Justisminister Grete Faremo

Tale i Folkets hus, Nannestad

25. januar 1996

Kriminaliteten i Norge er lav sammenliknet med de fleste andre land. Likevel er kriminalitetsutviklingen de siste tiår bekymringsfull. Vi har registrert en økning spesielt i volds og narkotikakriminalitet. De utviklingstrekk vi har registrert her hjemme, er i all hovedsak de samme som har funnet sted i de øvrige nordiske land. Fra alle verdens hjørner rapporteres det om en kraftig økning av kriminaliteten.

Etter en sterk økning fram mot slutten av 1980-tallet, viser utviklingen i antall ferdig etterforskede forbrytelser i hovedsak en utflating på 1990-tallet. Selv om man ser endringer i kriminalitetsbildet som gir grunn til å uro, vil jeg advare mot forsøk på å tegne et for dystert bilde av Kriminalitetsutviklingen. Her i landet ser vi nå heldigvis at kriminaliteten ikke øker i samme grad som i tidligere år, tvert om ser vi tegn til utflating. Jeg vet at det har vært en økning i kriminaliteten i Nannestad og Gjerdrum fra 1994 til 1995, men at tallene heldigvis ikke har vist de store variasjonene fra 1992 og fram til i dag.

Jeg forstår at dere her i distriktet er opptatt av hva som vil skje med utviklingen når Gardermoen nå er under utbygging, og ikke minst når den åpner. Lufthavnen skal ved åpningen 4. oktober 1998 kunne betjene ca. 12 millioner passasjerer - med mulighet for videre utbygging til ca. 17 millioner passasjerer pr. år. Fornebu har i dag ca. 9 mill. passasjerer.

Utbyggingsprosjektet og den ferdige hovedflyplass vil også berøre politiet i ulike sammenhenger, ikke minst når det gjelder kriminalitetsutviklingen. JD fastla allerede i slutten av 1992 en strategi og struktur for sitt engasjement for at departementets og politiets ansvar og interesser kunne bli ivaretatt på en god måte.

Befolkningsøkning og nyetableringer i distrikter utløser normalt ekstrabelastninger, også på politiet, særlig inntil de nye lokale miljøer har stabilisert seg. Erfaringer politiet rundt Arlanda flyplass i Sverige og ved andre større europeiske flyplasser har høstet, viser at flyplassaktivitetene kun i mindre grad influerer på politirelaterte oppgaver i det geografisk inntil-liggende område. Nyetablering av industri - øket tilflytting til attraktive boområder for flyplassansatte og øket biltrafikk på hovedårer til/fra flyplassen, kan være eksempler på påregnelige konsekvenser. Flyplassen og de hektisk pulserende aktiviteten der, vil jo i seg selv være et attraktivt mål for skuelystne. I justisdepartementet jobber vi imidlertid aktivt med problematikken, og jeg kan love at vår satsing på justissektoren også vil komme dere til gode.

Regjeringens satsing på justissektoren de siste 10 åra er bemerkelsesverdig, og vi akter å følge opp. Regjeringen har trukket opp mål og strategier og fått tilslutning på alle hovedpunkter i Stortinget. Det er derfor ikke troverdig når Fremskrittspartiet og Høyre prøver å fremstille seg som "lov og orden" partiene. Også på dette feltet dilter de etter Arbeiderpartiet og tuter med de ulike kritiske røster underveis så snart det er en sjanse - uforpliktende og enkelt.

Vi har doblet ressursene til politietaten siden 1986. Da Syse og Høyre tok over i 1989 nytta han sjansen til å foreslå kutt i justisbudsjettet for 1991. Høsten 1990 tok vi over og la fram forslag som fjerna det kuttet!

Husker dere Kaci Kullmann Five ble konfrontert med det i valget 1993! "Opp som ei løve - ned som en skinnfell" sier et ordtak. Det kunne vært en beskrivelse av Høyres valgkamp det året! Nå hagler ulike overbud - valgfrieri før 1997 tydeligvis. Opposisjonen er tydelig mindre forpliktende enn posisjon og ansvar for helheten!

La meg si noe om perioden 1991-96.

I statsbudsjettet for 1991 var det bevilget totalt 3,4 milliarder kroner til politi- og lensmannsetaten. I statsbudsjettet for 1996, er bevilgningen på over 4,4 milliarder! Dette innebærer en nominell økning på 1 milliard kroner over 5 år. I samme periode har antallet stillinger i politi- og lensmannsetaten økt med over 1800. De fleste av disse har gått til storbyene. Utdanningskapasiteten ved Politihøgskolen er betydelig utvidet, og vil bli ytterligere bedret ved etableringen av politiutdanning i Nord-Norge fra høsten 1997.

Høyre ønsker å markere seg som et "lov og orden-parti". Husk da: Det er Arbeiderpartiet som har satset! Kriminaliteten flater ut på flere områder, likevel krone og stillingsvekst. Høyre 1980-85: Kriminalitetsøkning, likevel kun 211 nye stillinger og dalende elevopptak fra 375 til 125.

Det er svært få etater som kan vise til en så sterk ressursvekst som vi har sørget for innen dette feltet de siste årene. Når vi nå er inne i arbeidet med et nytt partiprogram kan vi stille oss spørsmålet. Hvorfor gjør en Arbeiderpartiregjering dette?

Jo; Frihet, likhet og solidaritet er grunnverdiene i hele den sosialdemokratiske bevegelsen. I Arbeiderpartiet bygger vi vår politikk på disse verdiene. Det er disse som danner grunnlaget for den praktiske politikken Arbeiderpartiet utformer. Vi vil ha et samfunn som sikrer den enkelte trygghet i fellesskapet og frihet til å forme sitt eget liv i ansvarlighet overfor seg selv, fellesskapet og kommende generasjoner. Vi vil at alle - valgt etter egne evner og forutsetninger - skal ha frihet til livsutfoldelse. I dette perspektivet må vi ha et politi- og rettsvesen som demmer opp for de som vil ødelegge for andres muligheter til slik livsutfoldelse. Kriminelle handlinger vil nemlig nesten alltid være et anslag mot andre menneskers mulighet til å leve et godt liv. Derfor strider slike handlinger mot vår ideologi - og nettopp derfor må vi ha et apparat som demmer opp mot kriminalitet.

Dessverre er det slik at det finnes mennesker som er mer opptatt av å ødelegge for andre - og seg selv - enn å bidra til et godt samfunn. Konkrete eksempler på dette kan være at folk som utøver vold og ran mot eldre bidrar til at svært mange eldre er redde for å gå ut. Selv om det er liten sjanse for å bli fraranet pensjonen på vei hjem fra posten er folk redde. Og selv om det er få unge jenter som blir overfalt og voldtatt mens de er ute på joggetur, lever mange med redselen for at det kan skje. Vold, annen kriminalitet og rusmisbruk truer tryggheten både i samfunnet som helhet og mennesker i mellom. Nettopp derfor har vi tatt et krafttak for å få gjort noe med dette.

Vi verken kan eller skal ha politi på hvert eneste gatehjørne. Sosialdemokratiet kjemper både for den frihet som gjelder enkeltmenneskets individuelle valg og den frihet som består i at alle skal ha reell innflytelse over felles anliggender. Et slik felles anliggende er det for eksempel at det skal være trygt å gå på gata. Det må alltid være en balanse mellom hensynet til den enkelte og de mange, mellom individ og samfunn. Den enkeltes frihet verken må eller skal gå på bekostning av andres grunnleggende rettigheter og behov. Ingen skal ha frihet til å utnytte - eller til å skape ufrihet.

I statsbudsjettet for 1996 følger derfor Regjeringen opp de siste års prioriteringer innenfor kriminalpolitikken ved at det legges opp til en helhetlig strategi med nær sammenheng mellom de forebyggende og de etterfølgende tiltakene. Følgende områder innenfor kriminalitetsbekjempelsen skal ha høy prioritet i 1996:

• Forebyggende arbeid
• Bekjempelse av voldskriminalitet
• Internasjonal organisert kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet
• Økonomisk kriminalitet
• Raskere behandling av straffesaker

Gardermoen - utfordringer

En god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes mot det ansvar hver enkelt har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som særlig virker inn på utviklingen av kriminaliteten.

Det er derfor ikke nok å sette inn tiltak mot hver enkelt lovbryter i kampen mot kriminaliteten. Det er like nødvendig å se på samfunnsforholdene og hva de har å si for utviklingen av kriminaliteten, slik at en også kan sette inn tiltak her.

Her ligger det en stor utfordring for oss i forbindelse med utbyggingen av Gardermoen hovedflyplass. Dette gjelder både utfordringer som er knyttet til selve veksten i befolkningen rundt flyplassen og til utfordringer i forbindelse med trafikken og gjennomstrømmingen av passasjerer. Ved at vi nå skal få en helt ny flyplass - åpnes muligheter for at forholdene kan legges best mulig tilrette ikke bare for at passasjerene får en effektiv, trygg og brukervennlig lufthavn, men like viktig at de svært mange som skal ha sin arbeidsdag der i mange år fremover kan få en god arbeidsplass.

Utbyggingen av Gardermoen vil føre til stor aktivitet i anleggsperioden med folk som ikke nødvendigvis vil ha fast tilholdssted der. Senere vil den ordinære virksomhet i forbindelse med flyplassen også medføre at det vil bo mange mennesker innen et relativt avgrenset område. Vi vet fra utallige undersøkelser at en slik hurtig vekst i og konsentrasjon av antall mennesker medfører mindre grad av sosial kontroll og dermed fare for økning i kriminalitet. Her vil politiet og kommunale myndigheter stå overfor utfordringer som det er nødvendig å ta fatt i allerede nå.

Det er imidlertid grunn til å framheve at byggingen av én hovedflyplass også gir positive muligheter. Politiet er allerede nå med på planleggingen av flyplassen. Her vil det være nødvendig også å anlegge et kriminalitetshindrende perspektiv. Det faktum at man får én hovedflyplass i framtida - i motsetning til den delte løsningen man har nå - gir også bedre muligheter til å kunne kontrollere f.eks. ulovlig innførsel av narkotika. Vi kan oppnå en bedre utnyttelse av ressursene.

Forebygging

Det er foreldrene som naturligvis har det overordnede ansvaret for å ivareta barnas omsorg og utvikling, og sørge for at barn og ungdom utvikler holdninger som gjør dem i stand til å skille mellom rett og galt.

Som både Kongen og Statsministeren var inne på i sine nyttårstaler er det å kjempe mot kriminalitet ikke et ansvar kun for politiet og de andre strafferettsetatene. Det er et ansvar for den enkelte, for mor og far - som oppdrar sine barn - gir omsorg og lærer bort normer. Vi må som voksne være oss bevisste at vi er forbilder for den oppvoksende slekt. Et stort potensial ligger i et samspill mellom det offentlige, ulike organisasjoner - og frivillige krefter - og det overordnede målet i kampen mot kriminaliteten er nettopp å skape trygghet for enkeltmennesker og ta vare på fellesskapets interesser.

Regjeringens hovedsatsingsområder for 1996 omfatter som nevnt bl.a. styrking av det forebyggende arbeid i kampen mot kriminaliteten. Justissektoren kan imidlertid ikke løse problemene alene, men ha et overordnet ansvar for å bygge opp et nettverk på tvers av profesjonsgrensene. Dette nettverket er bl.a. hjem, skole, sosialvesen, barnevern, andre kommunale etater, frivillige organisasjoner og politi.

Som et ledd i å utvikle et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn, la Regjeringen høsten 1993 fram handlingsplanen "Trygghet og nærhet i hverdagen". Planen er utarbeidet av 8 departementer i fellesskap, med Justisdepartementet som koordinator, og hvor justissektorens pådriveransvar i det forebyggende arbeidet understrekes. Som en følge av handlingsplanen er det satt i gang en rekke prosjekter og enkelttiltak som har som mål å skape en tryggere og bedre hverdag for alle. En rekke av tiltakene i handlingsplanen går på tvers av alle fag- og profesjonsgrenser. Handlingsplanen er nylig revidert, og den nye utgaven legger opp til en enda sterkere satsing mot vold og ordensforstyrrelser.

Forebyggende tiltak, spesielt rettet mot målgruppen barn og ungdom har vært et av Regjeringens viktigste satsningsområder gjennom flere år. Politikamrene har gjennom kreativitet og initiativ fra enkeltpersoner og fra politikorpset som helhet, utviklet tiltak innenfor et bredt spekter av forebyggende tiltak. For å hindre videre kriminell utvikling, er et ledd i planen å skaffe oversikt over alle førstegangskriminelle under 18 år. Justisdepartementet er i disse dager i ferd med å utvikle statistikk over unge førstegangskriminelle. Denne vil være tilgjengelig for hvert enkelt politidistrikt fra første kvartal i år. Det skal også utvikles statistikk over tilbakefall. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å følge opp gruppen førstegangskriminelle. Jeg var før inne på grunnleggende rettigheter - og plikter - som ledd i kampen mot kriminaliteten. Arbeiderpartiets mål om mindre kriminalitet er ikke mulig å realisere uten å ha et samfunn som inkluderer - ikke ekskluderer. Retten til utdanning og arbeid er grunnlaget også i det forebyggende arbeidet mot vold, kriminalitet og rusmisbruk.

Vi vet at antallet forbrytelser var høyt ved inngangen til dette århundret. Så drev vi volden og utryggheten tilbake ved fremveksten av velferdsstaten. De siste ti-årene har vi så sett symptomer på at noe går i gal retning. De fleste klarer seg bra i arbeid, skole og fritid, men det er åpenbart at mindretall som ikke nyter godt av den veksten et flertall har fått med seg. De finner seg ikke til rette i utdanningssystemet og ekskluderes derved også lett fra arbeidslivet. Når det skjer reduseres også forpliktelsen og ansvaret i forhold til andre mennesker. Derfor er forebygging mot kriminalitet alt i alt en totalt innsats - på mange andre områder enn justissektoren - for å gi unge gode trygge oppvekstvilkår. Det er også et spørsmål om å gi unge et tilbud om utdanning - om å gi unge trua på framtida. Jeg mener med dette at også arbeid for å sikre unge retten til utdanning og/eller arbeid er god forebygging.

Straff

Men helt kvitt kriminaliteten blir vi nok aldri. Derfor har vi straff. Straff skal markere at samfunnet ikke aksepterer visse handlinger. Kunnskap om hva som er straffbart, skal virke forebyggende. Men - i tråd med vår ideologi - skal straffen også sette lovbryteren i stand til å føre et lovlydig liv i fortsettelsen. Vi skal ikke bare dømme og fordømme - vi skal også hjelpe folk på rett kjøl.

Også her har vi gjort mye. Vi vet at det er en sammenheng mellom hvor raskt et lovbrudd blir oppklart, pådømt og straffen fullbyrdet, og hvor god forebyggende effekt innsatsen på justissektoren har, ikke minst for unge lovbrytere. Bedre flyt i straffesakskjeden innebærer at ressursene utnyttes mer effektivt. Dette kan bedre rettssikkerheten for enkeltmennesket.

Det har i det siste vært mye bråk om innspill til arbeidet med en ny stortingsmelding om Kriminalomsorgen. La meg understreke at ingen av forslagene her er underlagt politisk behandling. Det er bare innspill fra alle mulige naturlige høringsinstanser - og personer. Jeg har allerede sagt et bestemt nei til ideen om at fangene skal løslates etter halv soning.

Voldskriminalitet

Volden mot eldre, mot barn og kvinner er opprørende i sin råskap. Også økningen av vold blant unge menn er svært foruroligende. Volden er i første rekke en tragedie for dem som rammes. Voldskriminaliteten rammer imidlertid ikke bare ofrene. Den gir langt flere en følelse av utrygghet og engstelse i hverdagen, samtidig som den i økende grad utfordrer den allmenne trygghet og tilliten til vår samfunnsorden.

Årsaken til vold, andre kriminelle handlinger eller annen uakseptabel oppførsel skyldes svært komplekse sammenhenger. Men all erfaring og forskning viser det samme: Berusede unge menn er sterkt overrepresentert blant voldsmenn og ofre. Mye av volden skjer i helgene og i tilknytning til eller i nærheten av skjenkesteder. Vi må derfor sette søkelyset på deler av alkoholpolitikken, og da særlig skjenkebevillinger og stengetider.

Det er videre en sammenheng mellom narkotikakriminalitet og voldsproblemene. Dels skjer dette ved at misbrukere i rus utfører voldshandlinger, og dels ved at narkotikamiljøet, både på selger- og misbrukersiden, fremmer asosiale og voldelige adferdsmønstre. Vår narkotikapolitikk har derfor betydning også for bekjempelsen av voldskriminalitet.

Vi har satset mye på voldsbekjempelse de siste årene. Jeg vil kort nevne noen av de mest aktuelle satsingsområdene:

Nærpolitimodellen har lenge preget politiet. Den nye organisasjonsmodellen for politidistriktene understreker betydningen av nær kontakt med lokalmiljøet. Vi får driftsenheter med ansvar for all polititjeneste i et geografisk område og med lokaler i dette området. Vi er i ferd med å bygge ned ineffektive skiller mellom ordenstjeneste og etterforskning. Gjennom dette får vi et helhetsgrep på kriminalitetsbekjempelsen.

Politiets innsats mot voldskriminalitet er forsterket gjennom gatevoldsaksjonen. Gatevoldsaksjonen har vært ført siden august 1993. Aksjonen gjennomføres i dag ved 16 av landets største politidistrikter, også Romerike, og betyr en opptrapping av innsatsen i de største og mest voldsbelastede byene. I flere av de største byene har vi sett at antall voldsanmeldelser reduseres i de områdene hvor politiet setter inn ressurser. Dette viser at det nytter å bekjempe volden i sentrum av byene.

Vi arbeider også videre for å bedre voldsofrenes stilling.

Internasjonal organisert kriminalitet

Et annet stort område innenfor kriminalitetsbekjempelsen som har høy prioritet i 1996 er internasjonal organisert kriminalitet. I flere og flere land i Europa er kriminalitetsbildet i økende grad preget av organisert kriminalitet som narkotikatrafikk, økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger, organiserte bestillingstyverier og menneskesmugling.

Mens politi og påtalemyndighet får sine rammer lagt av de nasjonale styresmaktene, er nasjonale grenser ingen hindring for de kriminelle. Det er derfor avgjørende at Norge søker samarbeid med internasjonale politi- og kriminaletterretningsnettverk.

Også her får vi en utfordring når Gardermoen åpnes. Lufttrafikkens volum og karakter setter imidlertid spesielle krav til bl.a. sikkerhet for passasjerer, ansatte og miljø.

Et annet særtrekk ved luftfarten er de sterke internasjonale impulser som direkte eller indirekte påvirker og blir delvis styrende for våre nasjonale trafikkforhold.

De store internasjonale lufthavnene kan sammenlignes med en sluse. De skaper både utfordringer for politiet, men også betydelige muligheter for samordnet innsats med andre lands politimyndigheter mot narkotika- o.a. typer organisert kriminalitet.

Narkotikakriminalitet

Narkotika er i dag grunnlaget for en stor andel av kriminaliteten i Norge, såvel som i de fleste land det er naturlig å sammenligne med. Narkomisbruk kan ødelegge den enkelte. Mulighetene for profitt er stor og det kriminelle miljøet er rått og hensynsløst. Det blir i dag brukt store ressurser i form av mannskap og utstyr i arbeidet mot narkotika. Narkotika er ikke lett å oppdage. De fleste stoffene er konsentrerte, og det er lett å skjule dem. Det er bare fantasien som gir begrensninger i smuglemetoder og ruter.

Jeg brenner for kampen mot narkotika. Som resten av Regjeringen er jeg overbevist om at vi må beholde vår restriktive politikk på dette området. Vi har nok av legale rusmidler i Norge. Vi gjør våre barn en bjørnetjeneste om vi liberaliserer vår narkotikalovgivning eks. legaliserer deler av omsetningen. Både lovgivningen, vårt holdningsskapende arbeid og kontrollen skal bidra til å få de unge motivert til å si nei. Behandling og rehabilitering er også likevel viktig. Foruten å hjelpe de unge som likevel rauk utpå, tilbake til en rusfri tilværelse må dette også være en hjelp som skal gjøre vedkommende i stand til å si nei i fortsettingen!

Samfunnet forandrer seg, mobiliteten øker. Det brukes skip, fly og alle typer kjøretøy i forbindelse med transporten av narkotika. Stoffet blir skjult på en rekke steder, spesielt ombord i skip eller andre store enheter der det er vanskelig å oppdage. De kriminelle benytter mobiltelefoner og andre tekniske hjelpemidler for å unngå kontroll. De benytter forskjellige taktikker når de skal smugle over grensene. Ofte organiserer de seg på en annen måte enn tidligere. Det er i dag etablerte kriminelle organisasjoner i Norge. De styres ofte av personer fra andre land. Organisasjonene er bygd opp som enheter, og de har strenge interne rutiner som vanskeliggjør politiets muligheter for etterforskning.

Politiet må derfor hele tiden følge opp og tilpasse seg utviklingen. Et av stikkordene er etterretning , som i korthet er: samle - analysere - nyttiggjøre seg informasjonen. Informasjonen hentes der hvor den finnes, det være seg i Norge eller ellers i verden. Politiet har i dag et godt internasjonalt samarbeid som stadig er under utvikling. Vi har i dag 26 nordiske sambandsmenn fordelt på en rekke land . De dekker de fleste land hvor vesentlig del av narkotikaen produserer eller er i transitt. Sambandsmennene har gode kontakter der hvor de tjenestegjør, daglig sender de rapporter tilbake til Norge. I Norge kan vi på den annen side sende forespørsler og få raskt svar tilbake. Raske svar kan være avgjørende i enkelte narkotikasaker.

I de siste månedene har politi og tollvesen gjort store beslag i forbindelse med smuglingsforsøk. Det har også lykkes politiet å få pågrepet betydelige bakmenn, som ikke selv direkte er involvert i smuglingen av narkotika, men som profitterer grovt på smuglingen og er ansvarlige for den videre distribusjon av narkotika. Beslagene viser at innsatsen mot narkotika nytter. Jo mer ressurser politi og tollvesen setter målrettet inn på å avdekke narkotikakriminalitet, dess flere beslag gjøres. Enkelt sagt er det derfor mitt mål for 1996 å øke antall og menge narkotikabeslag. Det gir ikke pene tall på statistikken, men det vil vitne om en økt og effektiv kontrollvirksomhet. Ved at vi har et ressurssterk og effektivt politi kan vi unngå at Norge blir et attraktivt land for narkotikasmuglere.

Narkotika er en uting - uansett omfang. Likevel har vi i Norge så langt vært forskånet for den mer alvorlige utvikling som vi ser i andre europeiske land. Men i dag ser vi tendenser til misbruk også i "sikre" miljøer som skoler og småsteder. Politiet kan ikke være på alle steder til alle tider. Det er derfor viktig at også dere som foreldre er klar over situasjonen. Hva skjer når husets tenåring har hjemme alene fest? Når han eller hun skal overnatte hos en venn i Oslo? Det er viktig å følge opp i dag - fristelsene er store, presset blant de unge for å bli akseptert likeså.

Jeg registrerer med stigende uro de gryende debatter vi har i visse miljøer om å legalisere såkalt lettere stoffer. La meg også slå fast at jeg som justisminister og Regjeringen sier et klinkende klart nei til legalisering av narkotika. Et av de mest forebyggende tiltak overfor narkotika er å sørge for at stoffet ikke er tilgjengelig.

Justisdepartementet og Helse- og sosialdepartementet samarbeider nå om en ny St. meld. om narkotikapolitikken. Denne vil foreligge i løpet av 1996.

Økonomisk kriminalitet

Kriminalitet skal ikke lønne seg! Derfor satser regjeringen også hardt mot økonomisk kriminalitet. Denne kriminaliteten fører nemlig til en omfordeling av ressurser på bekostning av den lovlydige delen av oss. Staten - og dermed hver og en av oss - er ofte den største taperen gjennom blant annet skatte- og avgiftsunndragelser. Unndragelser som bidrar til å svekke grunnlaget for den velferdsstaten vi i Arbeiderpartiet har bygget opp - og vil bevare. Økonomisk kriminalitet er ikke bare en trussel mot de økonomiske mekanismer, det er også en trussel mot samfunnsmoralen og rettsstaten.

Kampen mot økonomisk kriminalitet skal bygge på økt oppdagelsesrisiko, effektiv straffeforfølging og arbeid for å fremme holdninger mot økonomisk kriminalitet. Utbytte fra straffbare handlinger må heller ikke få danne startkapital til ny kriminell virksomhet. Et særlig innsatsområde er å hindre hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. Organiserte former for kriminalitet kan bare motvirkes ved å ta midlene fra organisasjonene og straffe bakmennene. Regjeringen reviderte i 1995 handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. Det er satt ned et utvalg som skal utarbeide tiltak for å gjøre inndragning av utbytte fra straffbare handlinger til et sterkere kriminalpolitisk virkemiddel.

Avslutning

La meg avslutningsvis få understreke at vi fortsatt har et forbedringspotensiale på mange områder både innen justissektoren, på tross av alt som er utrettet de siste årene.

Men selv om regjeringen har satt inn store ressurser mot kriminaliteten trenger vi hjelp fra folk flest. For dette er noe langt mer enn et spørsmål om kroner og øre i et statsbudsjett. Vi må alle ta et tak og vise personlig ansvar. For som Mahatma Gandih en gang sa:

" Hvis du synes alt er galt her i verden, så husk er det er folk lik deg selv som har gjort verden til det den er."