Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 22.02.96

Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi:

Overskudd på 600 millioner kroner

Kommunesektoren hadde et overskudd før lånetransaksjoner på vel 600 millioner kroner i 1995. Dette går fram av rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for kommunal- og fylkeskommunal økonomi for februar. Overskuddet bidrar til en fortsatt reduksjon av sektorens gjeld. Kommunesektoren hadde et rekordhøyt overskudd på vel 4 milliarder kroner i 1994.

Undervisningssektoren hadde i 1995 en klart sterkere vekst enn helsesektoren. 6 av 10 nye kommunale stillinger kom innenfor skolesektoren. Tilsammen kom det 2 800 nye kommunale årsverk i skolen i 1995. I tillegg økte de kommunale investeringene til skolebygg med 20 prosent.

• Dette viser at kommunene er i gang med forberedelsene til skolestart for 6 åringer, sier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge.

Små kraftkommuner med store ekstrainntekter

Mange små kraftkommuner har forholdsvis store ekstrainntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. 24 kommuner hadde i 1994 i følge rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget mer enn 5 000 kr. pr. innbygger i inntekt fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Dette er inntekter som kommer i tillegg til ordinære skatteinntekter.

• Det er noen av "taperne" fra Rattsø-utvalgets første rapport som har de største tilleggsinntektene, sier Berge. Han sier at Rattsø utvalget ikke har foreslått å trekke inn noe av disse ekstrainntektene.

Flere årsverk

Antall årsverk i kommunesektoren økte i 1995 med 4800. Det var sterkest økning i antall årsverk i undervisningssektoren med 2 800 nye årsverk, mens det i helse- og sosialsektoren var en økning i antall årsverk på 300 og i annen kommunal tjenesteyting en økning i antall årsverk på 1 700. Veksten i antall årsverk er lavere enn de siste fem åra, da det i gjennomsnitt var en økning på hele 10 000 årsverk.

Svak nedgang i kommunesektorens inntekter i faste priser

Kommunesektorens inntekter økte i 1995 nominelt med 2.1 prosent. Med en anslått prisvekst for kommunalt konsum på 2.6 prosent gir dette en reell nedgang i kommunesektorens inntekter i 1995 på 1/2 prosent. Prisindeksen for kommunalt konsum er påvirket av en betydelig økning i kommunenes premieinnbetalinger til de kommunale pensjonskassene. I 1995 økte de kommunale premieinnbetalingene med tilsammen 900 millioner kroner.

Stor variasjon i kommunenes skatteinntekter

Kommuner utenom Oslo hadde i 1995 i gjennomsnitt en vekst i sine skatteinntekter på 1,0 prosent. Minsteinntektskommunene (skatteinntekt under 96,2 pst av landsgjennomsnittet pr. innbygger) hadde den sterkeste veksten med 2 prosent., mens kommuner med en skatteinntekt på over 96.2 prosent av landsgjennomsnitt hadde en nedgang i sine skatteinntekter på vel 0.6 prosent. De fire største byene hadde alle en nedgang i sine skatteinntekter i 1995. Oslo (-2,7 pst), Stavanger (-2,9 pst), Bergen (-2,8 pst) og Trondheim (-3,5 pst). Dette er motsatt av bildet i 1994, da minsteinntektskommunene hadde sterkest vekst.