Muligheter/problemer på arbeidsmarkedet i grenseregionen ved Sveriges medlemsskap og Norges ikke-medlemsskap i EU.

Statssekretær Erik Orskaug

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Muligheter/problemer på arbeidsmarkedet i grenseregionen ved Sveriges medlemsskap og Norges ikke-medlemsskap i EU.

Foredrag på seminar på ARKO-messen 95 - Kongsvinger 16. juni 1995

Takk for invitasjonen til dette seminaret. Sammen med invitasjonen fikk jeg en fargerik beskrivelse av ARKO-regionen der lederen i ARKO-samarbeidet Gunnar Nyberg, beskriver arbeidet i regionen som en del av det daglige politiske arbeidet. Samarbeidet er omfattende med bl.a. målsetting om å utnytte arbeidsmarkedet på begge sider av grensen til glede for den enkelte arbeidssøker og for økonomien i begge land.

Dagens samarbeidsmønster er et resultat av det formidlingsarbeidet som utviklet seg i siste halvdel av 1980-åra. I første del av perioden var det sterk høykonjunktur i Norge med stort behov for arbeidskraft. I siste del av 80-årene var situasjonen snudd med mangel på arbeidskraft i Sverige og en nedgangskonjunktur i Norge. I hovedsak var det stillinger innenfor bygg og anlegg og industri (jern og metall) som ble dekket opp med arbeidskraft fra nabolandet.

Kongsvinger og Solør kontoret har valgt forskjellige "samarbeidsmodeller". Førstnevnte arbeidskontor har mer sporadisk og ad-hoc preget kontakt. I hovedsak er det utveksling av informasjon om stillingsmarkedet og enkelte kvalifiseringskurs. Solør-kontoret har mer regelmessig kontakt telefonisk/telefaks en gang pr uke. AK Solør produserer også løpende informasjon om det regionale og nasjonale stillingsmarkedet.

Situasjonen på arbeidsmarkedet

Hovedmålsettingen for Regjeringens politikk er arbeid for alle. Alle deler av politikken er derfor innrettet mot å gi en varig styrking av grunnnlaget for økt verdiskapning og sysselsetting.

I 1994 var det en vekst i sysselsettingen på vel 30.000 personer - omlag jevnt fordelt på menn og kvinner. Den største økningen fant sted i industrien og i offentlig, sosial- og privat tjenesteyting. Spesielt gledelig er sysselsettingsveksten i industrien for første gang siden midt på 80-tallet. Vi kan også forvente vekst i år og i 1996. I Revidert Nasjonalbudsjett er det anslått en sysselsettingsvekst på 1,5 % i 1995, mens forventet vekst i 1996 er 1 %.

Bedringen på arbeidsmarkedet har også ført til at stadig flere nye arbeidssøkere melder seg på arbeidsmarkedet. Veksten i arbeidsstyrken kommer i hovedsak fra personer som har vært under utdanning og deltidsarbeidende og hjemmeværende og som nå går ut i heltid.

Den registrerte ledigheten er synkende samtidig som arbeidsstyrken vokser. Ved utgangen av mai i år var ledigheten på 4,4 % av arbeidsstyrken. Dette er det laveste mai-tall siden 1991.

Det har vært en reduksjon i tiltaksnivået i takt med bedringen på arbeidsmarkedet. Formidlingsarbeidet styrkes og tiltak for ungdom og langtidsledige prioriteres.

I Revidert Nasjonalbudsjett anslås ledigheten i gjennomsnitt i 1995 å ligge på 5 % med en ytterligere nedgang i 1996.

Utviklingen i ledigheten i Kongsvingerområdet er også gunstig. På det siste året har ledigheten blitt redusert med 1/3. Både langtidsledigheten og ledigheten for 20-24 åringene er gått sterkt ned. Ledigheten er likevel fortsatt høy sammenlignet med landsgjennomsnittet ( 6,7% mot 4,4%) .

EØS avtalen

Gjennom EØS-avtalen har vi sikret oss at norsk næringsliv kan konkurrere på like vilkår med næringslivet i EU-landene. Dette er viktig, ikke minst for en rekke eksportbedrifter i distriktene. For næringslivet er EØS-avtalen en god avtale. Men vi må også se i øynene at det finnes problemer knyttet til noen bransjer, problemer som EØS-avtalen ikke gir noen fullgod lønsing på. Dette gjelder bl.a. deler av fiskerisektoren og landbruksbasert næringsmiddelindustri. Vi har nå fått en tilfredsstillende løsning for fiskeeksporten til Sverige, Finland og Østerrike. Men vi må leve med fortsatt toll på eksport av en del viktige fiskeprodukter til de øvrige EU-land. For landbruket vil det fortsatt være behov for omstillinger, både som følge av GATT-avtalen og behovet for å redusere kostnadsnivået. I den omstillingen som skjer i næringen legger Regjeringen betydelig vekt på landbrukets rolle for å trygge bosettingen i distriktene.

Vi må også ta med i betraktning at regionalpolitikk er et tungt satsingsområde i EU, og at dette vil ha betydning for norske regioner. Finsk og svensk EU-medlemskap betyr at EUs regionalpolitikk er kommet betydelig nærmere Norge. Hele grenseområdet på finsk og svensk side vil få regionalpolitisk støtte fra EU. Fra Finnmark til Kongsvinger-området grenser vi opp til områder som har høyeste prioritet innenfor EUs strukturfond.

For de svenske og finske områdene som dekkes av strukturfondene vil to forhold gjøre seg gjeldende. Det vil bli satt inn betydelig økte midler til regional utvikling, og organiseringen av regionalpolitikken vil gjennomgå endringer. Regionalpoltikken i EU er organisert på en noe annen måte enn regionalpolitikken i de nordiske land. Strukturfondene forutsetter at regionale og sentrale myndigheter, sektormyndigheter og partene i arbeidslivet i fellesskap definerer mål og strategier og aktivt medvirker i utviklingen av den enkelte region. Det innebærer at bruk av EU-midler krever en aktiv mobilisering av mange lokale aktører. Dette er noe nytt i forhold til det tradisjonelle grensesamarbeidet.

Denne økte satsingen på grensesamarbeidet i Sverige og Finland og nye måter å arbeide på vil kunne bidra til bedre rammebetingelser og utviklingsmuligheter for næringslivet. På litt sikt vil dette kunne medvirke til en vridning av konkurransforholdene mellom distriktsnæringslivet i Norge og våre naboland. De direkte virkningene kan bli redusert konkurranseevne for norske bedrifter som konkurrerer med bedrifter i Sverige og Finland. De endringene som skjer i svensk og finsk regionalpolitikk gjennom EU-medlemskapet vil derfor bli en stor utfordring for norske regioner.

Regionalt samarbeid på tvers av grenser.

Vi må gjøre hva vi kan for å unngå at grensen mot våre nordiske naboland blir et hinder for en god utvikling i grenseregionene. Også Sverige og Finland er opptatt av dette. En viktig forutsetning for et omfattende samarbeid er at passfriheten i Norden kan opprettholdes. Vi er derfor glade for at Danmark, Finland og Sverige har tatt dette som utgangspunkt for deltagelse i det såkalte Schengen-samarbeidet.

I EU har man et eget program for utvikling i grenseregionene - det såkalte INTERREG-programmet. Programmet finansieres gjennom strukturfondene. Innsatsen går både til regionale utviklingsprosjekter i grenseregioner og til å utvikle grenseoverskridende samarbeid. I Sverige og Finland er alle län som grenser til Norge kvalifisert for INTERREG-midler. Det er mulig for land utenfor EU å delta i programmet.

Vi har i disse dager takket ja til en innbydelse fra Sverige og Finland til å delta i dette programmet.

Vår deltagelse må fullt ut finansieres med norske midler. For å kunne møte den svenske og den finske innsatsen vil det fra norsk side være behov for rundt 100 mill.kroner årlig i programperioden 1996 - 1999. I den norske andelen vil det inngå midler fra stat, fylke, kommune og private bedrifter og organisasjoner. Den statlige andelen for 1996 vil først være klar når Stortinget har behandlet budsjettet for 1996.

Sett fra norsk side er det tale om 5 INTERREG regioner som dekker hele grensa vår mot Finland og Sverige. Det vil være to regioner i nord - Nordkalotten og Barents INTERREG, hvor i det sistnevnte også Russland vil delta. Videre vil det være en region som dekker Trøndelagsfylkene og Jemtlands len. Her i området planlegger vi fra norsk side to INTERREG regioner. En region som omfatter på svensk side deler av Kopparbergs len og Værmlands len og på norsk side Hedmark fylke, kommunene i indre Østfold og Aurskog Høland kommune i Akershus. Den andre regionen består på svensk side av deler av Elvsborg len og Bohuslen og på norsk side ytre og sørlige Østfold.

ARKO-samarbeidet vil være en viktig del av det INTERREG programmet som er under utarbeidelse for denne regionen. Deltakelse i INTERREG programmet vil gi mulighet for å styrke og utvide det allerede eksisterende samarbeidet mot Værmtland både gjennom ARKO og gjennom andre former for samarbeid. Hovedmålsettingen med programmet er å legge til rette for økt sysselsetting, næringsutvikling og verdiskaping i grenseregionene.

Dette representerer en stor utfordring for grenseregionalt samarbeid. Norsk deltagelse i INTERREG programmet kan bidra til å utligne noen av de konkurranseulemper næringslivet i regionen vil møte når Sverige iverksetter EU finansierte strukturfondsprogrammer for utvikling av næringsliv og sysselsetting på sin side. Det er et bredt spekter av tiltak det kan satses på bl.a. utvikling av små og mellomstore bedrifter, nyskaping/nyetablering, kompetanseheving, utdanning, kultur, miljø - det er nær sagt fantasien som setter grenser for virkemidlene. Kravet er at de skal bygge opp under målet for programmet.

Fra EU's side er det lagt vekt på at lokale og regionale myndigheter på begge sider av grensen deltar aktivt i utarbeidelse og gjennomføring av programmene. Jeg er kjent med at utarbeidelsen av programmet i denne regionen har kommet godt i gang. Fra norsk side har vi forankret arbeidet i fylkeskommunen i nært samarbeid med eksisterende grensekomiteer. Jeg vil også understreke at statlige etater på fylkesnivå som arbeidsmarkedsmyndigheten aktivt involveres i programarbeidet - ikke minst i gjennomføringen av programmet.

Fra min side vil jeg håpe at dette omfattende grenseregionale samarbeidet vil gi konkrete resultater gjennom å utnytte det vekstpotensiale som regionen her. INTERREG har altså via EU gitt oss en ny mulighet.

Norden har vært, er, og vil fortsatt være et felles arbeidsmarked. EU-avstemming har ikke endret på dette.

Nordisk Ministerråd har fremmet et samarbeidsprogram. . I programmet beskrives de overordnede mål for det nordiske samarbeidet i den kommende 5-årsperioden. Kampen mot arbeidsledigheten vil fortsatt være en overordnet samfunnsoppgave for regjeringene i de nordiske landene. Det fellesnordiske samarbeidet skal supplere det nasjonale arbeidet slik det tidligere har gjort. Samarbeidet i forhold til EU er imidlertid et nytt felt. Samarbeidet innenfor INTERREG passer godt inn her.

En effektiv arbeidsformidling er en viktig del av grensesamarbeidet. Et effektivt arbeidsformidlingssystem er viktig for både den nasjonale mobilitet og mobilitet over landegrensene. I perioder med bedring i økonomien er det viktig å redusere risikoen for flaskehalser på arbeidsmarked og en forsterket formidlingsinnsats - også over nasjonale grenser.

De nordiske lands tilpasning til EUs formidlingssystem EURES er allerede i gang. Også på dette feltet har vi lange tradisjoner på samarbeid i Norden. Disse erfaringene kan gi verdifulle bidrag i arbeidet med utviklingen av EURES. Det er viktig at EURES og det lokale formidlingssystem forsterker hverandre.

Samarbeidsprogrammet viser at vi har oppnådd mye på arbeids- og arbeidsmiljøområdene - en utvikling som har bidratt vesentlig i det nasjonale arbeidet på feltet.

Ulemper

Næringslivet på norsk side i grenseregionen består i stor grad av mindre bedrifter. Mange har merket virkningen av en betydelig svakere svensk krone og lavere priser på andre siden av grensen. Etter det jeg har fått vite produserer bedriftene her i området vesentlig for hjemmemarkedet. De er derfor ikke så sårbare for endringer i markedet på svensk side, på kort sikt. På lengre sikt er det likevel viktig at bedriftene satser på kompetanseheving og kvalitetssikring for også å kunne omstille seg i takt med utviklingen på markedene , både i Norge og i utlandet.

Det lokale arbeidsmarkedet i Solør og Kongsvinger er i svært liten grad påvirket av svensk medlemsskap så langt. . Pr i dag er det tendens til at flere svensker søker arbeid i Norge enn det er nordmenn som søker arbeid i Sverige. I denne sammenheng er det to tendenser: Økt behov for arbeidskraft til bygg og anlegg og en økning av fagpersonell til helse og sosialsektoren i Kongsvinger.

De problemer som har oppstått etter svensk medlemsskap har vært knyttet til avtaler mellom EØS og EU og fortolkning av disse. En annen usikkerhetsfaktor har vært handelsnæringen og ev handelslekasjer. Beboerne i grenseområdet er relativt prisbevisste og handler utfra hvor de forskjellige varene er rimeligst. I dagens situasjon bidrar det til at strømmen av handlende nordmenn over grensen er relativt stor.

Utviklingen for grensesamarbeidet og arbeidsmarkedet fram mot århundreskiftet vil i stor grad være avhengig av juridiske avtaler mellom EØS og EU og fortolkningen av disse. Hvis det ikke kommer sterke endringer, som f.eks. innføring av pass o.l., vil ikke svensk medlemsskap være noe trussel mot arbeidsmarkedet i Norge.

Flommen

Det som selvsagt opptar dere mest for tiden er flommen og de skadene denne har ført med seg.

Regjeringen har lagt frem en proposisjon om hvilke tiltak som er aktuelle i flomområdene.

Det gjelder tiltak på mange områder:

• Tiltak for å sikre liv, helse, miljø og betydelige økonomiske verdier.
• Tiltak for å sikre at arbeidslivet i de flomrammede områdene snarest mulig kan fungere tilnærmet normalt. Dette vil bl.a. omfatte reperasjonsarbeider på veier, jernbane og annen infrastruktur.
• Tiltak for å styrke overvåkningen på områder der det er fare for betydelige ettervirkninger av flommen.
• Tiltak for å sikre at skadeoppgjøret fra Naturskadefondet kan skje raskest mulig. Her kan det bli aktuellt å styrke sekretariatet for fondet.

Etableringen av en erstatningsordning for kommunene vil nødvendigvis ta noe tid, både med innhenting av skadeoversikter, fremskaffing av skadetakster etc. I 1992 ble det etablert en ordning hvor kommmunene fikk utbetalt likviditetstilskudd ut fra foreløbige skadeoverslag. Disse tilskuddene ble senere motregnet mot endelig skadeoppgjør. Vi vil i det videre arbeid bygge på erfaringene fra 1992.

Arbeidsmarkedsetaten har øremerket 1000 KAJAplasser til arbeider i de flomrammede områdene. Samtidig har vi justert regelverket noe . Dette gjelder bare i de kommunene som er berørt og i de tilfellene hvor unntak er nødvendig for å bistå lokale myndigheter ved forebygging og opprydning i tilknytning til flommen. Jeg vil sterkt presisere at disse plassene ikke skal fortrenge ordinær arbeidskraft. Fremdeles vil det bli stilt store krav om at igangsatte prosjekter skal være godkjent av de lokale styringsgruppene hvor bl.a. arbeidstakerorganisasjonene er representert. Deltakerne på tiltaket vil - som i dag - motta tarifflønn for utført arbeid og det vil bli stilt krav om opplæring i 15 pst av tiden på tiltak. Formidlingsarbeidet vil bli prioritert høyt og forespørsler om arbeidskraft til arbeidsoppgaver knyttet til flommen vil bli behandlet raskt og effektivt. For å unngå press i bygge- og anleggssektoren kan det bli aktuelt å forskyve i tid offentlige bygg og anlegg,

Etter de meldinger vi har fått om flomarbeidet er det vår oppfatning at etaten vår har gjort en utmerket innsats i alle ledd. Fylkesarbeidssjefene har møtt i Fylkesmannens beredskapsråd og distriktsarbeidssjefene har hatt tilsvarende kontakter på kommunenivå. Arbeidskontorene her i distriktet har hatt omfattende formidlingsoppdrag.. Det er også tatt kontakt med de nordiske arbeidskraftsmyndigheter om et nærmere samarbeid. Det kan bli behov for faglært arbeidskraft innen bygg-og anlegg etter som en får oversikt over skadene. Jeg kan jo nevne at finsk TV alledere for fjorten dager siden henvendte seg til vårt Arbeidsdirektorat med forespørsel om behov for finsk arbeidskraft.

Konkuransetilsynet vil også ha et årvåkent blikk på prisutviklingen på tjenester i flomområdene. Tilsynet har satt i gang en informasjonsvirksomhet mot næringsdrivende, forbrukere og forsikringsselskapene om pristiltakslovens § 2, som setter forbud mot å ta urimelige priser. Det anbefales også forbrukerne så langt som mulig å innhente alternative tilbud før arbeidene igangsettes.

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg oppsummere to betingelser som i mine øyne vil måtte oppfylles for at grenseområdene mot Sverige og Finland skal kunne møte de utfordringene et svenskt og finsk EU-medlemsskap gir:

• På lokal plan er dt viktig å komme aktivt med i INTREREG-programmet. Slik vil norske virkemidler tilpasses EU's virkemidler på dette området og regionene vil kunne dra gjensidig nytte av hverandre.
• På nasjonalt plan må Solidaritetsalternativet videreføres. Dette sikrer en modrerat pris- og lønnsvekst og dermed stabile betingelser for økt produksjon, sysselsetting og velferd.

Hvis vi lykkes på disse feltene er jeg overbevist om at de norske grenseområdene også i framtiden vil kunne møte en sterk konkurranse fra våre naboland på en tilfredsstillende måte.

Lykke til og takk for oppmerksomheten.