Innlegg ved åpning av Universitetenes Registreringssentral i Narvik 21.02.96

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Åpning av Universitetenes Registreringssentral

Innlegg ved åpning av Universitetenes Registreringssentral i Narvik 21.02.96

Kjære godtfolk!

Jeg takker for invitasjonen til åpningen av Universitetenes Registreringssentral i Narvik. Jeg vil si litt om denne satsingen utfra sentrale myndigheters ståsted. Men når jeg først er i Narvik vil jeg også si litt om de forventninger vi har til det omstillingsarbeidet som mitt departement er en vesentlig bidragsyter til. Etableringen av Unireg er et synlig bevis på at omstillingsarbeidet i Narvik er godt igang.

Jeg er imponert over det pågangsmot og engasjement som Universitetet og lokalsamfunnet har vist ved etableringen av Unireg i Narvik. Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom Universitetene, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Arbeidsdirektoratet, lokale myndigheter, lokalt næringsliv og offentlige etater i Narvik. Samarbeidet gir et fruktbart resultat; Universitetene får dekket et registreringsbehov; Arbeidsmarkedsetaten får tilby arbeidsøkende arbeid og økt kompetanse; Lokalsamfunnet øker sin totale kompetanse og dermed mulighetene til nye arbeidsplasser og bedrifter i fremtiden; Den enkelte arbeidssøker tilføres økt kompetanse og styrker sin mulighet på arbeidsmarkedet.

Dokumentasjonsprosjektet er et landsomfattende prosjekt med formål å ta i bruk moderne datateknikk for å øke tilgjengeligheten til en rekke av universitetenes samlinger for språk og kultur i Norge. Prosjektet er et godt tiltak på flere måter. Hvert år vil 40 arbeidssøkende i Narvik få grunnleggende EDB-opplæring og spisskompetanse. En opplæring som bærer universitetenes kvalitetsstempel og som bedrer tilgangen til arbeidsmarkedet.

For universitetene, både i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø som i fellesskap står bak prosjektet, er prosjektet av vesentlig betydning. Verdifull dokumentasjon blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for forskere, forvaltning og allmennheten. Informasjon som ligger spredt i ulike arkiver og samlinger gjøres elektronisk søkbar. Jeg kan til og med fra min egen datamaskin, gjennom internett, gå inn og hente ut informasjon fra dokumentasjonsprosjektet her i Narvik.

Nå er ikke Unireg i Narvik bare registrering av samlinger og arkiv. Den enkelte kursdeltaker benytter halvparten av tiden til høyskolestudier. Slik jeg forstår det er en igang med å kartlegge hvilke utdanningstilbud det er behov for i næringslivet i regionen. Med bakgrunn i den omstillingssituasjon en har i Narvik er dette spesielt viktig. Tradisjonelt sterke næringer i Narvik har redusert sin betydning for lokalsamfunnet. Utvikling av nye vekstnæringer krever oftest annerledes og økt kompetanse. Det er viktig at næringslivet ser nødvendigheten av og supplerer dagens kompetanse.

Mange av de arbeidssøkende har ikke tidligere arbeidslivserfaring. Jeg er derfor glad for at arbeidssøkere gjennom Unireg får arbeidspraksis og kompetanseheving på samme tid. Dette er en vesentlig styrke ved tiltaket. Over 60 prosent av deltakerne på tilsvarende opplegg andre steder i landet går over til ordinært arbeid eller videreutdanning etter å ha deltatt på Uniregs opplæring. Dette viser at kombinasjonen arbeid/utdanning er vellykket.

Unireg gir ikke bare et tilbud til arbeidssøkende i Narvik. Også ansatte i bedrifter og i offentlige etater får tilbud om kompetansehevende studietilbud. Komprimerte høgskoletilbud på dagtid gjør at kurstilbudene kan kombineres med ordinært arbeid.

Jeg har store forventninger til at etableringen av Unireg i Narvik skal tilføre kommunen spisskompetanse og dermed øke muligheten for senere bedriftsetableringer. Vi har derfor, i forbindelse med tildeling av midler til Unireg, lagt visse føringer. Utviklingsselskapet FUTURUM AS er pålagt å følge opp prosjektet med henblikk på kommersialisering av mulige ringvirkninger av registreringsprosjektet. Dette for å sikre at noen er ansvarlig for å få mest mulig ut av de investeringer som er gjort i lokalsamfunnet.

FUTURUM er pålagt en stor oppgave innen omstillingsarbeidet i Narvik, men FUTURUM kan selvsagt ikke fremskaffe resultater alene. Næringslivet og det offentlige må stå samlet bak omstillingsarbeidet. Næringslivet må ta hovedansvaret for utviklingen av de bedriftretta prosjektene og skape arbeidsplassene. Kommunen og fylkeskommunen må prioritere og gjennomføre de tilretteleggende tiltak som skal sikre utvikling av nye òg eksisterende bedrifter. FUTURUM må være "navet" i omstillingshjulet - den som koordinerer og sikrer at prosjekter blir igangsatt og fulgt opp på en skikkelig måte.

Narvik har hatt stor nedgang i industrisysselsettingen de siste ti-årene. Nærmere 2000 industriarbeidsplasser er blitt borte i perioden 1980-1993. Men også i fremtiden må vi rekne med endring i næringsstrukturen. Omstilling og forandring blir det normale, og ikke det unormale. Det hevdes at om ti år er 80 prosent av teknologien vi i dag bruker, skiftet ut, mens 75 prosent av dagens arbeidskraft fortsatt vil være i yrkesaktiv alder. Dette stiller store krav til det enkelte menneske. Det betyr at vi ikke kan utdannes èn gang for alle. For å kunne lykkes i å møte utfordringene med ny teknologi er kompetansehevende tiltak, som Unireg, av vesentlig betydning. Satsing på kompetanseheving er også et hovedelement i regjeringens politikk.

Selv om teknologien endres har jeg stor tro på Narvik som et viktig teknologisk senter i Nord-Norge. Jeg er derfor glad for at en i omstillingsplanen satser sterkt på å videreutvikle samspillet mellom teknologimiljøene i næringslivet, høgskolen i Narvik og forskningsmiljøet i Norutgruppen. I omstillingsplanen skisseres også store satsinger innen reiseliv og på Narvik som kommunikasjon og transportsenter. Med Narviks historie og sentrale plassering i Norge burde det være store muligheter til å lykkes med disse satsingene.

At det er viktig å foredle og utvikle kompetanse viser en analyse som ble foretatt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 1991. Analysen så på verdien av nasjonalformuen og kom fram til sluttsummen 9.200 milliarder kroner. Av dette ubegripelige store beløpet ble 70 prosent godskrevet menneskelige ressurser. Kun 7 prosent ble ført på konto for naturressurser, oljereservene inkludert. Dette er en kraftig påminnelse om at nøkkelfaktorene i samfunnet er kompetanse og kunnskap.

Vi fokuserer for ofte på "pengefaktorens" betydning som utviklingsfaktor. Vi må i større grad sette fokus på "personfaktoren". Mennesket er enkelt sagt viktigere enn penger. Enkeltindividet må derfor alltid ses som det viktigste virkemiddelet og den avgjørende drivkraften i den samfunnsmessige innsats for å skape lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser.

Avslutning:

Gjennom samarbeid og samspill mellom det offentlige og næringslivet er dere nå godt igang med prosessen som skal føre til økt sysselsetting og næringsutvikling. I tiden fremover vil det være viktig å bygge videre på det samarbeid som er etablert mellom de ulike aktørene lokalt, regionalt og sentralt.

I 1995 bevilget Kommunal- og arbeidsdepartementet 3,6 mill. kr til omstillingsarbeidet i Narvik kommune. I tillegg er det bevilget 5.2 mill. kr til kommunen gjennom omstillingsbevilgningen til forsvarskommuner. Nylig bevilget vi ytterligere 15 mill. kr for 1996. Av dette skal 11 mill. kr gå til gjennomføring av den såkalte "Målrettet omforent Handlingsplan" i Narvik kommune for 1996. SND forvalter de siste 4 mill. kr til bedriftsrettet finansiering i Narvik. Narvik er den enkeltkommune i Norge som har fått mest omstillingsmidler og høyest prioritet de senere år. Det medfører selvsagt også store forventninger til det arbeidet som skal gjøres. Strategier er lagt, prosjekter prioritert - nå skal selve jobben gjøres! Jeg håper at jeg senere kan vise til Narvik kommune som et godt eksempel på hvordan man arbeidet med omstilling og forvaltet sine midler.

Vi har nå bidratt med vår del av midlene til gjennomføringen av første del av "Målrettet omforent Handlingsplan". Under forutsetning av at planen gjennomføres som planlagt, og at en lokalt og regionalt bidrar som forutsatt, vil vi prioritere ytterliger omstillingsmidler til gjennomføring av hele omstillingsplanen i Narvik (totalt 50 % av ca. 54 mill. kr i perioden 1995-1998, av dette er 11 mill. kr bevilget fra KAD til gjennomføring av planen i 1996).

Som kommunal- og arbeidsminister er jeg stolt over at vi har vært en vesentlig støttespiller ved etableringen av registreringsentralen. Vi har bevilget 1. 6 mill. kr til selve etableringen av Unireg over omstillingsbevilgningen. I tillegg bevilger vi gjennom arbeidsmarkedsetaten vesentlige midler årlig til gjennomføring av kurs- og kompetansehevingsprosjektene.

Jeg ønsker lykke til med det videre arbeidet, og erklærer med dette Universitetenes Registreringssentral i Narvik for åpnet.

Takk for oppmerksomheten!