mot fremmedfientlighet.

Politiet, nettopp her i Hamar politidistrikt har, i samarbeid med lokale profesjonelle krefter, utviklet toleranse-prosjeket "Kom som du er, bli som oss", som er et rollespill beregnet på femte klasse i grunnskolen. Prosjektet er prøvekjørt i en rekke skoler i fem forskjellige politidistrikter rundt omkring i landet. Erfaringene så langt er meget gode, og Justisdepartementet satser på å videreføre prosjektet. I disse dager fullføres opplæringspakken som er beregnet på politiet, lærerne og de profesjonelle skuespillerne som skal delta i rollespillet.

Jeg har store forventninger til dette prosjektet, og jeg vil benytte denne anledningen til å berømme politikammeret på Hamar, og alle de andre medvirkende i prosjektet, for stort pågangsmot, kreativitet og innsatsvilje.

Videre inneholder handlingsplanen tiltak for å forberede studenter i høgskolemiljøene på å arbeide i et flerkulturellt samfunn, gi offentlige ansatte kunnskaper og ferdigheter nok til å kunne yte likeverdig service til innvandrere, gi støtte til ulike prosjekter og virksomheter som har som formål å skape forståelse for andre kulturer og gode forhold mellom innvandrere og nordmenn, og tiltak for å normalisere familielivet til flyktninger ved å legge vekt på familiemedlemmenes opprinnelige rolle og ressurser.
Som et siste punkt fra handlingsplanen "Trygghet og nærhet i hverdagen" vil jeg nevne at Oslo politikammer, i samarbeid med Justisdepartementet, er i ferd med å utarbeide sikre rutiner for registrering av kriminalitet begått av personer med fremmedkulturell bakgrunn, og registreringsrutiner i forhold til førstegangskriminelle. I samme forbindelse vil jeg også nevne det positive initiativet som nylig er tatt av Pakistansk arbeiderforening for å få til et nærmere samarbeid mellom innvandrerorganisasjonene og politiet. Det er ikke til å stikke under en stol at dette samarbeidet ikke alltid har vært det beste.

Noe av årsaken til dette ligger nok i at mange av de flyktninger og asylsøkere som kommer hit til landet har dårlig erfaring med politiet fra sitt hjemland. Denne erfaringen tar de med seg og overfører, urettmessig, til norske forhold. Her er det snakk om langsiktig arbeid, med utveksling av kunnskap og erfaring, tillitskapende tiltak, samarbeid og informasjon i enkeltsaker og en grundig og korrekt informasjon til alle som kommer hit til landet om hvordan det norske politiet fungerer, hva de kan forvente av politiet. Politiets hjelpe - og servicefunksjon er forståelig nok ukjent for mange som kommer hit fra land utenfor Europa.

Politihøgskolen har en viktig rolle å spille her. Grunnutdanningen skal gi solide kunnskaper om ulike kulturer og nye utfordringer for Norge som et flerkulturelt samfunn. Det undervises i etikk og menneskerettigheter. Politiet skal skjøtte sine oppgaver på en profesjonell måte. Derfor ønsker vi også større andel av studentene med fremmedkulturell bakgrunn. Politiets opptreden under utøvelsen av sine legitime kontrolloppgaver er viktig. Det krever profesjonalitet og kunnskap. Kriminalitet skal bekjempes uansett hvem som står bak en kriminell handling.

Noe av bakgrunnen for at politiet nå søker et nærmere samarbeid med innvandrerorganisasjonene bygger på det beklagelige faktum at alvorlig kriminalitet vi har opplevd i det siste, særlig i storbyene, er begått av gjerningsmenn med fremmedkulturell bakgrunn, og ofte er den en del av den organiserte kriminaliteten. Dette er en del av et endret kriminalitetsbilde en ser over hele Europa, endringer som har sin forklaring blant annet i bedre kommunikasjon, økt handelssamkvem, teknologisk utvikling og et mer åpent internasjonalt samfunn etter Berlinmurens fall. Dette er internasjonale utviklingstrekk, som i seg selv er positive, men som fører med seg økt fare for organisert internasjonal kriminalitet. Det avgjørende i kampen mot denne formen for kriminalitet er et utvidet internasjonalt politi - og etterretningssamarbeid på tvers av landegrensene.

Bekjempelse av den organiserte internasjonale kriminaliteten er et viktig mål også sett i forhold til å bekjempe intoleranse, fremmedfrykt og rasisme i vårt eget land. Når en står overfor det ukjente og uventede, oppstår det frykt og utrygghet som igjen kan være grobunn for fremmedhat og motsetninger.

Regjeringen ser derfor på bekjempelse av kriminalitet generelt, og bekjempelse av internasjonal kriminalitet spesielt, som en del av del helhetlige strategien for å skape et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn for alle som bor og lever dette landet, uavhengig av hudfarge, etnisk - og kulturell bakgrunn.

Rasisme kan ikke først og fremst bekjempes ved strafferettslige midler. Den beste form for motstand mot rasistiske holdninger og organisasjoner er bred folkelig mobilisering, slik vi så det i Brummunddal. Når alle gode krefter settes inn kan rasismen bekjempes.

Vi må sørge for at rasistiske holdninger og meninger aldri blir stående uimotsagt. Fremmedfrykt og intoleranse som kommer til uttrykk gjennom høylytte og gjentatte manifestasjoner, må aldri gis mulighet til å feste seg hos det brede lag av befolkningen. Jeg tror den beste måten vi kan bekjempe rasisme og fremmedfrykt på, er ved åpen og fordomsfri diskusjon, bygget på faktum og ikke myter og misforståelser.

Ytterliggående grupperinger, som har som mål å piske opp stemningen, øke fremmedfrykten og skape aggressive situasjoner, må ikke få dominere på de arenaer der holdningspåvirkning skjer. Slike grupperinger har som mål å forsterke frykten for det ukjente og fremmedartede, å utnytte misnøyesituasjoner og sette svake grupper opp mot hverandre.

Det er den enkeltes holdninger, verdinormer og personlige ansvar som bidrar mest til et trygt og godt samfunn. Politiske beslutninger alene kan ikke garantere noen et godt liv. En tryggere og bedre hverdag er et felles ansvar. Å være en del av velferdssamfunnet er ikke bare et spørsmål om å få, men også et spørsmål om å yte. Det gjelder nordmenn og våre nye landsmenn. Alle må delta og vise ansvar.

Både myndighetene og enkeltpersoner, foreninger, lag og organisasjoner må gi sine bidrag. Mange må løfte sammen om vi skal gjøre bygd og by til trygge og gode steder å bo for alle uavhengig av hudfarge, etnisk og kulturell bakgrunn.

I kampen mot rasismen er slagordet "Samhold gir styrke" noe langt mer enn en floskel.

Lykke til med seminaret og det viktige arbeidet dere har foran dere i kampen for et bedre samfunn for oss alle.