Nr. 12 - 16.9.1996

Nr. 12 16. september 1996, 3 årgang

Innholdsfortegnelse:

Statsråd Gunnar Berge: - Vi skal på offensiven i innvandrerdebattenStøtte til tilbakereise med egen bilVemodig å reise - godt å komme hjemMidlertidig tilbakevending for fagfolkEnslige mindreårige asylsøkere: Ikke lenger behov for spesialmottakInformasjon om 55 kommuner i Bosnia-HercegovinaBedre styring av mottakene720 har vendt tilbake til hjemlandet69 prosent valgdeltakelseFortsatt venting på bosetting

---

Statsråd Gunnar Berge

- Vi skal på offensiven i innvandrerdebatten

- Vi har vært for defensive når det gjelder å møte de store utfordringene som følger av at Norge har blitt et flerkutlurelt samfunn. Denne tiden er forbi. Nå vil vi gå offensivt ut med en politikk som tar tak i disse utfordringene.

På et presseseminar 10. september ga kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge et glimt inn i den kommende stortingsmeldingen om innvandringen til Norge og utfordringene som følger av den.

- Meldingen bygger på en erkjennelse av at Norge er og fortsatt vil være et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Det skal være rom for kulturelt mangfold innenfor et fellesskap som alle innbyggere i Norge har like muligheter til å delta i. Det politiske budskapet i meldingen kan oppsummeres i tre stikkord: deltakelse, mangfold og fellesskap.

- Innvandrere skal ha like muligheter til samfunnsdeltakelse som alle andre innbyggere i Norge. Det blir et viktig prinsipp i meldingen. For enkelte innvandrergrupper er situasjonen preget av høy arbeidsledighet, mangelfulle norskkunnskaper, vanskelige oppvekstvilkår og lite kontakt med storsamfunnet, påpeker Berge. Dette er områder meldingen vil drøfte. Arbeidslinja, med et mål om økt sysselsetting, vil bli lagt til grunn for de tiltakene som foreslås. Behovet for kunnskaper i norsk vil bli viet særlig oppmerksomhet.

Kommunalministeren understreker at det ikke legges opp til utstrakt bruk av særskilte tiltak for innvandrere, for eksempel på arbeids- og boligmarkedet. Ideelt sett bør innvandrere som andre innbyggere omfattes av generelle tiltak på alle samfunnsområder, mener han. - De generelle tiltakene kan tilrettelegges spesielt, når det er nødvendig for å sikre at også innvandrere nås. Dessuten er det behov for spesielle tiltak når det gjelder blant annet språkopplæring, og tolking.

Lovgivning og rasisme

Berge er også opptatt av å styrke innsatsen mot rasisme og diskriminering. Det faktum at svært få saker som gjelder beskyttelse mot etnisk diskriminering blir prøvd for retten, gir grunn til ettertanke. Det antall saker som blir brakt inn for retten gjenspeiler neppe omfanget av rasisme og diskriminering i samfunnet, tror han.

- En konsekvent håndheving av lovverket er viktig, både for den enkelte innvandrer og for samfunnet som helhet. I meldingen vil vi fokusere på situajsonen til dem som rammes av overgrep. Vi vil kartlegge omfanget av diskrimineringen og vurdere hvordan de som rammes kan sikres nødvendig bistand. Vi kommer trolig ikke til å foreslå opprettelsen av et eget ombud mot rasisme og diskriminering. Det er imidlertid viktig å utnytte den kompetanse og kunnskap som ligger i innvandrer- og flyktningorganisasjonene, både når det gjelder å få oversikt over omfang av diskriminering og som bindeledd mellom enkeltindivider og advokater. I forbindelse med meldingsarbeidet drøftes alternative løsninger for å sikre juridisk eller annen bistand til personer som er utsatt for diskriminering, kan statsråden fortelle.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

Støtte til tilbakereise med egen bil

I august sendte Utlendingsdirektoratet ut et omfattende informasjonsskriv om frivillig tilbakevending til alle de bosniske flyktningene i Norge.

Skrivet gir informasjon om tilbakevendingsstøtten som gis til flyktninger som vender tilbake til Bosnia-Hercegovina. Det gir også svar på en rekke praktiske spørsmål som må være avklart før avreise.

Det er nå mulig for bosniske flyktninger å få økonomisk støtte til tilbakereisen, selv om de ordner den på egenhånd, med bil, buss eller tog. Tidligere ble bare reisen dekket dersom den ble ordnet gjennom UDI og International Organization for Migratinon (IOM). Nå kan flyktninger fra Nord-Norge få 2.500 kroner i støtte dersom de reiser på egenhånd. Personer fra Vest- og Midt-Norge får 2.250 kroner, mens personer fra Sør- og Øst-Norge får 2.000 kroner.

Informasjonsskrivet gir også informasjon om behov for transittvisum ved gjennomreise i andre europeiske land, regler for gjeninnreise til Norge, tollbestemmelser i Bosnia-Herce-govina, valutabestemmelser, trygderettigheter, godkjenning av utdanning fra Norge, og legalisering av papirer. Skreivet finnes på bosnisk og norsk, og fås hos UDI og UDIs regionkontorer.

Kontaktperson i UDI: Avd.dir. Marianne Skou, tlf. 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

Vemodig å reise - godt å komme hjem

I begynnelsen av september reiste en gruppe på 35 bosniske flyktninger tilbake til hjemlandet sitt. Utlendingsattache Marit Hult fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, hadde følge med bosnierne på deres vei tilbake.

- Gruppen møttes i Zagreb om kvelden. Noen hadde reist via Oslo og Stockholm, andre via Kristiansand og København. International Organization for Migration (IOM), som arrangerte reisen på vegne av UDI, tok i mot straks vi kom innenfor dørene på flyplassen i Zagreb. IOMs representant samlet inn bosniernes pass, og sørget for at den kroatiske passkontrollen var passert i løpet av mindre enn en time.

Neste morgen klokka sju sto to store busser klare for en tolv timers kjøretur gjennom store deler av Bosnia-Hercegovina. Nærmere en time tok det å installere oss. Det var nok av ledige seter da vi endelig var klare til å dra, men bagasjerommene var til gjengjeld tettpakket. Det er mye man gjerne vil ha med seg tilbake etter 3-4 år i Norge. Og det er mye man trenger når livet skal startes på nytt. n familie hadde sendt mennene av gårde i egen lastebil dagen før, for også å få med seg møbler og større ting.

Halv elleve kom vi til den kroatisk-bosniske grensen i Licko Petrovo Selo. IOM sto også her for rask behandling, og i løpet av en snau halvtime kunne bosnierne konstatere at de var tilbake i sitt eget land. Ivrige fem-seksåringer spurte vekselvis på bosnisk og norsk om dette var Bosna/ Bosnia.

De ødelagte husene i grenseområdet gjorde sterkt inntrykk på ungene. De satte sine egne ord på det; pekte etter som vi passerte og ga husene karakteristikken stygge eller pene. Hestekjerrene - et vanlig syn langs veiene - vakte også behørig interesse blant de minste.

Bussene kjørte sammen til Livno via Bosanski Petrovac og Drvar. Derfra dro den ene til Mostar, og den andre til Zenica, Visoko og Sarajevo. Ikke alle kunne vende tilbake til sine egne hjemsteder. Familier fra Ljubuski og Capljina, som er kroatisk-dominerte kommuner, dro til Mostar og Sarajevo. En familie fra Bijeljina i Republika Srpska reiste til Tuzla.

Bor hos slektninger

De færreste hadde egne leiligheter eller hus som ventet dem. De fleste skal bo hos slektninger til de får ordnet seg noe eget. Noen har en jobb å gå til. Andre tar sjansen på at det er lettere å få seg jobb når man først har vendt tilbake. Ungene var spente på møtet med skolen - de var klar over at det bosniske pensum krever mer pugging enn det norske. Og så var det noen av dem som alt på bussturen savnet kjæresten sin i Norge.

Det er ikke til å undres over at stemningen i bussen var ettertenksom og lavmælt. Folk gledet seg til å komme hjem og møte igjen slekt og venner. De hadde valgt dette selv. Men samtidig var det med vemod de forlot venner, for mange også slektninger, i Norge.

De som reiste nedover nå mener at de sterke nasjonalistiske strømningene er en ulykke for landet. Enkelte ga klart uttrykk for at det må skje endringer i lederskapet dersom Bosnia-Hercegovina skal ha en fremtid.

Valget som ble gjennomført sist helg vil vise om disse endringene inntreffer.

De ødelagte husene i grenseområdet gjorde sterkt inntrykk på ungene. Bildet er tatt ved grenseelven Una. Foto: Jostein Soldal

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

Midlertidig tilbakevending for fagfolk

UNHCR, de nordiske landene, frivillige hjelpeorganisasjoner og bosniske myndigheter tar sikte på å innlede et samarbeid om et prosjekt kalt Midlertidig tilbakevending for fagfolk fra Bosnia-Hercegovina.

I første omgang vil prosjektet omfatte flyktninger som har en fagutdanning det er behov for i Mostar. Her er behovene for fagfolk allerede kartlagt. Kommunen er innstilt på å finne relevant arbeid og losji for flyktninger i de nordiske landene som ønsker å vende tilbake.

Prosjektet har som mål å bistå flyktninger som ønsker å vende tilbake og bli i hjemlandet i inntil ett år for å bidra i gjenoppbyggingen. Mange synes det er for usikkert å ta med seg familien og flytte tilbake på permanent basis ennå. Samtidig ønsker mange flyktninger med en sterkt tiltrengt kompetanse, å bidra i gjenoppbyggingen. Det er disse to motstridende hensynene man vil løse gjennom prosjektet for midlertidig tilbakevending. Prosjektet skal også bidra til å forberede flyktningene for en eventuell permanent tilbakevending, når de mener at tiden er inne for det.

Kan utvides

De nordiske landene har fra før av positive erfaringer med midlertidig tilbakevending for medisinsk personell. Ca 20 helsearbeidere fra Sverige og Norge har det siste året arbeidet på helseinstitusjoner i Bosnia-Hercegovina. Man vil bygge på erfaringene fra dette prosjektet, når tilbudet nå utvides til å gjelde flere yrkesgrupper. Dersom prosjektet blir vellykket i Mostar, er det aktuelt å utvide det til flere andre kommuner i Bosnia-Hercegovina.

Så langt har UNHCRs Stockholm-kontor oversikt over drøyt 50 bosniske flyktninger som kan være aktuelle deltakere. De frivillige organisasjonene som skal delta i prosjektet får i oppgave å finne frem til kandidater som har den kompetansen myndighetene i Mostar melder behov for. Behovet er stort, og omfatter et vidt spekter av yrkesgrupper. Organisasjonene skal også gi nødvendig informasjon og veiledning til deltakerne før avreise.

De lokale myndighetene må finne frem til konkrete jobbtilbud, og sikre deltakerne like vilkår som andre som er i tilsvarende jobber. Bosniske myndigheter må dessuten garantere at deltakerne får losji. De nordiske landene garanterer på sin side at deltakerne kan komme tilbake innen ett år etter at de dro ut.

UNHCR har påtatt seg ansvaret for oppfølging av deltakerne i Mostar. Det vil ikke være snakk om noen aktiv oppfølging, men mulighet for at deltakerne kan få hjelp til å løse eventuelle problemer som oppstår.

Det tas sikte på at prosjektet skal komme i gang i løpet av høsten.

Kontaktperson i KAD: Prosjektleder Siri Rustad, tlf. 22 24 71 81

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

Enslige mindreårige asylsøkere

Ikke lenger behov for spesialmottak

1. september stengte dørene på landets eneste spesialmottak for enslige mindreårige asylsøkere, Sandvold asylmottak på Nesodden.

Mottaket ble avviklet fordi denne gruppen asylsøkere nå som hovedregel skal bosettes i kommunene så raskt som mulig etter at de har kommet til landet, og fordi denne gruppen har blitt betydelig mindre de siste to årene.

Når asylsøkerne bosettes så fort som mulig - oftest før det er tatt stilling til asylsøknaden - blir behovet for lengre tids opphold i mottak borte. Derfor har UDI bestemt seg for at man ikke lenger skal ha egne mottak for enslige mindreårige asylsøkere.

Sandvold asylmottak, som hadde plass til 45 enslige mindreårige asylsøkere, har vært i drift i syv år. Da asylmottaket stengte ved månedsskiftet, var det bare en asylsøker der som måtte flytte til et annet mottak i påvente av bosetting. De øvrige beboerne har flyttet ut til kommunale botilbud. Ved sist årsskifte bodde det 21 unge asylsøkere på Sandvold. For tiden bor det 26 enslige mindreårige asylsøkere i andre statlige mottak. Noen bor sammen med voksne slektninger i vanlige mottak, mens andre bor på Sjøvegan mottak, som har ekstra ressurser til å ta seg av denne gruppen.

UDIs Regionkontor øst opplyser at de fleste kommunene som blir forespurt, stiller seg positive til å ta imot barn og unge som har kommet uten foresatt.

Tanum overtar

Det vil fortsatt være et behov for øremerkede plasser for enslige mindreårige asylsøkere i mottakene. For det første er det den beste løsningen at de bor i mottak til de er ferdig med politi-intervjuene i forbindelse med asylsøknaden og helsesjekken. For det andre kan det fortsatt ta noe tid å finne egnede botilbud for enkelte av dem.

Dette er bakgrunnen for at det er etablert en egen avdeling for denne gruppen på transittmottaket på Tanum i Bærum. Det finnes også fortsatt 14 øremerkede plasser for denne gruppen på Sjøvegan mottak i Salangen.

UDI understreker at det ikke er ønskelig at enslige mindreårige asylsøkere blir boende over lengre tid på Tanum transittmottak. Det er en forutsetning for å få til kort oppholdstid i de statlige mottakene, at kommunene fortsetter å være positive til bosetting. Det gis et ekstra tilskudd til kommuner som tar imot denne gruppen. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige ekstrautgifter knyttet til disse barna, inntil de fyller 18 år.

Det er ikke lenger behov for spesialmottak for enslige mindreårige asylsøkere. 1. september ble Sandvold mottak på Nesodden avviklet.

Kontaktperson i UDI: regionleder Eli Grut, tlf. 22 33 92 00

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

Informasjon om 55 kommuner i Bosnia-Hercegovina

UNHCRs informasjonsrapporter (RIR) om situasjonen lokalt i Bosnia-Her-cegovina foreligger nå for 55 kommuner.

Rapportene, som først og fremst er myntet på flyktninger som vurderer å vende tilbake, distribueres av UDI til flyktningkontorene i kommunene. UDI har merket stor interesse for rapportene, og oppfordrer kommunene til å gjøre rapportene lettest mulig tilgjengelig for de bosniske flyktningene.

Av de 55 kommunene i Bosnia-Hercegovina som er dekket, er det foreløpig bare et mindre antall som dekker kommuner der det kommer et større antall flyktninger fra i Norge.

Rapportene er tilgjengelige på Internett: unicc.org/unhcr (lenken er ikke lenger tilgjengelig). I tillegg til de 55 engelskspråklige, finnes også en del rapporter på tysk og bosnisk tilgjengelig der.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

Bedre styring av mottakene

Med virkning fra 1. september har UDI innført et nytt styringssystem for de statlige mottakene. Det nye systemet skal sikre en mer enhetlig styring og kontroll av mottakene, både med hensyn til faglig innhold og økonomi. Styringen vil være basert på en helårig plankalender, der alle styringsdokumenter inngår.

Nytt reglement for drift av statlige mottak, instruks for plan og økonomi, instruks for tilsyn av mottakene og reglement for økonomisk hjelp til beboerne er de viktigste dokumentene for mottaksstyringen. Det reviderte økonomiregle-mentet har ennå ikke trådt i kraft.

I det nye driftsreglementet er det lagt inn en rekke detaljerte og konkrete krav til mottakene. Blant annet stilles det nå krav til at beboerne skal medvirke til driften av mottakene. "Beboermedvirkning skal innebære både praktisk deltakelse i mottakets driftsoppgaver og reell innflytelse på valg av prioriteringer og løsninger gjennom delegering av ansvar", heter det i reglementet. "Ansvaret for følgende oppgaver skal alltid søkes delegert i sin helhet til beboerne: innendørs renhold, innendørs og utendørs vedlikehold, transport, fritidsaktiviteter og fellesarrangementer for voksne, diverse tiltak overfor barn (....)".

Det stilles også krav til mottakene om egne tiltak for barn og unge, og enslige mindreårige som bor i mottak.

Dessuten stilles det krav til at tilbakevendingsaspektet skal inn allerede i mottaksfasen. "Alt beboerrettet arbeid skal vurderes i forhold til et tilbakevendingsperspektiv. Dette gjelder i særlig grad informsajonsopplegget, tilrettelagte aktiviteter, barne- og ungdomsarbeidet og beboermedvirkning" heter det i reglementet.

Kontaktperson i UDI: Avd.dir. Erling Kielland, tlf. 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

720 har vendt tilbake til hjemlandet

Frem til 9. september hadde 720 flyktninger vendt tilbake til sitt hjemland i år. Dette er 3,5-4 ganger flere enn det antallet som har vendt tilbake hvert år tidligere. 671 bosniske flyktninger har reist tilbake til Bosnia-Hercego-vina hittil i år. Siden 1994 har 860 bosniere reist tilbake til hjemlandet fra Norge.

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

69 prosent valgdeltakelse

Valget for Bosnia-Hercegovina i Norge ble avsluttet omlag en uke før selve valget 14. september. Av de 6 145 bosniske flyktningene som hadde registrert seg før valget, bruke 5 740 sin stemme. Det betyr at 93 prosent av de som registrerte seg, også avga stemme. Det er totalt ca. 8 200 stemmeberettiget bosniske flyktninger i Norge. Valgdeltakelsen var på 69 prosent.

Stemmesedlene fra Norge ble sendt til Bosnia-Hercegovina i forrige uke, for å telles opp i de lokale valglokalene. Stemmene er ikke talt opp i Norge, og det blir derved ikke mulig å si noe om hvordan de bosniske flyktningene her har stemt.

Kontaktperson: Marit Sjåstad, leder for valgkontoret, tlf. 67 53 08 90

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

Fortsatt venting på bosetting

Det bor nå 80 flyktninger i de statlige mottakene som har ventet mer enn seks måneder på bosetting. Utviklingen er positiv, men det tar fremdeles lenger tid enn ønskelig å få bosatt flyktningene.

Til tross for at det er et relativt lite antall flyktninger som skal bosettes, er det fortsatt en del som må vente på plass i en kommune. Bosettingen i 1996 bærer preg av at det var et stort antall flyktninger som ble bosatt i 1994 og 1995. Disse to årene ble 15 115 flyktninger bosatt, samtidig som det kom om lag 2 000 personer som ledd i familiegjenforening. Det store antallet flyktninger som ble bosatt, har bundet opp store deler av de ressursene kommunene har til dette formålet også i år. Mange kommuner har fått problemer med å skaffe bolig til nye flyktninger som følge av stor bosetting de foregående årene.

Ved inngangen til året, bodde det 161 flyktninger som hadde ventet mer enn seks måneder på bosetting i de statlige mottakene. I dag er dette antallet ned i 80 personer. Allikevel betyr det at UDIs mål om bosetting innen seks måneder etter at oppholdstillatelse er gitt, ikke er oppnådd.

Ved utgangen av august var 1 063 flyktninger bosatt. I tillegg hadde det kommet 462 personer som ledd i familiegjenforening. UDI mener det vil være behov for å bosette

2 050 personer inneværende år. Det gir derfor grunn til bekymring at ikke mer enn halvparten av dette antallet er bosatt åtte måneder inn i året. UDI har søkt om bosetting for 500 flyktninger som nå bor i mottak, eller som er innvilget innreise som overføringsflyktninger. I tillegg forventer man altså at det er behov for å bosette ytterligere 500 personer før året er omme. Til denne gruppen hører asylsøkere som forventes å få oppholdstillatelse i løpet av de nærmeste månedene, og over-føringsflykt-ninger som blir innvilget innreise til Norge.

UDI har avtaler med kommuner om bosetting av inntil 2 290 personer i år. Men flere kommuner har altså problemer med å ta i mot det antallet de har lovet. Resultatet kan bli at det fortsatt vil være en del flyktninger som blir boende mer enn seks måneder i mottakene før de blir bosatt.

UDI har beregnet at det vil være behov for å bosette 1 500 flyktninger neste år - 1 000 overføringsflyktninger og 500 flyktninger som har kommet som asylsøkere. Det er ikke bosatt så få flyktninger noen gang tidligere i UDIs historie. Anslagene for 1997 er imidlertid usikre.

Antall personer som har ventet mer enn seks mnd. på bosetting, januar - august 1996

Tilbake tilinnholdsfortegnelsen

---

Nyhetsbrevet utgis hver 14. dag av Justisdepartementet (JD), Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) og Utlendingsdirektoratet (UDI). Ansvarlig redaktør: Thor Arne Aass Redaktør: Jostein Soldal tlf. 22 24 71 60 Adr.: Kommunal- og arbeidsdepartementet, Pb. 8112 Dep., 0032 OSLO. Faks: 22 24 95 48 Internett:jostein.soldal@kad.dep.telemax.noOpplag : 3100