Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Utvidelse av helse-miljø-sikkerhet-senteret i Starum

Foredrag i Starum, Østre Toten 21. august 1996

Ærede forsamling

Først vil jeg på vegne av meg selv og mine medarbeidere få takke for invitasjonen. Det har vært imponerende å se hva senteret har av opplæringsaktiviteter knyttet til analyse, forebygging og håndtering av en kritisk hendelse eller ulykke. Målsettingen er at deltagerne etter endt kurs skal være istand til å igangsette og gjennomføre sikkerhetstiltak på sin arbeidsplass. Det er mitt håp at dette også gir ringvirkninger til det øvrige samfunn, slik at fremtidige kritiske hendelser og ulykker, med påfølgende helseskader for mennesker og tap av materielle verdier, kan reduseres mest mulig. Senteret har en sentral beliggenhet i landlige omgivelser, som også er viktig for å skape en motiverende læresituasjon. Å være på riktig sted til riktig tid er avgjørende i mange livssituasjoner. Eller for å si det med tidligere statsminister Odvar Nordli; "Det er det samme hvor i verden je ær, bare je ser Mjøsa."

Vi som er tilstede her i dag er kjent med de dystre ulykkesstatistikkene for Norge, og de enorme menneskelige tragedier som følger i dets kjølvann. Ulykkene medfører også store samfunnsmessige økonomiske kostnader, som vi alle må være med å bære. Ut fra personskaderegisteret til Statens institutt for folkehelse, er det beregnet at 450.000 - 500.000 ulykkesskader årlig krever medisinsk behandling. Ca. 55.000 av disse innlegges på sykehus, d.v.s. ca. 10 % av sykehussengene og ca. 1800 dør av ulykker (inkl. selvmord) hvert år.

Reduksjon av ulykker og en bedret helse, miljø- og sikkerhetsstandard er de fleste land opptatt av. Noen land og regioner er kommet lengre enn andre. Europa ligger langt fremme, men fortsatt er det store oppgaver som venter.

Verdens helseorganisasjon vedtok i 1977 at "Det viktigste mål for verdens regjeringer og for WHO i de kommende ti-år skal være å arbeide for at alle verdens innbyggere innen år 2000 skal ha oppnådd en helsestatus som gjør det mulig for dem å leve et sosialt og økonomisk tilfredstillende liv"

Medlemslandene i WHOs regionalkomite for Europa vedtok i 1980 en felles strategi for å nå dette målet. Et av delmålene som er formulert i den forbindelse, er at ulykkesdødligheten skal reduseres med 25% fra 1980 til år 2000.Jeg nevner dette for å understreke betydningen av internasjonalt samarbeid også når det gjelder forebygging av ulykker.

Utvikling av internasjonale standarder og regelverk i forbindelse med handelsvirksomhet m.v. er av avgjørende betydning i en stadig mer internasjonalisert verdensøkonomi. Foruten WHO har EU, internasjonale forsknings- og utviklingsinstitusjoner, læreinstitusjoner, arbeidsgiver- og arbeidstaker- forbruker- og miljøorganisasjoner m.v. viktig betydning også for våre hjemlige forhold.

Forebygging av ulykker er et nasjonalt hovedsatsingsområde for Regjeringen, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Stortingsmelding nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er fastsatt følgende mål for arbeidet:

"Innen år 2002 skal samordnet planlegging og utvikling av sikkerhetskultur i alle beslutningsnivåer og sektorer føre til nedgang i antall skader som fører til dødsfall, sykehusinnleggelser og legebehandling på grunn av ulykker." Sosial- og helsedepartementet er gitt et pådriveransvar for denne omfattende oppgaven. Det er utviklet spesielle handlingsplaner for bestemte områder, f.eks. forebygging av belastningslidelser 1994 -98. Utkast til en handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid 1997 - 2000 har vært ute på høring, og sluttbehandles nå i Sosial- og helsedepartementet. Innenfor mitt departementsområde er det fastsatt mål innenfor de mange ulykkesarenaene; arbeidslivet, brann og eksplosiver, petroleumsvirksomheten, farlig gods, elektrisitet og bygninger.

Det daglige arbeid i sektordepartmentene med underliggende etater, Fylkesmannen, kommunal sektor, virksomhetene, produsenter og leverandører, forsikringsselskapene m.v. og hos hver enkelt av oss, vil ha en avgjørende betydning for om vi skal nå våre felles nasjonale mål.

Mange ulykker skyldes feil ved produkter og tekniske installasjoner. Men en ulykke er som kjent en kjede av hendelser mellom menneskelig aktivitet, kapasitet/mestringsevne og omgivelsene.

Som dere kjenner til har vi i Norge lyktes å få nedgang i antall ulykker på enkelte ulykkesarenaer de siste ti-år. f.eks. dødsulykker i arbeidslivet, men for 1995 omkom dessverre 60 personer som følge av arbeidsulykke på land. En del arenaer er blitt mer omfattende som følge av den teknologiske utviklingen, f.eks. samferdselssektoren. Noen ulykkesområder forsvinner, andre oppstår i lys av samfunnsutviklingen. F.eks. er fysiske arbeidsmiljøproblemer redusert, mens helseskader som følge av organisatoriske eller psykososiale arbeidsmiljøproblemer er blitt mer fremtredende.

Vi har utviklet omfattende rammebetingelser og virkemidler for ulykkesbekjempelse gjennom målsetting, planlegging, regelverk, standarder, markeds- og internkontroll, informasjon, opplæring , rådgiving, tilsyn, medvirkning og sanksjonsbruk. Innholdsmessig må disse stadig revurderes som følge av samfunnsutviklingen og den teknologiske stadig raskere utvikling, og enkelte virkemidler må kanskje forsterkes, eller nye utvikles. F.eks. er fremveksten av useriøse firmaer, som negliserer eller bevist bryter fastsatte normer og regler og utkonkurrerer seriøse virksomheter, et økende problem, særlig i bestemte bransjer. Arbeidstilsynet vil utvide tilsynet med disse virksomhetene. Flere sektormyndigheter samarbeider dessuten om å utvikle bedre kontroll- og tilsynsmetoder overfor useriøse firmaer.

Riksadvokaten har prioritert etterforskning og straffeforfølgning av arbeidsmiljøkriminalitet, og bøtene skal økes ved brudd på regelverket.

Men vi kan i fredstid også bli utsatt for andre typer ulykker og kriser, f.eks. naturkatastrofer, utslipp av radioaktive stoffer, terroristangrep m.v.. Storflommen på Østlandet i fjor er ett eksempel. Derfor er det fastsatt nye planleggingsforutsetninger for forebygging og krisehåndtering av fredstidskriser. Metodikken og systematikken i forebygging av ulykker som følge av ordinær aktivitet innad i virksomhetene, kan etter mitt skjønn overføres til arbeidet med forebygging og håndtering av fredstidskriser. Klar og meddelt ansvarsfordeling både mellom myndigheter og innad i virksomhetene er forutsetning for å oppnå bedre resultater, og en bedre utviklet sikkerhetskultur må skapes i mange virksomheter. Men det avgjørende er at alt dette ikke bare blir papirbestemmelser eller ord, men fører til handling og bedret adferd, der hvor det er avvik mellom ønsket og faktisk situasjon.

Våre omgivelser er i dag preget av en enorm mengde produkter og tekniske installasjoner som det er fort gjort å miste oversikten og kontrollen over. Stressnivået i samfunnet er også økt de siste årene. Uoppmerksomhet i et gitt øyeblikk i trafikken, som kranfører eller som bruker av f.eks. kjemiske produkter vil kunne få de alvorligste følger både for oss selv og andre.

Dersom ulykken først er ute, skal vi, som ikke er direkte involvert, men som kommer i befatning med den, ha den kompetanse som er nødvendig for å begrense skadeomfanget mest mulig.

Derfor står kunnskap, informasjon, opplæring, kommunikasjon, samarbeid, erfaringsutveksling, øving, så sentralt i alt forebyggende arbeid. Det pedagogiske opplegget må være slik at kunnskapene ikke forsvinner like etter at de er ervervet, og da er det etter mitt syn at opplegget her ved HMS-senteret på en god måte gjør deltagerne i stand til å få varig kompetanse i bl.a. forebygging av ulykker. Deltagelse i oppgaveløsninger, visualisering og forståelse av hvordan den menneskelige kropp reagerer i en kritisk situasjon må være en god tilleggskompetanse til teoretisk kunnskap. At denne kompetanse og adferdsmønster i risikosammenheng , bygges opp for den menneskelige aktivitet gjennom døgnet, er svært posistiv. F.ek.s skjer svært mange ulykker med personskade i hjemmet. 24 timers mennesket er således etterhvert blitt ett begrep i forebygging av helseskader.

Det er også positivt å konstantere at daglig konkurrerende forsikringsselskaper har gått sammen om å skape et slik senter, og påtatt seg sitt forventede ansvar i forhold til forebygging av ulykker. Belønningen er psykisk tilfredshet som følge av færre ulykker, og at vi som forbrukere og eiere får reduserte forsikringspremier. At dette skjer gjennom en samarbeidsavtale med Staten v/Fylkesmannen i Oppland som stiller tomt til disposisjon. Mest positivt er det å få tilbakemelding på at helseskadene ved de virksomheter som har hatt deltagere ved senteret har gått tilbake, og at investering i HMS også har blitt en økonomisk fordel for virksomhetene. Yrkesskadeforsikringen evalueres for tiden, og siktemålet for HMS-myndighetene er å få knyttet premien i størst mulig grad opp mot HMS-tilstanden i virksomheten, for derved å skape bedre motivasjon for et aktivt HMS-arbeid.

Det er en glede for meg å kunne foreta den offisielle markering av HMS - senterets utvidelse, og vil spesielt fremheve at forebygging av helseskader nå har fått en enda bredere plass i HMS-senteret. Jeg ønsker eiere, samarbeidspartnere, tilsatte og brukere lykke til i det videre arbeidet.