Justisminister Grete Faremo

Tale ved åpningen av seminar ved Oslo Politikammer

27. august 1996

Jeg synes det er flott at Oslo politiforening har tatt initiativ til dette seminaret. Politiyrket har tradisjonelt vært et yrke for menn, og etaten er fortsatt svært mannsdominert. Tallene taler for seg selv: Av samtlige tjeneste-/embetsstillinger i politi- og lensmannsetaten er 13 % besatt av kvinner. Ca. 4 % av samtlige lederstillinger i politi- og lensmannsetaten er besatt av kvinner. Tar vi for oss gruppen politiavdelingssjefer og lensmenn utgjør kvinneandelen bare en prosent. Dette er for dårlig! Det må vi gjøre noe med.

Mitt utgangspunkt er klart: Vi trenger flere kvinner i politiet, og vi trenger flere i ledende stillinger. Begrunnelsen for dette er den samme som for samfunnslivet for øvrig. Det har med likestilling å gjøre, og det har med hvordan vi vil at samfunnet vårt skal utformes. Derfor trenger vi flere jenter i tradisjonelt mannsdominerte yrker, og derfor trenger vi jenter som ikke møter kjønnsbaserte grenser, men som får muligheten til å velge hva de vil gjøre ut fra egne ønsker og evner.

Tidligere var kvinners innflytelse på samfunnsliv og politikk liten. Dette har heldigvis endret seg i Norge. Jenter har nå stor innflytelse på fordelingen av de offentlige ressursene og jeg er sikker på at det har hatt stor betydning for utformingen av vårt velferdssamfunn, bl.a. når det gjelder de senere års satsing på barnehager og velferd i bred forstand. I privat sektor er det fortsatt langt igjen. Det er altfor få kvinner i topp-posisjoner i næringslivet. I Norge og ellers i verden ser vi at det meste fortsatt eies og styres av menn. Sånn sett kjemper vi mot historien, men vi kjemper godt:

Det er ikke noe nytt at kvinner viser vei. Det har vi gjort på godt og vondt i tusener av år. Jeg minner om at kvinnen spilte en ikke ubetydelig rolle i en av vår kulturs første beretninger om kriminalitet. Som vi husker var det Eva som oppildnet Adam til straffbar handling. Hun var etterpå også med på å forsyne seg av utbyttet. Saken ble oppklart, og etter straffen å dømme ble skylden tilsynelatende likt fordelt mellom de to.

I dette forholdet var Eva likestilt med Adam. Senere har imidlertid kvinnen måttet kjempe mot menns oppfatning av dem. En av de mennene som gjør konferanser som denne fortsatt nødvendig, var eksempelvis Aristoteles.I sitt verk Zoologien uttalte han: "Hunnene er mykere av karakter, raskere å temme, mer kjælne og mottakelig for dressur. Kvinnen har mer medlidenhet og medfølelse enn mannen og er mer tilbøyelig til å gråte, hun er også mer misunnelig og kranglete, har større behov for å rakke ned på folk og trang til å slå. Kvinnen er også mer deprimert enn mannen, mer motløs, mer uanstendig og tilbøyelig til å lyve. Hun er lettere å lure og har lengre hukommelse. Hun ligger mer våken og er mer tilbakeholden. Kvinnen er i det hele tatt mindre tilbøyelig enn mannen til å foreta seg noe, og hun trenger ikke så mye mat".

Hvis Aristoteles hadde vært her i dag ville han opplagt måtte revurdere sin nedsettende karakteristikk av kvinnen. Han ville kunne lytte med forbauselse til den berømte uttalelsen fra 4-åringen som sa: "Går det an for en mann å være statsminister da"?

Vi har opplagt kommet et langt stykke videre, men det er mye i utsagnet fra franske Francoise Giroud om at reell likestilling for kvinnen er ikke oppnådd før udugelige kvinner også sitter i høyere stillinger!

Det finnes selvfølgelig ingen holdepunkter for at kvinner er dårligere ledere enn menn. Hverken forskning eller praktiske erfaringer viser noe om det.

Hvorfor er det derfor færre kvinnelige enn mannlige ledere i Norge - i næringslivet - i forvaltningen - og ikke minst i politiet.

Det skyldes ikke manglende innsats og dyktighet av og hos kvinner. Det skyldes ikke manglende formelle muligheter i Norge i dag.

Kan det skyldes -

• personlig selvtillit/frykt for lederrollen
• at kvinner rett og slett er for selvkritiske
• arbeidsgivers holdninger til kvinners situasjon
• kollegenes holdninger i det daglige arbeidet
• kvinners iboende ansvarsfølelse og kravene til seg selv om å strekke til både på jobb og i familiesituasjonen?
• manglende tilrettelegging og forhold knyttet tilsvangerskap, småbarn, omsorgssituasjonen o.l.

Jeg kan ikke gi et entydig svar på dette. Ofte er det en kombinasjon av flere forhold. Men det er viktig for oss å analysere situasjonen. Jeg håper seminaret kan bli et grunnlag for diskusjon om hvordan dere vil takle problemstillingene på deres arbeidsplass.

I Justisdepartementet har vi i flere år arbeidet med spørsmål som angår kvinner i politiet. Arbeidsforskningsinstituttet foretok i sin tid en spørreundersøkelse om turnoveren blant kvinner i politiet. Antageligvis har en del av dere som deltar her i dag svart på denne spørreundersøkelsen. Rapporten som Arbeidsforskningsinstituttet skrev på grunnlag av spørreundersøkelsen i 1992 avsluttes slik: "men hovedkonklusjonen må bli at kvinner i politi- og lensmannsetaten finner arbeidet interessant og utfordrende, og at de hovedsak trives og at de ønsker å forbli i etaten om forholdene legges til rette for dem". Det ble utfordringen.

En arbeidsgruppe bestående av deltakere fra tjenestemannsorganisasjonene og departementet avla i juni 93 en rapport som het "slik beholder vi kvinnene i politi- og lensmannsetaten". Denne rapporten er grunnlagsmateriale for Handlingsplan for likestilling i politi- og lensmannsetaten. Den er sendt til alle politidistriktene.

Planen har som hovedmål å gi like muligheter for kvinner og menn, så vel ved tilsetting som ved jobbskifte, tildeling av arbeidsoppgaver og kompetanseutvikling.

Planen har 4 delmål; - rekruttering, - kompetanse, - arbeidsordninger og økonomi. Under hvert delmål er det satt opp tiltak. Ved hvert tiltak er det satt opp hvem som er ansvarlig og en frist.

Når det gjelder rekruttering har Handlingsplanen som mål at det skal bli jevnere kjønnsfordeling i alle grunnstillinger og at kvinneandelen i avansements- og lederstillinger bør gjenspeile kvinneandelen i grunnstillingene. Det tilstrebes økt kvinneandel i råd og utvalg, herunder tilsettingsråd, arbeidsmiljøutvalg m.v. Det bør også bli flere kvinner som lærere/sensorer/instruktører ved Politihøgskolen.

Kompetanse er viktig. Handlingsplanen har som mål at kompetanseutviklingen må bidra til å fremme reell likestilling og gi begge kjønn like muligheter til å konkurrere om avansements- og lederstillinger.Og la meg legge til noe som ligger utenfor Justisdepartementets domene: Det er viktig at kvinner engasjerer seg i fagforeningspolitikk.

For å få mange gode kvinnelige ledere i politiet er det nødvendig at rekrutteringen til yrket er god. Andelen kvinner som tar politiutdanning er økende, men fortsatt er det langt færre kvinner enn menn som søker og som opptas på Politihøgskolen. Dette er noe vi må gripe fatt i. For det første må vi spørre om hvorfor ikke flere kvinner søker å komme inn på Politihøgskolen. Dernest må vi spørre om det er grunn til å revidere opptakskriteriene. Jeg kan love dere at dette er noe jeg vil se nærmere på.

Det er mange dyktige kvinner i politiet, og dere er mange her på Oslo politikammer.

Jeg vet ledelsen er opptatt av å slippe kvinnene til og gi dere muligheter.

Jeg oppfordrer seminardeltagerne til å ta utfordringen som ligger i dette seminaret. Konkretiser problemene. Analyser situasjonen, kom med konkrete forslag. På denne måten bidrar du til forandringer i personalpolitikken for å gi kvinner mulighet til ledelse.

Det viktigste er fortsatt det dere selv gjør, og troen på egen innsats.

La meg si det slik:
Ledelse er ikke vanskeligere enn annet arbeid - men det krever andre egenskaper. Det krever egenskaper jeg faktisk tror kvinner har i rikelig monn, nemlig:

• kommunikasjonsevne
• myndighet
• innlevelse
• organisasjonsevne

I forhold til politiyrket er det også andre egenskaper som er sentrale, ikke minst

• konfliktløsning
• forebygging
• og evnen til systematisk og strategisk tenking, noe som ikke minst er viktig når det gjelder etterforskning. På alle disse områdene har kvinner mye å bidra med.

I den forbindelse er det viktig å stille store krav til seg selv, men ikke for store.

Husk det er mye i Françoise Girouds utsagn:

"Likestilling for kvinnen er ikke oppnådd for udugelige kvinner også sitter i høyere stillinger."

Jeg kan love at i Justisdepartementet fortsatt vil bidra til å legge forholdene til rette - i samarbeid med de ansattes organisasjoner - slik at det ikke er regelverk/formaliteter som står i veien for en god karriere i politiet.

Men - som i de fleste situasjoner er det dere selv som må gjøre jobben. Den kan dere. Stol på egne kvalifikasjoner - og stå på!