Justisminister Grete Faremo

Vi taper ikke!

Fabrikklaget ved Norcem, Brevik 9. januar 1996

Nei - godtfolk - vi har ikke tapt kampen mot kriminalitet.

Vår satsing på dette feltet de siste 10 åra er bemerkelsesverdig. Regjeringen har trukket opp mål og strategier og fått tilslutning på alle hovedpunkter i Stortinget. Det er derfor ikke troverdig når Fremskrittspartiet og Høyre prøver å fremstille seg som "lov og orden" partiene. Også på dette feltet dilter de etter Arbeiderpartiet og tuter med de ulike kritiske røster underveis så snart det er en sjanse - uforpliktende og enkelt.

Vi har doblet ressursene til politietaten siden 1986. Da Syse og Høyre tok over i 1989 nytta han sjansen til å foreslå kutt i justisbudsjettet for 1991. Høsten 1990 tok vi over og la fram forslag som fjerna det kuttet!

Husker dere Kaci Kullmann Five ble konfrontert med det i valget 1993! "Opp som ei løve - ned som en skinnfell" sier et ordtak. Det kunne vært en beskrivelse av Høyres valgkamp det året! Nå hagler ulike overbud - valgfrieri før 1997 tydeligvis. Opposisjonen er tydelig mindre forpliktende enn posisjon og ansvar for helheten!

La meg si noe om perioden 1991-96.

I statsbudsjettet for 1991 var det bevilget totalt 3,4 milliarder kroner til politi- og lensmannsetaten. I statsbudsjettet for 1996, er bevilgningen på over 4,4 milliarder! Dette innebærer en nominell økning på 1 milliard kroner over 5 år. I samme periode har antallet stillinger i politi- og lensmannsetaten økt med over 1800. De fleste av disse har gått til storbyene. Utdanningskapasiteten ved Politihøgskolen er betydelig utvidet, og vil bli ytterligere bedret ved etableringen av politiutdanning i Nord-Norge fra høsten 1997.

Høyre ønsker å markere seg som et "lov og orden-parti". Husk da: Det er Arbeiderpartiet som har satset! Kriminaliteten flater ut på flere områder, likevel krone og stillingsvekst. Høyre 1980-85: Kriminalitetsøkning, likevel kun 211 nye stillinger og dalende elevopptak fra 375 til 125.

Det er svært få etater som kan vise til en så sterk ressursvekst som vi har sørget for innen dette feltet de siste årene. Hvorfor gjør en Arbeiderpartiregjering dette?

Jo; Frihet, likhet og solidaritet er grunnverdiene i hele den sosialdemokratiske bevegelsen. I Arbeiderpartiet bygger vi vår politikk på disse verdiene. Det er disse som danner grunnlaget for den praktiske politikken Arbeiderpartiet utformer. Vi vil ha et samfunn som sikrer den enkelte trygghet i fellesskapet og frihet til å forme sitt eget liv i ansvarlighet overfor seg selv, fellesskapet og kommende generasjoner. Vi vil at alle - valgt etter egne evner og forutsetninger - skal ha frihet til livsutfoldelse. I dette perspektivet må vi ha et politi- og rettsvesen som demmer opp for de som vil ødelegge for andres muligheter til slik livsutfoldelse. Kriminelle handlinger vil nemlig nesten alltid være et anslag mot andre menneskers mulighet til å leve et godt liv. Derfor strider slike handlinger mot vår ideologi - og nettopp derfor må vi ha et apparat som demmer opp mot kriminalitet.

Dessverre er det slik at det finnes mennesker som er mer opptatt av å ødelegge for andre - og seg selv - enn å bidra til et godt samfunn. Konkrete eksempler på dette kan være at folk som utøver vold og ran mot eldre bidrar til at svært mange eldre er redde for å gå ut. Selv om det er liten sjanse for å bli fraranet pensjonen på vei hjem fra posten er folk redde. Og selv om det er få unge jenter som blir overfalt og voldtatt mens de er ute på joggetur, lever mange med redselen for at det kan skje. Vold, annen kriminalitet og rusmisbruk truer tryggheten både i samfunnet som helhet og mennesker i mellom. Nettopp derfor har vi tatt et krafttak for å få gjort noe med dette.

Vi verken kan eller skal ha politi på hvert eneste gatehjørne. Sosialdemokratiet kjemper både for den frihet som gjelder enkeltmenneskets individuelle valg og den frihet som består i at alle skal ha reell innflytelse over felles anliggender. Et slik felles anliggende er det for eksempel at det skal være trygt å gå på gata. Det må alltid være en balanse mellom hensynet til den enkelte og de mange, mellom individ og samfunn. Den enkeltes frihet verken må eller skal gå på bekostning av andres grunnleggende rettigheter og behov. Ingen skal ha frihet til å utnytte - eller til å skape ufrihet.

Jeg skal komme mer inn på dette senere, men lag meg først gå litt tilbake til den praktiske politikken vi har ført: Veksten i perioden har nok vært nødvendig, men etter min og Regjeringens mening er det nå av aller største viktighet at vi konsentrerer oss om å få mest mulig ut av denne enorme ressursøkningen. Dette er en av mine høyest prioriterte oppgaver som justisminister.

Når ressurstilgangen har vært så stor, må jeg som justisminister stille meg følgende spørsmål: Gjør vi de rette tingene, og utnytter vi ressursene optimalt ?

Det er svært mye interessant som skjer i politi- og lensmannsetaten for tiden:

• Vi har et omorganiseringsprosjekt, som skal legge til rette for en mer tidsmessig og effektiv organisering av politidistriktene.
• Vi gir nå svært høy prioritet på IT-utviklingen i etaten.
• Vi har etablert et nytt etatstyringssystem, som bl.a. vil vise oss hvor mye ressurser vi bruker på de ulike oppgavene, og et bedre grunnlag for å vurdere hvordan ressursene bør brukes enda mer effektivt.

Disse tiltakene har vi satt igang for å gjøre oss bedre i stand til å bekjempe kriminaliteten.

Kampen mot kriminalitet var og er et hovedsatsingsområde for Arbeiderpartiet. I statsbudsjettet for 1996 følger derfor Regjeringen opp de siste års prioriteringer innenfor kriminalpolitikken ved at det legges opp til en helhetlig strategi med nær sammenheng mellom de forebyggende og de etterfølgende tiltakene. Følgende områder innenfor kriminalitetsbekjempelsen skal ha høy prioritet i 1996:

• Forebyggende arbeid
• Bekjempelse av voldskriminalitet
• Internasjonal organisert kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet
• Økonomisk kriminalitet
• Raskere behandling av straffesaker

Statistikk

Kriminalitetsutviklingen de siste tiår har vært bekymringsfull. Vi har registrert en økning spesielt i vold og narkotikakriminalitet. De utviklingstrekk vi har registrert her hjemme, er i all hovedsak de samme som har funnet sted i de øvrige nordiske land. Heller ikke Norden står i noen særstilling - snarere tvert i mot. Fra alle verdens hjørner rapporteres det om en kraftig økning av kriminaliteten, og tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet står høyt på dagsorden i de fleste land.

Likevel vil jeg understreke at kriminaliteten er lav i Norge sammenlignet med de fleste andre land. Etter en sterk økning fram mot slutten av 1980-tallet, viser utviklingen i antall ferdig etterforskede forbrytelser i hovedsak en utflating på 1990-tallet. Selv om man ser endringer i kriminalitetsbildet som gir grunn til å uro, vil jeg advare mot forsøk på å tegne et for dystert bilde av kriminaltietsutviklingen.

Statistikkføringen ble lagt om i 1994. Hvert enkelt lovbrudd registreres nå som egen sak i politiets straffesaksregister STRASAK. Dette innebærer en mer detaljert registrering enn tidligere. Det medfører at vi spesielt på områdene narkotikakriminalitet, økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og trafikkriminalitet får en registrert statistisk økning i antall anmeldelser. Statistisk sentralbyrå påpeker eksempelvis i sin statistikk for 3. kvartal 1995 at det ikke vil være full sammenlignbarhet mellom tallene for 1994 og 1995.

Forebyggende arbeid

Kampen mot kriminalitet er altså et hovedsatsningsområde for Regjeringen. Arbeiderpartiet ønsker et samfunn som er trygt, varmt og mer rettferdig - et samfunn med økt livskvalitet for hver enkelt. Det å ha og føle trygghet er en sentral velferdsfaktor. Alle har krav på vern mot overgrep og kriminelle handlinger. Regjeringen legger vekt på - og har lagt vekt på - økt innsats for å motvirke kriminalitet og forebygge ulovlige handlinger.

Som både Kongen og Statsministeren var inne på i sine nyttårstaler er det å kjempe mot kriminalitet ikke et ansvar kun for politiet og de andre strafferettsetatene. Et stort potensial ligger i et samspill mellom det offentlige, ulike organisasjoner - herunder fagbevegelsen og frivillige krefter - og det overordnede målet i kampen mot kriminaliteten er nettopp å skape trygghet for enkeltmennesker og ta vare på fellesskapets interesser.

En god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes mot det ansvar hver enkelt har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som særlig virker inn på utviklingen av kriminaliteten.

Det er derfor ikke nok å sette inn tiltak mot hver enkelt lovbryter i kampen mot kriminaliteten. Det er like nødvendig å se på samfunnsforholdene og hva de har å si for utviklingen av kriminaliteten, slik at en også kan sette inn tiltak her.

Regjeringen har to hovedstrategier i arbeidet for å motvirke kriminaliteten.

1. Forebyggende tiltak for å hindre lovbrudd.
2. Tiltak etter at det straffbare forhold har skjedd.

Disse strategiene har en klar sammenheng, der de etterfølgende tiltakene også har en forebyggende effekt. Det er viktig med rask reaksjon overfor lovbrytere og man må velge reaksjonsform etter en konkret vurdering av type lovbrudd og av lovbryteren.

Regjeringens hovedsatsingsområder for 1996 omfatter som nevnt bl.a. styrking av det forebyggende arbeid i kampen mot kriminaliteten. Justissektoren kan imidlertid ikke løse problemene alene, men ha et overordnet ansvar for å bygge opp et nettverk på tvers av profesjonsgrensene. Dette nettverket er bl.a. hjem, skole, sosialvesen, barnevern, andre kommunale etater, frivillige organisasjoner og politi. Det er foreldrene som naturligvis har det overordnede ansvaret for å ivareta barnas omsorg og utvikling, og sørge for at barn og ungdom utvikler holdninger som gjør dem i stand til å skille mellom rett og galt.

Som et ledd i å utvikle et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn, la Regjeringen høsten 1993 fram handlingsplanen "Trygghet og nærhet i hverdagen". Planen er utarbeidet av 8 departementer i fellesskap, med Justisdepartementet som koordinator, og hvor justissektorens pådriveransvar i det forebyggende arbeidet understrekes. Som en følge av handlingsplanen er det satt i gang en rekke prosjekter og enkelttiltak som har som mål å skape en tryggere og bedre hverdag for alle. En rekke av tiltakene i handlingsplanen går på tvers av alle fag- og profesjonsgrenser. Handlingsplanen er nylig revidert, og den nye utgaven legger opp til en enda sterkere satsing mot vold og ordensforstyrrelser.

Regjeringen har lagt - og legger - forholdene tilrette for et bedre forebyggende arbeid med å øke innsatsen fra politiet ved å bygge opp et mer synlig og tilgjengelig politi. Forebyggende polititjeneste er nå etablert som eget fag i grunnutdanningen ved Politihøgskolen.

Et synlig og tilgjengelig politi i nærmiljøet er sentralt i det forebyggende politiarbeid. Det at politiet er på steder til tider av døgnet hvor kriminaliteten oftest skjer er et overordnet mål. Derfor er det viktig å utvikle målrettede patruljeformer som tar bedre hensyn til publikums krav til trygghet og service. Det er derfor også viktig at politidistriktene kartlegger og analyserer lokale forhold og kriminalitet, for derved å skaffe seg best mulig grunnlag for å hindre kriminalitet i distriktet.

Forebyggende tiltak, spesielt rettet mot målgruppen barn og ungdom har vært et av Regjeringens viktigste satsningsområder gjennom flere år. Politikamrene har gjennom kreativitet og initiativ fra enkeltpersoner og fra politikorpset som helhet, utviklet tiltak innenfor et bredt spekter av forebyggende tiltak. For å hindre videre kriminell

utvikling, er et ledd i planen å skaffe oversikt over alle førstegangskriminelle under 18 år. Justisdepartementet er i disse dager i ferd med å utvikle statistikk over unge førstegangskriminelle. Denne vil være tilgjengelig for hvert enkelt politidistrikt fra første kvartal i år. Det skal også utvikles statistikk over tilbakefall. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å følge opp gruppen førstegangskriminelle. Det er overfor unge førstegangskriminelle særlig viktig å søke å oppnå en forebyggende effekt med tanke på tilbakefall og en videre kriminell løpebane, bl.a. gjennom rask reaksjon fra myndighetenes side. Justisdepartementet har derfor iverksatt spesielle tiltak overfor denne gruppen. Ordningen innebærer gjennomføring av samtale med de førstegangskriminelle og deres pårørende, en rask og konsekvent etterforskning og påtalemessig behandling og reaksjon når det straffbare forhold er avdekket. Viktige elementer i denne satsingen er de alternative reaksjonene som kan oppnås gjennom konfliktrådsbehandling, skolemegling, tiltak fra barnevernets side og samfunnstjeneste som straffereaksjon.

Jeg var før inne på grunnleggende rettigheter - og plikter - som ledd i kampen mot kriminaliteten. Arbeiderpartiets mål om mindre kriminalitet er ikke mulig å realisere uten å ha et samfunn som inkluderer - ikke ekskluderer. Retten til utdanning og arbeid er grunnlaget også i det forebyggende arbeidet mot vold, kriminalitet og rusmisbruk.

Vi vet at antallet forbrytelser v ar høyt ved inngangen til dette århundret. Så drev vi volden og utryggheten tilbake ved fremveksten av velferdsstaten. De siste ti-årene har vi så sett symptomer på at noe går i gal retning. De fleste klarer seg bra i arbeid, skole og fritid, men det er åpenbart at mindretall som ikke nyter godt av den veksten et flertall har fått med seg. De finner seg ikke til rette i utdanningssystemet og ekskluderes derved også lett fra arbeidslivet. Når det skjer reduseres også forpliktelsen og ansvaret i forhold til andre mennesker. Derfor er forebygging mot kriminalitet alt i alt en totalt innsats - på mange andre områder enn justissektoren - for å gi unge gode trygge oppvekstvilkår. Det er et spørsmål om å gi unge et tilbud om utdanning - om å gi de som ikke kan ta - eller har - utdanning - et meningsfylt liv. Med det mener jeg i realiteten at det mest forebyggende av alt er å sikre folk retten til utdanning og/eller arbeid.

Straff

Men helt kvitt kriminaliteten blir vi nok aldri. Derfor har vi straff. Straff skal markere at samfunnet ikke aksepterer visse handlinger. Kunnskap om hva som er straffbart, skal virke forebyggende. Men - i tråd med vår ideologi - skal straffen også sette lovbryteren i stand til å føre et lovlydig liv i fortsettelsen. Vi skal ikke bare dømme og fordømme - vi skal også hjelpe folk på rett kjøl.

Også her har vi gjort mye. Vi vet at det er en sammenheng mellom hvor raskt et lovbrudd blir oppklart, pådømt og straffen fullbyrdet, og hvor god forebyggende effekt innsatsen på justissektoren har. Bedre flyt i straffesakskjeden innebærer at ressursene utnyttes mer effektivt. Dette kan bedre rettssikkerheten for enkeltmennesket.

Telemark politikammer har vært sterkt inne i bildet i forbindelse med Justisdepartementets arbeid med å utvikle nye rapporter i STRASAK med oversikt over antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent og gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra registrering til påtaleavgjørelse. Disse statistikkene ble innført på landsbasis 1. januar 1995. De gir ledere på alle nivåer innen politi og påtalemyndighet god anledning til å følge opp og styre straffesaksavviklingen.

Fra 1. kvartal 1996 får vi nye rapporter med oversikt over gjennomsnittlig saksbehandlingstid for rettskraftig avgjorte saker som har vært domstolbehandlet, hvilket vil si at saksbehandlingstiden fra påtaleavgjørelse og fram til rettskrafttidspunktet vil bli målt særskilt.

I 1994 ble fengselskøene avviklet. Men på tross av gode resultater ligger det fremdeles til rette for forbedringer når det gjelder det arbeid som skal gjøres innenfor hvert enkelt ledd i straffesakskjeden, og når det gjelder samarbeidet mellom de ulike leddene. Potensialet for forbedring ligger ikke minst i politiet. Regjeringen arbeider med dette gjennom en lang rekke prosjekter for raskere straffesaksavvikling,

En sentral målsetting med straffeforfølgingen er at lovbryteren skal avstå fra ny kriminalitet etter at straffen er fullbyrdet. Dessverre fortsetter mange på en kriminell løpebane. Tidligere straffedømte er faktisk ansvarlig for mesteparten av kriminaliteten i samfunnet. Det er derfor en utfordring for oss å redusere tilbakefallet til ny kriminalitet. De nye oversiktene over unge førstegangskriminelle og tilbakefall vil her gi oss nyttig kunnskap. Videre er det viktig at påtalemyndighet og domstolene vurderer aktuelle straffealternativer med tanke på det oppdragene aspekt.

Voldskriminalitet

Vold er et økende problem i vårt samfunn, og bekjempelse av vold er et prioritert satsingsområde for Regjeringen. Ikke minst er den grove volden mot eldre, mot barn og kvinner opprørende i sin råskap. Også økningen av vold blant unge menn er svært foruroligende. Volden er i første rekke en tragedie for dem som rammes. Voldskriminaliteten rammer imidlertid ikke bare ofrene. Den gir langt flere en følelse av utrygghet og engstelse i hverdagen, samtidig som den i økende grad utfordrer den allmenne trygghet og tilliten til vår samfunnsorden.

Justissektoren skal være drivkraften i arbeidet med å redusere volden. Det finnes ingen enkle løsninger i dette arbeidet. Det nasjonale forebyggingsprogrammet for økt trygghet og nærhet i hverdagen, omfatter en rekke tiltak med den målsetting å forebygge vold.

Årsaken til vold, andre kriminelle handlinger eller annen uakseptabel oppførsel skyldes svært komplekse sammenhenger. Forebygging av vold stiller derfor krav til samarbeid mellom forskjellige etater, profesjoner og private og offentlige organisasjoner. Det vi imidlertid kan si er at alkoholforbruk trolig er en av de viktigste kriminalitetsutløsende faktorene. All erfaring og forskning viser det samme: Berusede unge menn er sterkt overrepresentert blant voldsmenn og ofre. Mye av volden skjer i helgene og i tilknytning til eller i nærheten av skjenkesteder. Vi må derfor sette søkelyset på deler av alkoholpolitikken, og da særlig skjenkebevillinger og stengetider.

Det er videre en sammenheng mellom narkotikakriminalitet og voldsproblemene. Dels skjer dette ved at misbrukere i rus utfører voldshandlinger, og dels ved at narkotikamiljøet, både på selger- og misbrukersiden, fremmer asosiale og voldelige adferdsmønstre. Vår narkotikapolitikk har derfor betydning også for bekjempelsen av voldskriminalitet.

Et typisk trekk ved kriminalitetsutviklingen det siste tiåret er at det har skjedd en forgroving av forbrytelsene. Mest utpreget er tendensen til forgroving i forbindelse med volds- og sedelighetskriminalitet.

På landsbasis har vi sett gledelige tegn til stagnasjon i den samlede, registrerte kriminaliteten etter 1989. For enkelte lovbruddstyper har det også funnet sted en nedgang. Denne tendensen finner vi dessverre ikke igjen for voldskriminaliteten. Den har fortsatt å øke også i 1990-årene. Særlig har den grove volden økt.

I 1990 ble det anmeldt 9259 forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Tallene for årene 1991 til 1995 var henholdsvis 9982, 10809, 11466, 11890 og 12.265. I tillegg til de anmeldte forbrytelsene vet vi at et stort antall lovbrudd ikke blir anmeldt. Ifølge levekårsundersøkelsen fra 1991 er det grunn til å tro at mindre enn ti prosent av voldstilfellene blir anmeldt til politiet.

Til tross for disse nedslående tall er det grunn til å understreke at vi fremdeles lever i et land med lav voldskriminalitet i forhold til de fleste andre nordiske land og Europa for øvrig.

I Telemark politidistrikt viser statistikken at det i 1991 ble anmeldt 120 forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Tallet for årene 1992 til 1995 var henholdsvis 118, 145, 168 og 165, altså ingen økning i 1995. Til sammenligning er tallene for Skien politidistrikt for 1993, 1994 og 1995 henholdsvis 160, 173 og 195. Kragerø politidistrikt har tallene 54, 63 og 85. Enhver voldsforbrytelse er uakseptabel. Man må allikevel si at disse tallene er relativt lave i forhold til i andre politidistrikter i landet.

Vi har satset mye på voldsbekjempelse de siste årene. Jeg vil kort nevne noen av de mest aktuelle satsingsområdene:

Vi arbeider aktivt for et mer synlig politi som er tilstede der folk har bruk for det og til rett tid. Dels skjer dette gjennom måten vi organiserer politiet på og dels gjennom de strategier som følges for selve polititjenesten.

Nærpolitimodellen har lenge preget politiet. Den nye organisasjonsmodellen for politidistriktene understreker betydningen av nær kontakt med lokalmiljøet. Vi får driftsenheter med ansvar for all polititjeneste i et geografisk område og med lokaler i dette området. Vi er i ferd med å bygge ned ineffektive skiller mellom ordenstjeneste og etterforskning. Gjennom dette får vi et helhetsbegrep på kriminalitetsbekjempelsen.

Politiets innsats mot voldskriminalitet er forsterket gjennom gatevoldsaksjonen. Gatevoldsaksjonen har vært ført siden august 1993. Aksjonen gjennomføres i dag ved 16 av landets største politidistrikter, og betyr en opptrapping av innsatsen i de største og mest voldsbelastede byene.

Målet er å bekjempe vold, ikke bare i de største byene , men i hele landet og på alle områder i samfunnet. Politiet skal gjennom kartlegging og analyse av voldskriminaliteten i politidistriktene iverksette en rekke tiltak. Jeg vil kort nevne noen;

• Politiet skal gjennom tilstedeværelse og synliggjøring skape trygghet for publikum. Uniformerte fotpatruljer skal prioriteres. Hovedfilosofien når det gjelder aksjonen er at politiet skal være på rett sted til rett tid.
• Politiet skal virke konfliktdempende og gripe inn der det er fare for at vold kan utvikle seg.
• Politiet skal drive oppsøkende virksomhet mot skjenkesteder, herunder veilede og samarbeide med dørvakter. Som jeg tidligere nevnte mener vi at det er en klar sammenheng mellom alkohol og vold. Undersøkelser viser at en stor andel legemskrenkelser skjer i tilknytning til skjenkesteder hvor gjerningsmannen og/eller offer er påvirket av alkohol. Politikamrene har viet skjenkesteder stor oppmerksomhet under gjennomføringen av gatevoldsaksjonen. Samarbeid med de ansatte, dørvaktkurs og oppsøkende virksomhet fra politiets side har gitt resultater. Ansatte ved skjenkesteder har gitt uttrykk for at de føler økt trygghet og at de som en konsekvens av samarbeidet lettere takler konfliktsituasjoner.
• Politiet skal arbeide tverretatlig og utvikle samarbeid med hensiktsmessige samarbeidspartnere, som f.eks. skole, frivillige organisasjoner, lokale og sentrale myndigheter, for å bekjempe volden.
• Politiet skal avdekke og bekjempe vold mot eldre og vold i familien.
• Politiet skal sørge for rask etterforskning for å legge grunnlaget for en hurtig oppfølging av voldssakene fra påtalemyndighetens side.

Vi har sett gode resultater etter målbevisst arbeid mot voldskriminaliteten. Den økte tilstedeværelsen og synliggjøringen av politiet har utvilsomt virket konfliktdempende. Publikum har gitt positive tilbakemeldinger, og uttrykt at de føler økt trygghet ved politiets innsats mot gatevolden. I flere av de største byene har vi sett at antall voldsanmeldelser reduseres i de områdene hvor politiet setter inn ressurser. Dette viser at det nytter å bekjempe volden i sentrum av byene.

Voldsofre:

Vi arbeider videre for å bedre voldsofrenes stilling. Jeg kan i den forbindelse kort nevne at:

• Det nå er utarbeidet en informasjonsbrosjyre til kriminalitetsofre om hvilke rettigheter de har, hvor de kan henvende seg, hvem de kan søke hjelp hos o.l. Brosjyren kan fås hos politiet.
• Det er opprettet et kompetansesenter for voldsofferarbeid ved Høgskolen i Oslo. Senteret skal systematisere og formidle kunnskap om vold og voldsofre, samt utvikle kunnskap gjennom forskning.
• Departementet vil etablere offerhjelpmottak som prøveprosjekt i noen politidistrikter. Offermottakene skal gi hjelp, råd og veiledning til ofre for kriminalitet som henvender seg til mottakene.
• I tråd med Regjeringens forslag har Stortinget nå endret straffeprosessloven slik at den gir ofrene sterkere vern og støtte. Jeg vil kort nevne noen av endringene;
• Bistandsadvokatordningen er utvidet.
• Fornærmede har fått større rettigheter til informasjon om hva som skjer i forbindelse med straffesaken.
• Hovedforhandlingen er gjort mer skånsom for offeret ved at retten har fått utvidet adgang til å beslutte at tiltalte skal forlate salen når fornærmede forklarer seg.

Internasjonal organisert kriminalitet

Et annet stort område innenfor kriminalitetsbekjempelsen som har høy prioritet i 1996 er internasjonal organisert kriminalitet. I flere og flere land i Europa er kriminalitetsbildet i økende grad preget av organisert kriminalitet som narkotikatrafikk, økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger, organiserte bestillingstyverier og menneskesmugling.

Mens politi og påtalemyndighet får sine rammer lagt av de nasjonale styresmaktene, er nasjonale grenser ingen hindring for de kriminelle. Det er derfor avgjørende at Norge søker samarbeid med internasjonale politi- og kriminaletterretningsnettverk.

Kampen mot den organiserte kriminaliteten, økonomisk kriminalitet, narkotikakriminalitet og miljøkriminalitet vil være viktige innsatsområder for justissektoren i 1996.

Det må slås hardt ned på alle former for organisert kriminalitet, både nasjonal og internasjonal. Telemark politidistrikt har erfaring med arbeid mot organisert kriminalitet, da de på midten av 1980-tallet i et prosjekt hadde ansvaret for ledelse og samordning av den sentraliserte etterforskningen av tobakkstyverier på Østlandet.

Narkotikakriminalitet

Narkotika er i dag grunnlaget for en stor andel av kriminaliteten i Norge, såvel som i de fleste land det er naturlig å sammenligne med. Narkomisbruk kan ødelegge den enkelte. Mulighetene for profitt er stor og det kriminelle miljøet er rått og hensynsløst. Det blir i dag brukt store ressurser i form av mannskap og utstyr i arbeidet mot narkotika. Narkotika er ikke lett å oppdage. De fleste stoffene er konsentrerte, og det er lett å skjule dem. Det er bare fantasien som gir begrensninger i smuglemetoder og ruter.

Jeg brenner for kampen mot narkotika. Som resten av Regjeringen er jeg overbevist om at vi må beholde vår restriktive politikk på dette området. Vi har nok av legale rusmidler i Norge. Vi gjør våre barn en bjørnetjeneste om vi liberaliserer vår narkotikalovgivning eks. legaliserer deler av omsetningen. Både lovgivningen, vårt holdningsskapende arbeid og kontrollen skal bidra til å få de unge motivert til å si nei. Behandling og rehabilitering er også likevel viktig. Foruten å hjelpe de unge som likevel rauk utpå, tilbake til en rusfri tilværelse må dette også være en hjelp som skal gjøre vedkommende i stand til å si nei i fortsettingen!

Samfunnet forandrer seg, mobiliteten øker. Det brukes skip, fly og alle typer kjøretøy i forbindelse med transporten av narkotika. Stoffet blir skjult på en rekke steder, spesielt ombord i skip eller andre store enheter der det er vanskelig å oppdage. De kriminelle benytter mobiltelefoner og andre tekniske hjelpemidler for å unngå kontroll. De benytter forskjellige taktikker når de skal smugle over grensene. Ofte organiserer de seg på en annen måte enn tidligere. Det er i dag etablerte kriminelle organisasjoner i Norge. De styres ofte av personer fra andre land. Organisasjonene er bygd opp som enheter, og de har strenge interne rutiner som vanskeliggjør politiets muligheter for etterforskning.

Politiet må derfor hele tiden følge opp og tilpasse seg utviklingen. Et av stikkordene er etterretning , som i korthet er: samle - analysere - nyttiggjøre seg informasjonen. Informasjonen hentes der hvor den finnes, det være seg i Norge eller ellers i verden. Politiet har i dag et godt internasjonalt samarbeid som stadig er under utvikling. Vi har i dag 26 nordiske sambandsmenn fordelt på en rekke land . De dekker de fleste land hvor vesentlig del av narkotikaen produserer eller er i transitt. Sambandsmennene har gode kontakter der hvor de tjenestegjør, daglig sender de rapporter tilbake til Norge. I Norge kan vi på den annen side sende forespørsler og få raskt svar tilbake. Raske svar kan være avgjørende i enkelte narkotikasaker.

I de siste månedene har politi og tollvesen gjort store beslag i forbindelse med smuglingsforsøk. Det har også lykkes politiet å få pågrepet betydelige bakmenn, som ikke selv direkte er involvert i smuglingen av narkotika, men som profitterer grovt på smuglingen og er ansvarlige for den videre distribusjon av narkotika. Beslagene viser at innsatsen mot narkotika nytter. Jo mer ressurser politi og tollvesen setter målrettet inn på å avdekke narkotikakriminalitet, dess flere beslag gjøres. Enkelt sagt er det derfor mitt mål for 1996 å øke antall og menge narkotikabeslag. Det gir ikke pene tall på statistikken, men det vil vitne om en økt og effektiv kontrollvirksomhet. Ved at vi har et ressurssterk og effektivt politi kan vi unngå at Norge blir et attraktivt land for narkotikasmuglere.

Narkotika er en uting - uansett omfang. Likevel har vi i Norge så langt vært forskånet for den mer alvorlige utvikling som vi ser i andre europeiske land. Det jeg spesielt vil nevne er den utstrakte bruk av sentralstimulerende middel som er økende i en rekke ungdomsmiljøer i Europa.

I innsatsen mot narkotika er publikums samarbeid viktig. Det nytter ikke å lukke øynene for problemene. Den nye trenden med bruk av sentralstimulerende midler, som med et fellesnavn benevnes "Ecstasy", er en ny fare vi står overfor. Misbruken av denne type tabletter er i ferd med å øke, bruken er i ferd med å bre om seg. Tradisjonelt har de vært brukt i forbindelser med såkalte "houseparties ". Umiddelbart kan det se ut som en uskyldig tablett, men nyere forskning viser at dette er et produkt med en rekke negative bivirkninger som skader helsen og har ført til flere dødsfall i Europa. I dag ser vi tendenser til misbruk også i "sikre" miljøer som skoler og småsteder. Politiet kan ikke være på alle steder til alle tider. Det er derfor viktig at også dere som foreldre er klar over situasjonen. Hva skjer når husets tenåring har hjemme alene fest? Når han eller hun skal overnatte hos en venn i Oslo? Det er viktig å følge opp i dag - fristelsene er store, presset blant de unge for å bli akseptert likeså.

Jeg registrerer med stigende uro de gryende debatter vi har i visse miljøer om å legalisere såkalt lettere stoffer. La meg også slå fast at jeg som justisminister og Regjeringen sier et klinkende klart nei til legalisering av narkotika. Et av de mest forebyggende tiltak overfor narkotika er å sørge for at stoffet ikke er tilgjengelig. Erfaringer fra land som har forsøkt å legalisere lette narkotiske stoffer viser at etterspørselen har økt voldsomt. Omsetningssteder for lette stoffer utvikler seg til å bli omsetningssteder for hardere stoffer. Svært mange misbrukere er eller blir blandingsmisbrukere. Både besittelse, bruk og handel med narkotiske stoffer er og skal fortsatt være helt uakseptabelt i vårt samfunn - og straffbart.

Justisdepartementet og Helse- og sosialdepartementet samarbeider nå om en ny St. meld. om narkotikapolitikken. Denne vil foreligge i løpet av 1996.

Økonomisk kriminalitet

Kriminalitet skal ikke lønne seg! Derfor satser regjeringen også hardt mot økonomisk kriminalitet. Denne kriminaliteten fører nemlig til en omfordeling av ressurser på bekostning av den lovlydige delen av oss. Staten - og dermed hver og en av oss - er ofte den største taperen gjennom blant annet skatte- og avgiftsunndragelser. Unndragelser som bidrar til å svekke grunnlaget for den velferdsstaten vi i Arbeiderpartiet har bygget opp - og vil bevare. Innen næringslivet vil for eksempel de som arbeider på siden av lover og regler kunne underby i pris. Dette svekker den lovlydige del av næringslivet. Får de ture frem betyr det at de som driver ulovlig får et konkurransefortrinn fremfor de lovlydige.

Som vi vet er tillit en viktig del av det økonomiske og sosiale samspillet. ved økonomisk kriminalitet svekkes tilliten. I næringslivet må man ha tillit til de man handler med. Skatte og avgiftsunndragelser fører samtidig til at tilliten til skattesystemet og troen på at man lever i et rettferdig samfunn svekkes. Økonomisk kriminalitet er ikke bare en trussel mot de økonomiske mekanismer, det er også en trussel mot samfunnsmoralen og rettsstaten.

Kampen mot økonomisk kriminalitet skal bygge på økt oppdagelsesrisiko, effektiv straffeforfølging og arbeid for å fremme holdninger mot økonomisk kriminalitet. Utbytte fra straffbare handlinger må heller ikke få danne startkapital til ny kriminell virksomhet. Et særlig innsatsområde er å hindre hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Organiserte former for kriminalitet kan bare motvirkes ved å ta midlene fra organisasjonene og straffe bakmennene. Regjeringen reviderte i 1995 handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak. Regjeringen legger til rette for tiltak for kompetanseheving innen politiet og økt oppfølging fra påtalemyndigheten med påstand om inndragning ved uttak av tiltale og ved iretteføring. Det er satt ned et utvalg som skal utarbeide tiltak for å gjøre inndragning av utbytte fra straffbare handlinger til et sterkere kriminalpolitisk virkemiddel.

Miljøkriminalitet

Departementet arbeider med å legge forholdene til rette for etablering av landsdekkende, samordnede tverretatlige oppsynsordninger i kampen mot natur- og miljøkriminalitet. Telemark politidistrikt har gjennom flere år hatt en egen miljøetterforsker. Vedkommende behandler alle typer miljøsaker, herunder arbeidsmiljøkriminalitet, og har et meget godt samarbeid med bl.a. SFT. Det er nå pekt ut miljøkontakter i alle politidistrikter. Disse har ansvar for samarbeid med ulike etater på fylkesnivå og er kontaktledd internt i politiet. Ved hvert lensmannskontor skal det også være en miljøkontakt som har ansvar for samarbeid på kommunenivå.

Arbeidsmiljøkriminalitet

Når det gjelder arbeidsmiljøkriminalitet, har flere politidistrikter effektivisert arbeidsrutinene sine og opprettet et organisert samarbeid med det lokale arbeidstilsyn. Det er satset spesielt på å øke kompetansen og bedre opplæringen på området. Flere faste kurs av en ukes varighet er avviklet ved Politihøgskolen. Dette gjøres for å sikre vanlige arbeidstakere mot utnytting på arbeidsplassen, og i kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet har vi et nært samarbeide med fagbevegelsen.

Avslutning

La meg avslutningsvis få understreke at vi fortsatt har et forbedringspotensiale på mange områder både innen justissektoren, på tross av alt som er utrettet de siste årene.

Men tapt kampen mot kriminaliteten? Nei, det har vi så menn ikke gjort - og ikke skal vi heller ikke gjøre!

Men selv om regjeringen har satt inn store ressurser mot kriminaliteten trenger vi hjelp fra folk flest. For dette er noe langt merr en et spørsmål om kroner og øre i et statsbudsjett. Vi må alle ta et tak og vise personlig ansvar. For som Mahatma Gandih en gang sa:

" Hvis du synes alt er galt her i verden, så husk er det er folk lik deg selv som har gjort verden til det den er."