Statens byggeskikkpris 1995

KAD - Taler 95 - Statens byggeskikkpris 1995

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Statens byggeskikkpris 1995

Time kommune 9. oktober 1995

---

Jeg har i dag fått den glede å overrekke Statens Byggeskikkpris for 1995 her i Time kommune. Prisen går som kjent til arkitektkontoret Kloster, Hoem, Schelderup og Tonning for bygget til Stavanger Aftenblad.

Statens byggeskikkpris ble første gang utdelt i 1983, og av statuttene framgår det :

• Prisen er en hederspris for bebyggelse som gjennom sin utforming og innpasning i sted og miljø kan bidra til å heve den allmene byggeskikk.
• Prisen gis til bebyggelse som er med til å fremme gode typedannelser, både når det gjelder det enkelte hus, nye husgrupperinger og innpasning i eldre bebyggelse.
• Bebyggelsen bør avspeile respekt for verdier i de stedlige naturforutsetninger og byggetradisjoner,
• og prisen er beregnet på bebyggelse som i kostnad og utstyr ligger på et nøkternt nivå.

I den senere tid har begreper som estetikk, arkitektur og byggeskikk vært mye drøftet, både i fagmiljøene, i politiske kretser og i media. På statlig hold ble det for et par år siden etablert et kontaktutvalg mellom alle de departementer og etater som på forskjellige måter er med på å påvirke våre fysiske omgivelser. Hensikten med det er å bidra til at staten også feier for sin egen dør. Vi har som målsetting at alt det som staten bygger, enten det er egne administrasjonsbygg, eller veier, broer, universiteter og høyskoler også skal holde en god estetisk standard. Der er det naturligvis fortsatt mye å gjøre, men jeg kan forsikre at vi er opptatt av slike kvaliteter også i Regjeringen.

Husbanken har nå i noen år gitt muligheten til høyere låneutmåling for boliger som tilfredsstiller kravene til god byggeskikk., og 1500-2000 boliger årlig har fått dette tillegget. Som de fleste vil være kjent med, har Regjeringen foreslått en omlegging av Husbankens subsidieprofil. Som et ledd i denne ordningen vil tidligere rentesubsidier bli omfordelt som tilskudd: En del av tilskuddene vil gå til særskilt vanskeligstilte grupper i boligmarkedet: En annen del av stilskuddene skal brukes til å sikre god kvalitet på de boligene som Husbanken finansierer. I den nye ordningen regner vi med at god byggeskikk vil kunne premieres ved direkte tilskudd til prosjektet. Detaljene ved denne ordningen er ikke klare ennå, men jeg regner med at også dette vil bidra til å ivareta den økte interessen for byggeskikk som vi ser stort sett i hele landet.

Vi har også fått en endring i plan-og bygningslovens paragraf 74 punkt 2, der det nå er tilføyet at:

"tiltak skal ha en god estetisk utforming, i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser."

Noen spør seg om staten nå skal bestemme hva som er god estetisk utforming. Det skal vi natuligvis ikke. Selv er jeg svært opptatt av at det skal foregå en lokal debatt om hvordan man ønsker det enkelte sted og den enkelte kommune skal utvikle seg, også når det gjelder de visuelle kvalitetene. Vi kan ikke lovfeste hva som er stygt og pent. Men lokaliseringen av en bygning eller et anlegg, og byggets størrelse, materialbruk og fargesetting blir en del av mange menneskers hverdag. Dtete gjelder jo særlig der mange ferdes, i tettbebyggelsen og byene. Dette angår oss, og derfor er de som bygger forpliktet til å ta hensyn til hvordan det oppleves utenfra. Men vi registrerer jo ikke bare med øynene, vi har et mer sammensatt følelsesmessig forhold til omgivelsene. Det betyr at også vår opplevelse av den planleggingsprosessen som er en del av stedets og bygningenes historie vil farge hvordan vi opplever omgivelsene rent estetisk. Og vårt forhold til omgivelsene preges også av hvordan vi tar byningene og stedene i bruk. Positive brukeropplevelser påvirker vårt syn på hva som er vakkert. Jeg tror og håper også at etterhvert som vi blir mer miljøbevisste vil det også prege vår opplevelse av hva som er vakkert.

En prosess der folk engasjerer seg, og gjerne sammen med fagfolk prøver å komme fram til hvordan de ønsker at det skal se ut der de ferdes, i nærmiljøet, i bygda, i tettstedet og i byene, vil derfor som regel gi det beste utgangspunktet for god, lokal byggeskikk. Den bør være utformet slik at den passer til stedet, og forsterker landskapet.

Byggeskikkbegrepet er faktisk særegent norsk, man har ikke noen helt motsvarende begreper i andre språk såvidt jeg vet. Tolkingene og synspunktene på sammenhengen mellom arkitektur og byggeskikk er mange: For meg er det slik at god, folkelig byggeskikk kan gi inspirasjon til arkitektur, og god arkitektur kan igjen danne plattform for framtidens byggeskikk.

Men selv om byggeskikkbegrepet er særnorsk, er vi jo ikke av den grunn upåvirket av innflytelse utenfra, eller uberørt av motetrender. Framfor alt har vi ikke statiske lokalsamfunn som en gang for alle har funnet sin form eller sitt innhold.. Det viktigeste er å kunne plukke med seg de positive elementene i moderne teknologi, i internasjonale strømninger og ikke minst i en øket miljøbevissthet, som har noe å tilføre det lokale bygningsmiljøet. Det er blitt sagt slik, at god byggeskikk er en syntese av fortidens erfaringer, nåtidens muligheter og fremtidens forventninger.

Utviklingen her i kommunen er jo nettopp et eksempel på at det tar tid, og må ta tid, å finne gode planleggingsgrep som tilfredsstiller flest mulige av de hensyn som må tas i et komplisert moderne samfunn. Jeg er spesielt glad for at det prosjektet som tildeles prisen framstår som ett, av flere, resultater av en grundig lokal prosess for å klargjøre hvordan dere vil det skal se ut her i Bryne. Bygget til Stavanger Aftenblad bidrar på en positiv måte til god byggeskikk i Bryne sentrum. Juryens leder har nettopp redegjort ganske detaljert for det.

Jeg ber representantene for arkitektkontoret Kloster, Hoem, Schelderup og Tonning om å komme fram og mottta en velfortjent Statens Byggeskikkpris 1995.

---

Lagt inn 17 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonenonen