Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

God sikkerhetsopplæring er nødvendig for trygghet og videre utvikling i petroleumsvirksomheten

Åpningsinnlegg ved besøk på Tau- brann- og havarivernsenter 4. september 1996

Innledning

Arbeidsmiljø og sikkerhet er blitt et begrep innenfor norsk offshore- industri. Få tenker over at dette begrepet arbeidsmiljø og sikkerhet faktisk er et nesten særnorsk begrep som er utviklet i en norsk arbeidslivstradisjon og som land over hele verden nå forsøker å finne et dekkende begrep for på sine egne språk.

Det er derfor en glede for meg å kunne være til stede ved en begivenhet som denne og ta del i en feiring som viser hvilken stor innsats som ligger til grunn for å kunne organisere og drive sikkerhetsopplæring på en fullgod måte.

Utvikling av arbeidsmiljø og sikkerhet

Offshore-industrien er en av vårt lands yngste industrigrener og har hatt relativt sett få år til å nå opp til det nivået industrien har i dag. Til tross for dette, ser vi at norsk offshore-industri i dag er en industrigren som gir Norge som nasjon mulighet til å videreutvikle sin velferd også med tanke på kommende generasjoner.

Vi har i tillegg skaffet oss et ry internasjonalt for den måten vi har organisert og utviklet industrien på. Særlig har "den norske modellen" som baserer seg på å avgrense de politiske, forvaltningsmessige og forretningsmessige roller, og å utvikle institusjoner og rammer for å ivareta disse rollene, medført at Norge følges med oppmerksomhet fra mange ulike land som ønsker å starte egen petroleumsvirksomhet.

Utbyggingen av petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen har vært og er en stor teknologisk utfordring. Myndigheter og industri har gått sammen for å legge til rette for at ressursene kan utvinnes på en måte som tjener fellesskapets interesser. Sentralt i en slik utvikling er satsningen på sikkerhet for mennesker, miljø og økonomiske verdier. Derfor er også sikkerhetsbegrepet definert til å omfatte disse sentrale forhold.

Utvikling av et forsvarlig og godt nivå for arbeidsmiljø og sikkerhet er en sentral målsetting i enhver norsk bedrift og virksomhet. Det framstår som åpenbart at en kompleks og teknologisk krevende virksomhet som petroleumsindustrien må legge avgjørende vekt på å utvikle kunnskap om sikkerhet og arbeidsmiljø hos alle berørte aktører innen denne virksomheten. Dette er en stor oppgave som må ivaretas både gjennom kollektive og indviduelle ordninger der myndigheter og industri må dra lasset sammen.

Roller og ansvar i sikkerhetsopplæringen

Sikkerhetsfagfolk sier gjerne at "ulykker skjer ikke - de forårsakes". Dette utsagn kan også mitt departement stille seg bak. Det er bare jordskjelv og andre ukontrollerbare naturfenomen som bare skjer. I de fleste andre sammenhenger er mennesker inne i årsakskjeden på en eller flere måter, og forårsaker dermed ulykken.

Ser vi på roller og ansvar i sikkerhetsopplæringen, er det klart at arbeidsgiveren har et ansvar for å sørge for at arbeidstakerne har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å kunne sikre et forsvarlig sikkerhetsnivå på arbeidsplassen. Dette innebærer at alle må gis relevant trening og opplæring i å opprtre slik at fare- og ulykkes- situasjoner ikke oppstår, men samtidig er det nødvendig å ha trening i å opptre mest mulig rasjonelt hvis en fare- eller ulykkessituasjon først oppstår.

Det kreves ingen spesiell argumentasjon for å kunne slå fast at sikkerhetsopplæringen er en nøkkelaktivitet når det gjelder å opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået i petroleums- virksomheten. For denne forsamling er det ikke nødvendig å poengtere spesielt hvordan petroleumsvirksomheten til havs skiller seg ut som en type industrivirksomhet hvor den enkeltes kunnskaper, ferdigheter og aktpågivenhet er avgjørende for å hindre uønskede hendelser, som vi alle vet i verste fall kan ha dramatiske konsekvenser.

Bedriftenes og myndighetenes interesser innenfor sikkerhetsopplæring

Når en virksomhet ikke når sine økonomiske mål, vil det bli stilt spørsmål ved om ledelsen er god nok. På samme måte er det etter mitt syn et uttrykk for dårlig ledelse når en virksomhet ikke når de sikkerhetsmål bedriften har satt - eller burde ha satt. Denne filosofien er bakgrunn for at myndighetenes fokusering på sikkerhet og arbeidsmiljø søkes orientert mot kvaliteten på bedriftenes ledelse og styring av disse viktige sidene ved virksomheten.

Sikkerhetsopplæringen skal primært bidra til å beskytte den enkelte arbeidstaker mot skader som følge av ulykker eller uønskede hendelser i virksomheten. Men det er også et særtrekke ved petroleums- virksomheten at mange typer ulykker kan utvikle seg slik at det oppstår tap av en slik størrelsesorden at det får stor nasjonal betydning, ikke minst med hensyn til landets internasjonale rolle som sikker leverandør av olje og gass. Det er derfor særdeles viktig at hver enkelt er fullt kompetent til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Sikkerhetsopplæring ser jeg som et selvfølgelig og avgjørende element i det å være skikket og kompetent til å arbeide innenfor petroleumsvirksomheten.

Et mål for sikkerhetsopplæring kan uttrykkes på mange måter, men om vi sier at

"Å HA TILSTREKKELIG KUNNSKAP TIL Å FORSTÅ KONSEKVENSENE AV SIN EGEN HANDLING ER DET BESTE GRUNNLAG FOR Å HANDLE RIKTIG" - da mener jeg vi har dekket de fleste intensjoner i en slik målsetting.

Sikkerhetssentrenes rolle og sikkerhetsopplæringens utvikling

Utvikling av institusjoner for å kunne ivareta sikkerhetsopplæringen har vært viktig for å kunne gi opplæringen den nødvendige kvalitet og et godt innhold. Sikkerhetssentrene har vært grunnpillarene i denne utviklingen både med hensyn til utstyr og kurstilbud. Det kan i denne sammenheng være på sin plass å se tilbake på utviklingen av disse institusjonene.

Sikkerhetsopplæringen har gjennomgått en rivende utvikling fra den gang "Skibsfartens arbeidsgiverforening" startet med sitt overlevnigskurs på 1970-tallet og fram til den avanserte virksomheten vi er vitne til i dag. Begivenheten vi feirer i dag gir oss anledning til å få bekreftet det!

En viktig milepæl i myndighetenes involvering i sikkerhetsopplæringen startet med et brev fra Sjøfartsdirektoratet til daværende Kirke- og undervisningsdepartement i november 1969. Bakgrunnen var at det i 1960-årene hadde vært en rekke større skipsfartsulykker.

Departementet oppnevnte som følge av Sjøfartsdirektoratets initiativ et utvalg som fikk i oppdrag å utrede den sikkerhetsmessige opplæringen av maritimt personell. Et resultat av utvalgets arbeid var at Statens Havarivernskole ble opprettet i 1973.

På denne tiden hadde oljeproduksjonen på norsk sokkel tatt til for fullt. Behovet for sikkerhetsopplæring av personell til oljeindustrien tiltok raskt og ble etterhvert såpass stort at en ikke kunne dekke dette gjennom den opplæringsvirksomheten som var bygd ut for de maritime og landbaserte virksomheter. Enkelte operatører startet opp med sine egne sikkerhetsopplæringssentra.

"Alexander L. Kielland-ulykken" i 1980 avdekket at det var behov for en mer grunnleggende sikkerhetsopplæring. I tiden som fulgte etter "Kielland-ulykken" var det stor allmen interesse for sikkerhetsopplæring, og dette hadde nok betydning for at Kirke- og undervisningsdepartementet våren 1986 fastsatte Fagplan 2605 hvor 14 dagers obligatorisk sikkerhetsopplæring for alle offshore-ansatte ble gjort gjeldende. Senere er som kjent kravet om repetisjonskurs med grunnleggende sikkerhetsopplæring hvert fjerde år kommet til. Fra 1. januar 1995 har vi en prøveordning der den grunnleggende sikkerhetsopplæringen gjennomføres som et 45 timers kurs. Dette vil nå bli satt opp som norm for den grunnleggende sikkerhetsopplæringen.

Som dette historiske tilbakeblikk viser, har sikkerhetsopplæringen gjennom både offentlig og privat innsats funnet en form som ivaretar et bredt spekter av behov fra alle aktører i petroleumsvirksomheten.

Sikkerhetsopplæringen i framtidig perspektiv

Vi kan ikke hvile på laurbærene etter mer enn 20 års innsats for sikkerhetsopplæringen. Erfaringer fra petroleumsvirksomheten viser at begrepet "dynamisk utvikling" virkelig kan ha et innhold. Teknologi som i dag nyttes i offshore sammenheng ville for få år siden ha virket utenkelig. Grensesprengende utvikling har ført oljeletingen til havdyp som vi ikke kunne forestille oss, og industrien går selv i front ved å utvise stor kreativitet i valg av nye løsninger med bruk av teknologi og nye arbeidsformer, med tilsvarende krav om å gjøre ting riktig og sikkerhetsmessig forsvarlig fra starten.

Flere av de faste installasjoene i Nordsjøen har nå vært i virksomhet i en tyveårsperiode. Aldringsproblematikken knyttet til disse installasjonene og fjerning av installasjoner, vil stille store krav til såvel myndigheter som industrien selv. Ny teknologi og økt vekt på kvalitativt gode løsninger, har imidlertid ført til at man i de kommende år i langt større grad vil se for seg nye mobile løsninger i petroleumsvirksomheten. Gjenbruk, etterbruk eller fjerning inngår som en del av levetidsvurderingene for feltene.

Organisering av og kostnadsbetraktninger rundt fjerning av innretninger er allerede blitt en del av vår offshore virksomhet. Det er i dette perspektivet særdeles interessant å se eksempler på at også opplæringssiden kan ha nytte av deler av installasjoner som har gjort sin tjeneste offshore, og som nå ser seg om etter oppdrag annetsteds.

At toppseksjonen på Nord-Øst-Frigg-innretningen nå kan gjøre nytte for seg til opplæringsformål, er et eksempel på ressursutnyttelse vi burde vise til overfor både norsk og internasjonal industri.

Avslutning

Land-, sokkel- og maritim basert virksomhet vil i framtiden koples sammen i stadig nye løsninger. Hva så med sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske interesser i en slik utvikling? Hvordan skal vi sikre at den grunnleggende kunnskap som er en forutsetning for en slik sikkerhet fortsatt blir ivaretatt på en forsvarlig måte?

Svarene på disse spørsmål vil verken være nye eller revolusjonerende. Veien vi har gått gjennom de 25 år norsk petroleumsvirksomhet har utviklet seg, har vist at den i form og retning gir resultater. Myndigheter og industri må altså fortsatt dra lasset sammen gjennom den dialog og samarbeidsånd som har preget dette forholdet fram til i dag. Tillit og ansvar hva angår roller og ansvar må fortsatt være grunnpillarene for å sikre våre verdier på en best mulig måte.

Gjennom de institusjoner som er skapt under paraplyen petroleumsvirksomhet, og de rammer og forutsetninger som stadig videreutvikles, vil det fortsatt være en forutsetning at man samarbeider om å finne de beste virkemidler og løsninger. Samarbeid og medbestemmelse ved utvikling av standarder for arbeidsmiljø og sikkerhet, er verdier i norsk forvaltnings- og industritradisjon som har bidratt til at Norge i dag også er et eksempel for utvikling internasjonalt.

Når vi nå feirer North Sea Drilltrainers 10 årsjubileum med innvielse av en ny og viktig tilvekst til et godt utbygd treningsfelt, synes jeg det på en god måte gir et bilde av den evne til omstilling og spennende nytenkning som foregår innenfor den delen av petroleumsvirksomheten som har en av de aller viktigste oppgavene: nemlig tilføring av grunnleggende kunnskap og kompetanse for å kunne handle sikkert og rasjonelt i uvante og ofte farlige situasjoner.

Jeg ønsker North Sea Drilltrainer tillykke med jubileet og den nye treningsmodulen.