Historisk arkiv

Næringspolitikk i en ny tid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Kommunal- og arbeidsdepartementet

KAD - Taler 95 - Næringspolitikk i en ny tid


Innlegg på næringskonferansen i Østfold 25.oktober 1995


Jeg takker for invitasjonen. Arrangementet er et godt initiativ . Jeg vil nytte anledningen til å gi honnør til Østfold industrioffensiv som arrangerer konferansen. En har klart å samle sentrale aktører. Jeg tror konferansen vil være en viktig vitamininnsprøyting for arbeidet som skal gjøres i regi av Østfold industrioffensiv.

"Næringspolitikk i en ny tid", har mitt innlegg som overskrift. Jeg vil se nærmere på situasjonen i Østfold. Deretter ta for meg de utviklingstrekk og utfordringer vi står overfor de nærmeste år. Til slutt vil jeg si litt om hvordan mitt departement forholder oss til disse utfordringene.

Negativ industriutvikling over flere tiår!

Industrisysselsettingen i Østfold har gått sterkt tilbake over en periode på flere tiår. I de femten årene fra 1977 til 1992 sank industrisysselsettingen i landet som helhet med 29 %. Men i Østfold fylke var tilbakegangen hele 43 %. Bare fra 1987 til 1993 ble antallet industrisysselsatte i Østfoldindustrien redusert fra 26 300 til 20 300. Selv om veksten i tjenesteytende næringer og offentlig sektor klarer å kompensere for denne utviklingen, er det av stor betydning at ikke sysselsettingen i industrien synker ytterligere. Dette er viktig for å beholde kompetanse og sikre nyskaping i Østfold. Det er også en viktig del av en nasjonal strategi.

Den tøffe prosessen industrien har vært gjennom gjør at dagens bedrifter i høy grad er livskraftige, mange med offensive posisjoner i internasjonale markeder. Både for Østfold og resten av landet er det viktig at vi klarer å utnytte de muligheter vi har for å videreutvikle Østfold som et viktig industrifylke.

Til tross for en negativ industriutvikling i mange år, har Østfold klart å holde på en rekke tunge industribedrifter. Fortsatt er store konserner som Orkla konsernet, Peterson-gruppen og Norske Skog lokalisert i fylket. Totalt sysselsetter disse nærmere 5400 personer. Fortsatt finnes også store enkeltbedrifter med Borregaard Industries LTD (950), Stabburet (AS (900) og Norske Skog Saubrugs (750) for å nevne noen. Disse sammen med ytterligere flere store bedrifter, er svært viktige for industrisysselsettingen, både direkte og indirekte. Gjennom sine posisjoner i internasjonale markeder, teknologiske standard og høye kompetanse er de viktige for næringsutviklingen i Østfold.

De store industrilokomotivene er i all hovedsak en styrke for Østfold. Men avhengigheten til disse gjør sysselsettingsgrunnlaget sårbart. Nedtrapping og nedleggelse i slike hjørnesteinsbedrifter får automatisk alvorlige konsekvenser for både lokalsamfunn og fylket som helhet. Dette har historien vist, bl.a. ved nedleggingene av Fredrikstad Mek. Verksted, Moss-Rosenberg Verft, Viking Dekk og ABB Sarpsborg. Østfold har i løpet av de siste 10-15 årene tapt det meste av sin skips- og verftsindustri.

Østfold har i norsk sammenheng en geografisk gunstig beliggenhet til viktige nasjonale og internasjonale markeder. Sammen med tilgjengelighet til ulike kommunikasjonssystemer, utgjør den geografiske plasseringen et aktivum for industriutvikling. Dette også med tanke på å trekke til seg investeringer fra utlandet. Rundt regnet 75 % av godstrafikk mellom Norge og utlandet går gjennom Østfold. I tillegg ligger Østfold midt på aksen mellom Oslo og Gøteborg . Totalt sett gir dette næringslivet et relativt stort nærmarked og tilgang til det europeiske markedet forøvrig.

En svakhet ved Østfold er at en i for liten grad evner å trekke til seg og beholde høyt kvalifisert arbeidskraft. Det er vesentlig færre i Østfold med høyere utdanning enn landet for øvrig. I Norge har 5.4 % høyere utdanning. I Østfold er tallet 3.9 % .

Utdanningens stadig mer sentrale plass i samfunnet vil få store virkninger for bosettingsutviklingen framover. De lokalsamfunn som vinner slaget om en stadig bedre utdannet ungdom, vil stå best rustet i forhold til framtidens regionale utfordringer.

Utviklingstrekk og utfordringer de nærmeste årene:

Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle. Derfor må politikken rettes inn mot økt sysselsetting og en varig styrking av grunnlaget for arbeid og verdiskaping for å lykkes.

Hvilke næringer vokser - hvor er potensialet for sysselsettingsøkning ?

For at vi skal klare å øke antallet nye arbeidsplasser, må vi finne ut hvor mulighetene for nyskaping og sysselsetting er størst. Hvis vi ser på utviklingen i de ulike næringene på nasjonalt nivå, så er det et markert trekk at f.eks.. industrien sysselsetter stadig færre. Bare i perioden fra 1989 til 1993 ble (ifølge data i Statistisk årbok) industrisysselsettingen redusert med 6 % (målt i timeverk). Industrien står i dag for bare 21 % av sysselsettingen i Norge. Industrisysselsettingen i Østfold er på litt over 22 %.

Reduksjonen i sysselsettingen som vi opplevde i 80-årene, var det storbedriftene alene som sto for. De små bedriftene hadde en solid vekst. Fra 1980 til 89 hadde småbedriftene med mindre enn 20 ansatte en vekst på 65.000 sysselsatte - samtidig med at de store med over 199 ansatte hadde en nedgang på 54.000 sysselsatte. Det interessante er at veksten blant de små kom hovedsakelig blant de aller minste bedriftene.

Denne utviklingen har fortsatt i 90-årene. Den er ikke spesiell for Norge. EU har iverksatt en større undersøkelse om SMB-bedrifter (The European Observatory for SME's) og denne undersøkelsen viser at i 90-årene er det bare det man kaller "microbedrifter" - bedrifter med mindre enn 10 ansatte - som har hatt vekst i sysselsettingen i Europa.

Det er også verd og merke seg at den eneste delen av norsk næringsliv som vokser både i antall ansatte og verdiskapning er næringsgruppen som vi fra statistikken kjenner som Annen næringsvirksomhet. Annen næringsvirksomhet er faktisk den delen av norsk næringsliv, som bortsett fra oljevirksomheten, bidrar mest til bruttonasjonalproduktet. (jfr. Statistisk årbok, 1994)

Det er verd å merke seg at utviklingen er den samme i de fleste land i Europa samt f.eks.. USA og Japan. Og ser vi litt nærmere på hva slags bedrifter som finnes i denne kategorien så kan vi forstå den utviklingen som skjer. For i gruppen Annen næringsvirksomhet finner vi - foruten deler av reiselivsnæringen - konsulentbransjen, mange datafirmaer, oppfinnere og svært mye av den typen kompetansebasert virksomhet som mange forskere betegner som drivkrefter i framtidens næringsliv:

Det store spørsmålet blir så: skal dette tolkes som et sykdomstrekk ved norsk økonomi - eller kan dette være uttrykk for at det har skjedd endringer som innebærer at de beste vekstmulighetene finnes innen andre områder?

Nyskaping som grunnlag for økt verdiskaping og sysselsetting

Hvis det er så at betingelsene for nyskaping, lønnsomhet og sysselsetting i næringslivet er i ferd med å endres, er det viktig med nye bedrifter og nye typer bedrifter. I denne sammenheng kan det være viktig å erkjenne at den tradisjonelle industrien trolig ikke makter å skape alle de nye arbeidsplassene vi trenger. Men selv om industrien sysselsetter færre, så er industrien og de store bedriftene fortsatt svært viktig for økonomien, eksportinntektene og som kompetanseleverandør. En utfordring fremover vil være samspillet som er mellom store og små bedrifter. De store kapitalsterke enhetene må gå foran å gjøre de tunge markedstrekkene. De mange små og handlingsdyktige bedriftene kommer etter og utnytter de nye markedsmuligheter som oppstår i kjølvannet av de store.

Selv om eksisterende industri og store bedrifter ikke kommer til å øke sysselsettingen innenfor sine porter, vil de og må de spille en vesentlig rolle i utviklingen av nye bedrifter og nye typer av bedrifter både utenfor og innenfor sine porter. Dette ansvaret må de store industribedriftene være seg bevisst. Mye av den høyeste kompetansen finnes der. Jeg har derfor store forhåpninger til at bl.a. de bedriftene jeg nevnte innledningsvis vil gi vesentlige bidrag til den omstillingsprosess som nå er på gang i Østfold.

For å lykkes i nyskapingsarbeidet er det viktig å satse på nye bedrifter og produkter. Undersøkelser i Norge viser at ca. 7 % eller ca. 28 000 arbeidsplasser i industrien skiftes ut hvert år. Disse må erstattes med like mange nye arbeidsplasser for at ikke ledigheten skal øke. Her har vi alle et ansvar, både eksisterende bedrifter, interesseorganisasjoner, forskning og utviklingsmiljøer, lokale, regionale og sentrale myndigheter. Regjeringen har ansvaret for å utforme rammebetingelser som gjør bedriftene konkurransedyktige. Jeg skal kommentere det siste.

Endret næringspolitikk

Regjeringen har gjort en rekke grep i næringspolitikken de siste årene. Arbeidsgiveravgiften er senket. Dette har gitt næringslivet en kostnadslette på over 3 milliarder. Treforedlingsindustrien fikk halvert CO2-avgiften fra 1993 og industrien fikk i fjor fritak for el-avgiften. Det er satt inn 900 millioner til omstillingsstøtte til næringsmiddelindustrien. Sammen med en klar linje i landbrukspolitikken vil dette gi lavere matvarepriser i Norge. Alt dette har betydning for industrien, handelens og næringslivets vilkår over hele landet.

De har kommet signaler, bl.a. annet fra næringslivet, om misnøye med organiseringen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds regionale apparat.

For å vurdere dette ble det i januar i år etablert en arbeidsgruppe som blant annet skulle gi en tilråding om hva som er den mest effektive organiseringen av SND. Som dere sikkert er kjent med, ble det i arbeidsgruppens rapport, presenteres to ulike modeller for en framtidig organisering. Gruppen er delt i et flertall og et mindretall, hvor de to grupperingene tilrår hver sin modell. Den endelige beslutningen om SNDs fremtidige organisering vil bli tatt av Stortinget i vårsesjonen.

Arbeidsgruppens rapport har vært på høring, og jeg har registrert at det er ulike oppfatninger om det arbeidsgruppa har foreslått. Det vi uansett må kunne enes om, er at det er viktig å styrke fylkeskommunenes og dermed det regionale nivå sitt ansvar og innflytelse på egen næringsutvikling. Dette må gjelde alle fylkene i landet, både "distriktsfylkene" og de andre.

For å nå gode resultater er det helt sentralt at apparatet spiller på lag med næringslivet, og at næringslivet ser nytten av å ha et offentlig virkemiddelapparat. Apparatet må oppfattes som brukervennlig av næringslivet i alle deler av landet.

I en tid med økende konkurranse blir det stadig viktigere at betingelsene for næringsutvikling i våre regioner er like gode som de som finnes i andre land. Gjennom EØS-avtalen har vi, med visse unntak, sikret oss at norsk næringsliv kan konkurrere på like vilkår med næringslivet i EU-landene. For næringslivet er EØS-avtalen en god avtale.

Som følge av endringer både nasjonalt og internasjonalt vil regionalpolitikken stå overfor betydelige oppgaver i tiden som kommer. Mer enn før er det nødvendig at vi får en best mulig utviklingseffekt ut av den samlede regionalpolitiske innsatsen. For å få til en mer effektiv politikk er det viktig at vi tar utgangspunkt i de problemer den enkelte region står overfor, og setter virkemidlene inn for å løse disse problemene. Utfordringene innen næringsutvikling er ikke lenger bare forbundet med distriktene. Også sentrale deler av landet har store utfordringer, bl.a. Østfold og Grenlandsområdet.

Jeg vil nå ta for meg de spesielle utfordringene i Østfold - og KADs innsats for å møte disse utfordringene og sikre en positiv utvikling i regionen.

Østfold fylke har spesielle utfordringer innenfor grenseproblematikken og et betydelig omstillingsbehov i næringslivet. Kommunal- og arbeidsdepartementet har derfor lagt opp til en ikke ubetydelig satsing på omstilling og næringsutvikling i Østfold. Med forbehold om stortingets godkjenning vil departementet bidra med mellom 25 og 30 mill. kr i året i en fireårsperiode på omstilling og interregionalt samarbeid - INTERREG. I tillegg skal dette utløse tilsvarende summer regionalt og lokalt. Satsingen er tre-delt:

  • Satsing på Østfold industrioffensiv
  • Satsing på INTERREG
  • Satsing på omstilling i kommunene Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Askim

Hovedmålet med satsingen er å etablere flere nye arbeidsplasser. Men jeg legger ikke skjul på at jeg også forventer at samarbeidet mellom aktørene, både på tvers av grensen og internt i fylket, bedres i løpet av kommende fireårsperiode.

Østfold industrioffensiv

Etter en litt vaklende start ser det nå ut til at Østfold industioffensiv er inne i en meget god utvikling. En handlekraftig ledelse er på plass og det er gjort et grundig strategiarbeid som burde gi en god plattform for videre arbeid. Jeg ser på Østfold industrioffensiv som et meget viktig redskap i det industrielle omstillingsarbeidet i Østfold. Kommunal- og arbeidsdepartementet er derfor innstilt på å følge opp de forpliktelsene som ligger på departementet i videreføringen. Signalene fra Nærings- og energidepartementet er tilsvarende. Kommunal- og Arbeidsdepartementet har satt av 17,5 mill. kr til satsingen på Østfold industrioffensiv og omstilling i de fem Østfold-kommunene.

INTERREG

De endringene som skjer i svensk og finsk regionalpolitikken gjennom EU-medlemskapet vil bli en stor utfordring for norske regioner. Vi må gjøre hva vi kan for å unngå at grensen mot våre nordiske naboland blir et hinder for en god utvikling i grenseregionene og det fellesnordiske arbeidsmarkedet. Også Sverige og Finland er opptatt av dette. I EU har man et eget program for utvikling i grenseregionene - det såkalte INTERREG-programmet. Østfold fylke er med i to INTERREG-programmer. INTERREG-planen for Østfold-Böhuslen/Dalsland innbefatter 9 kommuner og 197 000 mennesker på norsk side, hovedsakelig i Ytre-Østfold. Programmet har en økonomisk ramme på ca 200 mill. kr i perioden 1995 - 1999. På norsk side finansierer vi litt over 20 mill. kr hvert år. Kommunal- og arbeidsdepartementet stiller opp med halvparten av dette som friske midler. Resterende midler må finansieres på regionalt og lokalt nivå gjennom SND, Bygdeutviklingsmidler, Arbeidsmarkedsetaten, fylkeskommunale og kommunale midler, samt private midler. Indre-Østfold deltar også i INTERREG-planen kalt "Det indre av Skandinavia". Det økonomiske omfanget for Østfolds del er ennå ikke avklart. Men også i denne planen vil departementet stille opp med halvparten av midlene på norsk side.

Vi kan på denne måten gjøre en ekstra innsats for å motvirke problemer som kan oppstå i grenseområdene. INTERREG vil gi en mulighet for å videreføre og styrke det nordiske samarbeidet på det regionalpolitiske området.

Omstilling i Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Askim

De store byene i Østfold har vært mest rammet når det gjelder industriell tilbakegang. Byene har en rolle som regionale motorer i næringsutvikling. Tilbakegangen rammer derfor hele Østfold. Kommunal- og arbeidsdepartementet ønsker derfor en økt satsing på omstilling i kommunene Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Askim.

Mål med nytt omstillingsprogram

Målet med den nye satsingen, ca. 10 - 12 mill. kr pr år fra KADs side, er å skape nye arbeidsplasser. Men jeg legger ikke skjul på at vi også ønsker å styrke og utvikle Østfold fylkeskommune som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen skal derfor ha en sentral rolle i dette arbeidet.

For å få til god lokal forankring i omstillingsarbeidet stilles det krav om 50 % medfinasiering fra regionalt og lokalt hold. Det skal som første del av arbeidet utarbeides et plangrunnlag i fellesskap mellom næringsliv og offentlig forvaltning lokalt og regionalt. Omstillingsprogrammet skal være konsentrert i sin innretning, f.eks. to strategier, og et fåtall prosjekter. Programmet skal vektlegge utvelgelse og gjennomføring av prosjekter, ikke forvaltning av midler. Midlene blir ikke fordelt likt mellom byene, men fordeles etter prosjektenes kvalitet.

Som jeg sa tidligere legger jeg ikke skjul på at jeg og mitt departement har store forventninger til økt samarbeidsevne i Østfold. Østfold fylke står nå overfor store utviklingsoppgaver i forbindelse med satsingen på Østfold industrioffensiv, omstilling i de fem kommunene og INTERREG. Mange aktører er involvert. Det er derfor viktig at en får koordinert de ulike satsingsområdene. Selv om det er ulike programmer er det selvsagt sammenheng og felles interesser i de ulike programmene. Fylkeskommunen må derfor ta på seg den store oppgaven det er å koordinere den totale innsatsen i Østfold. Det er i den forbindelse viktig å trekke Østfold industioffensiv inn i arbeidet med omstillingsarbeidet i de fem Østfoldkommunene og INTERREG.

Dere sier selv at samarbeidsånden mangler i Østfold. Dere har nå fått en stor utfordring. En viktig forutsetning for samarbeid, er at aktørene som skal samarbeide akseptere aktørenes ulike roller. Vi har behov for en sterk og aktiv fylkeskommune i Østfold. Vi har behov for sterke og aktive kommuner i Østfold. Vi har behov for et sterkt og aktivt Østfold industrioffensiv og vi har selvsagt behov for sterke og lønnsomme bedrifter i Østfold. Jeg ser altfor ofte at ulike aktører prøver å undergrave andre aktørers legitimitet. Dette vil bare svekke muligheten til å få til en positiv utvikling i Østfold. Dersom en tror at samarbeid er viktig må en respektere og ønske at andre aktører skal fungere maksimalt.

Jeg var for en 14 dager siden i Sunnhordland på en industrikonferanse. Sunnhordland er nå en av landets mest fremgangsrike industriregioner. Det som var mest slående var den sterke samarbeidsånden som preget regionen. Til og med dugnadsånden var levende. Over 20 000 dugnadstimer var lagt ned i byggingen av en kombinert messe- og idrettshall på Stord. Aker Stord hadde deltatt aktivt i dette dugnadsarbeidet. På nyskapingsområdet hadde de store bedriftene, deriblant Aker Stord, stilt sin kunnskap og nettverk til rådighet for småbedrifter i regionen. Kanskje er det noe av den dugnadsånden og fellesskapsfølelsen som også må til i Østfold.

Erfaringene våre med ulike omstillingsarbeid, både på Stord og andre steder, er at det er av avgjørende betydning at bedriftene er sentrale aktører i dette arbeidet. Det hjelper ikke om vi fra det offentliges side bidrar med penger, dersom ikke bedriftene, og da spesielt de store bedriftene, er drivkrefter og ser egennytten av å være pådriver i dette arbeidet.

Avslutning

Mitt innlegg har spent over stort og smått. Østfold fylke står overfor store utfordringer. Og det er et betydelig og kontinuerlig behov for omstilling og nyskaping i næringslivet i Østfold. Uansett hvilke programmer som nå settes igang i Østfold er det fra min side store forventninger til det arbeidet som Østfold industrioffensiv skal gjøre.

God kontakt og nært samarbeid mellom ulike interessegrupper og forvaltnings- organer i samfunnet er en forutsetning for å klare utfordringen. Selv om vi er et regionalt oppsplittet land, så er vi samtidig fortsatt et meget homogent samfunn hvor det er mulig å få til god direkte kommunikasjon på kryss og tvers etter behov. Våre norske muligheter for god kommunikasjon og samarbeid er et komparativ fortrinn som vi er opptatt av å utnytte for å utløse potensialet regionalt og dermed et varig grunnlag for levedyktige regioner i alle deler av landet.

Jeg ønsker dere østfoldinger lykke til - ta fatt i utfordringene og se mulighetene!

Takk for oppmerksomheten!


Lagt inn 2 november 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonenonen