Justisminister Grete Faremo

Tale ved festmiddagen på nordisk politisjefkonferanse

Oslo, 23. august 1995

Det er en stor glede for meg å invitere til denne festmiddagen som er den formelle avslutningen på konferansen.

Dere har i to dager diskutert forhold av stor betydning for politiet i de nordiske land og også for det nordiske politisamarbeidet. Ut fra det jeg er blitt fortalt, har det vært utvist stort engasjement fra deltakernes side. Jeg håper at dagene har vært utbytterike både på det faglige og sosiale området.

Jeg skal ikke her gå inn på faglige temaer da det ble gjort i mitt innledningsforedrag i går. Jeg synes imidlertid det kan være på sin plass ved innledningen til denne festmiddagen å si noe generelt om det genuint nordiske i en tid hvor det internasjonale kommer oss nærmere både på godt og vondt.

Jeg er en varm tilhenger av internasjonalt samarbeid både på det institusjonaliserte plan såvel bilateralt som multilateralt som på det mer uformelle plan. Det er imidlertid svært viktig i en tid hvor Norden i stadig større grad involverer seg i samarbeid med land og organer utenfor eget område at det enkelte nordiske land og Norden som område, klarer å bevare sin egenart og særpreg.

Klarer vi ikke det, mister vi noe helt grunnleggende for å kunne bestå som selvstendige nasjoner; nemlig forholdet til røttene, historien og kulturen. Det enkelte land i Norden har i så henseende en stolt tradisjon å bringe videre. Vi skal imidlertid vokte oss vel for å bli for navlebeskuende opptatt av oss selv; selv om vi har mye å bidra med internasjonalt har vi også mye å lære av andre nasjoner.

I tillegg til den enkelte nasjons egenart og særpreg, har Norden som enhet og område svært meget felles. For å bruke språket som eksempel - det forhold at vi nesten uten unntak kan forstå hverandre uten å gå veien om engelsk eller et annet internasjonalt språk viser nærheten mellom landene. Vi har også en historie som har knyttet landene sterkt sammen; både kulturelt og politisk står vi nær hverandre.

Et annet eksempel av litt mer folkelig karakter, men dog illustrerende på nærheten. Med jevne mellomrom dukker det opp såkalte "vitsekriger" mellom Norge og Sverige. Som kjent består "krigen" i på en mest mulig utspekulert måte å fortelle i Norge hvor dumme svenskene er, og i Sverige hvor dumme nordmennene er.

Mitt poeng med "vitsekrigen" mellom Sverige og Norge som eksempel er at moralen i den er helt klar: Den viser den dypt følte kjærligheten mellom to granneland og broderfolk.

Den mer seriøse avslutning på dette området må bli: La oss for all del samarbeide med verden utenfor Norden både formelt og uformelt, men det må ikke skje på en slik måte at vi mister av syne det som det enkelte nordiske land - og Norden som helhet - besitter av særpreg og kvaliteter. Dette gjelder generelt, men også innenfor justisvesenet og i politiet.

I Norge har vi hvert år to politisjefkonferanser. Jeg har hatt anledning til å delta på alle siden jeg ble justisminister, og har hatt stort utbytte av det. Det som ikke minst er viktig på slike konferanser er i tillegg til det rent faglige, det sosiale. Jeg regner med at denne nordiske konferansen ikke skiller seg ut fra den norske i så henseende.

De uformelle kontakter som en knytter på slike konferanser er av stor betydning. Samarbeid i formelle sammenhenger blir atskillig lettere når en kjenner hverandre på det sosiale og personlige plan. Jeg håper derfor at denne festmiddagen og det etterfølgende kan bidra til å styrke det nordiske politisamarbeidet både på det formelle og uformelle plan.

Jeg har forstått at det under konferansen har vært en markering av at politidirektør Eefsen er i ferd med å gå over i pensjonistenes rekker- etter mange år som politidirektør i København. Jeg vil her benytte anledningen til å ønske ham tillykke som pensjonist.

København er for øvrig en by som har en spesiell plass i nordmenns hjerter - og en by hvor mange nordmenn etter en natt med danskebåten fra Oslo har gått et skritt for langt ut i Nyhavn - og havnet i sjøen. Måtte den nye politidirektøren fortsatt forsøke å få nordmenn på besøk, tørrskodd tilbake på båten til Oslo.

Helt tilslutt: Dere får servert fisk som hovedrett ved denne middagen. I Norden kan vi ihvertfall enes om at fisk er sundt og godt uansett hvem som har fisket den. Måtte den bidra til å styrke det nordiske samarbeidet - både generelt og på det polisiære området.

God appetitt.