Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 26.01.95

Nordisk samarbeid gir oss kontakt med EU

Det nordiske samarbeidet er av stor betydning for vårt forhold til EU. Vi må derfor bli flinkere til å utnytte de muligheter som ligger i samarbeidet. Regjeringen har som målsetting å videreføre det nordiske samarbeidet på et høyt aktivitetsnivå, med et innhold og arbeidsformer som er tilpasset at tre av landene er medlemmer av Den europeiske union, sier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge.

• Vi må likevel innse at den nordiske kanal ikke alltid er like brukbar. På en del felter er fellesinteressene begrensede. Flere fiskeripolitiske spørsmål og en del handelspolitiske spørsmål har vist at de nordiske lands interesser i forhold til det øvrige Europa ikke alltid er på bølgelengde. Dette er i og for seg ikke noe nytt, men noe vi må leve med. Jeg skal dog ikke underslå at flere av disse problemene ikke hadde eksistert dersom også Norge var EU-medlem, sier Berge.

Kommunal- og arbeidsministeren, som også er Norges minister for nordisk samarbeid, la fredag fram stortingsmeldingen om "Nordisk samarbeid". Etter avklaringen av Norges, Sveriges og Finlands forhold til Den europeiske union har regjeringen lagt særlig vekt på de muligheter som det nordiske samarbeidet gir for å medvirke i og påvirke den europeiske utvikling. Etter at Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd i løpet av 1995 har blitt enige om mål, prinsipper og prioriteringer for det fortsatte nordiske samarbeid, mener Regjeringen tiden nå er inne til å samle kreftene om å gi satsingsområdene et nytt innhold.

De nordiske statsministre ble 29. januar ifjor enige om at det nordiske samarbeidet framover skulle konsentreres om tre hovedområder:

• det interne samarbeid i Norden
• Norden og Europa
• Norden og dets nærområder, dvs Barents-, Østersjø- og det arktiske område.

Den felles reformgruppe nedsatt av Nordisk Råds presidium og Nordisk Ministerråd sluttet seg til denne tredelingen av satsingsområder. Dette ble godkjent på Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i mars og fulgt opp på sesjonen i Kuopio i november 1995.

Kommunal- og arbeidsminister Berge konstaterer at det nå er etablert samarbeidsformer og rutiner som gir EU/EØS-spørsmål en viktig plass i det nordiske samarbeid. For å utnytte også denne muligheten for å påvirke den europeiske utvikling, kreves det en aktiv og årvåken holdning fra norsk side. Han framhever at arbeidet med å videreføre den nordiske passunionen vil være en prioritert oppgave, og at regjeringen arbeider for en løsning der Norge får en tilknytning til Schengen-samarbeidet som tar vare på den nordiske passunion.

• Etter at Finland og Sverige ble medlemmer av EU har det grenseregionale samarbeidet med Nordens nærområder fått nye dimensjoner. Dessuten er grunnlaget lagt for et utvidet nordisk samarbeid om arktiske spørsmål, sier Berge.

• Den samiske folkegruppen bor i et felles nordisk område og har behov for felles nordiske regler. Jeg er derfor glad for at sameministrene i Finland, Sverige og Norge har gitt klarsignal for å utarbeide en nordisk samekonvensjon. Dette skjedde i Reykjavik i februar 1995 etter norsk initiativ, sier Berge.

Når det gjelder kultur, identitet og samfunnsspørsmål understreker Berge betydningen av det verdifellesskap som finnes mellom de nordiske land, og som blant annet kommer til uttrykk gjennom den nordiske språkforståelsen. Styrking av den nordiske identitet vil ha en prioritert plass i det nordiske samarbeidet. Kultur og utdanning vil derfor være blant de viktigste satsingsområder i årene fremover.