Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 10.05.96

Endringer i kommuneloven

Regjeringen foreslår en del justeringer i loven. Men den slår fast lovens hovedprinsipp om å styrke det lokale selvstyret. Etter forslaget er det nå opp til den enkelte kommune om man vil kalle seg en by.

Et sentralt siktemål med kommuneloven var å styrke og videreutvikle det lokale selvstyret ved å gi kommunene og fylkeskommunene større frihet til å organisere sin virksomhet. Statlig tilsyn og kontroll ble tonet ned. Lovforslaget endrer ikke på disse prinsippene. Det dreier seg i hovedsak om justeringer og presiseringer av enkelte av lovens bestemmelser.

Budsjett- og plansaker blir nå unntatt fra den strenge habilitetsregelen i kommuneloven. Folkevalgte som i egenskap av ansatte har medvirket ved saksbehandlingen i en tidligere fase, blir ikke lenger automatisk inhabile i disse sakene.

Bestemmelsen om at kommunestyret kan vedta lukkede dører i et organ som ikke fatter endelig vedtak, blir presisert slik at det må angis et bestemt forhold som gjør lukkede dører nødvendig.

Lovforslaget behandler også temaet bystatus. Det gis en historisk og rettslig oversikt over det tidligere skillet mellom by- og herredskommuner, et skille som ikke lenger tjener noe statlig styringsformål. For framtida kan ordet by benyttes om de tettsteder som det språklig sett er naturlig å betegne som by, uten noen rettslig regulering. Kommunene avgjør dette selv.