Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 15.03.96

Ny dagpengeordning gir arbeid til flere

Regjeringen foreslår å oppheve 80-ukers regelen i dagpengeordningen. Jeg vet at det har vært et sentralt krav blant annet fra fagbevegelsen i mange år, sier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge.

Hovedformålet med forslaget er å få til en bedre dagpengeordning. Den skal både ivareta de arbeidslediges behov, og bidra til at flere kommer tilbake i ordinært arbeid. Norge vil stadig ha en av de mest generøse dagpengeordningene i Europa.

Kompensasjonsgraden for langtidsledige foreslås økt. Vi ønsker å styrke dagpengeordningen for arbeidsledige som hadde god tilknytning til arbeidslivet før de ble ledig, og som trenger tid på å finne nytt arbeid, sier Berge.

Vi foreslår at dagpengeperioden skal bli begrenset til maksimalt 3 år. Det bør ikke være mulig å veksle mellom dagpenger og sysselsettingstiltak nærmest i det uendelige. Dagpengeperioden vil etter forslagt være lang nok til å gi den ledige anledning til å finne nytt arbeid. Samtidig blir det tydeligere at dagpenger bare er en midlertidig ytelse, og skal være en erstatning for ordinær lønn i en begrenset periode, sier Berge.

Undersøkelser bekrefter at dette er en riktig måte å få arbeidsledige raskere tilbake til arbeid. Det beste vi kan gjøre er ikke å gi ledige dagpenger i en ubegrenset periode, men å hjelpe dem med å få arbeid.

Regjeringen vil videreføre den aktive arbeidsmarkedspolitikken. Arbeidsmarkedet er i sterk bedring og det blir færre langtidsledige. Ungdom og langtidsledige vil fortsatt være prioriterte grupper på tiltak. Det kan være aktuelt med økt satsing tidlig i ledighetsperioden overfor utsatte grupper. Jeg regner derfor med at det vil være få som er ledige så lenge at de går ut av en tre års dagpengeperiode. Berge viser til tall fra Arbeidsdirektoratet som viser at bare 3 prosent av de som har vært ledige de siste 7,5 årene har vært helt ledige i mer enn 3 år.

Jeg legger opp til at de som ikke kommer i jobb og blir stående uten dagpenger etter tre år, skal få tilbud om tiltak, sier Berge.

Det er et ufravikelig krav til dagpengemottakerne at de er reelle arbeidssøkere, sier Gunnar Berge. De må som hovedregel være villig til å ta alt passende arbeid, også om dette innebærer flytting. Forslagene vil føre til at de ledige blir motivert til å øke sin innsats for å komme i jobb. Også på arbeidsformidlingen vil det komme et sterkere press for å hjelpe ledige over i arbeid.

Det er en omfattende liste av endringsforslag regjeringen nå legger frem for Stortinget:

• Regelen om 80-ukers stønadsperiode og 13- ukers oppholdsperiode oppheves.
• Høyere kompensasjon for langtidsledige og eldre arbeidsledige.
• Dagpengeperioden begrenses til maksimum 3 år.
• Nydimitterte kan få dagpenger i inntil 26 uker.
• Tid på sysselsettingstiltak kommer i tillegg til dagpengeperioden.
• Kravet til tidligere inntekt heves.
• Bedre mulighet til å gjenoppta tidligere stønadstilfelle etter midlertidig arbeid.

Enkelte av endringen vil først få virkning mot slutten av ti-året. Det er derfor vanskelig å anslå hvor mange som vil bli omfattet av endringen. Endringene vil redusere de samlede utgifter til dagpenger noe. For 1995 utgjorde dagpengeutbetalingen 9,9 milliarder kroner.

Høyere kompensasjon

Den økonomiske situasjonen blir bedre for langtidsledige og eldre arbeidsledige.

Kompensasjonen til langtidsledige økes ved at stønadssatsen holdes på samme nivå i hele dag- pengeperioden. I dag kan den bli redusert med inntil 10 prosent. Kompensasjonsnivået for arbeids- ledige over 64 år økes ved at minste dagpengegrunnlag heves fra 2,5 til 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dagpengene for de over 64 år vil da minst tilsvare minstepensjon.

Varigheten av dagpengeperioden

Lengden på den tid en kan motta dagpenger vil fortsatt variere med størrelsen på tidligere inntekt. Maksimal dagpengeperiode for personer med arbeidsinntekt på minst 2,5 G, dvs kr. 98 075, settes til 3 år. Maksimal stønadsperiode for dagpengemottakere med lavere arbeidsinntekt settes til 1,5 år. Forslaget innebærer en noe kortere dagpengeperiode. Den tid en er på sysselsettingstiltak vil imidlertid komme i tillegg til dagpengeperioden.

Det blir ingen endring i regelen om at ledige over 64 år kan beholde dagpengene til fylte 67 år. Dette innebærer i praksis at de kan motta dagpenger fra 61 år og frem til alderspensjon.

Inngangsbilletten - krav om reell tilknytning til arbeidslivet

Regjeringen foreslår å heve kravet til tidligere inntekt for å få dagpenger. Minstekravet til arbeidsinntekt basert på siste avsluttede kalenderår heves fra 0,75 G til 1,5 G, dvs. en heving på kr. 19 600. Kravet til gjennomsnittsinntekt foregående tre kalenderår heves fra 0,75 G til 1 G, dvs. en heving på kr. 9 800. I følge forslaget må en person ha tjent kr. 49 037 siste kalenderår, eller kr. 39 230 i gjennomsnitt de tre siste kalenderår for å kunne få dagpenger.

Dagpenger skal fortrinnsvis være en inntektssikring for dem

som har basert sitt livsopphold på arbeidsinntekt. En av fire langtidsledige har ikke dagpenger som en av sine tre viktigste inntektskilder. Personer med svært lav arbeidsinntekt, vil ikke kunne forsørge seg på den stønad de kan få i dag. Hevingen av inngangsbilletten gir muligheter for å bedre kompensasjonen for langtidsledige.

Ytterligere opplysninger:
ekspedisjonssjef Morten Reymert tlf: 22 24 47 00
avdelingsdirektør Erik Oftedal tlf: 22 24 47 38