Taler av øvrig politisk ledelse - Innemiljø - den totale arbeidsplassen

Statssekretær Erik Orskaug

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Innemiljø - den totale arbeidsplassen

Innledning på Environment Northern Seas (Ens)- 95 - assosiert seminar 23.august 1995

Innledning

Jeg takker for invitasjonen- som egentlig var rettet til kommunal- og arbeidsminister Berge. Statsråden er meget opptatt av inneklimaets betydning for folks helse, og han beklager at han ikke hadde anledning til å være tilstede her i dag.

Generelt om inneklima

Sammenhengen mellom helse- og inneklima er gammel kunnskap. I Sundhedsloven av 1860 står det:

"Boliger som ved mangel på lys eller luft, ved fugtighed, urenelighed eller overfyldning med beboere have viist sig at være bestemt skadelig for sundheden".

Tilsvarende formuleringer er gitt i en rekke eldre forskrifter for boliger, skoler, forsamlingslokaler og ulike typer yrkesvirksomhet.

Det nye med denne problematikken er den alarmerende økningen i astma, allergi og luftveislidelser. I Helsetilsynets handlingsplan for barn- og unge med denne typen lidelser fremgår det bl.a at

• 1,5 mill mennesker i Norge er direkte berørt av allergi/ overfølsomhet
• For ca 200 000 av dem som søker lege dreier det seg om alvorlige sykdommer med store konsekvenser for funksjon og livs- kvalitet
• Det dør 2-3 ganger så mange som følge av astma som av trafikkulykker
• Mesteparten av lidelsene starter i barne- og ungdomsårene

Norske myndigheters oppfatning av inneklimaets betydning

Ovennevnte tilsier at norske myndigheter bør være- og er- svært opptatt av hvilke betydning inneklima har for folks helse. Det som kjennetegner astma, allergi og inneklimasykdommene er at de har et brokete og sammensatt årsaksbilde. Skal problemene kunne forebygges, må innsatsen derfor rettes mot mange ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Dette er bakgrunnen for at 5 departementer og flere ytre etater har utarbeidet en "Handlingsplan for godt inneklima" for perioden 1993-96. Sentrale mål for handlingsplanen er

• Å få en beskrivelse av befolkningens eksponering overfor kjente inneklimafaktorer
• Klargjøre ansvarsforhold samt dekke og løse forvaltningsoppgaver relatert til inneklima
• Redusere befolkningens eksponering for helseskadelige faktorer i inneluft
• Øke bevisstheten om inneklimaets betydning hos planleggere , byggherrer og brukere

ECON Senter for analyse har gjennomført en konsekvensanalyse av handlingsplanen. Rapporten konkluderer med at et dårlig inneklima gir samfunnsøkonomiske kostnader i form av sykefravær, nedsatt produktivitet, mindre effektiv undervisning i skolene og utgifter til behandling av sykdommer. Selv om det fremheves at de økonomiske beregningene er beheftet med stor grad av usikkerhet, beregner ECON de årlige tapene til 3- 5 milliarder kr. I store trekk synes handlingsplanen å være lønnsom.

Nå har ikke arbeidet med å bedre inneklimaet bare en kostnadsside, men også en etisk side. Vi har ansvar for hele befolkningens innemiljø, men vi har et særlig ansvar for tiltak i forhold til barn og unge, selv om det kanskje ikke er så lett å se umiddelbar økonomisk nytte av tiltakene. Barn blir særlig fremhevet ved Stortingets behandling av St. meld. nr 37 1992-93 Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, der det ble vedtatt å gjøre astma, allergi og inneklimasykdommer til ett av hovedinnsatsområdene fremover. Følgende mål ble satt:

"Innen år 2002 skal samordnet planlegging og tiltak mot helseskadelig innemiljø sammen med helsefremmende kunn- skap og atferd og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til stopp i økningen av forekomsten av astma- og allergi hos barn under 7 år og til mindre sykelighet og bedre funk- sjon i alle aldersgrupper"

Regjeringen har på bakgrunn av dette vedtaket nedsatt en ekspertgruppe som skal utarbeide en rapport med vektlegging på disse problemene. Rapporten skal foreligge høsten 1995 og skal følges opp i en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal utarbeide en handlingsplan for perioden 1996- 2000. I tillegg til inneklimaets betydning for astma og luftveisallergier, vil det være naturlig at handlingsplanen tar for seg andre viktige faktorer som f.eks uteklimaets betydning for utvikling av astma og allergi og allergi knyttet til yrke og matvarer.

Virkemidler

For å nå de målene som er satt av myndighetene er regelverk, informasjon og forskning sentrale virkemidler.

1. Regelverk

Jeg skal ikke komme inn på alle myndigheter og lover som er relevante i forhold til inneklima, men kort nevne at i forhold til barn- og unge blir Sosial- og helsemyndighetenes arbeid med å sikre røykfrie omgivelser i skoler og barnehager gjennom en forskrift om miljørettet helsevern viktig. Et røykfritt miljø er en forutsetning for et godt inneklima- både for barn og voksne.

På arbeidsplasser er internkontrollsystemet sentralt. Det skal sikre at virksomheten kjenner og følger krav i lover og forskrifter, og kan dokumentere kartlegging, rutiner, ansvarforhold og oppfølging av avvik. Det blir en viktig oppgave for virksomhetene framover å integrere arbeidet med å bedre sitt inneklima i sitt øvrige internkontrollarbeid.

Inneklima er et arbeidsmiljøproblem som også partene i virksomhetenene har et ansvar for å sette på dagsorden gjennom deltaking og samarbeid i ulike fora i en virksomhet.

Det er viktig at de ulike sektorregelverkene er samkjørte i forhold til kravene som stilles til inneklima, samtidig som ansvarsfor- holdene er klare. Dette er bl.a en viktig del av arbeidet med den nye byggeforskriften som fastsetter tekniske krav til nybygg og større ombygginger. Departementet bearbeider for tiden høringsutkastet. Vi jobber også med en veiledning. Forslaget til endring innebærer bl.a at kravene til ventilasjon i boliger skjerpes slik at de samme krav som stilles i henhold til arbeidsmiljøloven til bygg der det er arbeidsplasser og i henhold til lov om helsetjenester i kommunene også vil gjelde for nye bygninger og boliger. Den nye forskriften skal etter planen tre i kraft i løpet av 1996.

Det er ikke alltid at det er kravene som skal sikre godt inneklima som er for dårlige, men manglende etterlevelse av dem. I Ot. prp nr 39 for 1993-94 om endringer i plan- og bygningsloven, er det bl.a foreslått nye og skjerpede krav til kontroll. Disse er vedtatt av Stortinget.

2. Informasjon

Regelverk er imidlertid ikke tilstrekkelig. For å sikre forståelse for de normer og krav som myndighetene setter og etterlevelse av dem er informasjon svært viktig.

Gjennom Hus- og helsekampanjen, som var et samarbeidsprosjekt mellom Bygningsteknisk etat og Arbeidstilsynet, har målet vært å bevisstgjøre alle, fra byggherrer, via byggebransjen til eiere og driftspersonale om hvilke forhold som er viktig for å sikre et godt inneklima. Informasjonsarbeidet knyttet til kampanjen fortsetter, men selve kampanjen er avsluttet.

Arbeidstilsynet og Sosial- og helsedepartementet/Statens helsetilsyn kjører en inneklimakampanje i tilknytning til Inneklimaåret i 1995. Målet for Arbeidstilsynets del av kampanjen er å øke bevisstheten på arbeidsplassene om inneklimaets betydning og klargjøre hvem som har ansvaret, mens helsemyndigheten informerer om inneklimaets betydning for barn- og unge. Arbeidstilsynets inneklimakampanje står forøvrig på dagsorden seinere i dag.

MEIS- Miljø- energi- og inneklima i skolen er et undervisningsprogram som samtidig skal munne ut i konkrete tiltak for å bedre inneklima på skoler. En sentral del av programmet er at elevene selv skal utføre målinger og komme med forslag til enkle tiltak. MEIS er et samarbeid mellom flere departementer samt Kommunenes Sentralforbund og elektrisitetsbransjen. Programmet har så vidt jeg forstår vært vellykket, også i form av økonomiske innsparinger for de skolene som har gått inn i programmet.

3. Midler til tiltak som bl.a bedrer inneklima

Over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett har det siden 1991 blitt overført betydelige midler til kommunale og fylkeskommunale vedlikeholdstiltak. Et av kriteriene for tildeling av midler har vært at tiltaket skulle bedre inneklimaet. Av 225 millioner kr. som gikk til kommunene i 1994 ble omlag 71 millioner kr brukt til inneklima og ENØK- tiltak. I tillegg har Nærings- og energidepartementet i 4 -årsperioden 1990-93 bevilget ca 450 millioner kr. til energiøkonomiseringstiltak. Noen av disse tiltakene hadde klare effekter også på inneklima.

4. Forskning

Norges forskningsrådet har nylig igangsatt et eget program for "Inneklima og helse" der Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet er finansielle bidragsytere. Programmet skal bl.a gi kunnskap om omfanget og typer av inneklimarelaterte helseproblemer i befolkningen, årsakene til problemene og tiltak for å redusere plager og sykdommer. Kostnads- nytteforskning er også et sentralt område.

"Syke hus" er et tema som stadig går igjen i aviser og fagtidsskrifter. Dårlig lukt, mugg, hodepine, utslett, allergier, høyt sykefravær osv. har vært knyttet til dårlig luft innendørs. Vi vet fortsatt for lite om årsakssammenhengene, derfor er forskning svært viktig. Det er imidlertid klart at moderne byggeteknikker, materialvalg og omfattende reduksjon av byggetid med mindre tid for uttørring, herding og avgassing av materialer og konstruksjoner er viktige faktorer.

På dette området har vi stor nytte av nordisk samarbeid. I løpet av de siste 5-6 årene har det vært gjennomført en rekke nordiske forsøksprosjekter der hovedmålene har vært bedre innemiljø. Forsøkene har omfattet boliger, barnehager, skoler, institusjoner og næringsbygg. Hovedsiktemålet med forsøkene har vært å teste og avdekke feil og mangler før nye løsninger tas i bruk i stor skala.

Hvordan nå de relevante målene i handlingsplaner, meldinger og lover?

Som dere skjønner, mangler det ikke på regelverk og myndigheter.

Utfordringen er snarere å målrette myndighetenes innsats slik at alle drar effektivt i samme retning. Den planlagte handlingsplanen for perioden 1996-2000 kan være en hensiktmessig arbeidsform for å få dette til.

For å sikre et godt inneklima er det ikke skippertak, men kunnskap og systematikk som er viktig.

Det vi etter regjeri ngens oppfatning trenger kan oppsummeres i en aksjonskjede:

• Bedre beslutningsgrunnlaget. Forskning skal bidra til dette.
• Informere beslutningstakerne.
• Sørge for klare ansvarsforhold.
• Satse der det gir størst avkastning. Men med avkastning menes ikke nødvendigvis umiddelbart innsparte kroner og øre.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle dere som arbeider med arbeidsmiljø generelt, og inneklima spesielt, lykke til med det videre arbeidet.