Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 14.08.95

Fersk rapport viser:

Driftsresultat i kommune-Norge på 8 milliarder kroner

Den økonomiske situasjonen i kommune-Norge er i klar bedring. Mens det i 1993 var 100 kommuner som hadde underskudd på driften, var tallet i 1994 redusert til 28. Driftsresultatet i 1994 var samlet på ca. 8 milliarder kroner mot 3,9 milliarder i 1993.

I 1993 hadde 138 kommuner oppsamlede underskudd fra tidligere år, mens tallet for 1994 var 84 kommuner. Det er kommunene i Akershus, Rogaland og Buskerud som klarer seg best. Kommuner med høye inntekter har den beste økonomien. Storbyene har like god økonomi som de andre kommunene.

Dette viser nye tall fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Rapporten viser at den økonomiske situasjonen i kommunene er bedre i 1994 sammenliknet med 1993. Undersøkelsen er basert på regnskapstall for 1994 som fylkesmennene har samlet inn.

• Jeg er svært godt fornøyd med at økonomien i de fleste kommuner er under kontroll, sier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge. - Det er likevel viktig at bedringen i økonomien ikke frister kommunenes politikere til uansvarlige utgiftsøkninger. En stabil utvikling i økonomien i den enkelte kommune, er det beste grunnlag for å bedre tjenesteproduksjonen fram mot år 2000, sier Berge.

For kommuneforvaltningen samlet viser rapporten en klar økning i netto driftsresultat fra 1993 til 1994. Driftsresultatet var ca. 8 milliarder for hele kommune-Norge i 1994 mot 3,9 milliarder i 1993. Med andre ord: en fordobling. Den gode utviklingen skyldes hovedsakelig god skatteinngang i 1994 og lavere rentenivå. Renteutgiftene gikk ned med hele 18 prosent eller en halv milliard fra 1993 til 1994.

Kommunene i Akershus, Rogaland og Buskerud scorer høyest. Samlet hadde disse kommunene store netto driftsresultater, relativt store akkumulerte regnskapsoverskudd og god likviditet. De samme kommunene hadde relativt lav lånegjeld med tilhørende lav rente- og avdragsbelastning. Ikke så overraskende viser rapporten at kommuner som har et høyt inntektsnivå - målt ved summen av skatteinntekter og statlig rammetilskudd - scorer høyt på de utvalgte indikatorene.

Den økonomiske situasjonen i Storbyene - Fredrikstad, Oslo, Drammen, Skien, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø - er like varierende som for andre norske kommuner. Av storbyene er det Oslo, Drammen og Stavanger som scorer høyest på de utvalgte indikatorene. Disse kommunene hadde høye netto driftsresultater, positive regnskapsresultater, moderat lånegjeld og brukbar likviditet. Ved utgangen av 1994 hadde ingen av storbyene oppsamlede underskudd fra tidligere år.

Utvalget har også satt opp enkle produktmål for den kommunale tjenesteproduksjon innefor helsesektoren, pleie - og omsorgssektoren og oppvekstsektoren ( skole- og barnehage). I følge utvalget har den samlede årsverksinnsats pr produsert enhet økt gjennom hele perioden 1980-1993 for de fleste tjenester. I siste halvdel av perioden har det vært en spesielt sterk vekst innenfor pleie- og omsorg.

Oslo, 14. august 1995.