Historisk arkiv

Kulturdepartementet vil ha utredning om rettskrivning av fremmedord

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Kommunal- og arbeidsdepartementet


Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet


Informasjonsenheten, forværelse. Tlf.: (+47) 22 24 68 07
Informasjonssjef Erling Hansen. Tlf. priv.: (+47) 66 91 26 79
Informasjonsrådgiver Anne Marit Schiong. Tlf. priv.: (+47) 22 62 19 67

Oslo, 29.05.96

Kulturdepartementet vil ha utredning om rettskrivning av fremmedord

Kulturdepartementet godkjenner ikke 1/3 av de vedtak til fornorskning av fremmedord som Norsk språkråd vedtok på sitt årsmøte i januar. Med utgangspunkt i de ikke godkjente vedtakene ønsker departementet at Språkrådet får gjennomført en utredning som kan danne et bredere faglig og språkpolitisk grunnlag for framtidige normeringer av fremmedord.

Kulturminister Åse Kleveland understreker at det er ønskelig å foreta en grundig analyse av spørsmål knyttet til fornorskning av fremmedord. Sentralt står forholdet mellom fonetisk og ortografisk struktur ved fornorskning, samt i hvilke sammenhenger det totalt sett vil være best å beholde fremmed skrivemåte. Departementet ønsker også vurdert hensynet til nordisk samordning i slike rettskrivningsspørsmål. Den gjensidige språkforståelsen i Norden er viktig, fastslår statsråd Kleveland.

Kulturministeren viser også til at nordmenn får stadig større språkkunnskaper i engelsk, og at det derfor må vurderes om det er hensiktsmessig at velkjente engelske ord har ulik skrivemåte i engelsk og norsk.

Målet bør være å få klarere og mer omforente retningslinjer for fornorskning av fremmedord enn vi har i dag. Den offentlige debatt saken har reist, understreker også behovet for å tenke igjennom spørmålene på nytt, sier Kleveland.

Departementet stiller i et brev til Språkrådet spørsmålstegn ved om enkelte av de nye formene er i samsvar med retningslinjer som tidligere er oversendt fra Norsk språkråd. Her framgår det at fornorskning ikke bør skje før ordet har fått en fast eller dominerende uttale, slik at det er klart hva den nye stavemåten skal gjengi. Med dette som utgangspunkt har departementet ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å godkjenne stavemåtene fansy (fancy), kampe (campe), kampus (campus), karavan (caravan), matsj (match), ransj (ranch), sjabby (shabby), snakkbar (snackbar), snaks (snacks), taksi (taxi), rusj (rush), boke (booke), sprei (spray), displei (display) og pes (pace). Disse ordene må derfor fortsatt skrives slik det er angitt i parentesene.

Kulturdepartementet har ikke funnet grunnlag for å underkjenne noen av de andre rettskrivningsvedtakene. Disse må anses å være i samsvar med retningslinjene fra 1987. Departementet forutsetter imidlertid at samtlige nye former blir valgfrie ved siden av tradisjonell rettskrivning:De nye formene er finisj (finish), polisj (polish), ketsjup (ketchup), klinsj (clinch), sjarter (charter), sjampanje (champagne), skvåsj (squash), tøtsj (touch), sjåk (choke) ,kikk (kick), skript (script), skup (scoop), pønk (punk), sørvis (service), feide (fade), seif(e) (safe), taime (time), fait(e) (fight(e)), gaid (guide), keitering (catering), enterteiner (entertainer), konteiner (container), streit (straight), hedde (heade), overhedd (overhead), innputt (input), utputt (output), innsider (insider), utsider (outsider).

Departementet har foreløpig ikke tatt standpunkt til Språkrådets vedtak om å ta inn Norge som sideform i nynorsk. Det er blant annet reist spørsmål om visse sider ved det formelle grunnlaget for behandling av landsnavnet. Departementet vil vurdere dette nærmere og komme tilbake til godkjenningsspørsmålet senere.

Vedtakene på Språkrådets årsmøte i januar omfattet ellers en rekke ulike justeringer i gjeldende rettskrivning. Alt dette er nå godkjent av departementet. Fullstendig oversikt kan fås ved henvendelse til Norsk språkråd.


Lagt inn 30 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen