Statssekretær Karin Kjølmoen

Kommunal- og arbeidsdepartementet

EU-grensen en mulighet eller et problem

Innledning på næringslivseminar i Gäddede 15. mars 1996

EU - grensen en mulighet eller et problem er tittelen på dette næringslivsseminaret. Jeg vil i mitt innlegg komme nærmere inn på både mulighetene og de endrede rammebetingelsene som svensk EU- medlemsskap medfører for norske bedrifter, og hvordan dette vil få konsekvenser for utformingen av vår framtidige regionalpolitikk.

Vi er inne i en tid da nasjonalstaten ikke lenger er alene om å spille hovedrollen på den internasjonale arena. Parallelt med nasjonalstaten's rolle på arenaen, ser vi etableringen av flere og flere regionale samarbeidsallianser over landegrensene hvor det regionale nivået er drivkraften, og hvorav EU's Interregprogram som er bakgrunnen for at vi er samlet her i dag, er et eksempel.

Interreg programmene som Norge kan delta på er etter min mening et eksempel på de muligheter EU- grensen innebærer. Hovedmålsettingen bak Interreg er å utnytte nye vekstpotensialer, ved å stimulere til økt samarbeid i grenseregionene. Internasjonale allianser og samarbeidsrelasjoner vet vi har hatt og vil fortsatt få stor betydning for vår økonomiske utvikling i årene framover.

I området som står i fokus her idag er det lange tradisjoner for kontakt og samarbeid over landegrensen. Hele området Jamtland/Trøndelag er på en rekke måter naturlig sammenhørende. De ulike delene av området utfyller hverandre, f.eks kyst og innland. Samlet blir området mer komplett, og dermed styrket som livskraftig region.

Fellesskapsfølelsen har røtter langt tilbake i historien og har overlevd gjennom de 350 årene vi har tilhørt to nasjoner. Det er likevel fordelaktig at samarbeidet er blitt aktivt styrket og formalisert de siste årtiene. Midtnorden-samarbeidet, som Jamtland/Trøndelag er en del av, har åpnet og utdypet de tverrgående forbindelsene på ny. Jeg har også inntrykk av at det er en spesielt god samarbeids ånd i denne delen av det nordiske samarbeidet. Dette burde gi Interrreg-samarbeidet her særlig gode forutsetninger.

Jeg synes den erkjennelsen av fellesskap, av felles utfordringer og samlet ressursgrunnlag som oppsummeres i regionens Interregprogram bekrefter dette inntrykket.

Nærmere om Interreg og pilotprosjekter

Interreg er som dere vet et EU - program som norske regioner kan delta på i samarbeid med svenske og finske regioner som grenser opp mot norskegrensen. Den norske Regjeringen har for 1996 bevilget i overkant av 60 millioner kroner til EU programmene INTERREG og artikkel 10 - pilotprosjekter. Norske grensefylker deltar i ialt 6 INTERREG programmer - fra Interreg Barents i Nord, til Interreg samarbeidet mellom Østfold og Bohuslan i sør.

Hovedsatsingsområdene i Interregprogrammene er næringsutvikling, sysselsetting og verdiskaping . Jeg vil benytte denne sjansen til å understreke at fra mitt departements ståsted er det de nye mulighetene for næringsutvikling som vil være bærebjelken i de regionale samarbeidsrelasjoner, vi ønsker å fremme.

Prosjektene skal være grenseoverskridende, i dette legger jeg at INTERREG er et brobyggingsprogram. INTERREG områdene bygger i stor grad på det eksisterende grenseregionale samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd. Med INTERREG programmet tilføres dette samarbeidet langt større økonomiske ressurser slik at det vil være mulig å finansiere større samarbeidsprosjekter som forventes å gi konkrete resultater i løpet av programperioden.

Jeg har stor tro på at vi vil lykkes ikke minst ut ifra motivasjonen og engasjementet som alle deltakere i programprosessen så langt har utvist. Tidsfristen var kort fra EU's side, men i sommervarmen og midt i ferielivets gleder viste INTERREG regionene arbeidsvilje og dugnadsånd det står respekt av. Jeg tror at den spesielle formen for programarbeid som INTERREG er, med et forpliktende samarbeid mellom deltakere på lokalt , regionalt og statlig nivå vil gi oss gode innspill og kunnskap til utforming av fremtidig regionalpolitikk. Gjennom INTERREG er vi også kommet nærmere EU landenes regionalpolitiske tenkning.

Interreg-programmet for Jamtland og Trøndelag er blitt godt mottatt både av landenes sentrale myndigheter og av EU-kommisjonen.

Programmet for "Nordens grønne belte", som det kalles, ble mottatt og bedømt av departe- mentet i august ifjor. - Jeg tillater meg et nokså ordrett referat av hva man da kom fram til:

• Programmet er godt gjennomarbeidet med god sammenheng mellom beskrevne forhold, analyse, utfordringer og tiltak. Tiltakene, dvs. innsatsområder og typer av tiltak, synes konsistente og fokuserte.
• Det er gitt en god, konsentrert beskrivelse av alle forhold i området som er relevante for Interreg-programmet. Sterke og svake sider er meget godt stikkordmessig framstilt. Visjon, mål og strategi er også klart presisert. Hvert innsatsområde er gjennomgått; med begrunnelse, formål, typer av tiltak, kriterier for valg av prosjekter, økonomisk ramme, forventet effekt. Det er ikke foreslått konkrete enkeltprosjekter, men gitt klare retningslinjer og føringer for behandling av prosjektsøknader.

Dette var bare noen smakebiter - men som forsamlingen forstår synes vi det er lagt et godt grunnlag for arbeidet som står foran oss; og som staten på sin side vil følge aktivt opp, økonomisk og på flere andre måter.

Artikkel 10 - pilotprosjekter er en annen mulighet som for EU medlemslandenes del finansieres over strukturfondene (som jeg såvidt nevnte innledningsvis). Vi må dekke vår deltakelse med nasjonale midler. På KADs budsjett for 1996 har Regjeringen satt av ca 10 millioner kroner til delfinansiering av norske regioners deltakelse i pilotprosjekter. Pilotprosjektene er en del av EU's forsøksvirksomhet som grunnlag for nytenkning og videreutvikling av regionalpolitikken.

KAD legger stor vekt på deltakelse fra norske regioner i pilotprosjektene. Fra vår side er det lagt ned en betydelig innsats for å få en avklaring fra Kommisjonens side om at Norge skal kunne delta i alle pilotprosjektene på lik linje med medlemslandene under forutsetning av at vi betaler deltakelsen selv.

For perioden 1995 - 99 har Kommisjonen konsentrert satsingen til visse typer av prosjekter.

Det er -

• samarbeid om nye former for jobbskaping,
• samarbeid om kulturbasert næringsutvikling
• informasjonsamfunnet dvs. bruk av informasjonateknologi i næringsutvikling
• teknologioverføring og innovasjon
• arealplanlegging (spatial planning)
• byutvikling

Utover disse 6 avgrensede temaene vil det nå tidlig dette året kunngjøres programmer som omfatter eksternt interregionalt samarbeide. Ytterligere informasjon om pilotprosjektene kan fåes ved henvendelse til regionalpolitisk avdeling i KAD.

Norge utenfor EU

Den omfattende regionalpolitiske innsats som nå gjøres i våre naboland gjennom tilgang til EU's strukturfond, har skapt en ny situasjon for deler av næringslivet i mange norske regioner. Dette er en utfordring vi må ta på alvor.

Organiseringen av regionalpolitikken i våre to naboland vil også på sikt kunne gjennomgå endringer som vil bety en vesentlig effektivisering. Strukturfondene forutsetter at regionale og sentrale myndigheter, sektormyndigheter og partene i arbeidslivet i fellesskap definerer mål og strategier og aktivt medvirker til utviklingen av den enkelte region.

Denne økte satsingen og de nye arbeidsmåtene vil bidra til bedre rammebetingelser og utviklingsmuligheter for næringslivet. På litt sikt vil dette kunne føre til en vridning av konkurranseforholdene mellom deler av næringslivet i Norge og våre naboland. De direkte virkningene kan bli redusert eksport for norske bedrifter, og en økende interesse fra norske bedrifter for å etablere virksomheter i våre naboland.

Vi må tenke nytt, og vi må videreutvikle vår regionalpolitikk ut fra at rammebetingelsene er endret. Jeg vil påstå at større fokus på internasjonalt regionalt samarbeide er en av flere strategier for en fornyet regionalpolitisk tenkning i Norge. I Kommunal og arbeidsdepartementet er vi for tiden i gang med arbeidet med den neste stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Der vil vi legge betydelig vekt på det internasjonale aspektet ved den situasjonen vi er i, som et land sterkt integrert i det øvrige Europa, men utenfor den europeiske unionen.

Utvikling av transnasjonale regionale allianser vil som tidligere nevnt komme inn med forsterket tyngde. Men satsing på internasjonalt regionsamarbeid vil ikke være noe sesam sesam for regional utvikling. All erfaring tilsier at det er et vanskelig , ressurskrevende og framfor alt tidkrevende arbeid for å nå fram til konkrete resultater. Det er mange barrierer som skal overvinnes spesielt i de samarbeids relasjoner som går utover samarbeid avgrenset til våre nærmeste naboland.

EØS - avtalen

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å fokusere på betydningen av EØS avtalen innenfor rammen av interregionalt samarbeid. EØS avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Gjennom EØS avtalen er Norge fullt integrert i EU's indre marked. Norske bedrifter kan konkurrere på samme vilkår som bedrifter fra EU land både i EU og i Norge. EØS avtalen åpner også for full deltakelse i EU's programmer for forskning og utvikling, utdannelse, kultur, turisme, miljø, sosialpolitikk og program for SMB.

EØS avtalen er både i størrelse og i innhold den viktigste internasjonale avtalen Norge har sluttet seg til.

Dessverre er EØS avtalens innhold og muligheter for lite kjent både i Norge og ikke minst i EU - landene. Spredning av kunnskap og informasjon om EØS avtalen er derfor en høyt prioritert oppgave fra Regjeringens side. Et forsterket samarbeide mellom regioner i Norge og i EU land vil således være et svært egnet redskap for spredning og utnyttelse av EØS avtalens muligheter.

For på nasjonalt nivå å kunne følge opp det videre interregionale samarbeidet over landegrensene, vil KAD på vegne av Regjeringen ha den koordinerende rollen. I dette arbeidet vil KAD ha et tett samspill med bl.a andre departementer, den norske delegasjonen i Brussel, Kommunenes sentralforbund, fylkeskommunene m.fl..

Avslutning

Siste melding fra Kommisjonen er at Interregprogrammene vil bli godkjente rett over påske. Dvs at det ikke er lenge til at det praktiske arbeidet med å iverksette intensjonene i Interregprogrammet kan ta til. For næringslivet i området innebærer Interregsatsningen nye muligheter. For å lykkes kreves det imidlertid aktiv og forpliktende delatakelse fra alle parter.

Lykke til med Interregarbeidet i grensefjell i Midt- Norden!.