Foredrag på NBBLs landsmøte 13. juni 1995 i Tromsø

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Trygd og god bolig for alle

Foredrag på NBBLs landsmøte 13. juni 1995 i Tromsø

Kjære deltakere på NBBLs landsmøte!

Vi har ambisiøse mål for norsk boligpolitikk, og i samarbeid har vi nådd langt. Til neste år er det femti år siden Husbanken, NBBL og mange boligbyggelag ble stiftet. Jeg ønsker vi kan føre videre det beste i våre boligpolitiske tradisjoner. Da trenger vi Husbanken til å løse sentrale oppgaver, vi trenger de gode organisasjonsideene og erfaringen i boligsamvirket og vi bør fortsatt basere oss på samarbeid mellom staten, kommunene og engasjerte krefter på privat side.

En riktig politikk produserer resultater, og vi må derfor justere kart og kurs etter terrenget. I dette foredraget vil jeg gå gjennom flere områder der vi i Regjeringen og departementet har opplegg for å utvikle politikken, klargjøre mål og oppnå effektiv ressursbruk. På flere områder er det viktig for oss at vi kan føre en dialog med boligsamvirket. Som dere har efrart kan vi ikke alltid innfri ønskene, men innenfor rimelige rammer er vi alltid interesserte i å finne løsninger som gjør boligsamvirket i stand til å løse sine oppgaver.

Utgangspunktet for den norske boligpolitikken er dristig og riktig:

Vi vil bidra til at alle kan skaffe seg en god bolig til en rimelig kostnad i et godt bomiljø?

Dette målet kunne lett medføre ytterst kostbar sektorpolitikk for stat og kommune - og visst har det krevd en målbevisst ressursstyring. Men vi har i dag en bra boligstandard for de aller fleste, og vi har samtidig en boligsektor som ikke belaster offentlige budsjetter for tungt. Det er ikke noe mål at boligpolitikken blir gratis - men det er likevel klokt av oss å videreføre en politikk som er rimelig og stabil, som ikke blir for kostbar og trues med kraftig nedbygging som i vårt naboland.

La meg derfor spørre slik:

Hva er hovedforutsetningen for at alle kan få et godt boligtilbud?

• Svaret er først og fremst nok gode boliger. Det betyr at vi må holde oppe interessen for å bygge boliger og ta vare på boligene vi har. For Regjeringen er det da en grunnleggende oppgave å sikre en stabil økonomisk utvikling i norsk økonomi. Men vi må også påvirke boligkvaliteten slik at det bygges rimelige bolige som er gode nok og at eldre boliger blir fornyet og kan tilfredsstille våre behov i åra som kommer. Disse utfordringene er sammensatte og vi skal bruke både økonomiske og juridiske virkemidler, forskning og informasjon for å nå målene.

Men det neste sentrale spørsmål er:

Hvordan skal vi sikre en god fordeling av vår boligvelstand?

1. Det fremste svaret er at vi må gjøre jobb nummer en - gi folk trygghet for arbeid og inntekt. Den norske boligpolitikken har vært en suksess fordi husholdningene har hatt råd til å etterspørre bolig. I mange år var det bare å bygge - folk sto i kø for å flytte inn. I dag må vi som alle vet vurdere marked og etterspørsel mer kritisk. Behovet for nye boliger er ikke like stort alle steder. Den som vil bygge boliger og tilby dem til medlemmer og marked må være lydhør for hvordan folk vil bo og hvilken byutvikling og bosettingsstruktur kommunene legger opp til.
2. Men vi har også bruk for selektive virkemidler. Å bidra til en god boligfordeling er sentralt i norsk velferdspolitikk. Også de behovsprøvde ordningene må vi gå over for å tilpasse dem til det boligmarkedet vi har.

Når vi har svar på disse to hovedutfordringene: å sikre forsyningen av gode boliger og bidra til en god fordeling av dem, har vi et godt hovedgrep i boligpolitikken.

I stortingsmeldingen om Husbankens subsidieprofil bekrefter vi at Husbanken skal brukes til disse sentrale oppgavene og fortsatt spille en bred rolle. Vi foreslår hvordan rentene på lån skal fastlegges og foreslår å styrke tilskuddsordningene i Husbanken. Dere har hatt anledning til å studere meldingen, men siden forslagene er så sentrale for boligbyggelagenes arbeid vil jeg gå inn på enkelte hovedtrekk:

• rentebetingelsene i Husbanken,
• støtte til boligetablering
• og spørsmålet om hvordan vi kan stimulere kvalitet og fornyelse i boligområdene våre.

Husbankens rentetilbud

Regjeringen vil sikre konkurransdyktige rentevilkår i Husbanken både på nye og eldre lån. En lav og stabil rente er nødvendig for å sikre et tilstrekkelig nivå på boligbyggingen, boligutbedring og boligetablering, og samtidig påvirke til nøktern ressursbruk og gode kvaliteter. Sammen med de selektive (de personrettede og behovsprøvde) tilskuddsordningene og bostøtten, er en lav og stabil rente også en helt grunnleggende premiss for at husstander med lave og moderate inntekter skal kunne bo i en tilfredstillende bolig.

Rentene i Husbanken vil bli bestemt av statens innlånskostnader. Rentene som tilbys vil være avhengige av den tiden rentene skal holdes faste. De som vil sikre seg fast rente for en lengre periode, vil få tilbud om renter som er knyttet til statspapirer med en tilsvarende løpetid. De laveste rentene er i dagens marked knyttet til papirer med kort løpetid. Husbanken vil derfor ha et tilbud om flytende renter som svarer til renten på statspapirer med kort løpetid. Dette vil bidra til at rentene i Husbanken raskere vil fange opp endringer i rentene i det private markedet og vi får på denne måten et system i Husbanken som er mer robust og endringsdyktig.

Men jeg vil understreke at Husbanken også skal tilby sine kunder fastrentelån, slik at de av Husbankens kunder som ønsker stabilitet kan få dette. Både Husbanken og boligbyggelagene vil få en viktig rolle med å informere borettslagene om alternativene, både de fordeler og den risiko som låntakeren oppnår ved ulike valg.

At rentene på lån skal henge sammen med rentenivå og utviklingen i norsk økonomi tror jeg er grunnleggende sunt. Likevel vil jeg understreke at vi fra myndighetenes side alltid vil ha et ansvar for å følge med i renteutviklingen og beskytte den vanlige forbruker mot helt tilfeldige utslag av valutauro i andre land og liknende. Derimot er dagens system for eldre lån med nye budsjettvedtak når Husbankrentene skal endres i praksis en tung prosess. Derfor tror jeg vi nå har et forslag om fastsettelse av renten i Husbanken som vil styrke Husbankens ledende posisjon. Basert på renteutviklingen så langt i 1995, vil Husbanken kunne tilby lån med flytende rente på mellom 5,5 og 6 prosent og fastrentelån på mellom 7,2 og 8 prosent neste år. Da har jeg regnet med at vi foreslår å dekke statens kostnader ved Husbankens utlånsvirksomhet gjennom påslag av 0,5 prosentpoeng. Det er et vesentlig poeng at dette påslaget skal ligge fast og ikke kunne økes for å gi staten ekstra inntekter.

Hva så med renten på lån som er gitt allerede?

Dette dreier seg om omlag 170 000 lån og med en utestående verdi på 85 milliarder kroner. Budsjettvirkningen av å senke renten i 1996 på disse lånene vil være betydelig og er vanskelig å prioritere. Regjeringen ønsker også at Husbanken skal høste noe erfaring med den nye måten å fastsette renten på før vi gjør det gjeldende for alle. Videre vil det nye systemet for rentefastsettelse først kunne bli vedtatt av Stortinget ved juletider og det blir vanskelig, rent administrativt, å kontakte alle Husbankens kunder for at de skal avgjøre om de ønsker fasterentelån eller lån med flytende rente. Regjeringen tar på denne bakgrunn sikte på å iverksette nye prinsipper for rentefastsettelse fra og med 1. januar 1997 for lån med tilsagn før 1996.

Lån som er knyttet til statsobligasjoner med fem års gjenstående løpetid vil ligge an til en oppregulering av renten på opptil en og en halv prosent fra 1995 til 1996. Topprenten for slike lån blir derfor på mellom 7 og 7,5 prosent til neste år, mot 6 prosent i år. Denne renteøkningen gjelder også de som har nye lån etter 1993 med en underrente, eller som har lån med såkalte Husbank II-vilkår. De låntakerne fra før 1993 som i dag har topprente på 7,5 prosent, har derimot en rente som vi hvert år fastsetter ved vedtak i statsbudsjettet. Selv om Regjeringen ikke er ferdig med å fastlegge forslag til statsbudsjett, vil jeg anta at denne rentesatsen vil stå fast til vi går over på nytt system for alle lån fra 1997.

I tillegg til å legge til rette for en Husbank som i tida framover kan tilby lån til konkurransedyktig rente, går Regjeringen også inn for å styrke andre virkemidler Husbanken har. Vi går inn for å bruke midler som nå må bevilges som underrente (den såkalte rentetrappa) til å styrke målrettede ordninger i Husbanken. Rentestøtten for en årgang nye lån i Husbanken er om lag 430 millioner kroner og rett brukt kan dette få en viktig effekt. Vi vil bruke dem både til utvikling av viktige kvaliteter i tett boligbebyggelse og til å redusere etableringsproblemene.

Unge i etableringsfasen

La oss først se på utfordringene vi har foran oss når det gjelder: Tusenvis av unge skal etablere seg og må skaffe seg bolig. Også flyktninger og innvandrere er nye på boligmarkedet og skal dekke sine behov. Fram mot år 2000 vil det etter beregninger være behov for omlag 115 000 nye boliger. Vi står overfor en vesentlig utfordring når det gjelder å hjelpe unge i etableringsfasen til å skaffe seg en egen bolig, brukt eller ny. Jeg vil peke på fire grunner til dette:

1. Store fødselskull for rundt 25 år siden melder seg nå på boligmarkedet
2. Mange unge har i en periode vi har bak oss etablert seg i leieboliger, men de har et ønske om å finne en mer permanent bolig de selv eier
3. Lav rente er bra, men det fører til økte boligpriser og økte krav om egenkapital ved boligkjøp. Dette er det mange unge i etableringsfasen som ikke kan stille.
4. Bankene stiller samtidig krav om økt pantesikkerhet og egenkapital for å gi toppfinansiering.

Som dere vet har vi ordningen med etableringlån fra Husbanken til kommunene. De kan låne midlene videre til bl a unge i etableringsfasen. De aller fleste kommuner gir imidlertid ikke etableringslån utover 70 - 80 pst av lånegrunnlaget. Regjeringen ønsker å øke kommunenes mulighet og vilje til å hjelpe dem som har lav egenkapital med boligetablering. Fortsatt må etableringslånet være det sentrale virkemiddelet. De nye rentebetingelsene skal sikre at disse er gunstige for låntakeren og kommunen. Men vi har også foreslått at kommunene skal få bruke Husbankens boligtilskudd til å dekke deler av sin risiko ved etableringslån. Samtidig vil vi øke muligheten til å få et tilskudd ved etablering for den som har egenkapitalproblem når de skal skaffe seg en nøktern bolig.

Dette blir nok ingen honningkrukke alle kan få slikke i, men med fornuftige regler for behovsprøving har jeg tro på at vi kan gi vesentlig hjelp til unge mennesker som særlig trenger bistand. Dette må Husbanken samarbeide med kommunene om - og som jeg tidligere har sagt - ikke noe ville være bedre enn om boligbyggelag og kommuner også fant fram til samarbeidsformer på dette området.

Etableringslånet ser jeg på som svært viktig - og det skal være det aktive tilbudet også til ungdom som ikke kan få boligtilskudd, men som trenger bistand ved boligetablering. Det er riktig av kommunene å ta en viss risiko for å gi bistand med et gunstig etableringlån. Regjeringen foreslår at kommunene skal kunne dekke deler av sine tap på etableringslån ved å trekke på midler fra Husbankens boligtilskudd. Dette bør fjerne kommunenes aversjon mot å ta risiko når det er et godt virkemiddel i mange situasjoner. Det er vel verd å hjelpe ungdom og andre vanskeligstilte på boligmarkedet til å etablere seg i en god bosituasjon. Det er et viktig grunnlag for et ordnet liv og innsats sosialt og økonomisk.

For en del av de unge vil det likevel være mest aktuelt å flytte inn i en mer midlertidig leiebolig. Vi ønsker at kommunene og boligbyggelagene skal engasjere seg i å gjøre dette tilbudet godt - og vi arbeider med hvordan vi kan tilrettelegge best mulig for dette. Husbankens boligtilskudd skal bidra til bygging av sosiale utleieboliger, og renten skal være som for andre lån fra Husbanken.

Økt innsats for god boligkvalitet og byfornyelse

Å bidra til god kvalitet i nybygg og fornyelse av boliger ser jeg som en viktig del av boligpolitikken. Å stimulere gode boligløsninger og gode bomiljø bør være en viktig del av Husbankens oppgave. I lånesystemet til Husbanken er f eks minstekrav til boliger et sentralt element og Husbanken gir det beste lånetilbud til boligprosjekter der en legger stor vekt på kvalitete i bygg og bomiljø. Jeg ser det også som viktig at Husbanken fortsatt stimulerer tradisjonen vi har for nøkterne boligløsninger. I lys av miljøproblemene kan vi nå si at de er både sosialt og økonomisk fornuftige og vesentlige for å nå økologiske mål.

Vi må arbeide med en rekke utfordringer når det gjelder boligkvalitet og bomiljø :

• boliger og bomiljøer bør bli lagt fysisk godt til rette for de eldre og andre som er bevegelseshemmet
• økt boligbasert omsorg og integrering av funksjonshemmede stiller krav til bomiljøet både når det gjelder fysisk utforming og kontakten mellom naboene
• vi trenger et bomiljø som legger til rette for fellesskap og er egnet som en viktig oppvekstarena for barn og unge
• vi vil ikke akseptere at vi i de store byene får områder med dårlige boliger og bomiljø, men må arbeide for forbedringer på mange plan
• vi må i framtida ta bedre hensyn til natur, ressurser og økologi i utforming av boligbebyggelse

Regjeringen foreslår at det skal opprettes et nytt boligkvalitetstilskudd fra Husbanken. Det skal stimulere byggherrene til å velge løsninger som er framtidsrettet og gir oss en boligmasse som er godt tilpasset behovene til de ulike aldersgruppene og husholdningstypene vi har. Med et nytt boligkvalitetstilskudd kan Husbanken stimulere kommunene til å engasjere seg sterkere i fornyelse av boligområder og sikre kvaliteten ved ny utbygging. Boligsamvirket og kommunene får utfordringen om å engasjere seg for bolig- og miljøkvaliteter som markedet alene ikke skaper.

Nærmere om bolig- og miljøfornyelse

Mange borettslag gjennomfører omfattende rehabilitering med tekniske utbedringer av tak, fasader og isolering, bedre balkonger og forbedringer i uteområdene. Borettslagene kan innenfor en fornuftig økonomisk ramme få en bedre bokvalitet. Regjeringen foreslår fra 1996 at alle låneformål i Husbanken får like rentevilkår - slik at lån til fornyelse av boligmassen vil nyte godt av Husbankens beste vilkår.

Det gjenstår fortsatt det store uløste oppgaver i de eldste boligområdene særlig i de store byene. Det er derfor viktig for Regjeringen å stimulere til ny økt aktivitet i byfornyelsen. (Jf også St. melding nr 14 (1994-95) om levekår og boforhold i storbyene. Også i bebyggelsen fra mellomkrigstida er det store fornyelsesoppgaver. Vi har her en bebyggelse som kan ha mange kvaliteter, men der vi har store utviklingsoppgaver for å gjøre boforholdene gode og legge til rette for en variert befolkning i sentrale bystrøk. Derfor vil vi fra departementet se på en opprydding i forskriftene for lån til utbedring fra Husbanken slik at hele den tette bymessige og tette bebyggelsen kommer innenfor Husbankens ansvarsområde.

Regjeringen vil understreke at boligutvikling og levekårsforbedringer skal nå fram til alle deler av samfunnet. Jeg tror at boligkooperasjonen vil finne mange utfordrende oppgaver i fornyelsen også av områder som ikke ble bygd ut av boligsamvirket. Det er bruk for den gode norske modellen for boligsamvirke både for å tilby gode forvaltningstjenester og ta ansvar for å organisere fysisk utbedring og sosial forandring i byområder med levekårsproblemer. Jeg forutsetter at kommunene er interessert i slike forbedringer i strøk som har levd med belastninger i mange år, og jeg håper og tror at kommuner og boligbyggelag kan finne fornuftige samarbeidsmetoder i dette arbeidet.

På samme måte vil jeg mene at boligbyggelagene, borettslagene og kommunene må ha mye å tjene på å samarbeide om å utvikle boforholdene i drabantbyene og den tette etterkrigsbebyggelsen. I områder der borettslag er store tomteeiere og organiserer store grupper som kommunene skal betjene med sin service og omsorg, kan en oppnå fordeler ved et planmessig samarbeid. Borettslag skal ikke overta kommunalt ansvar og kommunen skal ikke betale borettslagene for å fylle sin rolle. Men siden både kommune og boligsamvirke har som oppgave å legge til rette for at beboerne får gode boforhold, tror jeg på utvikling av partnerskap. Et slikt partnerskap eksisterte i en pionertid med utbygging av boligområder. Med vilje på begge sider kan en også høste fordeler i samspill når boligområdene er over sin ungdomstid.

Det er positivt når boligsamvirket stiller krav til kommunene og til oss i staten om å legge til rette for videre utvikling i etablerte boligområder. Skyv gjerne på - gjør f eks som Miljøbyen Gamle Oslo og få fram en visjon for utviklingen av en bydel, og be kommunen legge til rette et godt plangrunnlag for framtidig utvikling. Inviter til et konkret samarbeidsprosjekt f eks om økt tilgjengelighet i eldre blokkområder der kommunen skal inn og yte omsorg hjemme hos beboerne. Fra statens side har vi finansieringstilbud i Husbanken og kan gi kvalifiserte råd om gode løsninger.

Kommunen og borettslagene i et område kan også samarbeide om utviklingen av uteområder slik at de er tilrettelagt for både de spreke og de mer skrøpelige og gir rom for rekreasjon og lek. Borettslagene er mange steder store tomteeiere, og i en kommunal politikk kan det være interessant å stimulere fortetting i bydeler med gode kommunikasjoner, skoler og annen infrastruktur. Da må selvsagt beboerne stille krav om en skikkelig planlegging og sikring av grøntarealer, trafikksikkerhet og utvikling av de fysiske omgivelsene og den sosiale servicen slik at lokalbefolkningen og kommunen kan oppnå gjensidige fordeler.

Som politiker kan jeg ha ideer og bidra med nye virkemidler - men det er dere som er lokale aktører og må finne gode hverdagsløsninger.

Regjeringen har satset på utvikling av miljøbyer og Kommunaldepartementet samarbeider med Miljøverndepartementet og fem byer - blant dem Tromsø for å få fram gode eksempler på nye løsninger og arbeidsmåter. Boliginteressene må stå sentralt i den kommunale planleggingen for å skape godt bymiljø. Jeg har erfart at Stakkevollan-området her i Tromsø er et område det er aktuelt å satse på i et miljøby-prosjekt og det kan ha stor interesse for både Husbanken og andre med konsentrerte boligområder. Derfor vil vi som sentrale myndigheter gjerne samarbeide med dere lokalt om slike prosjekter. Husbanken har ansvaret for en tilskuddsordning for utvikling av gode bomiljø, lokal boligforvalting og kommunal boligpolitikk. Det beste er samarbeidsprosjekter med en god lokal forankring - dere i boligbyggelagene er hermed utfordret.

Gode tjenester til medlemmene - målestokken for boligbyggelagene

Slik jeg oppfatter det, er boligsamvirket både en ideell organisasjon for boligsaken og en økonomisk interesseorganisasjon for beboere og boligsøkere. Målestokken for boligsamvirkets suksess er framfor noe at medlemmene er tjent med organisasjonen. Gode tjenester til beboere og borettslag og til dem som søker bolig er samvirkeorganisasjonens formål.

Vi måtte fra statens side for noen år siden stille opp og støtte boligsamvirket for å beskytte interessene til vanlige beboere og for å bidra til en trygg plattform for boligsamvirkets videre eksistens. Jeg er glad for at vi kunne gjøre det. Jeg tror både myndighetene og medlemmene vil få mye igjen for dette, men derfor er jeg også spent på resultatene. Det er godt å se at boligbyggelagene rundt om nå gjør det bra økonomisk for også organisasjoner som ikke har profitt som sitt mål, er økonomisk soliditet og orden viktig. Framfor noe må det være trygt å bo i borettslag forvaltet av boligbyggelag. Derfor er det tilfredsstillende å se at NBBLs husleiefond og andre ordninger i boligsamvirket nå sikrer vel 160 000 andelseiere mot husleietap i sine borettslag. Jeg har også sett at boligbyggelagenes felles dataselskap nå får fram bedre systemer for forvaltningen av borettslag og skal slå ut håret med den nye systemløsningen "Hårfagre". Gjennom støttemidlene som har gått til edb-utviklingen i boligsamvirket har jeg vel litt fadderskap til dette prosjektet. Ettersom vikingekongen med sverd i hånd ville samle hele kommune-Norge til et rike i sin tid får jeg vel lov til å distansere meg litt fra navnevalget. Som kommunalminister legger jeg som dere vet stor vekt på lokal medvirkning i diskusjonen om framtidig kommuneinndeling.

Lista over utviklingsprosjekter i boligbyggelagene er ellers lang - mange av dem i et positivt samarbeid mellom flere lag. Det er viktig at dere høster fruktene av dette på en klok måte. Medlemmer, kommuner og andre samarbeidspartnere skal ha rett til å stille store forventninger til en organisasjon som har fått en slik oppbakking fra samfunnet, og vi gleder oss til videre samarbeid. Det er opprettet et forsøks- og utviklingsfond, som i 1994 fikk en grunnbevilgning på 3,2 millioner kroner fra departementet. Som en understreking av våre forventninger til boligsamvirkets vilje til videreutvikling, vil jeg med dette få gi dere et tilsagn om et økt tilskudd til dette fondet på vel 500 000 kroner. Men denne gang er det faktisk de siste midler vi hadde til disposisjon for støtte- og omstillingstiltakene.

Boliglovgivningen

Jeg vil benytte anledningen til å informere dere om det omfattende lovarbeid på boligrettens område vi gjør i departementet for tiden.

Eierseksjonsloven er under revisjon. Det er mange uavklarte spørsmål i gjeldende lov, og det har oppstått en del rettslige konflikter på grunn av tolkningstvil knyttet til de enkelte lovbestemmelser. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort i løpet av de drøye ti årene loven har fungert, har det derfor vist seg nødvendig med en fullstendig gjennomgang av loven med sikte på avklaringer og forbedringer. Utkast til ny eierseksjonslov ble sendt på høring sist sommer. Forslaget bygger på dagens lov, men inneholder en rekke endrings- og forbedringsforslag i forhold til gjeldende lov. Av spesiell interesse for boligsamvirket, kan jeg nevne foreslaget om å oppheve forbudet mot å vedtektsfeste forkjøpsrettbestemmelser ved omsetning av eierseksjoner, og at det åpnes adgang til å avtale at forretningsføreravtaler skal være uoppsigelige i inntil fem år.

I høringsrunden er forslagene i det alt vesentlige blitt godt mottatt, men det er også kommet inn nye og alternative forslag. Flere av disse vil bli fulgt opp i den endelige proposisjonen som vi tar sikte på å oversende Stortinget til høsten.

Husleielovutvalget har i NOU 1993:4 lagt fram forslag til ny lov om husleieavtaler - til erstatning for gjeldende lover om husleie og husleieregulering. Loven vil ha betydning for boligsamvirket, ettersom det i borettslagsloven er bestemt at husleieloven supplerer borettslagsloven når det gjelder andelseierens leie av bolig fra borettslaget. Husleielovutvalget foreslo at det presiseres hvilke bestemmelser i husleieloven som skal gjelde i leieforholdet mellom borettslag og andelseier. Høringsuttalelsene til innstillingen gjennomgås og bearbeides for tiden i departementet. Vi tar sikte på å fremlegge en proposisjon i løpet av 1996.

I siste boligmelding bebudet regjeringen at også boligbyggelagsloven og borettslagsloven bør revideres. Såsnart arbeidet med revisjon av eierseksjonsloven og husleieloven som til dels befinner seg i en avsluttende fase er ferdig, vil det etter mitt syn være naturlig å ta fatt på revisjon av borettslovene. Etter mitt syn er det behov for en totalrevisjon av borettslovgivningen. En slik revisjonsoppgave vil både være omfattende og komplisert. Dette tilsier at det bør oppnevnes et eget lovutvalg, som kan forestå revisjonsarbeidet. Jeg vil derfor ta initiativ til opprettelse av et slikt utvalg i løpet av høsten.

Spørsmål om selvkost, fastpris, rollefordeling i byggeprosessen, forbrukervern, uoppsigelige forretningsføreravtaler, pantsetting av borettslagsandeler, forkjøpsrett, fremleie, tilrettelegging for bomiljøtiltak som leilighetssammenslåing og spørsmål om oppløsning av borettslag, vil da være noen av de problemstillingene et utvalg må ta standpunkt til.

På ett område bør det imidlertid foretas endringer nå, og det gjelder utforming av regler om boligbyggelagenes forvaltning av midler som tilhører tilknyttede borettslag. På dette området har departementet allerede utarbeidet et utkast til forskrifter som er sendt på høring bl a til boligsamvirket. Høringsfristen utløper 10. juli. Formålet med forskriftsutkastet er å sikre borettslagenes midler mot kreditorbeslag eller konkurs i et boligbyggelag. Erfaringene fra slutten av 80- og begynnelsen av 90-årene har vist, at også boligbyggelag kan få alvorlige økonomiske problemer. Vi må derfor ta lærdom av denne erfaringen, og utarbeide forskrifter som kan forebygge tap for borettshaverne, dersom en tilsvarende situasjon skulle inntreffe på nytt.

Ansvarsforhold knyttet til plan- og bygningsloven, byggherrens ansvar og endringer når det gjelder kommunens rolle

I det revisjonsarbeidet for plan- og bygningsloven som Stortinget nå har ferdigbehandlet, er det lagt vekt på å klargjøre ansvarsforhold og sikre kontroll gjennom hele byggesaken. De nye reglene medfører at ansvaret for at offentlige krav i lov og forskrift som hovedregel skal legges der hvor feilen oppstår. Dette vil si at myndighetene nå får mulighet til å gå direkte på de utøvende. Ansvaret overfor myndighetene skal også gjelde prosjekteringen (søknaden). Endringene medfører at det skal innføres en egen sentral godkjenningsordning for ansvarsrett. Denne ordningen vil avløse dagens entreprenørgodkjenning. Byggherren (som kalles tiltakshaver) blir imidlertid ikke ansvarsfri etter lovendringen, men skal sørge for at alle deler av tiltaket er belagt med ansvar av profesjonelle utøvere.

Hvordan bygningskontrollen fungerer, varierer i dag svært mye fra kommune til kommune. Kontrollen blir nå innskjerpet,men blir samtidig pålagt utbyggersiden. Både søknad, herunder prosjektering, og utførelse skal underlegges tilstrekkelig kontroll. Kommunen skal påse at kontroll blir foretatt. Selve kontrollen kan utføres av uavhengige kontrollfirmaer eller ved godkjent, dokumentert egenkontroll. Kommunen skal godkjenne kontrollplan og kontrollform, og kan kreve ny, uavhengig kontroll dersom kontrollen svikter. Kommunen skal også gi ferdigattest når byggingen er over og det er dokumentert en gjennomgående kontroll for hele prosessen.

Revisjon av byggeforskriften

Byggeforskrift 1987 er under revisjon. Den vil bli supplert med nye bestemmelser knyttet til nye krav i revidert plan- og bygningslov. Utkast til reviderte tekniske krav i forskriften har alt vært på høring. Om en stund vil også utkast til nye forskrifter for saksbehandling, godkjenning av utøvere og kontroll m.v. og krav til byggevarer og markedskontroll i relasjon til EØS-reglene bli sendt på høring. Revidert bygningslov og byggeforskrift vil bli satt i kraft samtidig, tidligst 1.7.1996. Før det skal vi ha gjennomført et omfattende informasjons- og opplæringsprogram.

Inneklima

Et godt innemiljø er en viktig boligkvalitet og påvirker folks helse over lang tid. Vi vet at stadig fler rammes av sykdommer som allergi og overfølsomhet. For mange er det alvorlige sykdommer med store konsekvenser for funksjon og livskvalitet. På grunn av de alvorlige konsekvensene dårlig innemiljø har, har Regjeringen brukt - og kommer til å bruke - betydelige ressurser i forbyggende arbeid. Innemiljø er et sammensatt problem og det er derfor nødvendig å bruke flere virkemidler.

Regjeringen har derfor tatt initiativet til et viktig informasjonsarbeid for også å nå ut til dem som bruker og forvalter boligene og og motivere til å sette i verk tiltak. Det er viktig å merke seg at det ikke alltid er nødvendig med dyrt ventilasjonsutstyr, ofte kan enkle tiltak som bedre renholdsrutiner etc. være tilstrekkelig. Her må borettslagene se det som en viktig oppgave å sørge for at nødvendige fellestiltak blir gjort når det trengs.

Avslutning

Det er et svært aktivt år i boligpolitikken. Vi har fått innstillingen fra statsbankutvalget under Per Kleppes ledelse. Regjeringen har lagt fram sin stortingsmelding om Husbankens tilbud om lån og tilskudd og vi har nå i juni fått stortingskomiteens innstilling til Regjeringens melding om levekår og boforhold i storbyene. Også i denne meldingen står som kjent boligpolitiske tiltak sentralt og vi får tilslutning fra stortinget til en aktiv linje for bolig- og byfornyelse.

I Regjeringens boligpolitiske profil har Husbanken en trygg og framtredende plass - og det har også samarbeidet med boligsamvirket. Jeg er overbevist om at vi ved å bruke det beste i våre boligpolitiske tradisjoner fortsatt har gode redskaper i velferdspolitikken - både nasjonalt og lokalt. Regjeringen og Husbanken vil legge stor vekt på å bistå ungdom i etableringsfasen og utvikle nye virkemidler for arbeidet med boligkvalitet og bomiljø. På disse områdene er det viktig for Regjeringen at vi kan samarbeide med boligsamvirket om å finne løsninger som fungerer.