Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 10.05.96

Kommuneøkonomiproposisjonen for 1997:

Nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner

Hovedlinjer

Alle kommuner skal ha mulighet til å gi sine innbyggere et likeverdig tjenestetilbud. Det er målet med det nye inntektssystemet som Regjeringen i dag foreslår.

• I tillegg må vi ta hensyn til det tjenestetilbud som allerede er bygget opp i kommuner som er avhengige av en godt utbygget offentlig sektor - ikke minst i distriktene. Dette gjør vi gjennom et regionaltilskudd og ved et særskilt skjønnsbeløp, sier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge.

Regjeringen har i hovedsak lagt Inntektssystemutvalgets utredning til grunn for sitt forslag til nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner. For å sikre et forsvarlig inntektsnivå i små distriktskommuner innføres det et nytt regionaltilskudd og det blir en særskilt økning i skjønnsrammen.

Utgiftsutjevningen

Regjeringen mener at kostnadsnøklene skal være faglig begrunnet.

Dette støttes i høringsuttalelsen fra Kommunenes Sentralforbund. Ønskede fordelingsvirkninger må derfor ivaretas med andre virkemidler, jfr. det nye regionaltilskuddet. For kommunene legges Inntektssystemutvalgets forslag til kostnadsnøkler til grunn. De reviderte kostnadsnøklene betyr økt vekt på sosiale kriterier og redusert vekt på basistillegget.

Også for fylkeskommunene følges i hovedsak Inntektssystemutvalgets forslag. Kostnadsnøkkelen for lokale samferdselsruter er imidlertid endret. Regjeringen har valgt å ta utgangspunkt i dagens kriterier istedenfor utvalgets forslag. Dette henger først og fremst sammen med kritikken mot utvalgets forslag om kriteriet "kollektiv arbeidsreisetid". Dessuten har det vært et ønske om å opprettholde et element av spredtbygdhet i nøkkelen, bl.a. for å fange opp variasjonene i utgifter til skoleskyss.

Inntektsutjevningen

Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Dette må jevnes ut dersom det skal være forutsetninger for likeverdighet i tjenestetilbud. Men en kommune eller fylkeskommune bør også ha interesse av å bedre sitt skattegrunnlag. Utjevningsordningen må ta hensyn til dette. Regjeringen legger derfor Inntektssystemutvalgets hovedalternativ til grunn for utforming av inntektsutjevningen. Det betyr at referansenivået for minsteinntektskompensasjon skal trappes opp fra 96,2 prosent til 110 prosent av gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger for kommunene og fra 113,2 prosent til 120 prosent for fylkeskommunene. Kompensasjonsjonsgraden reduseres fra 100 prosent til 90 prosent for både kommuner og fylkeskommuner.

Nord-Norgetilskuddet

Regjeringen går inn for å opprettholde Nord-Norgetilskuddet på dagens nivå og med dagens fordelingskriterier. På lengre sikt kan det være aktuelt å foreta en teknisk samordning av Nord-Norgetilskuddet med regionaltilskuddet og opplegget for fordeling av skjønn.

Regionaltilskuddet

Revisjonen av inntektsystemet har som siktemål å gi kommunene mulighet til å tilby et likeverdig tjenestetilbud. Endringene i kostnadsnøklene vil først og fremst gi lavere relativt inntektsnivå for små kommuner i distriktene. I disse kommunene er imidlertid et godt utbygd kommunalt tjenestetilbud av stor betydning for sysselsetting og bosetting, noe som kan tilsi et bedre tjenestetilbud i disse kommunene enn gjennomsnittet. Regjeringen foreslår derfor å etablere et nytt regionaltilskudd til små distriktskommuner. Tilskuddet vil bli gitt til kommuner innenfor DU-området med mindre enn 3000 innbyggere og skatteinntekt lavere enn 110 prosent av gjennomsnittet. Det vil bli gitt et høyere beløp til kommuner i Nord-Troms og Finnmark enn til øvrige kommuner. I 1997 vil regionaltilskuddet totalt være på 90 millioner kroner. Regjeringen er innstilt på å øke dette tilskuddet etterhvert som overgangsordningen øker omfordelingsvirkningene.

Skjønn

For å begrense omfordelingsvirkningene knyttet til innføring av nytt inntektssystem, vil det i tillegg til videreføring av den ordinære skjønnsrammen bli avsatt en ekstraordinær skjønnsramme. Et regionaltilskudd på 90 millioner kroner og økt skjønn på 310 millioner kroner er tilstrekkelig til å kunne dekke tapene for kommunene. Den endelige fordeling av disse særskilte skjønnsmidlene mellom kommunene vil bli foretatt etter tilråding fra fylkesmennene. For fylkeskommunene vil maksimalt tap bare være 60 kroner pr. innbygger i 1997 som følge av økt skjønn på 70 millioner kroner. Senere år vil størrelsen på en slik særskilt skjønnsramme til dekning av tap knyttet til nytt inntektssystem bli vurdert i de årlige budsjettopplegg.

Overgangsordning

Regjeringen foreslår en annen overgangsordning enn Inntektssystemutvalget. For utgiftsutjevningen legges det opp til en overgangsperiode på 5 år ved systemendringer, oppgaveendringer og innlemming av øremerkede ordninger, slik at endringer i tilskudd trappes ned med like store deler hvert år i 5-årsperioden. Endring i kriterieverdier gis imidlertid fullt gjennomslag. For inntektsutjevningen legges det opp til en egen overgangsordning over 5 år med en gradvis opptrapping av referansenivået og en gradvis reduksjon av kompensasjonsgraden.

Innlemming av øremerkede tilskudd

Regjeringen foreslår å innlemme følgende tilskudd i inntektssystemet fra 1997:

• Lønnstilskudd til omsorgstjenester
• Deler av styrkingsmidlene til hjemmeboende PU-klienter
• Handlingsplan for redusert spedbarnsdødelighet
• Tilskudd til lanbrukskontorer
• Tilskudd til miljøvernkonsulenter

Videre arbeid

Det vil bli arbeidet videre med problemstillinger knyttet til blant annet bosetting, klima, psykiatri, rusmiddelomsorg, spesialundervisning, amulanseutgifter og samferdselssektoren. Det vil også bli nærmere vurdert hvilke sektorer som skal omfattes av utgiftsutjevningen. De kostnadsforhold som antas å ha betydning, men som foreløpig ikke er ivaretatt i kostnadsnøklene, vil bli tatt hensyn til ved fordeling av skjønnsmidler.