STATSRÅD ÅSE KLEVELAND

Filmfestivalen i Haugesund, 19. august 1996

Kjære alle sammen!

Det er en stor ære nok en gang å få foreta den offisielle åpningen av filmfestivalen i Haugesund. Siden det skjedde sist har både statsminister og utenriksminister hatt dette oppdrag, noe som signaliserer et bredt engasjement for film-og kinopolitikken fra Regjeringens side.

Når startskuddet nå går for årets festival har Amandaprisene allerede funnet sine verdige vinnere, og nyskapningen New Nordic Films er avviklet. Om få minutter ruller årets store nordiske film, Jerusalem, over lerretet.

Jeg er stolt og glad over at Filmfestivalen i Haugesund med så stort alvor og engasjement har satset på å skape en arena for nordisk film. De filmer som er vist under denne nordiske mønstringen illustrerer at nordisk film står sterkt i dag.

Mange av filmene har allerede funnet veien ut i verden og gjort seg bemerket på en rekke internasjonale festivaler. Nå må vi sørge for at de samme filmene finner distributør og publikum i flere nordiske land enn hittil.

Den årlige norske filmfestivalen har hvert år vært en sentral arena for ny norsk film. Det bør den fortsatt være. I løpet av de siste 10 årene har det i gjennomsnitt vært presentert 3 norske filmer ved festivalen. I år er det kun en norsk film på programmet, barnefilmen "Utboropprøret" av Svein Andersen.

Dette er for lite med tanke på den blomstringstid som norsk film er inne i. Men også fordi mange av de som kommer fra utlandet til Haugesund, nettopp ønsker å ta pulsen på norsk film med tanke på internasjonal distribusjon.

Jeg er svært glad over at Norsk Filminstitutt nå vil ta initiativ til en dialog med produsentene for å sikre en bedre spredning av norske filmpremierer. Med de store beløp som nå investeres i norsk filmproduksjon, ikke minst fra samfunnets side, må det forutsettes at man komponerer en premierekalender som gir grunnlag for størst mulig oppslutning og best mulig markedsføring av norske og nordiske filmer.

Haugesund er ikke minst en møteplass for landets kinosjefer. En faggruppe som jeg antar er svært så fornøyd med tingenes tilstand etter en vår med rekordbesøk. Nok en gang har man gjort dommedagsprofetiene til skamme. At fremmøtet er større enn noensinne understreker den viktige funksjon festivalen har som faglig møtested, kinopolitisk vitaminsprøyte, og mulighet til å se film. Å være kinosjef kan være en svært ensom jobb. Når samholdet i faggruppen er så godt er jeg overbevist om at Den Norske Filmfestivalen må tilskrives en del av æren.

Noen av kinosjefenes viktigste utfordringer nødvendiggjør sterkere kontakt med produsenter og distributører. Før gikk folk på kino. I dag går de for å se en helt spesiell film. Det forutsetter en jevn tilgang på god film. God film i betydning kvalitetsfilm med publikumsappell. Og filmer som er kjent og godt markedsført.

Økende interesse for spesialprogrammet for folkevalgte er av stor betydning i en tid hvor kommunal omorganisering mange steder skaper frustrasjoner og kulturpolitiske nedgangstider. Kunnskap, engasjement og erfaringsutveksling blant de kulturpolitisk ansvarlige er derfor viktigere nå enn på lenge.

I den nye norske filmpolitikk som vi la grunnenfor for fem år siden, understreket vi behovet for økt produksjon, men fremfor alt for større bredde og variasjon i repertoiret. Det er et ønske som er i ferd med å gå i oppfyllelse. Tematisk, økonomisk og genremessig favner norsk film i dag vidt. På nasjonalt så vel som nordisk plan har vi understreket behovet for lokomotiver. Filmer med potensiale til å nå et stort publikum - hjemme og ute. Filmer som synliggjør den nasjonale og nordiske filmen i flommen av amerikanske mega-og giga-produksjoner.

Fjorårets åpningsfilm i Haugesund var et nasjonalt lokomotiv, det tyngste og mest kostbare filmlokomotiv som er produsert i Norge, Kristin Lavransdatter. Desverre kan man aldri på forhånd være sikker verken på kvaliteten eller responsen når kunst skapes, men Kristin ble det lokomotiv som Norsk Film AS hadde ønsket at det skulle være. Jeg vil hevde at den publikumssuksess som Kristin oppnådde har en stor del av æren for at holdningene til norsk film har endret seg radikalt her i landet, hos kritikere så vel som publikum.

I nordisk sammenheng er det nå vedtatt at "lokomotiver" skal prioriteres. I stedet for å bre et begrenset antall kroner fra det Nordiske film og TV-fond ut over et stort antall produksjoner, skal man satse på lokomotivene. Det betyr at færre prosjekter vil få støtte, men effekten av denne satsningen kan bli desto sterkere og komme hele det nordiske filmmiljø til gode.

Årets åpningsfilm er et nordisk lokomotiv. Jerusalem, av Bille August, etter Selma Lagerløfs store roman.

Det er en stor ære for Norge og for Haugesund at Bille August har valgt å la sin film ha verdenspremiere her. En ny film fra Bille Augusts hånd vil alltid være en internasjonal kultur-begivenhet.

I forhåndsomtalene har Bille August og hans ledende aktører fremhevet kjærligheten som den bærende kraft i den historie som fortelles. Jeg synes likevel det er grunn til å fremheve at det i år er nøyaktig 100 år siden den historie fra virkeligheten som gir utgangspunktet for dette verket, utspant seg.

Da, som nå, befant den vestlige verden seg på kanten av et kronologisk tidsskille.

Historien illustrer hvordan slike tidsskiller alltid har skapt spenning, forvirring og usikkerhet for hva som komme skal. Et fremragende jordsmonn for domme-

dagspredikanter og emissærer med og uten religiøse fortegn.

Jeg har ikke sett kveldens åpningsfilm, men håper at den kan bli en påminnelse til oss om nødvendigheten av å avklare verdier og formulere våre visjoner for den neste tidsperiode vi står på terskelen til. Bare slik kan vi utnytte det symbolske og identitetsskapende potensiale som årtusenskiftet bærer i seg.

I den visjonen må kulturen ha en overordnet posisjon. Hvorfor?

Den legendariske franske kulturminister Andre Malraux får gi svaret:

"Fordi kultur er summen av all kjærlighet, kunst og tenkning som gjennom tusener av år har gjort det lettere for mennesket å føle seg mindre slavebundet".

Jeg vil takke alle dem som nok en gang har sørget for at vi alle kan gi oss festivallivet i vold her i Haugesund, og med disse ord erklærer jeg den 24. norske filmfestival for åpnet.