Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Vi trenger nyetableringer

Innlegg på Kampanjens åpningsarrangement 30. august 1996, Hurtigruteskipet Richard With (Bergen)

---

1. Innledning

Kjære forsamling

Vi er samlet på hurtigruteskipet Richard With for å markere åpningen av kampanjen "Etableringer gir vekst for alle". At markeringen finner sted her på Richard With, er ingen tilfeldighet. I år er det 150 år siden Richard With ble født. Og With var gründeren som gjorde hurtigruta til en realitet. I dag seiler det 11 moderne skip i hans kjølvann. Disse utgjør en del av livsnerven langs kysten vår, til glede for både lokalbefolkning, turister og næringsliv.

Kampanjen "Etableringer gir vekst for alle" setter fokus på nyetablerernes betydning for næringslivet og samfunnet. Og det er det innlegget mitt skal handle om. For det er ingen tvil om at nyetablererne er viktig for oss. Norge er fortsatt for avhengig av oljepengene. Mange lokalsamfunn er dessuten sårbare fordi de er avhengig av større enkeltbedrifter og arbeidsplasser i det offentlige. Norge og lokalsamfunnene trenger flere ben å stå på. Regjeringen har derfor varslet at de vil satse sterkere på småbedrifter og på ordninger som skal stimulere til nyetablering og nyskaping i norsk næringsliv.

2. Vi trenger flere nyetableringer

Mange vil hevde at norsk økonomi og næringsliv går så det suser. Jeg vil ikke gå i mot denne påstanden. Tidene er på mange måter gode og anstrengelsene vi gjør viser at det nytter. Likevel, gir ikke dette grunn til å lene seg tilbake, og si seg fornøyd med tingenes tilstand. Vi har store utfordringer å ta tak i. Årlig forsvinner ca. 8-10% av arbeidsplassene i næringslivet, mellom 12-15.000 personer melder seg som nye arbeidssøkende og nesten 100.000 er arbeidsledige. Vi trenger flere arbeidsplasser kontinuerlig. Og selv om de aller fleste av oss også i framtiden vil kunne gå inn i eksisterende jobber, er det mye som tyder på at en økende del av befolkningen vil måtte skape sin egen arbeidsplass.

Etableringsfrekvensen i Norge svært lav sammenliknet med andre land. Og en kan spørre seg om potensialet i Norge er så mye mindre? Jeg tror ikke det. Jeg tror faktisk ganske mange av oss "går med en etablerer i magen". En undersøkelse foretatt av Nordlandsforskning og Siviløkonmutdanningen i Bodø, viser at hver fjerde nordmann sier at han eller hun ønsker å drive egen virksomhet, men at bare vel 6% er selvstendig næringsdrivende. Dette skal visstnok være den laveste andelen av samtlige OECD-land. Vi får ta det som en utfordring, som vi i fellesskap kan gjøre noe med. Ja, la oss sette jantelov til side, tåle at andre stikker seg litt fram og tør å risikere noe. Det trengs ofte både en stor porsjon dristighet og pågangsmot for å etablere sin egen virksomhet.

3. De små bedrifter betyr mye for næringslivet

Hva slags næringsliv har vi og hva ønsker vi oss?

Hjørnesteinsbedrifter er gode å ha. De kan nærmest sysselsette lokalsamfunn alene. Det er nok mange som ønsker seg hjørnesteinsbedrifter, men som en naturlig konsekvens av blant annet ny teknologi, er mange av gårsdagens bedrifter borte. Dette gjelder også hjørnestensbedriftene. Hjørnesteinsbedriftene er fortsatt viktig for norsk næringsliv, men det blir stadig færre av dem, og det tar tid å bygge nye. Det er de små bedrifter som har størst potensiale for vekst framover.

Mindre enn 1% av bedriftene i Norge er store, det vil si har mer enn 100 ansatte. I underkant av 4% er mellomstore (20-99 ansatte), mens hele 96% har mindre enn 20 ansatte. Hele 80% av bedriftsmassen består av bedrifter med mellom 0-4 ansatte. Så, i stedet for å snakke om SMB burde vi kanskje snakke om SMM-bedrifter. Det er de små, mini og mikrobedriftene som utgjør norsk næringsliv, som i de fleste andre Europeiske land.

Til disse tallene og påstandene følger gjerne noen innvendinger og utsagn som: er ikke de store viktige?, eller de små bedriftene vokser sjelden og svært mange av dem har kort levetid!

Smått er ikke bare godt! Men småbedriftene sysselsetter folk så lenge de eksisterer, og ti bedrifter med 5 ansatte kan være mindre sårbart for et lokalsamfunn, enn 1 bedrift med 50 ansatte. De små er gjerne mer fleksible og forandringsdyktige enn de store. Vi skal heller ikke glemme at vi trenger at stadig tilfang av nye småbedrifter for å opprettholde og å øke sysselsettingen.

4. Hvordan få til en effektiv næringsutvikling?

Ingen vil være uenig i at vi trenger et livskraftig næringsliv. Hvordan vi skal oppnå det er det derimot mange meninger om.

Tidligere var ikke entreprenørskap og nyetableringer blant hovedinnsatsområdene for departementets regional- og distriktspolitiske innsats. Dette har blant annet hatt sammenheng med en erkjennelse om at det er begrenset hva man på nasjonalt nivå kan gjøre i forhold til de mange nye og små aktørene. I denne sammenheng har jeg lyst til å vise til en publikasjon som Nordmøre Næringsråd utga for en del år tilbake. Der trekkes det en parallell mellom tiltaksarbeid og idrettsarbeid. Det påpekes at når det gjelder både idrett og det å få fram nye bedrifter, så er det begrenset hva man får til via tiltak, planer og gode intensjoner fra sentralt hold. Det er kun gjennom sterkt engasjement og godt arbeid lokalt at man kan skape grobunn for utvikling og en mulighetskultur der det er lov å prøve seg. Likedan er det med næringslivet.

Med dette mener jeg ikke å si at det offentlige kan hjelpe den enkelte etablerer med å drive virksomhetene. Det offentlige kan ikke være idrettsutøvere, men vi kan være med på å tilrettelegge for nye aktører og prosjekter. Derfor vil regjeringen jobbe for at nyetablererne og næringslivet skal få best mulig rammebetingelser. Men som sagt, er det kommunen som er nærmest etablererne og som kanskje har størst mulighet til nå utløse det potensiale som finnes. Derfor retter kampanjen "Etableringer gir vekst for alle" seg mot kommunene.

Hva bør så kommunen gjøre? Jeg har lyst til å trekke fram to forhold som jeg synes er vesentlig i denne sammenheng. Det første er kanskje selvfølgelige - at en tar i mot etablererne med en positiv holdning. Det er ikke ensbetydende med at etablererne skal få alt de ber om. Kommunen kan ikke være løsningen på ethvert problem, men møter man folk på en positiv måte, gir man et vesentlig bidrag, og gjerne større enn man tror. Etablererne verdsetter å få saklig informasjon tilpasset deres behov, at ulike etater i kommunen opptrer samstemt, og at saksbehandlingen er rask og korrekt. Tid er penger for en som skal skaffe seg fotfeste i markedet.

Det andre forholdet jeg vil trekke fram er henvisningskompetanse. Det er bare å se det i øynene - ingen av oss vet alt eller kan svare på alt som en etablerer har behov for å vite. Det er heller ikke meningen. Det som er viktig er at kommunen har god kjennskap til "Hvem som gjør hva for nyetablerere", slik at de ikke blir sendt rundt fra "dør til dør". Det er hverken etablereren eller samfunnet tjent med.

Jeg vil gjerne få understreke at det gjøres mye bra rundt om i landet når det gjelder å tilrettelegge for lokale mulighetskulturer- en kultur der flere blir motivert til å prøve seg og lykkes med å skape nye bedrifter.

En ringerunde vi gjorde til kommunene før kampanjen viste at det var mange og varierte tiltak kommunene hadde i gang for å fremme nyetableringer. Eksempelvis er det iverksatt en rekke gode tiltak som etablererverksteder, tiltakskonferanser, etablererkurs, og salgsutstillinger m.v. Men kanskje er det slik at arbeidet er vel mye i næringsutviklingsapparatets hender? Flere undersøkelser viser at de øvrige etatene i kommunen er vel så viktige for etablererne og småbedriftsledere som næringsetaten. Her ligger det en utfordring for kommunene: Hvordan er de øvrige etatene forberedt til å møte etablerere?

5. Hvilke etablerere trenger vi?

Mange spør seg hvem som er de mest effektive næringsdrivende? Hvem bør jeg satse på - hjelpe fram? Han eller hun som har en nyskapingsidé? Eller han eller hun som skal etablere seg innenfor det mer tradisjonelle og som har ønske om å etablere en 1-2 manns-bedrift? Diskusjonen går stadig rundt dette temaet. Mitt svar er - vi må gi rom for mangfoldet. Vi trenger begge typene - både de store og de små aktørene, vi trenger de som skaper noe nytt og de som skaffer seg og familien et levebrød innenfor mer tradisjonelle næringer. De ulike etablererne og bedriftene bidrar alle, men på forskjellig vis til verdiskapingen.

Noen bidrar til eksport, andre til sysselsetting og andre igjen til innovasjon. Jeg mener det er nok at en bedrift er god på en av disse arenaene. Jeg tror vi gjør en feil dersom vi tror at alle bedriftene skal bidra på alle måter, til eksport, sysselsetting og innovasjon. Dessuten er det umulig på et tidlig tidspunkt å plukke ut vinnere.

6. Kampanjen - Etableringer gir vekst for alle

Jeg sa nylig at det er begrenset hva som kan gjøres fra sentralt hold og at nyetableringer ikke har vært en hovedsak i regionalpolitikken. Men, her må jeg legge til at innsatsen mot nyetablererne og nyskaperne er styrket adskillig i de senere år. Vi har hatt og har en rekke større og mindre prosjekter og tiltak på gang. Kampanjen vi starter nå bygger blant annet på erfaringer fra våre to avsluttede prosjekter EtablererService og Etablering og Nyskaping, strategi for regional utvikling, som flere av dere har vært viktige bidragsytere til.

"Etableringer gir vekst for alle" er en kampanje som retter seg mot landets kommuner. Grunnen er, som allerede nevnt, at kommunen er det forvaltningsnivået som mange etablerere må forholde seg til vedrørende bedriftsetableringen og gjerne er den offentlige instans etablereren først henvender seg til. Kommunen kan være talentspeidere, som får fram folk med gode idéer. Kommunen kan vise vei i det offentliges mangfold av regler og ordninger, og kommunen kan gjennom sin publikumsbehandling signalisere at nyetableringer er noe de setter pris på.

Kampanjen kan på mange måter sies å være en informasjons- eller holdningskampanje, og noen vil nok spørre seg hvorfor vi ikke heller satser på økonomiske virkemidler. For det første: økonomiske virkemidler er viktig, men de alene løser ikke de utfordringene vi står overfor. Flere undersøkelser viser at god service og brukervennlig tilrettelegging er vel så betydningsfullt som tilgang på kapital. Dette gjelder særlig overfor nyetablerere som etablerer bedrift for første gang, og som ikke har det kontaktnett og de ressurser mange veletablerte bedrifter har.

Noen vil nok også spørre seg hvorfor vi bare setter nyetablerere i fokus og ikke det bestående næringsliv. Service er da viktig for begge parter? Dette er jeg helt enig i. Nyetablererne er ikke viktigere enn bestående næringsliv, og service trenger de begge. Men på bakgrunn av de erfaringene blant annet EtablererService-prosjektet har gitt oss, ser vi at satsingen på eksisterende næringsliv ofte går på bekostning av tilrettelegging for nyetableringer. Vi mener derfor at etablererne og de nye småbedriftene fortjener mer oppmerksomhet. Gjennom kampanjen ønsker vi å løfte fram tilrettelegging for flere nyetableringer som strategi, men vi understreker altså at dette er bare en av flere næringsutviklingsstrategier i en kommune.

7. Hjelpemidler

Vi utarbeider en del informasjonsmateriell. Det er i hovedsak informasjonshefter, veileder for brukerundersøkelser og etablererperm for veiledere. Alt er ment som hjelpemidler kommunene og andre som driver med næringsutvikling kan ta i bruk, og forhåpentligvis gir de idéer og innspill til eget arbeid. Eksemplene på tiltak man kan iverksette er hentet fra hele landet.

Å sende ut informasjonsmateriell alene er ikke tilstrekkelig for å sette etablerersaken på dagsorden. Derfor vil vi i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, fylkeskommunene og kommunene arrangere en rekke konferanser og seminarer rundt om i landet.

I forbindelse med kampanjen har vi også sett det som viktig å engasjere mediene. Lokalmedia er lokalbefolkningens talerør og har stor påvirkningskraft i lokalsamfunnet. Det er viktig at det også her blir fokusert på muligheter lokalt.

I samarbeid med Norske avisers landsforbund inviterer vi derfor landets lokalaviser til å sette nærmiljøet og næringslivet under lupen, og å ta opp aktuelle næringsmessige spørsmål. Søkelyset settes på hvilke muligheter til etableringer som ligger i lokalmiljøet. Målet med stipendiene er å stimulere avisen til å skape debatt om muligheter lokalt, og markere sitt engasjement for nærmiljøet og dets innbyggere. Vi deler ut to premier á 25.000 til de to beste reportasjene totalt sett, og 10 stipend á 10.000 til journalister som har idé om hvordan deres lokalavis kan bidra til å skape mulighetskulturer lokalt. Vi håper at avisene på denne måten kan være med på å øke kunnskapen om betydningen av etableringer for lokalsamfunnet og næringsutviklingen.

8. Avslutning

Det er Kommunal- og arbeidsdepartementet som har tatt initiativ til og leder kampanjen. For å sikre en bred forankring har vi imidlertid nedsatt en redaksjonskomité bestående av representanter fra Nærings- og energidepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen, Hamar kommune og Troms fylkeskommune. Vi har hatt et veldig positivt samarbeid med disse. I tillegg er fylkeskommunene sentrale samarbeidspartnere, og svært viktige med hensyn til å følge opp kampanjen ute i kommunene. Jeg vil gjerne benytte anledning til å takke dere alle for at dere deltar i kampanjen.

Det å endre holdninger er et langsiktig arbeid. Kampanjen vil derfor bli fulgt opp gjennom et langsiktig arbeid fra departementets side, og i den forbindelse er vi avhengig av et nært samarbeid med dere i fylkene.

Avslutningsvis vil jeg gjøre lyriker Paal-Helge Haugens ord til mine egne:   "Eg kjenner ingen beinvegar. Vegar er krokete, attgrodde brått islagde, med svake kantar. Dei fleste står ikkje på kartet" Lagt inn 30 august 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen