Justisminister Grete Faremo

Tale ved nordisk politisjefmøte

Oslo, 22. august 1995

Ærede forsamling !

Det er en glede for meg å kunne ønske dere hjertelig velkommen til dette nordiske møte for politisjefer her i Oslo. Det er en ære å kunne åpne et møte i Norge hvor det er samlet så mye politikompetanse. Det er en sterk markering av nordisk samarbeid innenfor politisektoren. Jeg føler meg trygg på at politimesteren i Oslo har lagt forholdene tilrette for et faglig og sosialt godt møte. Kjenner jeg dere rett vil denne anledningen også bli benyttet til å utvikle og knytte kontakter med kolleger som vil komme til nytte i det videre nordiske samarbeid.

Nordisk politisamarbeid

Norge ønsker ingen liberalisering av vår narkotikapolitikk. Vi er opptatt av å styrke samarbeidet med andre land for å motvirke narkotika og annen alvorlig organisert kriminalitet med internasjonale forgreininger. Det nordiske politisamarbeid som er utviklet over lang tid er unikt med sin nærhet og praktiske nytte. Det er et samarbeid som kan stå som modell for resten av Europa.

Vår felles kamp mot narkotika har gitt et svært godt operasjonelt samarbeid ved etableringen av flere nordiske etterretnings-prosjekter og ordningen med felles sambandsmenn på politi- og tollsiden. Samarbeidet på dette området er prioritert i alle de nordiske land, og var således et sentralt tema på det nordiske justisministermøtet i Danmark 10 og 11. august. De nordiske justisministre var enige om å arbeide med sikte på å utvide sambandsmannsordningen til å gjelde også andre alvorlige riminalitetsområder.

I tillegg er det initiert en rekke andre tiltak i nordisk regi. Jeg vil nevne Nordic Baltic Police Academy som er spesielt rettet mot kompetansehevning av politiet i de baltiske land. Det er også etablert samarbeid mot organisert, grenseoverskridende kriminalitet fra Øst-Europa. Herunder vil et prosjekt mot det økende problemet med biltyverier med destinasjon Øst-Europa komme i gang i høst. De nordiske land står sammen i utviklingen av Østersjø-samarbeidet.

De nordiske land har valgt forskjellige tilknytningsformer til Europa. Danmark, Finland og Sverige har blitt medlemmer av den Europeiske Union, mens alle 5 land er med i EØS. Dette veivalget stiller nye krav til det nordiske samarbeidet. Det er politisk enighet om at et tett nordisk samarbeid er minst like viktig som før med det det kan gi av påvirkningsmuligheter i et nytt Europa.

Under justisministermøtet var man enige om å videreføre det nordiske samarbeid innenfor justis- og politisektoren.

Schengen-samarbeidet

Dere er vel kjent med at alle de nordiske land ønsker et tettest mulig samarbeid med Schengen-landene. De nordiske EU-medlemsland har søkt om observatørstatus med sikte på medlemsskap. Norge og Island kan formelt ikke tiltre Schengen-konvensjonen, men er beredt til å påta seg yttergrensekontroll for Norden/Schengen-området i prinsippet etter de krav Schengen-konvensjonen stiller, innen rammen av eksempelvis en assosieringsavtale. Det grunnleggende siktemål er å bevare den over førti år gamle nordiske passunion med fri beveglighet av personer over våre grenser. De nordiske lands statsministre uttalte i møtet på Island i februar d.å. et ønske om forhandlinger om en felles ordning med Schengen-landene. Dette budskapet er forstått i Schengen-landene. Jeg har et godt håp om forhandlingsstart innen oktober. Dette er et eksempel på hvordan nordisk samhold kan videreføres inn i en større sammenheng, selv om vi har valgt forskjellige politiske tilknytningsformer. Hvert land må formelt finne sin løsning, men de nordiske land er enige om at forhandlingene skal føres parallelt og koordinerte. Det er en forutsetning uttalt av de 3 nordiske EU-land at man finner en løsning som inkluderer alle 5 nordiske land.

Kriminalitetsbekjempelse

Kriminaliteten har vist en bekymringsfull tendens. Foruten å øke i omfang har de siste 2-3 ti-årene gitt oss en mer profesjonell og alvorlig kriminalitet med stadig større internasjonale forgreninger. I dette bildet har nakotikaen stått sentralt.

Organisert kriminalitet kan i sin ytterste konsekvens true våre vestlige demokratier og ønsket om å bekjempe slik ødeleggende kriminalitet står derfor sterkt i de nordiske land.

For å skape en trygg hverdag for den enkelte har de nordiske lands regjeringer bygget ut og satset på stadig sterkere profesjonalisering av justissektoren - ikke minst politiet. For Norges vedkommende har dette gitt nær innpå 100 % økning i politiets budsjetter de siste 10 år. Siste år økte personellstyrken med ca. 500, hele 1800 er kommet til siden 1990. Ny teknologi, nye organisasjonsløsninger og metodeutvikling står også helt sentralt i vår strategi for en bedre kriminalitetsbekjempelse.

Regjeringen satser fortsatt offensivt sammen med et velutdannet og profesjonelt norsk politi. Jeg er meget stolt over å lede en etat som i disse tider er inne i etterkrigstidens største omorganisering og likevel tar løpende oppgaver med engasjement og effektivitet.

Satsningsområder

Regjeringen ser det som et hovedmål å skape et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn.Trygghet er en sentral velferdsfaktor, og bekjempelse av kriminalitet blir derfor et viktig satsningsområde for den norske regjering. Helt siden den første politi-instruksen ble skrevet i 1927 har politiet hatt som hovedoppgave å forebygge kriminalitet. I 1992 la Regjeringen fram en melding for Stortinget - Stortingsmelding nr. 23 "Om bekjempelse av kriminalitet". I denne meldingen slås det fast at det skal være to hovedstrategier i kriminalitetsbekjempelsen, nemlig ;

1. Forebyggende tiltak, det vil si tiltak som settes inn før en straffbar handling er begått , og
2. Tiltak som settes inn etter at en straffbar handling er begått, det vil si etterforsking, iretteføring, dom og straff.

Ved opprettelsen av tre-årig Politihøgskole i 1992 ble det besluttet at "forebyggende polititjeneste" skulle bli et eget fag i grunnutdanningen av norsk politi. Politiets forebyggende tjeneste defineres i denne sammenheng som en innsats som settes inn før en straffbar handling eller en uønsket tilstand har oppstått. En slik innsats forutsetter at politiet har et nært og forpliktende samarbeid med andre offentlige myndigheter og institusjoner som har beslektede oppgaver i nærmiljøet og samfunnet forøvrig. Det er nødvendig at politiet innleder et nært samarbeid med skolemyndigheter, sosial - og barnevernsmyndigher, fritidssektor o.s.v. for å bidra til å gi barn og unge trygge oppvekstvilkår.

Regjeringen legger vekt på en helhetlig strategi for kriminalitetsbekjempelsen. I 1995 har vi valgt å sette fokus på følgende prioriterte områder:

• forebyggende arbeid
• bekjempelse av voldskriminalitet
• effektivisering av straffesaksbehandlingen
• bekjempelse av organisert kriminalitet med internasjonale forgreininger, herunder narkotika - og økonomisk kriminalitet.

Justisdepartementet har bedt politimestrene kartlegge og analysere kriminaliteten i sine respektive distrikter, og på bakgrunn av dette iverksette riktige tiltak for å forebygge den lokale kriminaliteten. Politiet skal særlig være oppmerksom på unge førstegangskriminelle og på annen usosial atferd blant barn og unge, for å stanse en negativ utvikling på et så tidlig stadium som mulig. Forskning viser nokså entydig at usosial atferd blant barn og unge gir relativt høyere risiko for alvorlig kriminalitet hvis den ikke blir møtt med grensesettende tiltak på et tidlig tidspunkt.

Etter 1990 har den samlede kriminaliteten vist en utflating i Norge, endog en svak nedgang for visse typer kriminalitet. For voldskriminaliteten er tendensen derimot dessverre motsatt. Særlig alvorlig er det at det er den umotiverte grove volden som øker i omfang. Kampen mot vold vil derfor være et av de viktigste satsningsområdene framover. En egen aksjon mot gatevold er igangsatt i de største byene i landet. Evalueringen hittil er positiv. For Oslos vedkommende viser tallene for anmeldte voldssaker i byens sentrum en tydelig nedadgående tendens. En omfattende patruljering og synliggjøring av politiet i vår hovedstad og andre byer er tatt meget godt imot av publikum.

Politiet kan ikke alene bekjempe all kriminalitet. Politiets innsats har likevel en betydelig funksjon for å dempe eksempelvis vold som i stor grad er situasjonsbestemt og impulsiv. Den særskilte innsatsen i større byers sentrumsstrøk vil derfor bli videreført og utvidet etter hvert som det utarbeides lokale planer på bakgrunn av grundig kartlegging og etterretningsarbeid ved politikamrene.

Vi vet at rask oppklaring, pådømming og fullbyrding av lovbrudd har en kriminalitetshindrende effekt. Rask reaksjon er dessuten nødvendig for å markere samfunnets syn på lovbrudd. Det er også uheldig at lovbryteren ikke får gjort opp for seg innen rimelig tid. Derfor vil vi ha en raskere framdrift i straffesakene.

Vi har arbeidet målbevisst for å effektivisere de enkelte leddene i straffesakskjeden og bedre samspillet mellom dem.

Arbeidet har båret frukter. Domstolene har i løpet av de siste årene kortet vesentlig ned på sine behandlingstider for straffesaker. På landsbasis er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden godt undet målet på 3 måneder, selv om den er for lang ved enkelte domsstoler fortsatt. Det er satt i verk nye rutiner for å få ned behandlingstiden i politi- og påtaleleddet, der behandlingstiden fortsatt er for lang. Det er nødvendig å prioritere etterforskings- og påtalesiden ressursmessig i tiden framover.

Vår store strafferettsreform trådte i kraft 1/8. Heretter vil det være anledning til å prøve også skyldspørsmålet fullt ut 2 ganger i Norge. Straffesakene vil starte opp i 1. instans og kunne påankes til lagmannsretten. Rettssikkerheten bedres med dette betydelig.

Vi ønsker å effektivisere saksavviklingen ved de enkelte ledd i straffesakskjeden. Vi vil forbedre samspillet mellom politi, påtalemyndighet, domstoler, fengselsvesen, friomsorg og forsvarer. Det er derfor satt i verk flere prosjekter for å korte ned behandlingstiden. Saker som ikke krever mye etterforsking, bør pådømmes i løpet av få uker, særlig innen sakstyper som prioriteres av påtalemyndigheten, som voldssaker. Etter 2 instans reformen vil vi også ha spesiell oppmerksomhet rundt tidsbruken i de ulike instansene i tiden framover.

Kriminaletterretning

Vi er stadig opptatt av å utvikle og forbedre våre metoder for kriminalitetsbekjempelse innen de rammer som er naturlig å sette i en rettsstat som Norge.

Kriminaletterretning vil etterhvert får større betydning nasjonalt og internasjonalt. Vi har nettopp vedtatt å gi KRIPOS ansvaret for å etablere en nasjonal tterretningsenhet. KRIPOS får ansvaret for analyse og å utvikle en nasjonal strategi.

Det operative ansvar skal fortsatt ligge i de enkelte politidistrikter som skal etablere sine lokale etterretningsenheter. Disse vil være viktige samarbeidspartnere for KRIPOS. KRIPOS har hatt ansvaret for Interpol og overtar ansvaret for PTN.

Vi har forhåpninger til at dette skal gi oss langt større slagkraft i innsatsen mot stadig bedre organiserte og profesjonelle kriminelle miljøer.

Etatstyring

Bekjempelse av kriminalitet er som nevnt et hovedinnsatsområde for den norske regjering. Vi må imidlertid innse at ressursene til å sette inn er begrensede, og at det er viktig å få størst mulig effekt ut av hver krone.

Vi har et meget profesjonelt og godt politi som best mulig må settes i stand til å bekjempe alle former for kriminalitet.

Styringsformen i statlig virksomhet har gradvis snudd fra regelstyring hvor det var viktig å "gjøre tingene riktig", og over til mål- og resultatstyring hvor det essensielle er å "gjøre de riktige tingene".

Politidistriktenes virksomhetsplaner for 1996 er i disse dager på veg inn til departementet. På bakgrunn av disse fastsetter politimestrene og departementet i fellesskap resultatmålene for det enkelte politidsitrikt. Hvilke tiltak som er nødvendige for å nå disse målene bestemmes imidlertid av det enkelte politidistrikt.

På bakgrunn av virksomhetsplanenes analyser og kartlegging, kan ressursene nå styres mot de største utfordringene som politidistriktet står overfor. Vi kan nå se hvor ressursene brukes, hva de fører til og hva de forskjellige oppgavene koster.

Departementet har satt igang et etatstyringsprosjekt som har til mål å endre styringsstrukturen over mot mål- og resultatstyring. Det er utarbeidet et verktøy for å kunne sammenholde arbeidsmengde og ressursinnsats opp mot fastlagte mål. Dette gir det enkelte politidistrikt et entydig redskap for planlegging og oppfølging av egen virksomhet i henhold til vedtatte politiske mål.

Etatsstyringsmodellen har allerede på dette stadiet gitt positive virkninger. Fra tjenestemannshold er det blitt uttrykt tilfredshet med å få arbeide mot målsettinger en selv er delaktig i, og som en ser nødvendigheten av. Det er bl.a. blitt lettere å se og påvise sammenhengen mellom de ulike forebyggende og etterfølgende tiltak. Fokuseringen og bevisstgjøringen på målene for virksomheten har ført til større kreativitet og en større bredde over de tiltak som ønskes iverksatt for å nå de fastsatte mål.

Jeg er også glad for at det er dannet et forum på nordisk nivå for å utveksle erfaringer og videreutvikle et mer effektivt og resultatstyrt politi.

Politiets forhold til ulike etniske grupper

La meg avslutte med å si at jeg er glad for at politiets forhold til ulike etniske grupper er satt på dagsorden i dette møtet. Politiet har en meget viktig og vanskelig rolle på dette området. Dere er forbilder og jeg og andre forventer at alle ansatte behandler alle mennesker uansett hudfarge og herkomst med grunnleggende respekt for likeverd.

Rollen som kontrollinstans gjør denne jobben ofte vanskelig. Desto viktigere at man drøfter nøye de krav dette stiller. Menneskerettighetsspørsmål, etikk og moral får heldigvis en viktigere plass i utdanningen. En bevisst, gjennomarbeidet tilnærming til politirollen i et flerkulturelt samfunn har avgjørende betydning for å sikre grunnleggende rettsikkerhetsgarantier for alle!

Jeg ønsker dere et godt møte og sier på gjensyn i morgen kveld.

Takk for oppmerksomheten.

---

Lagt inn 8 september 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen