Ny lov om Opplysningsvesenets fond
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Brundtland III
Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Pressemelding | Dato: 16.06.1995 | Sist oppdatert: 21.10.2006
Informasjonssjef Marit Viggen, telefon 22 34 74 09, privat 22 56 55 51
Informasjonskonsulent Jon Aarekol, telefon 22 34 7417, privat 22 22 44 84
Nr. 051-95 16. juni
Ny lov om Opplysningsvesenets fond
Opplysningsvesenets fond skal fortsatt forvaltes av Kongen som også fastsetter hvordan fondet og virksomheten skal organiseres. Opplysningsvesenets fond skal fortsatt være et selvstendig rettssubjekt, og enkelte formelle bindinger for bruk av avkastning av deler av fondskapitalen blir opphevet. Kapitalens oppdeling i tre underfond blir opphevet ut fra forenklingshensyn uten at dette skal medføre endret bruk av avkastningen.Dette er noen av forslagene i Ot. prp. nr. 68 (1994-95) Om ny lov om Opplysningsvesenets fond, som passerte Statsråd fredag. Lov av 20.august 1821 angaaende det beneficerede Gods og lov om presteboliger og prestegårder av 9. desember 1955 blir foreslått opphevet.
Opplysningsvesenets fond ble dannet ved lov av 20. august 1821 angaaende det beneficerede Gods i anledning av intensjonen i Grunnlovens § 106 om at "det geistligheden beneficerede Gods" skulle holdes adskilt fra statens eiendommer, og at avkastningen skulle gå til formål som var til beste for geistligheten og den opplysningsvirksomhet geistligheten hadde drevet.
Eiendommene har røtter tilbake til middelalderen.
Fondet består i dag av en pengekapital og en eiendomsmasse som utgjør det som er tilbake av de geistlige eiendommene, eller prestegårdene, som de til daglig omtales som.
Forslaget til ny lov henger sammen med arbeidet med sanering og forenkling av lovverket generelt i forvaltningen. Fondslovgivningen har hatt et stort omfang. Deler av lovgivningen er i dag uaktuell og den fremstår som lite oversiktlig både i form og innhold. Ny lov henger også sammen med salg av prestegårder som startet opp i slutten av 1980-årene. Salgsprosessen vil etter hvert føre til at fondet løsrives fra sitt utgangspunkt, prestegårdene, og i stedet går over til å bli en formuesmasse som består av pengekapital og eiendommer med presteboligene og enkelte prestegårder som et viktig element.
Ny fondslov vil ikke føre til noen ny drøftelse av de generelle rettsspørsmål som knytter seg til fondet. Det hersker uenighet blant rettshistorikerne om den underliggende eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond knytter seg til staten eller kirken. Men så lenge den nåværende bindingen mellom stat og kirke består, er spørsmålet om eiendomsretten til fondet og de gjenværende eiendommer ikke av praktisk betydning, da både kjøpesummer og avkastning er bundet til bruk i samsvar med bestemmelsene i Grunnlovens § 106.
Kontaktperson: Underdirektør Jan Ove Tidem, tlf. 22 34 79 60
Lagt inn 20 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen