Hvorfor er etablering og nyskaping viktig?

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Hvorfor er etablering og nyskaping viktig?

Foredrag på Landskonferansen om tiltaksarbeid på Hamar 23. april 1996

1. Innledning

Kjære konferansedeltakere

La meg først få takke for invitasjonen til Landskonferansen om tiltaksarbeid, hvor nyskapingens vilkår i norske lokalsamfunn står i fokus. Behovet for nyetablerere og nyskapere er stort, og en vellykket næringsutvikling både krever og er avhengig av et stadig tilfang av nye bedrifter. Derfor er det positivt at vi sammen, slik som her, setter temaet på dagsorden og gir det den oppmerksomhet det fortjener. Jeg håper og tror at konferansen blir inspirerende og lærerik for oss alle.

Innlegget mitt tar utgangspunkt i spørsmålet: Hvorfor er etablering og nyskaping viktig?

I forsøket på å besvare det spørsmåletvil jeg fokusere på Kommunal- og arbeidsdepartementets satsing på feltet nyskaping/nyetablering. Først vil jeg begrunne hvorfor vi satser på nyskaping/nyetablering, hvem som kan hjelpe til, og til slutt hvordan departementet satser på dette feltet.

2. Hvorfor satser vi på nyskaping og nyetablering

Kommunal- og arbeidsdepartementet har i de senere år styrket innsatsen rettet mot nyskaping og nyetablering. Årsaken til det er enkel; vi gjør det for å imøtekomme framtidens behov for verdiskaping og sysselsetting. Verdiskaping og sysselsetting utgjør bærebjelken i vårt velferdssamfunn.

Jeg tror de fleste vil være enige i med meg når jeg sier at norsk næringsliv vil møte store utfordringer i årene som kommer. Utfordringer som skyldes ny teknologi, økt markedsturbulens, økt internasjonal konkurranse, nedbygging av handelsrestriksjoner osv. Skal vi opprettholde et livskraftig næringsliv må vi derfor vise både vilje og evne til fornyelse.

I følge Nordlandsforskning er etableringsfrekvensen i Norge svært lav sammenliknet med andre land. Spørsmålet en da kan stille seg er: Er potensiale i Norge så mye mindre? Neppe. Personlig tror jeg potensiale er langt større en det som demonstreres med dagens bedriftsetableringer. Rekruttering blir derfor et nøkkelord, og da er det til enhver tid nødvendig med et pågående og aktivt etablerings- og nyskapingsarbeid. Eller som nyvalgt styreleder i SIVA, Kjell Borgen nylig sa, mobilisering av lokal kompetanse og utvikling av interessante muligheter for kunnskapsrik ungdom vil være avgjørende for regionens utvikling i fremtiden.

Det er ulike strategier for hvordan tilrettelegge og stimulere til nyetablering og nyskaping. For det første må vi stimulere til tradisjonelle nyetableringer både i og utenfor eksisterende bedrifter. For eksempel nyskaping knyttet til eksisterende produksjonsfortrinn. Jeg tenker spesielt på fiskeoppdrett, hvor Norge har naturgitte fortrinn og forutsetninger, en sterk industriell posisjon for laks, samt kompetanse på høyt nivå. Andre områder vi må utvikle er skipsbygging og It-industrien.

For det andre må vi arbeide for at alle deler av landet får fram flere innovative bedrifter. Det vil si bedrifter som enten skaper nye produkter, produserer for nye markeder eller tar i bruk nye produksjonsmåter. Uansett er det viktig å utvikle bedrifter som kan ha gode framtidsutsikter både på nasjonale og internasjonale markeder.

Selv om vi utvilsomt trenger både industri og store bedrifter, og selv om det skjer mye nyskaping ved omstilling og videreutvikling av eksisterende bedrifter, er det mye som tyder på at dette ikke er nok og at vi må stimulere til mer entreprenørskap og nyetableringer i næringslivet. I stor grad bygger våre nasjonale tradisjoner opp under holdninger som sier at det er de store bedriftene som egentlig betyr noe, og at de små bedriftene betyr tilsvarende lite. Det norske næringslivet består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. I overkant av 80% av norsk næringsliv består av bedrifter med mellom 0-4 ansatte. Veksten i antallet småbedrifter har også vært forholdsvis sterk i de senere år, nasjonalt såvel som internasjonalt. Det er derfor mye som tyder på at vi må satse mer på de små, slik at disse gis best mulige rammebetingelser. SMB utgjør da også et viktig satsingsområde for norsk næringspolitikk. Som dere sikkert kjenner til, skjer det mye spennende på denne fronten for tiden. Småbedriftsutvalget, Henriksen-utvalget og Småting på Storting, for å nevne noe.

Før jeg går over til å si noe om hvem som kan bidra i arbeidet med å legge til rette for nyetableringer, har lyst til å si litt mer om begrunnelsen for å satse på småbedriftene. Et av Kommunal- og arbeidsdepartementets virkemidler er etablererstipendet. De aller fleste av stipendbedriftene er som kjent små. En evaluering av etablererstipend- ordningen foretatt av Stiftelsen for samfunns- og næringsslivsforskning (SNF) og Telemarksforskning i 1994, viser at etablererstipend-bedriftene etablert i 1989 og 1990 i gjennomsnitt utgjør 1,7 årsverk og 2,4 sysselsatte. Enkelte vil nok spørre seg om det er tilfredsstillende resultat. I denne sammenheng har jeg lyst til å minne om to forhold. For det første må vi ikke glemme at mange bedrifter som i dag er store og solide, begynte som små. Jeg har funnet to eksempler som illustrerer dette.

I magasinet Fortune fra forrige måned var det en artikkel om verdenskjente gründere som alle startet i de det små, og som hadde det til felles at idéene ble utviklet i garasjer. En av disse var Steve Jobs, grunnleggeren av Apple Mcintosh. Steve Jobs var ikke mer enn 12 år da han tok kontakt med det verdenskjente datafirmaet Hewlett Packard. Åpningsreplikken hans lød "Hei, du vet, ehe.. jeg er 12 år og prøver å bygge en frekvensteller". Hewlett Packard snakket med gutten i 20 minutter og ga ham sommerjobb. På bakgrunn av blant annet erfaringene fra denne jobben, utarbeidet Jobs og en kamerat prototype til en PC. Konseptet presenterte de for to datafirma, det ene Hewlett Packard, men ingen så behovet for en PC. Så startet de to guttene opp i en garasje, og etterhvert stod de for alt: produksjon, salg, markedsføring osv. Det er overflødig å si at de to guttene gjorde suksess. En av de andre gründerne som også begynte i det små i en garasje, var Walt Disney - som satset alt på en and og ble rik. For Disney var det visstnok en liten startkapital som gjorde at han satset på idéen sin og ikke tok en fast jobb.

Arbeidet med å fremme framtidens næringsliv tror jeg betinger en bred satsing på mulige framtidige vinnere, der en må ta en viss risiko og tåle et visst svinn. Poenget er at satsingen på de mange små kan være forutsetningen for å få fram de som kan bli større og sterkere om noen år.

For det andre. Bedrifter som forblir små kan være svært betydningsfulle selv om de har få ansatte. Faktum er at små bedrifter ofte er langt viktigere enn størrelsen tilsier. For en genial designer eller en god markedsfører kan ha stor betydning for det øvrige næringsliv. Mange små bedrifter er for eksempel med på å utløse arbeidsoppgaver- og plasser i andre foretak. Småbedriftene er dessuten ofte forholdsvis fleksible og forandringsdyktige. Mange er raske til å ta i bruk ny teknologi, og er gjerne i forkant når det gjelder utvikling av nye produkter.

Med en slik forståelse av de små, er det åpenbart at nyetablererne og de små bedriftene må prioriteres i tiden fremover. Ikke nødvendigvis fordi de er viktigere enn andre deler av næringslivet, men fordi de kan forløse noe av det nyskapende som behøves, og fordi de i mange henseender har vært undervurdert og underprioritert.

3. Hvem kan bidra i arbeidet med å legge til rette for nyskaping og nyetablering?

Jeg har nå sagt noe om hvorfor det bør satses mer på nyetableringer og nyskaping, men spørsmålet blir så hvem kan bidra til dette? Svaret er at i tillegg til næringslivet selv, er både sentrale myndigheter, fylkene og kommunene sentrale aktører.

Satt på spissen, før i tiden var det bedriftene som "bygget" samfunnet. I dag er det snarere slik at lokalsamfunnet må bygge bedriftene, og da handler det om å ha engasjement, positive holdninger og lokal nyskapingskultur. Dette skal jeg komme tilbake til.

3.1 Hva bør så det offentlige gjør på dette feltet?

Hva bør så det offentlige gjøre på dette feltet? Det er bred politisk enighet om målsettingen "arbeid til alle" og at offentlige myndigheter har et ansvar for dette. For at Regjeringen skal kunne nå en målsetting er den avhengig av eksisterende bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å skape nye virksomheter.

Etablerere er gjerne mer utsatt enn bedrifter som allerede er etablert. Grunnene til det er flere. Før det første skal de gjennom mange kritiske faser før etableringen er et faktum. For det andre etablerer de som regel bedrift for første gang. Utfordringene er derfor både mange og store: Hva skal en forretningsplan inneholde?Hvordan nå frem til markedet?Hvordan sikre seg tilgang på risikovillig kapital? osv. Det eksisterende næringsliv ivrer sjelden etter å hjelpe fram nye bedrifter, særlig ikke hvis det er snakk om potensielle konkurrenter.

Det offentlige kan heller ikke hjelpe den enkelte etablerer med å drive virksomheten, men vi kan og må påta oss et ansvar for å stimulere tilgangen på etablerere og at disse gis best mulige rammebetingelser. Vi må også bidra med kompetanse slik at terskelen for å lykkes blir lavere, og vi må jobbe for å fjerne lover og regler som virker mot sin hensikt.

KAD ønsker å legge forholdene best mulig til rette for etablering av ny virksomhet, men etablering og nyskaping krever samspill. Skal vi lykkes i arbeidet med næringsutvikling må vi være bevisst på hvilke roller vi har og hvordan vi kan utfylle og spille på lag med hverandre. For oss i departementet er det i så måte helt avgjørende å ha et godt samarbeid med fylkene og kommunene.

Strukturen i næringslivet med mange små bedrifter tilsier at kommunene med sin nærhet til bedriftene og etablererne er i en nøkkelrolle når det gjelder å tilrettelegge for næringslivet lokalt. En svært viktig rolle spiller også fylkene. Begge nivåer kan støtte opp om potensielle og nyetablerte småbedrifter ved å legge til rette for:

Godt tilretteleggingsarbeid. Stikkord er: utadvendt og aktivt arbeid for å utløse lokale ressurser samarbeid med næringslivet

God organisering. Stikkord er: hensiktsmessig rollefordeling, samspill mellom offentlige etater og næringslivet

God service. Stikkord her er: å g i tilstrekkelig informasjon, rask og korrekt saksbehandling, positive holdninger og økt oppmerksomhet

Jeg har nå sagt litt om hvorfor vi satser og om hvem som kan bidra i tilretteleggingen for nyskaping og nyetablering. I det følgende vil jeg si litt om hvordan departementet jobber på feltet.

4. Hvordan arbeider departementet på feltet etablering/nyskaping

Departementet har arbeidet aktivt med etablererfeltet siden 1988. Tiltakene og ordningene har etterhvert blitt omfattende. I dette innlegget vil jeg trekke fram:

1. Prosjektet "Etablering og nyskaping", som er opptatt av å fremme nye arbeidsformer og holdninger i det offentlige næringsutviklingsapparatet
2. Departementets kampanje for mer positive holdninger til etablerervirksomhet i kommunene
3. Satsing på nyskaping og nyetableringer gjennom en mer effektiv og offensiv bruk av forskningsmiljøer

Vi legger også vekt på å stimulere til nyetablering og nyskaping i det løpende arbeidet. I forvaltningen av de bedriftsrettede virkemidlene belønnes fylkeskommuner som satser på nyetablering, nyskaping og omstilling.

4.1 Fremme nye arbeidsformer og holdninger i næringsutviklingsapparatet

Det har vært rettet kritikk mot det offentliges behandling av og holdninger overfor nyetablerere og småbedrifter. I FAFO rapporten "Næringslivets favorittkommuner" som kom ut i 1994, pekes det på at næringslivet er i kontakt med en rekke etater i kommunen. Spesielt fremheves samspillet mellom teknisk etat, plan- og bygningsetat, næringsetat, samt ordførere og rådmenn. Viktige forhold er serviceinnstilling, faglig kompetanse, forståelse for næringslivets behov osv. Andelen tilfredse brukere er lav. Bare hver tiende av de spurte svarte at de var tilfreds.

Oslo kommune har nylig gjennomført en tilsvarende undersøkelse, hvor resultatene peker i samme retning. Større innsikt i næringslivet, bedre tilgjengelighet på telefon og mer effektiv saksbehandling er noen blant flere ønsker fra næringslivet til Oslo kommune, som har utropt 1996 til å være serviceår.

Dette viser at det er andre faktorer enn bare tilgjengelig kapital som er avgjørende for næringslivet. God service og brukervennlig tilrettelegging er vel så viktig. På denne bakgrunn har departementet iverksatt flere tiltak og prosjekter. For det første

"Etablering og nyskaping - strategi for regional utvikling". Dette prosjektet er en oppfølging av avdelingens fire-årige EtablererService-prosjekt, og går ut på:

• Å utarbeide en strategi for etablering og nyskaping i fylket
• Å bedre organiseringen av etablerings- og nyskapingsarbeidet, med klargjøring av roller og oppgaver mellom forvaltningsnivåer og aktører
• Å introdusere prinsipper for etablererveiledning og opplæring i tråd med nyere pedagogiske metoder

Hovedmålet for prosjektet er å bedre integreringen av nyetableringsinnsatsen i de strategiske næringsplanene og øke politikernes rolle i dette arbeidet.

Prosjektet gjennomføres i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag, og avsluttes nå til sommeren. Gjennom prosjektet håper vi å finne fram til arbeidsformer som gjør aktørene på fylkesnivå til mer aktive pådrivere i nyskapingsarbeidet. For det er helt opplagt at tilgangen på etablererkandidater, samt muligheten for at disse makter å skape lønnsomme bedrifter, er avhengig av mentalitet, kultur og adferd i lokalsamfunnet og hjelpeapparatet.

4.2 Kampanje

Det andre tiltaket er en kampanje for mer positive holdninger i til etablerervirksomhet. Det er nødvendig med holdningsendringer til nyetablerere og nyskaping på bred front i samfunnet. Vi må få mer positive og offensive holdninger fra grunnskolen og opp til universitets- og høyskole og ellers i alle deler av samfunnet. Vi i KAD med ansvar for både kommunesektoren og regionalpolitikken føler et særlig ansvar for å ta "tak" i kommunene i denne sammenheng. Vi planlegger derfor i samarbeid med blant annet Kommunenes Sentralforbund å iverksette en en kampanje, der målet er å øke engasjementet for nyetablering og nyskaping i kommunene. Nyetablerere og småbedrifter er avhengig av velvilje og positiv innstilling fra kommunenes side for å lykkes.

Gjennom kampanjen vil vi utarbeide hjelpemidler som letter kommunenes arbeid med å legge til rette for nyetableringer. Vi vil derfor

• Utgi tema- og faghefter som bringer fram ny kunnskap og formidler erfaringer og eksempler på hvordan det jobbes på etablererfeltet.
• Utarbeide et spørreskjema som kommunene selv kan bruke for å teste ut hvodan etablerere og småbedriftsledere opplever kommunen som serviceorgan. Sørreskjemaet vil bli utformet slik at det gir mulighet for etatene å arbeide med forbedringsområder i egen organisasjon. Det vil også bli utarbeidet en Etablerer(informasjons)perm med oversikt over sentrale virkemidler, retningslinjer, søknadsskjemaer, gode råd m.m.

I tillegg skal vi arrangere konferanser i samarbeid med bl.a. Kommunens Sentralforbund.

4.3 Satsing på nyskaping og nyetableringer gjennom en mer effektiv og offensiv bruk av forskningsmiljøer

Avslutningsvis vil jeg si litt om departementets satsing på nyskaping og nyetableringer gjennom en mer effektiv og offensiv bruk av forskningsmiljøer. Departementet legger en betydelig innsats i å bidra til å styrke kompetansen i næringslivet i distriktene. Kompetanse er en av forutsetningene for utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv. På NHOs årskonferanse sa Gro Harlem Brundtland at "2/3 av verdiskapingen de neste ti årene må komme fra kompetanse og bedre organisering".

Målet med departementets kompetanserettede satsingen er todelt. For det første skal den bidra til å gjøre kunnskap tilgjengelig for næringslivet i alle regioner, og for det andre skal den bidra til å bedre bedriftenes muligheter til å utnytte eksisterende kunnskap.

Det første målet - tilgjengeligheten - er rettet mot ulike kunnskapsmiljøer for å styrke kontakten mellom kunnskapsmiljø og bedrifter. Det andre målet er rettet direkte mot bedriftene. Departementet finansierer flere programsatsinger rettet mot begge mål. Jeg har i denne sammenheng lyst til å nevne de to programmene TEFT og FORNY.

TEFT-programmet som er et landsdekkende teknologispredningsprogram, skal bidra til at små og mellomstore bedrifter etablerer kontakt til og utvikler samarbeid med de teknologiske forskningsinstituttene. Programmet skal også bidra til å utvikle en mer "småbedriftsvennlig" profil hos de fire største teknologiske instituttene.

FORNY-programmet står for forskningsbasert nyskaping og nyetablering og har som målsetting å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer. Det skal stimulere og bidra aktivt til videreføring av ideer og oppfinnelser som har et kommersielt potensiale, eller som representerer en ny eller unik anvendelse av teknologi for norsk næringsliv. Gjennom blant annet TEFT og FORNY søker vi å utnytte de nasjonale kunnskapsmiljøene og sørge for at også distriktsbedriftene nyter godt av tilbudet.

Bruken og forståelsen av nytteverdien av forskning og utvikling (FOU) er høyst varierende. I Dagens Næringsliv 13. april i år leste jeg med interesse artikkelen: "Størst i verden dermed pasta" Artikkelen omhandlet bedriften Parma, som omsetter pasta for 18 milliarder i året, og som har 25% av Europas pastamarked. Selskapet bruker i følge artikkelen, dobbelt så mye på FOU som sin største konkurrent. I tillegg satser de betydelig på design. Også industridesign er viktig og bør prioriteres sterkere i næringssammenheng.

Skolen har også en viktig rolle når det gjelder næringsutvikling. Jeg har derfor lyst til å si litt om hvordan entreprenørskap også kan være en skolesak. Et av prinsippene som er lagt til grunn for Reform 94 er at ungdom i framtiden skal få en utdanning som gjør de endringsdyktige, i den forstand at de kan gå inn i jobber som ikke allerede er skapt. Selv om de fleste av oss i framtiden vil kunne gå inn i ferdig definerte jobber, vil en stadig økende del av ungdommen måtte skape sin egen arbeidsplass. Regjeringen arbeider derfor aktivt for at entreprenørskap og utvikling av elevbedrifter skal bli en ordinær del av virksomheten i grunnskole og videregående opplæring.

Departementet støtter og deltar i en interdepartemental gruppe for tiltaket Distriktsaktiv skole. Som sikkert mange av dere vet er et av målene i forbindelse med Distriktsaktiv skole å gi de unge i grunnskolen tro på egne skapende krefter og evne til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. Jeg tror dette er svært viktig, og jeg er helt sikker på at det vil gi gode resultater når en i unge år blir motivert for entreprenørskap og næringsutvikling. Elevbedrifter er derfor en flott måte å kombinere skole og næringsutvikling på.

5. Avslutning

For å oppsummere. Norsk næringsliv vil møte store utfordringer i årene som kommer. Skal vi oppretteholde sysselsettingen og et livskraftig næringsliv må vi vise både evne og vilje til fornyelse. Behovet for nyetablerere og nyskapere er derfor stort. Etablerer- og nyskapingsfeltet er preget av mangfold. Oppgavene og aktørene er mange. Arbeidet handler om alt fra tilrettelegging og holdningsskapende arbeid i lokalsamfunn og skole, til oppfølging og stimulering av nyetablerte virksomheter. Vi har alle en rolle i dette arbeidet, og derfor har jeg lyst til å avslutte med en oppfordring:

Ikke alle etablerere lykkes, men det er vanskelig å forutsi hvem. For sikkerhets skyld, vis respekt for alle.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen.