Historisk arkiv

Økte rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Kommunal- og arbeidsdepartementet

Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet


Informasjonsenheten, forværelse. Tlf.: (+47) 22 34 68 21
Informasjonssjef Erling Hansen. Tlf. priv.: (+47) 66 91 26 79
Informasjonsrådgiver Anne Marit Schiong. Tlf. priv.: (+47) 22 62 19 67

Oslo, 4.10.96

Statsbudsjettet 1997 nr. 11

Økte rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Regjeringen foreslår at rammetilskuddene til kommunesektoren - inklusive skjønnstilskudd -vokser med 3,9 prosent nominelt for 1997. For kommunene er veksten i rammeoverføringene 4,4 prosent, mens den for fylkeskommunene er 3,2 prosent. I alt blir det fordelt 46,5 milliarder kroner som rammeoverføringer til kommunesektoren.

Kommunesektorens frie inntekter består av egne skattinntekter og rammetilskudd fra staten. Disse inntektene kan disponeres fritt av den enkelte kommune uten andre bindinger enn det som er gitt i lov- og regelverk.

Fordeling av rammetilskudd for 1997

Fordelingen av rammetilskudd for 1997 er basert på nytt inntektsystem som Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 55 (1995-96) Om kommuneøkonomien 1997. Sammenlignet med tidligere års fordeling av rammetilskuddet betyr dette at det legges større vekt på å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner.

Kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen er endret i forhold til tidligere år. For kommunene betyr dette at det legges større vekt på sosiale forhold, og mindre vekt på kommunestørrelse ved fordeling av rammeoverføringene. Det legges opp til en overgangsperiode på 5 år før fordelingen etter nytt inntektsystem er fullt gjennomført. Ved omleggingen av inntektsystemet er det særskilte rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene i Nord-Norge videreført.

For å kompensere kommuner som får redusert rammetilskudd som følge av omleggingen av inntektsystemet, er det opprettet et eget regionaltilskudd til små utkantkommuner. Regionaltilskuddet utgjør tilsammen om lag 90 millioner kroner. I tillegg er skjønnsmidlene økt med omlag 310 millioner kroner. Dette er nok til å kompensere resterende tap etter regionaltilskudd.

For å kompensere fylkeskommuner som får redusert rammetilskudd som følge av omleggingen av inntektsystemet, er skjønnsmidlene økt med om lag 70 millioner kroner. Dette er tilstrekkelig for at ingen fylkeskommuner skal tape mer enn 60 kroner pr. innbygger på omleggingen.

Endringer i rammetilskudd for den enkelte kommune og fylkeskommune fra 1996 til 1997 vil i hovedsak skyldes følgende forhold :

  • mange kommuner tjener på omleggingen av inntektssystemet
  • det gis fullt gjennomslag for endring i kriterieverdier i utgiftsutjevningen (befolkningssammensetning mm.)
  • det gis tilnærmet fullt gjennomslag for endring i skattinngang fra 1994 til 1995 ved utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner
  • oppgaveendringer og innlemming av øremerkede midler
  • det er lagt inn midler til Reform 97

Ved beregning av vekst i vedlagte tabeller er det korrigert for de to siste kulepunkter slik at rammetilskuddene for 1996 og 1997 blir sammenlignbare.

Skjønnstilskuddet

Det er for 1997 fordelt i alt 2621 millioner kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Dette er en økning på om lag 380 mill. kroner i forhold til 1996. Økningen skyldes at kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet, kompenseres gjennom ekstraordinære skjønnsmidler.

Vedlagte tabeller:

linkdoc#docKommunene

linkdoc#docFylkeskommunene

I vedlagte tabeller vises samlet rammetilskudd inklusiv skjønn, basert på de rammer som er presentert i statsbudsjettet.

Kolonne 1 viser samlet tilskudd i 1997 inklusiv skjønn.

Kolonne 2 viser tilskudd som er fordelt etter skjønn.

Kolonne 3 viser veksten i rammetilskudd fra 1996 til 1997.

Ved beregningen av vektst i rammetilskuddet er det tatt hensyn til oppgaveendringer og andre endringer i finansieringen av kommunenes og fylkeskommunenes oppgaver mellom 1996 og 1997, slik at tallene for de to årene blir sammenliknbare. Dette gjelder i hovedsak kostnader knyttet til grunnskolereformen og innlemming av øremerkede midler.

Sist oppdatert 4 oktober 1996 av Statens Forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen