Historisk arkiv

Forslag til nye kirkelover: Forenklet kirkelovgivning og større myndighet til menighetene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet


Informasjonssjef Marit Viggen, telefon 22 34 74 09, privat 22 56 55 51
Informasjonskonsulent Jon Aarekol, telefon 22 34 7417, privat 22 22 44 84


Nr. 049-95 8. juni

Forslag til nye kirkelover:
Forenklet kirkelovgivning og større myndighet til menighetene

Den samlede kirkelovgivningen blir forenklet og mer systematisert og den enkelte menighet får større selvstendighet, særlig i forhold til kommunene. Dette er hovedpunkter i forslaget til ny kirkelovgivning, som passerte statsråd i dag. I Odelstingsproposisjon nr. 64 (1994-95) legger Regjeringen fram forslag om ny lov om den Den norske kirke og ny lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd. De nye lovene skal erstatte det meste av tidligere kirkelovgivning og inngår i et omfattende kirkelig reformarbeid.

- Dette er det mest omfattende og samlende lovrevisjonsarbeid på det kirkelige området i vårt århundre, sier kirkeminister Gudmund Hernes. Den norske kirke får nå ordninger og en identitet som gjør den rustet til å ta fatt på sitt neste 1000-årige virke i vårt folk, sier Hernes.

Lovforslagene er på de fleste områder i samsvar med et lovutkast som ble forelagt Kirkemøtet til uttalelse i 1994, og som Kirkemøtet i det vesentlige ga sin tilslutning til.

Lov om Den norske kirke (kirkeloven)

Forslaget til ny lov om Den norske kirke vil erstatte eldre kirkelovgivning, bl.a. kirkeloven av 1897 og kirkeordningsloven av 1953, som gir rettslige, organisatoriske og økonomiske bestemmelser for Den norske kirke.

Lovforslaget gir den lokale kirke en mer selvstendig stilling enn tidligere, særlig i forhold til kommunene. Soknene (=menighetene) som er den kirkelige grunnenhet, får en rettslig selvstendig stilling. Det innebærer at soknets valgte organer, dvs. menighetsråd og kirkelig fellesråd, vil kunne opptre som arbeidsgiver og stifte privatrettslige og offentligrettslige plikter og rettigheter for soknet.

I kommuner med flere enn ett menighetsråd skal det opprettes et kirkelig fellesråd. Lovforslaget inneholder bestemmelser om menighetsrådets og fellesrådets sammensetning, om formene for deres virksomhet, oppgaver m.v. og funksjons- eller myndighetsfordelingen mellom rådene. Kirkelig fellesråd tillegges et betydelig kirkelig forvaltningsansvar, særlig i økonomiske og tjenestemannsrettslige forhold, som i dag for en stor del ligger i kommunen.

Dette innebærer myndighetsoverføring fra kommunen til et valgt kirkelig organ. Bl.a. vil forvaltningsansvaret for kirkene og arbeidsgiveransvaret for de fleste kirkelige stillinger heretter ligge til kirkelige fellesråd. Kirkelige arbeidstakere som i dag også er kommunale tjenestemenn, vil etter lovforslaget for fremtiden ikke stå i et direkte arbeidstakerforhold til kommunen, men til et rent kirkelig organ. De foreslåtte bestemmelser om kirkelig fellesråd medfører en viss begrensning av menighetsrådets myndighetsområde i forhold til i dag, særlig på det tjenestemannsrettslige området, men fortsatt vil primæransvaret for den kirkelige virksomheten i et sokn ligge til menighetsrådet.

Lovforslaget innebærer ingen utvidelse av de lovpålagte utgiftsforpliktelser som kommunene i dag har på det kirkelige området, men viderefører her gjeldende rett. Også lovforslagets bestemmelser om kirker er langt på vei en videreføring av gjeldende rett.

Kirkemøtet vil etter forslaget få myndighet til å gi nærmere regler på utvalgte områder. Det gjelder bl.a. valg- og saksbehandlingsregler for menighetsråd og kirkelig fellesråd, og tjenesteordninger og kvalifikasjonskrav for visse kirkelige stillinger.

De statlige kateketstillingene foreslås avviklet som statlige stillinger etterhvert som de blir ledige. Bispedømmemøtene foreslås avviklet som lovpålagte møter.

Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)

Bestemmelser om kirkegårder, gravlegging, kremasjon m.v. finnes i dag spredt i en rekke ulike lover, som til dels er av meget gammel opprinnelse. Forslaget til ny lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd innebærer en systematisering og modernisering av gjeldende lovgivning på området. Loven har bl.a. bestemmelser om hvor gravlegging kan finne sted, hvilke krav som skal stilles til kirkegårder og krematorier, regler om fri grav, om åpning av grav, vilkår for kremasjon, frist for gravlegging, om feste av grav m.m.

Når det gjelder forvaltningsansvaret for kirkegårdene, blir det foreslått å videreføre gjeldende ordning. Ansvaret skal i utgangspunktet ligge til kirkelig fellesråd, men med mulighet for kommunal overtakelse etter avtale mellom vedkommende kommune og kirkelig fellesråd.

Etter lovforslaget vil den som har fylt 18 år ha anledning til å bestemme hvem som skal sørge for gravferden. Har avdøde ikke truffet slik bestemmelse, vil det som i dag ligge til nærmeste pårørende å sørge for gravferden.

Lovforslaget åpner for at avdødes aske kan spres for vinden. Tillatelse til askespredning gis av fylkesmannen, som vil kunne stille vilkår for tillatelsen. Det vil fortsatt være adgang til å anlegge privat urnegravsted, men det er forutsatt at adgangen skal praktiseres restriktivt.

Det vil ikke lenger bli stilt krav om kirkelig medlemskap til arbeidstakere ved kirkegårdene. For andre kirkelige tjenestemenn opprettholdes kravet, men departementet vil her kunne dispensere.

Kontaktpersoner:

  • Ekspedisjonssjef Ole Herman Fisknes, tlf. 22347900
  • Byråsjef Per Otto Gullaksen, tlf. 22347911
  • Byråsjef Jørn Hagen, tlf. 22347910
Lagt inn 20 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen