Innaskjærs dykkeaktivitet

KAD - Taler 95 - Innaskjærs dykkeaktivitet

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Innaskjærs dykkeaktivitet

Åpningsforedrag - Marsteinseminaret 5. oktober 1995

---

Jeg vil først få lov til å takke for å ha blitt invitert til å åpne dette andre Marstein- seminaret. Jeg er glad for at man har valgt å fokusere på innaskjærs dykkeaktivitet. Innaskjærs dykkeaktivitet har på langt nær blitt satt slik fokus på som dykking offshore. Men gjennom initiativ fra NOPEF har man nå gjennom Kromberg- utvalget fått kartlagt nærmere rammevilkårene for dykking innaskjærs, og det er denne utredningen som blant annet danner grunnlag for myndighetenes videre arbeid med å sikre at bransjen arbeider under et tilfredsstillende arbeidsmiljø- og sikkerhetsnettverk. Som ansvarlig statsråd på arbeidsmiljø- og sikkerhetssektoren synes jeg også det er positivt at bransjen selv tar initiativ til å diskutere aktuelle problemer hvor det er deltakelse fra såvel dykkere, arbeidsgivere, skolene, myndighetene og forskningsmiljøene - og hvor det også spilles inn konstruktive bidrag til å bedre sikkerheten i bransjen. Jeg vil med interesse se på de uttalelser denne konferansen kommer med.

Regjeringens målsetting for dykking innaskjærs er at arbeidsmiljølovens målsetting skal oppfylles fullt ut:

"Det vil si å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger".

Dette er jo pene ord, men et svært viktig mål for såvel myndigheter som bransjen selv. Men i Kromberg- utvalgets innstilling gis det en beskrivelse av innaskjærs dykkevirksomhet som gjør at lovens målsetting neppe kan sies å bli oppfylt ved de mangeartede dykkeoperasjoner som skjer innaskjærs. Jeg siterer fra utvalgets innstilling:

"Innaskjærs dykking har lenge vært presset av konkurranse fra ikke- kvalifisert arbeidskraft, og av det generelle press i anleggsbransjen med knappe tidsfrister og liten fortjeneste".

Jeg kan vel tilføye at denne trenden dessverre ikke er enestående for dykkerbransjen.

Her er det også interessant å lese undersøkelsen om: "Forbedret overflateorientert dykking" som dette seminarets arrangør NUTEC (Norsk undervannsteknologisk senter) har stått ansvarlig for. I undersøkelsen beskrives risikoen for yrkessykdom/skade i form av trykkfallssyke som høy. Det er også en høy prosentandel av dykkerne som angir plager som kan tilskrives belastninger i nervesystemet.

I tillegg er det gjort undersøkelser som viser en sterk grad av underrapportering av skader og ulykker innenfor bransjen (jeg viser her til undersøkelse foretatt i regi av helsetjenesten i Stolt Comex Seaway og SINTEF/UNIMED) slik at de reelle yrkesskadetall neppe er tilgjengelig for myndighetene.

Det interessante med NUTEC- undersøkelsen er at på tross av at dykkingen ble gjennomført etter strenge prosedyrekrav, og med dykkere som innehar nødvendige sikkerhetkvalifikasjoner, er det likevel en relativ høy risiko for yrkesskade.

Dykking er altså et "høy- risiko" arbeid, og dette stiller særlige krav til hvilket nivå sikkerhetsopplæringen ligger på og etter hvilke prosedyrer dykkingen skjer.

Gjeldende utdanningsplaner er kanskje det viktigste redskap vi har for å sikre at arbeidstakere som skal dykke som ledd i arbeid ikke utsettes for yrkessykdom/skade.

Kirke- utdannings og forskningsdepartementet har nedsatt en atbeidsgruppe, som etter det jeg har fått opplyst har som målsetting å foreslå en sikkerhetsopplæring for landets redningsvesen som tilfredsstiller de krav som følger av gjeldende utdanningsplaner. Dette er et meget nyttig initiativ og jeg ser frem til et positivt resultat fra denne gruppen. Dersom dette arbeidet blir vellykket kan det være aktuelt å bruke denne typen utdanningsplan som mønster også for enkelte av de gruppe som i dag er unntatt fra dykkerforskriften. Vi kan dermed kanskje unngå en diskusjon om sertifikater, heller konsentrere oss om innholdet i utdanningen.

Både næringslivet og offentlig sektor har et ansvar for å bruke dykkere som har de nødvendige sertifikat, og arbeidsgiveren må i tillegg påse at dykkeren har ytterligere kvalifikasjoner til å utføre det aktuelle arbeidsoppdrag. Det må være innlysende at personer med sportsdykkersertifikat eller kun kort arbeidserfaring ikke innehar den sikkerhetskompetanse som er nødvendig.

For de grupper som er unntatt fra dykkerforskriften er det et uheldig signal at de ikke har et eget regelverk å forholde seg til utover arbeidsmiljølovens generelle regler. Departementets målsetting er at all innaskjærs dykking som omfattes av arbeidsmiljølovens virkeområde skal omfattes av dykkerforskriften. En endelig løsning for de unntatte grupper arbeides det nå med.

Jeg vil imidlertid presisere at departementet ikke ønsker å gå inn for det omtalte klasse IV- sertifikatet, da "lista" for sikkerhetsopplæring her er lagt for lavt.

Det kan synes som om aktører innen bransjen ikke bestandig snakker samme språk. Det er derfor et viktig tiltak at Kommunal- og arbeidsdepartementet har fått satt igang et eget Dykkeforum hvor man kan møtes for å diskutere problemstillinger bransjen er opptatt av. Jeg vil be bransjens aktører å benytte dette forumet konstruktivt.

Da gjenstår det for meg å åpne seminaret i det jeg ønsker dere alle en hyggelig og givende konferanse til beste for en fortsatt positiv utvikling for ervervsmessige dykkeoperasjoner innaskjærs.

---

Lagt inn 17 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonenonen