Statssekretær Erik Orskaug

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Tale ved åpningen av Lunderbye Nor, Kongsvinger

Kongsvinger, 7. juni 1996

Jeg vil takke for invitasjonen til å være med på å åpne dette flotte kultursenteret.

Med så mange gode krefter som både har investert tid, midler og arbeidsinnsats for å få bygget i stand, skulle grunnlaget være lagt for et vellykket samarbeid mot et felles mål.

Jeg synes det er positivt at deltakere på arbeidsmarkedstiltak har vært med på å sette huset i stand. Det er selvsagt ekstra gledelig at mange av disse kursdeltakerne senere også har kommet i ordinært arbeid innen byggebransjen.

Bakteppe

Som alle her er klar over, blir Norge i stadig større grad et samfunn med økt kulturelt mangfold. I Kongsvinger er dette huset et synlig bevis på det. Vi blir påvirket utenifra, f.eks. gjennom reiser og stadig flere TV-kanaler, og vi mottar impulser fra grupper i vårt eget land med en annen kulturell bakgrunn enn den tradisjonelt norske. Men selv om vi utvikler stadig nye måter å være norsk på, er dette ingen prosess som foregår uten konflikter. Og vi har fremdeles lett for å tenke at det bare er en akseptabel måte å oppføre seg på her i landet, og vi har tendens til å putte innvandrere i båser og tro at alle er like.

Hovedbudskap

Derfor er et slikt hus som dette så viktig å ha, fordi det er et møtested som gir anledning både til å bli kjent med andre måter å forholde seg til livet på, og til å bli kjent med enkeltpersoner, slik at vi kan forholde oss til hverandre som likeverdige individer selv om vi har ulik kulturell bakgrunn.

Jeg har merket meg følgende formål for stiftelsen: Den skal

• fremme forståelse for ulike typer kulturaktiviteter
• utnytte folks forskjellige ressurser til felles beste
• øke trygghetsfølelsen ved at folk har et møtested, knytter vennskap og har et sted å være.

I Kommunal- og arbeidsdepartementet er vi nå i gang med å skrive en stortingsmelding som skal handle nettopp om hvordan skape et flerkulturelt samfunn med mangfold, fellesskap og deltagelse. For meg er det klare paralleller mellom de prinsippene som meldingen skal bygge på og formålet for dette flerkulturelle senteret. For at et slikt samfunn skal fungere - og også et slikt senter - tror jeg at både innvandrere og nordmenn må være beredt til å yte en innsats.

Vi må alle

• bli mer fortrolig med nye kulturforskjeller. Det er nettopp et av formålene med senteret.

Vi må alle

• lære å omgås hverandre som likeverdige borgere, selv om vi har forskjellig bakgrunn.

Vi må alle

• føre en dialog med hverandre og håndtere konflikter på en fornuftig måte. Det er noe vi alle trenger å trene på, og den viktigste forutsetningen for å kunne håndtere konflikter er å få anledning til å møtes og bli kjent. Det vil dette senteret gi anledning til. Å bli bedre kjent er også den eneste måten å bekjempe frykten for det ukjente på, som vi alle kan ha en snev av. Og det gjør jo ikke noe om vi etter hvert finner ut at vi faktisk er forskjellige - målet er ikke nødvendigvis å bli enige, eller gjøre alt på likt, men at vi hvertfall har noe kunnskap om dem vi skal forholde oss til.

I tillegg må vi rette særskilt oppmerksomhet mot å

• legge forholdene til rette slik at innvandrere kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Noe av det viktigste er å øke innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet. For å få til dette, er et godt samarbeid mellom kommunen og arbeidsmarkedsetaten av stor betydning. Restaureringsarbeidet her tyder på at dere allerede har et godt samarbeid. Jeg har forøvrig merket meg at det var en del innvandrere blant tiltaksdeltakerne som deltok i restaureringsarbeidet.
• At innvandrere som jobbsøkere blir behandlet på lik linje med andre søkere, øker deres sjanser for å komme i arbeid. Jeg har tro på at positiv kontakt mellom nordmenn og innvandrere på sikt kan bidra til dette, og da er møteplasser som dette viktig.

Det stilles også særskilte krav til innvandrere om å finne en plass i sitt nye samfunn.

De må selv ta initiativ til å

• lære norsk språk. Gode norskkunnskaper har betydning både for deltakelse i lokalsamfunnet og for å få arbeid. Den interkommunale innvandrerskolen er allerede på plass i 2. etasje, slik at her får innvandrere anledning til både å lære norsk på skolebenken og gjennom kontakt og samarbeid med nordmenn ellers på senteret.

Innvandrere må selv ta initiativ til å :

• lære om norsk samfunnsliv. Den beste måte nyankomne i dette landet kan lære hvordan samfunnet fungerer er gjennom kontakt med dem som bor her fra før.

Videre må de selv

• finne ut hvordan de kan ivareta sin kulturarv innenfor rammen av norsk lov, styringsform og grunnleggende verdier. Ved at dette senteret skal gi innvandrere anledning til å presentere ulike uttrykk for sin kulturarv, tror jeg også at de gjennom samarbeid med nordmenn rundt forberedelser og gjennomføring av ulike typer aktiviteter vil få reaksjoner som kan gi dem informasjon om norske normer og verdier.

Og videre må innvandrere

• delta aktivt i norsk samfunnsliv og ta ansvar for egen situasjon.

Jeg er overbevist om at de aller fleste arbeidsføre innvandrere ønsker å ha en jobb, slik at de kan klare seg selv uten å være avhengig av offentlig støtte. Jeg vet også at mange av dem som ikke har kontakt med nordmenn i dag gjerne skulle hatt det. Dette senteret gir innvandrere anledning til både å gjøre en arbeidsinnsats - flere innvandrerorganisasjoner har vært med på dugnadsarbeid - det gir anledning til kontakt med nordmenn, og - siden innvandrerorgansasjoner er med i stiftelsen - senteret gir også anledning til deltagelse og medbestemmelse i nærmiljø og lokalt samfunnsliv.

Jeg ønsker dere hjertelig tillykke med deres nye hus !