Pressemelding

4. oktober 1996

Kortversjon av Landbruksdepartementets budsjett for 1997 (St prp nr 1 (1996-1997))

Regjeringen legger til grunn at det skal opprettholdes en omfattende landbruksproduksjon i alle deler av landet. Et levende og bærekraftig landbruk er en viktig forutsetning for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og sikre levekårene i ulike deler av landet. Landbruksdepartementets ansvarsområde omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og nye landbruksbaserte næringer. Landbruket tar vare på viktige fellesverdier gjennom å forvalte store deler av Norges overflate og holder i hevd det varierte landskapsbildet og kulturlandskapsverdiene.

Oversikt over utgiftene i budsjettframlegget, utgifter fordelt på kategorier:

*Programkategorien forskning og utvikling er ført opp med ca. 241 mill kr i oversikten. Dette beløpet omfatter basisbevilgningen til landbruksforskningsinstituttene og programbevilgningene via Norges forskningsråd. I tillegg foreslås det forøvrig over departementets budsjett bevilget 175 mill kr til forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling. Når dette sammenholdes med en betydelig forskningsandel i bevilgningene til Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole innebærer dette en økning i FoU bevilgningen til landbruksforskning for 1997.

Forslaget til budsjett under Landbruksdepartementet er i alt på 13,653 milliarder kr. Av dette er 11,912 milliarder kr (vel 87 prosent) bevilgninger til gjennomføring av Jordbruksavtalen mv. Dette er en oppfølging av avtalen for 1996-97 som Stortinget vedtok 20. juni 1996.

Landbruksdepartementets budsjett for 1997 betyr en reduksjon i bevilgningene på 1 038 mill kr, eller 7 prosent i forhold til 1996. Reduksjonene har bakgrunn i budsjett-tekniske forhold:

• Det øremerkede tilskuddet til kommunal landbruksforvaltning er holdt uendret, og er innlemmet i kommunenes rammetilskott.
• Forvaltningsansvaret for Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole er overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
• Omorganisering av landbruksforskningen
• Endringer i innlånssystemet til Landbruksbanken.

Korrigert for disse faktorene er budsjettforslaget for 1997 nominelt omtrent uendret i forhold til 1996. Antall stillinger er redusert fra 4024 til 2009. Denne reduksjonen skyldes at Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole overføres til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og omorganiseringen av de fire statlige forskningsinstituttene Planteforsk, Norsk institutt for skogforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Statens veterinære laboratorier. Disse institusjonene vil ikke lenger ha statlige stillingshjemler.

Hovedpunkter i budsjettforslaget

• Tilskudd til miljø- og næringstiltak i skogbruk: Bevilgningen øker med 11 mill kr til i alt 240 mill kr. inkl. midler over Landbrukets utviklingsfond (LUF).
• Bygdeutviklingsmidler: Bevilgningen øker med 10 mill kr til i alt 400 mill kr.
• Bevilgningen til omstillingstiltak i Finnmark øker fra 6 til 19 mill kr i 1997.
• Lånesystemet til næringslån i Statens Landbruksbank endres slik at renten blir mer lik den generelle renten i lånemarkedet. Behovet for bevilgninger til rentestøtte vil da nærmest falle bort.
• Konkurransestrategier for norsk mat (kvalitetskontroll fra jord til bord): Bevilgning på 61 mill kr.
• Miljøtiltak i skogbruket: 10 mill kr til registrering og kartlegging av forekomster som er særlig viktige for det biologiske mangfoldet.
• Øremerket tilskudd til kommunal landbruksforvaltning innlemmes i rammetilskuddet og beholdes nominelt uendret.
• Økologisk landbruk: Bevilgningen øker med 6,5 mill kr til 25 mill kr.
• Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK): 2 mill kr ekstra til forskning innen alternativ veterinærmedisin og biologisk plantevern.
• Forvaltningsansvaret for Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole overføres til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
• Grunnbevilgningene til seks landbruksforskningsinstitutter blir overført til Norges forskningsråd.
• Jordskifteverket: Bevilgningene øker med 3,5 prosent.
• 2 mill kr som startbevilgning til nytt forsknings- og administrasjonsbygg ved Planteforsk Ullensvang forskingssenter.
• 5,1 mill kr til fullfinansiering av Svanhovd miljøsenter i Sør-Varanger.
• Det skal gjennomføres tiltak med sikte på bedre tilskuddskontroll gjennom nytt økonomireglement for staten.
• Regionalt instituttprogram for grovfôrproduksjon i Nord-Norge. Samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Jordforsk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
• Styrking av kapitalen i Akvaforsk.

Matvarekvalitet- og trygghet

Landbruket produserer viktige næringsmidler. Det er et hovedmål for regjeringen at maten skal være trygg for helsen (St meld nr 37, 1992-93). Kontroll og tilsyn med næringsmidler er derfor en prioritert oppgave for regjeringen og Landbruksdepartementet.

Norge står på dette området overfor de samme utfordringene som andre europeiske land. Omfanget av matbårne sjukdommer er omtrent det samme i Norge som i våre naboland.

Store verdier i skogen

Det er knyttet store verdier til skogen i Norge, og den gir grunnlag for en av våre viktigste næringer. I 1995 var brutto produksjonsverdi fra skogbruket og den treforbrukende industrien på ca 30 milliarder kr, mens det ble eksportert treprodukter for ca. 16 milliarder kr.

Skogsektoren arbeider i et nasjonalt og internasjonalt marked med raske skiftinger. Et godt grep om miljøarbeidet og dokumentasjon av de resultatene en oppnår, er et viktig konkurransefortrinn i markedet.

Regjeringen legger vekt på at investeringene i oppbygging av ny skog må holdes på et høgt nivå. Dette øker den økonomiske verdien av framtidsskogen med perspektiv ut over oljealderen. Disse tiltakene har også positiv virkning i klimasammenheng gjennom binding av karbon. Skogsektoren har et stort potensial for produktutvikling basert på virke av høg kvalitet, og kan med det øke foredlingsgraden i produksjonen betydelig.

Budsjettforslaget for 1997 innebærer en bevilgning til miljø- og næringstiltak i skogbruket på omlag 115 mill kr. I tillegg er det satt av omlag 125 mill kr til skogbruksformål over Landbrukets utviklingsfond. Samlet bevilgning er på 240 mill kr, som er en økning på 11 mill kr i forhold til 1996. I tillegg kan det bevilges midler til skogbrukstiltak over Bygdeutviklingsordningen. Midlene over statsbudsjettet vil i første rekke bli brukt til å bygge opp ny kvalitetsskog.

Gradvis og reell konkurranse for jordbruksvarer

Norge må utforme mål og virkemidler i den nasjonale landbrukspolitikken innenfor rammene av det internasjonale, handelspolitiske samarbeidet. OECD har forpliktet medlemslandene til å bedre det internasjonale landbruksmarkedet ved å senke støttenivået, gjøre støtteordningene mer produksjonsnøytrale og redusere grensevernet. GATT/WTO-avtalen innebærer forpliktelser med hensyn på grensevern, internstøtte og eksportsubsidier.

I forbindelse med GATT/WTO-avtalen er det innført et nytt, tollbasert grensevern. Stortinget har vedtatt at dette skal praktiseres slik at norsk jordbruk blir gitt gradvis og reell konkurranse.

Robust landbruk

I 1996 utføres det omlag 83 300 årsverk i jordbruket. Jordbruksarealet har økt med 3,2 prosent i perioden 1990-95 og er nå på 10,2 mill dekar. For å sikre velferdsgrunnlaget og sysselsettingen ser regjeringen det som viktig å redusere utgiftsøkningen i statsbudsjettet. Tiltak for økt verdiskaping, arbeid og utdanning og lav pris- og kostnadsvekst er sentrale elementer i denne sammenhengen. Overføringene til næringslivet blir kritisk gjennomgått, og en tar sikte på å samordne og effektivisere innsatsen i offentlig sektor. For jordbrukssektoren sin del er dette fulgt opp med en samlet reduksjon i rammene for de fire siste jordbruksoppgjørene på 2,9 milliarder kr, der 1,7 milliarder er reduserte priser. Ut fra grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret for 1996 fant regjeringen det likevel nødvendig å foreslå en svak økning i både bevilgninger over statsbudsjettet og avtaleprisene for perioden 1996-97.

For landbruket er hovedstrategien å utvikle et mer robust landbruk som kan møte økt konkurranse både internt og fra andre land. Lavere kostnader i alle deler av matvarekjeden er en sentral del av strategien for å opprettholde en omfattende produksjon i alle deler av landet. Produksjon av mat betyr også en omfattende foredlingsindustri med verdiskaping og mange arbeidsplasser.

Distriktene er prioritert

Utviklingen i landbruket er i tråd med de retningslinjene Stortinget har trukket opp. Forbrukernes behov blir nå i større grad reflektert som følge av bl.a. økt innenlandsk konkurranse og økt importkonkurranse. Kostnads- og prisnivået har gått ned de siste årene, verdiskapingen har økt og markedsbalansen er bedre. Landbruksproduksjonen i Norge er høyere enn noen gang, og jordbruksarealet er det høyeste som er registrert de siste 50 årene. Skogmengden er større enn noen gang før i nyere tid. Norge har slik sett ressurser som representerer store verdier.

Distriktene opprettholder sin andel av landbruksproduksjonen. Regjeringen vil tilpasse distriktstiltakene slik at grunnlaget for inntekt og produksjon i distriktene blir opprettholdt i årene framover. Landbrukspolitikken vil derfor fortsatt ha en sterk distriktsprofil. De landbrukspolitiske virkemidlene er i dag bygd opp med store ekstratillegg for bruk og produksjoner i distriktene, og for mindre driftsenheter. Dette er en prioritering som fortsatt vil bli lagt til grunn, men det vil bli lagt vekt på å sikre familiebrukenes framtid.

I årets jordbruksoppgjør ble de typiske distriktsnæringene innen jordbruket prioritert. I det foreliggende budsjettforslaget blir også tiltak i distriktene høyt prioritert.

Bærekraftig reindrift

Målene for reindriftspolitikken er sammenfattet i begrepet bærekraftig reindrift. Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. I 1996 utføres det vel 1000 årsverk innen reindriftsnæringen. Det er ca. 190 000 tamrein i Norge. Reintallet i Finnmark er redusert med ca. 55 000 dyr fra 1989 til 1996. Endret slaktetidspunkt gjør at nesten all slakterein tas ut om høsten. Dette sparer vinterbeitene for 9 000 rein i forhold til tidligere. Denne reduksjonen av beitepresset er i tråd med Regjeringens politikk, og har bl.a. sammenheng med endringer i virkemiddelbruken under reindriftsavtalen i perioden. Det er fortsatt behov for å redusere reintallet i de sentrale reindriftsområdene i Finnmark. Bevilgningen til omstillingsprogram for reindrift i Finnmark er foreslått øket fra 6 til 19 mill kr.

De fire siste årene har det blitt importert reinkjøtt for å dekke etterspørselen i det norske markedet. Dette viser at det er mulig å ta ut bedre priser for reinkjøtt av god kvalitet.

Bygdeutvikling

Regjeringen ønsker å bedre forholdene for et utvidet næringsgrunnlag på bygdene utenom tradisjonelt jord- og skogbruk. Det er et mål å fremme lønnsom næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket gjennom småskalapreget virksomhet og lokalsamfunnstiltak. I dette arbeidet er det viktig å bruke alle tilgjengelige ressurser i lokalsamfunnet, både naturressurser og menneskelige ressurser.

Bygdeutviklingsmidlene er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å fremme slik næringsutvikling. Det er stor interesse for ordningen i alle deler av landet. En betydelig del av midlene forvaltes av fylkene i tråd med lokale prioriteringer og behov. Satsingen viser gode resultater i form av arbeidsplasser og positive ringvirkninger for distriktene. På bakgrunn av rapporteringen i forbindelse med bruken av bygdeutviklingsmidlene i 1995 er det forventet en økning i sysselsettingen på 1 300 årsverk. Ca 1/3 av midlene går til kvinner, som samtidig står for halvparten av den forventede sysselsettingen i prosjektene.

Det foreslås å øke bevilgningene til bygdeutvikling med 10 mill kr til i alt 400 mill kr. I tillegg er det foreslått bevilget 120 mill kr til investeringer i tradisjonelt landbruk, 133 mill kr til miljøtiltak og 125 mill kr til skogbruk. Samarbeidstiltak med andre aktører for å få til nye næringer vil bli tillagt vekt.

Videreføring av miljøarbeidet

Det er lagt opp til å videreføre miljøinnsatsen. For 1997 er det foreslått å bruke 793 mill kr til spesielle miljøtiltak, mot 860 mill i 1996 (justerte tall pga. endret grunnlag for beregning av miljøandel). Nedgangen skyldes overføringen av Norges veterinærhøgskole og Norges landbrukshøgskole til Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet og omlegging til nettobudsjettering av forskningsinstituttene

Tiltak med delvis miljøvirkning vil øke med 290 mill kr til 3 054 mill kr. De produksjonsnøytrale tilskuddene over jordbruksavtalen utgjør hovedtyngden av disse midlene.

Regjeringen legger opp til at miljøinnsatsen framover i sterkere grad skal virke sammen med næringsutvikling for å styrke konkurranseevnen og skape mer robust jordbruksproduksjon og bosetting. Slik satsing på miljøvennlig produksjon gjør at miljøinnsatsen blir mer forebyggende, og de kostbare tiltakene kan reduseres. Det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet skal sikres gjennom økt innsats der areal- og kulturlandskapstiltakene er sentrale.

Nye og utvidede miljøsatsinger i 1997 under Landbruksdepartementets ansvarsområde vil særlig være:

• Tilrettelegge for produksjon og omsetning av økologiske matvarer.
• Utvikle system for overvåking og kontroll innenfor kulturlandskap.
• Registrering og kartlegging av miljøkvaliteter i skog.
• Samordnet planlegging med miljøhensyn integrert i næringene.
• Utprøving av miljørettet ekstensivering i kornområdene, dvs. støtte til omlegging av produksjon i områder med stor fare for erosjon og miljøskader.
• Tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler vil bli intensivert, og kontrollen ved bruk vil bli skjerpet. Fra 1. juli 1997 vil bare de som har utdanning og sprøytesertifikat få tilgang til plantevernmidler.

Overordna mål for landbrukspolitikken

Mål for jordbrukspolitikken

• Sikre forbrukerne trygge matvarer basert på sunn produksjon. Kvalitetssikring i hele matvarekjeden er en prioritert oppgave. Politikken skal bidra til mer konkurransedyktige råvarepriser og akseptable matvarepriser sammenlignet med nivået i våre naboland.
• Sikre jordbruksproduksjon i hele landet som kan gi grunnlag for sysselsetting i primærproduksjon og foredlingsindustri. Medvirke til å opprettholde bosettingsgrunnlaget ved å utvikle et sterkt landbruk og alternative arbeidsplasser i distriktene. Det blir lagt stor vekt på å utvide næringsgrunnlaget i bygdene og stimulere til arbeidsplasser for kvinner og ungdom.
• Landbruksproduksjonen skal tilpasses naturens tåleevne, der hensynet til kulturlandskapet, biologisk mangfold og lokale miljø- og produksjonsforutsetninger tillegges vekt.
• Landbruksbefolkningen skal sikres muligheter for inntekter og levekår på linje med den øvrige befolkningen. Samtidig skal næringsoverføringene vurderes kritisk. Det legges derfor stor vekt på tiltak som kan øke konkurransekraften og redusere kostnadene i hele matvarekjeden. Det stimuleres til økt produksjon av varer vi har for lite av og redusert produksjon på de områder vi har overproduksjon.

Mål for skogbrukspolitikken

Målet for skogpolitikken er å legge forholdene til rette for aktiv bruk av skogressursene på kort og lang sikt, samtidig som en tar vare på og utvikler miljøverdiene i skogen videre. Målet er å øke skogbruket sitt bidrag til verdiskaping i distriktene og til norsk økonomi gjennom en bærekraftig bruk av ressursene. Hovedsatsingsområdene er ressursforvaltning, miljøutfordringer og verdiskaping. Det legges stor vekt på å se hele verdikjeden i sammenheng.

Mål for reindriftspolitikken

Reindriftspolitikken bygger på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Hovedmålet er å skape en bærekraftig reindriftsnæring som sikrer livsgrunnlaget for reindriftsfolk og bidrar til å opprettholde samisk egenart. Det må skje en bærekraftig utnyttelse av beiteressursene. Reinbeiteressursene må utnyttes på en bærekraftig måte. Næringen må gis akseptable inntektsmuligheter og må utnytte de muligheter som økt etterspørsel etter reinkjøtt gir.

Internasjonale rammebetingelser

Gjennom EØS-avtalen har Norge sluttet seg til et felles regelverk med våre viktigste handelspartnere i Europa for handel med levende dyr og animalske produkter, herunder fisk. På denne måten er de handlende sikret forutsigbare og enkle bestemmelser. På samme måte er Norge gjennom WTO-avtalen og dens SPS-del som gjelder planters, dyrs og menneskers helse i handelsforhold, knyttet til et sett av spilleregler som gjelder for de fleste land i verden. Dette regelverket er imidlertid ikke så detaljert som EØS-regelverket er, men mange prinsipper er likevel like. Som et lite land, men med en forholdsmessig stor utenrikshandel, er Norge tjent med bindende internasjonale regler for handel. Ikke minst gjelder dette for matvarehandel hvor Norge er en stor nettoeksportør.

Krav til dokumentasjon

Tidligere baserte Norge og andre land sin importpolitikk på et kvantitativt vern, som har begrenset eller satt forbud mot handel. Det samme var tilfellet når det gjelder tekniske krav til varer som skulle importeres til Norge. Importreglene har for en stor del tatt utgangspunkt i et forbud, men med mulighet for dispensasjon. Etter at Stortinget vedtok EØS og WTO-avtalen er situasjonen endret. Nå er det i utgangspunktet tillatt å handle, men det kan settes visse vilkår for å regulere eller nekte handel. Slike vilkår kan hjemles i vår nasjonale helsesituasjon, men stiller store krav til dokumentasjon av våre hjemlige forhold. Det er iverksatt flere programmer med et slikt siktemål, f.eks Salmonella-overvåkingen. Samtidig kan også slik dokumentasjon tjene til å fremme markedsføringen av norske matvarer i utlandet.

Overvåkings- og kontrollprogrammer

Salmonellaprogrammet for levende dyr og kjøttvarer har f.eks. høstet internasjonal anerkjennelse og brukes nå aktivt særlig i forbindelse med import. Kontrollprogrammene som nå er under utvikling tar utgangspunkt i en filosofi hvor en må ha best mulig kontroll med hele produksjonskjeden «fra jord til bord». Hele produksjonskjeden er viktig, fordi en kontroll på sluttproduktet, som f.eks. skjer gjennom en importkontroll, ofte er lite kostnads- og formålseffektivt. Det er i denne sammenheng det er viktig å sikre seg gode kunnskaper om, og gode handelsregler med andre land.

I forbindelse med internasjonal handel er det viktig å kjenne kvaliteten på de varer det er aktuelt å innføre til Norge for å forebygge spredning av smittestoffer og bekjempe sjukdom. I denne forbindelsen vil landbruksmyndighetene satse på utvikling av egnede verktøy for risikovurdering. Dette er et omfattende og komplisert arbeid som det vil ta noe tid å opparbeide en fullgod kompetanse på.

Forhandlinger med EU om utvidelse av EØS-avtalen når det gjelder handel med levende dyr og animalske produkter, herunder fisk, er under sluttføring. Det vil bli fremmet en egen stortingsproposisjon om dette senere.

RAMMESAK

Importreglene tok tidligere utgangspunkt i et generelt forbud; Import var ikke tillatt, men det kunne bli gitt dispensasjon. Etter at Stortinget vedtok EØS og WTO-avtalen er situasjonen endret. Nå er det i utgangspunktet tillatt å handle, men det kan settes vilkår for handelen.

Matproduksjon

Den raske teknologiske utviklingen i matproduksjon, nye handelspolitiske rammebetingelser og bedre analysemetoder, har ført til økt oppmerksomhet på matvaresikkerhet og helse. Ett av hovedmålene for regjeringens mat- og ernæringspolitikk er at forbrukerne skal få helsemessig trygge næringsmidler. Med det menes at mat og drikke skal være fri for smitte- og fremmedstoffer i den grad det kan være en helserisiko.

For å følge opp regjeringens målsetting har Landbruksdepartementet rustet kraftig opp forvaltnings- og kontrollapparatet for hele produksjonsprosessen fra jord og fjøs til bord. Dette viktige arbeidet blir ivaretatt av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet), Statens dyrehelsetilsyn, Statens veterinære laboratorier og Norsk institutt for planteforsking (Planteforsk).

Budsjettutviklingen for disse fem institusjonene gir en god indikasjon på regjeringens prioritering av området:

Budsjettutviklingen fra 1990 til 1996 i mill kr
(nominell budsjettutvikling, ekskl. bygg og oppdrag)

* Statens dyrehelsetilsyn ble opprettet 1. januar 1996. Tidligere var dette en seksjon i Landbruksdepartementets veterinæravdeling, og lød navnet. Statens veterinære felttjeneste. Tallene for 1997 er ikke tatt med pga. nettobudsjettering av forskningsinstituttene og endring i finansieringen gjør tallene vanskelig sammenlignbare.

Gjennom arbeid med innføring av internkontroll, god overvåking og effektivt tilsyn, skal forbrukerne sikres trygge matvarer av høy kvalitet. Arbeidet med å utvikle kvalitetssystemer i hele verdikjeden må næringen selv ta hovedansvaret for, men departementet vil legge forholdene til rette for å nå de målene som er satt gjennom Konkurransestrategier for norsk mat (se side 13).

Det har vært satt fokus på en del uheldige sider ved matproduksjonen. Ulovlig hormonbruk og antibiotikaresistens er viktige stikkord. Disse spørsmålene er av internasjonal interesse, og det er derfor viktig at problemene løses på denne arenaen. Mange forbrukere ønsker bedre merking av matvarer der varedeklarasjon og opprinnelse går klart fram. På denne bakgrunn vil det bli satset mye på å arbeide for norske synspunkter i de ulike internasjonale fora hvor disse spørsmålene behandles.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT)

er et sentralorgan for forvaltning og kontroll av næringsmidler, og forvalter næringsmiddelovverket som tilhører Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet. SNT er administrativt tilknyttet Landbruksdepartementet. Hovedmålet for Statens næringsmiddeltilsyn er å medvirke til at næringsmidlene er og blir oppfattet som helsemessig trygge, har forventet kvalitet og blir frambudt på redelig vis. Statens næringsmiddeltilsyn arbeider med å dokumentere at næringsmidlene som blir tilbudt oppfyller disse kravene. Dette gjøres ved å ta initiativ til og samordne overvåkningsprogram og prosjekt som kartlegger smittestoffer (f.eks. salmonellabakterier), fremmedstoffer (f.eks. rester av plantevernmidler) og næringsstoffer. SNT samordner også arbeidet som utføres av hele det offentlige næringsmiddeltilsynet. Det kommunale næringsmiddeltilsynet gjennomfører inspeksjoner/revisjoner, kjøttkontroll, laboratoriekontroll, importkontroll, saksbehandling, informasjon og veiledning.

Budsjettframlegget for 1997 er på 175,7 mill kr. Av dette er 124,7 mill kr tilskudd til kjøttkontroll og statlig næringsmiddelkontroll som utføres av det kommunale næringsmiddeltilsynet.

Antall stillinger i 1996: 63

Antall stillinger i 1997: 74

Dyrehelse

Arbeidet med å forbedre og sikre dyrehelsa i Norge har de siste årene vært et viktig satsingsområde for landbruksmyndighetene. Den mest markante satsingen har vært iverksetting av overvåkings- og dokumentasjonsprogram for ulike sjukdommer og dyrearter. Det mest kjente er salmonellaprogrammet for levende dyr og kjøttproduksjon. Slike program gir Norge anledning til å stille strenge krav i forbindelse med handel, samtidig som de gir dokumentasjon for god kvalitet i eksportsammenheng.

I årene som kommer vil det bli utviklet enda flere slike programmer, ikke bare med sikte på internasjonal handel, men også fordi dette skaper positive effekter nasjonalt.

Skrapesjuke hos sau

Mange dyresjukdommer kan være svært smittsomme og derfor meget kostbare å bekjempe dersom de først bryter ut. Et eksempel på dette er skrapesjuke (scrapie) på sau som har hatt en markant økning i Rogaland og Hordaland de siste årene. I perioden 1981-1995 ble sykdommen påvist i 16 flokker. Fram til 1. august 1996 er diagnosen stilt i 19 nye besetninger. Alle saueflokker med påvist scrapie er avlivet og destruert, og det er opprettet en tilskuddsordning for frivillig slakting av besetninger som har vært i kontakt med scrapiesmittet sau. Landbruksdepartementet har som målsetting å forsøke å utrydde scrapie, og tiltakene mot sykdommen er ytterligere intensivert i år. I 1996-1997 vil staten samlet sett bruke 60 mill kr for å bekjempe sykdommen. Departementet mener det gir god avkastning å satse på forebyggende arbeid. Landbruksdepartementet har derfor initiert et tverrfaglig forskningsprogram om scrapie og andre lignende hjernesykdommer. Målet er å fremskaffe verdifull kunnskap for det videre arbeidet med å bekjempe scrapie i Norge.

Salmonellaprogrammet

I 1995 etablerte Landbruksdepartementet ved Statens dyrehelsetilsyn (den gang Statens veterinære felttjeneste) og Statens næringsmiddeltilsyn Det norske salmonellaprogrammet. Det er et overvåkings- og kontrollprogram for levende dyr, slakt og kjøtt. Salmonellabakterien kan forårsake salmonellose både hos dyr og mennesker, og kan smitte via matvarer og vann.

For å forebygge og overvåke smitte av salmonellabakterier blir det tatt prøver hos produsentene, på slakteriet, og av kjøtt som er utlagt for salg. Av 11 500 prøver hos fjørfe, storfe og gris, ble det bare påvist salmonella i 10 buskaper. Av 30 000 prøver på ferskt kjøtt fra svin, storfe, sau og fjørfe var salmonellaforekomsten på mindre enn 0,1 prosent. I 1995 rapporterte Statens institutt for folkehelse 41 833 infeksjonssykdommer (Det er stor underrapportering på dette området fordi mange pasienter ikke henvender seg til helsevesenet). 1026 mennesker ble syke pga. salmonella og av disse ble 885 smittet i utlandet.

Statens dyrehelsetilsyn

Statens veterinære felttjeneste flyttet ut fra departementet 1. januar 1996 og skiftet navn til Statens dyrehelsetilsyn. Deres hovedmålsetting er å medvirke til at Norge holdes fri for alvorlige dyresykdommer, bekjempe de smittsomme dyresykdommene som fins i landet, samt sørge for at dyrevernet ivaretas. Dyrehelsetilsynet arbeider for at de dyreproduktene vi spiser skal ha best mulig kvalitet og være fri for smittestoffer som kan være farlig for mennesker. Dyrehelsetilsynet omfatter sentraladministrasjonen i Oslo, fylkesveterinærkontorene, karantenestasjonen og distriktsveterinærene.

Budsjettframlegget for 1997 er på 139,9 mill kr. I dette tallet er ikke utgifter til scrapie-programmet og bekjemping av andre alvorlige dyresjukdommer medregnet.

Antall stillinger i 1996: 296

Antall stillinger i 1997: 296

Statens veterinære laboratorier

omfatter landets offentlige veterinærmedisinske diagnoseinstitusjoner. Dette er veterinærinstituttet i Oslo og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Molde, Trondheim og Harstad. Vurderinger og vedtak i forbindelse med dyresykdommer, fôr og matvarekvalitet blir i økende grad basert på grunnlag av laboratorieundersøkelser. Det er nødvendig at disse analysene skjer med metoder som tåler kritisk granskning. Statens veterinære laboratorier sine primære oppgaver er laboratoriediagnostikk og sjukdomskontroll, samt rådgivning for landbruksmyndighetene ved forvaltning av offentlige bestemmelser om helse hos husdyr, fisk, tamrein og vilt. Statens veterinære laboratorier driver omfattende FoU-aktivitet, spesielt rettet mot havbruk.

I budsjettet for 1997 foreslås det en bevilgning til Statens veterinære laboratorier over kategoriene:

*F.o.m. 1997 benyttes nettobudsjettering. Dvs. at instituttets inntekter kommer i tillegg.

Antall stillinger i 1996 er 178. F.o.m. 1997 har ikke Statens veterinære laboratorier statlige stillingshjemler, men antall stillinger vil trolig være det samme som i 1996.

RAMMESAK

Overvåkingsprogrammet «Restmengder av fremmedstoffer og legemidler i slakt» i regi av Statens næringsmiddeltilsyn, kan dokumentere at tungmetaller, pesticider, vekststimulerende midler/hormoner og antibiotika ikke utgjør noe problem i norskprodusert kjøtt. I SNTs rapport om «Fremmedstoffer og smittestoffer - holder maten mål?» presenteres disse og andre resultater fra overvåkingsprogram og kartleggingsprosjekter.

Plantehelse

Norge er fri for flere alvorlige skadedyr og sykdommer (skadegjørere) på planter. En god og stabil plantehelsesituasjon reduserer risikoen for uforutsette og alvorlige angrep av skadegjørere som reduserer avlingene og øker produksjonskostnadene.

Samtidig er det et viktig bidrag for å redusere bruken av plantevernmidler for å unngå uheldige miljø- og helseeffekter av kjemisk plantevern.

God plantehelse kan bidra til å gi norsk jordbruk viktige konkurransefortrinn både på det norske markedet og i eksportsammenheng. Den gode norske plantehelsesituasjonen skyldes tildels norsk klima, topografi og beliggenhet, men også utryddingsaksjoner og de overvåkings- og kontrollprogrammene som er etablert.

Målsettingen for arbeidet framover er å opprettholde et høyt nivå på plantehelsen. Dette innebærer at vi må unngå at nye alvorlige skadegjørere kommer inn til landet og spres videre. Her er gode kontrollsystemer og internasjonale rammebetingelser viktige tiltak. Det må også arbeides for å redusere forekomsten av de skadegjørerne vi har i Norge som forårsaker avlingstap. For å forebygge dette er produksjon av friskt plantemateriale som i stor grad er basert på vevskultur, et viktig tiltak.

Fremme norske synspunkter

Viktige satsingsområder framover blir i første rekke å tilpasse norsk regelverk for plantehelse til nye internasjonale rammebetingelser. I første rekke skal dette skje gjennom harmonisering med EU's plantehelsesystem under EØS-avtalen og gjennom deltakelse i WTO-arbeidet. En del av dette arbeidet vil også bestå i å fremme norske synspunkter i utformingen av internasjonale retningslinjer.

I forbindelse med det internasjonale arbeidet vil det nasjonale plantehelsearbeidet målrettes sterkere enn tidligere. Det vil bli brukt mer ressurser i forhold til bestemte enkeltskadegjørere som det anses som spesielt viktig å holde Norge fri for. Det vil også bli satset mer på risikoanalyser og overvåking.

Statens landbrukstilsyn

Det overordna målet for Statens landbrukstilsyn er en effektiv og miljøvennlig jordbruksproduksjon som gir trygge matvarer og god plantehelse. Landbrukstilsynet har et spesielt ansvar for at innsatsvarene i landbruket, dvs. frø, gjødsel, plantevernmidler og fôr har størst mulig nytteverdi, uten at de samtidig er skadelig på kort eller lang sikt for hverken mennesker, dyr, planter og miljø. Kontroll med primærproduksjonen av økologisk landbruk ligger også til Landbrukstilsynet.

Plantehelseområdet (planteinspeksjon) er et av de største virksomhetsområdene.

Importkontrollen til planteinspeksjonen er lagt opp både som en stikkprøvekontroll og som en mer systematisk kontroll over kortere tidsrom. I 1995 ble det utført over 2001 importkontroller. Av disse ble 80 sendinger helt eller delvis avvist ved kontrollen.

Landbrukstilsynet arbeider også med kontroll knyttet til friskt plantemateriale. I 1995 ble det er utført tilsammen 315 kontroller av 59 ulike bedrifter innenfor produksjon av prydplanter, grønnsaksplanter og bærvekster.

Frø, såvarer, fôrvarer og plantevernmidler

Innenfor såvarer og frø er beising av korn et område der Landbrukstilsynet gjør en viktig jobb. Tidligere ble alt korn beiset, men i dag kan vi på grunn av Landbrukstilsynets innsats, beise bare der det er helt nødvendig. På den måten spares det både penger og miljøverdier. I 1995 sparte en 17 tonn plantevernmidler til en verdi av 13 mill kr på grunn av den nye ordningen. Fôr kan være en stor smittekilde for salmonella til dyr, og videre til mennesker. Landbrukstilsynet kontrollerer både norskprodusert fôr og importert. I 1995 ble det ikke funnet noen positive prøver i norskprodusert fôr, men det ble funnet fire positive salmonellaprøver i importert fôr.

Budsjettframlegget for 1997 er på 63,2 mill kr.

Antall stillinger i 1996: 109

Antall stillinger i 1997: 110

RAMMESAK

De økonomiske konsekvensene av å få inn nye skadegjørere kan være store. Det er f.eks. regnet ut at dersom tomatbronsetoppvirus etablerer seg i Norge, vil mottakelige veksthuskulturer få en avlingsreduksjon på omlag 10 prosent. Verdien av dette vil utgjøre rundt 80 mill kr årlig.

Planteforsk

Norsk institutt for planteforsking har nasjonalt ansvar for bruksrettet forskning innenfor jord- og hagebruk. Med basis i forskning på internasjonalt nivå utfører Planteforsk forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver, kunnskapsformidling og undervisning.

Planteforsk plantevernet har spesielt ansvar for plantehelse, og er nasjonalt kompetansesenter på dette området. Med kompetanse som strekker seg fra grunnleggende kunnskaper om biologi hos skadegjørere og nytteorganismer, til utvikling av biologiske og kjemiske metoder for bekjempelse, har Planteforsk også viktige støttefunksjoner innenfor forvaltningen på plantehelseområdet. Dette omfatter bl.a. følgende oppgaver:

• Skaffe kvalitetssikrede data som grunnlag for godkjenning av plantevernmidler.
• Gjennomføre effektive og kvalitetssikrede analyser av rester av plantevernmidler.
• Gi effektiv diagnostisering av skadegjørere
• Være kunnskapsbasis for floghavreforvaltningen
• Utføre risikoanalyser

I budsjettet for 1997 foreslås det en bevilgning til Planteforsk over kategoriene:

*F.o.m. 1997 benyttes nettobudsjettering. Dvs. at instituttets inntekter kommer i tillegg.

Antall stillinger i 1996 er 372. F.o.m. 1997 har ikke Planteforsk statlige stillingshjemler, men antall stillinger vil trolig være det samme som i 1996.

Konkurransestrategier for norsk mat

Regjeringen har siden 1992 arbeidet for å styrke konkurransekraften til norsk mat nasjonalt og internasjonal gjennom nyskapingsprogrammet Konkurransestrategier for norsk mat. Nye internasjonale samarbeidsavtaler (som WTO- og EØS-avtalen) danner en viktig bakgrunn for programmet. Programmet omfatter alle ledd i produksjonskjeden fra jord til bord, og utføres i nært samarbeid med landbruksnæringen, foredlingsindustrien og omsetningsleddene. Stortinget har vedtatt at programmet skal videreføres på permanent basis, og budsjettframlegget for 1997 er på 61 mill kr.

Konkurransestrategier for norsk mat er delt inn i ulike programområder.

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

skal gjennom produksjon styre, sikre og dokumentere kvaliteten på jordbruksproduktene fra gården og fram til varemottaker, f.eks. foredlingsindustrien, grossisten eller konsumenten. Slike sikringssystem og dokumentasjon er et økende forbrukerkrav. Målet er at alle gårdsbruk innen utgangen av 1998 skal ha et opplegg for å dokumentere hvordan varene er produsert og at alle gårdsbruk innen år 2000 skal ha i bruk et kvalitetssystem som bygger på moderne prinsipper for kvalitetssikring. Arbeidet utvikles i samarbeid med bøndenes organisasjoner, som har ansvaret for den daglige praktiske framdriften av prosjektet. Departementet foreslår at det avsettes 16 mill kr til KSL for 1997. Dette er en økning på 4 mill kr sammenlignet med 1996.

Merkeordningen Godt Norsk

er en felles merkeordning for norske landbruksbaserte matvarer som ledes av Stiftelsen Godt Norsk. Formålet med merkeordningen «Godt Norsk» er å synliggjøre kvalitetsarbeidet i norsk landbruk, omsetningsledd og næringsmiddelindustri. Merkeordningen skal gi forbrukerne en garanti for at varen de kjøper har norsk opphav og er produsert etter bestemte krav til råvarekvalitet og kvalitetssikring. For å bruke Godt Norsk-merket stilles det tilleggskrav utover det som er fastsatt i lover og forskrifter. Eksempler er ekstra strenge krav til dyrevern, transport, bruk av sprøytemidler, gjødsling, kjøling, bruk av tilsetningsstoffer samt merking. 1. september 1996 var 26 av de største bedriftene godkjent for å bruke merket for produkter innen egg-, melk-, og grøntsektorene samt flere private kjøttbedrifter. Tilsammen dekker ordningen nå 512 produkter med en samlet verdi på salgsleddet på omlag 12 milliarder kr. For 1997 er budsjettframlegget på 17 mill kr. Sammenlignet med 1996 er dette en reduksjon på en mill kr.

Eksportprogrammet

utføres i regi av Norges Eksportråd på basis av vedtak i et eget fagstyre. Tiltakene i programmet tar sikte på å bygge opp eksportkompetanse i bedriftene og omfatter f.eks. eksportkandiatprogram og hospiteringsordninger. I tillegg satses det på eksport til bestemte markeder i regi av bedrifter. Eksportprogrammet bistår bedriftene med markedsundersøkelser, inngangsstrategier, produktlanseringer m.v. Et satsingsområde er grøntprodukter hvor Norge gjennom EØS-avtalen har betydelige tollfrie kvoter. Hittil har en lykkes med å eksportere ca. 10 prosent av kvotene med jordbærsektoren som den mest vellykkede. Eksportarbeidet er et nybrottsarbeid. Budsjettframlegget for 1997 er på 13 mill kr, som er 1 million kr mer enn i 1996.

Konsulent- og nettverksprogrammet

for produktutvikling er rettet mot små og mellomstore næringsmiddelbedrifter. Programmet hjelper småbedriftene med å finne «flaskehalsene» i produksjonen. Siktemålet er å korte ned utviklingstiden for produktene, bedre produktiviteten, redusere kostnadene og styrke konkurransekraften gjennom et sterkere fokus på kravene hos forbrukeren. Programmet gir derfor tilbud om strategiutvikling, innføring av ny teknologi, salg markedsføring og profilering m.m. Programmet legger vekt på at bedriftene samarbeider om dette i nettverk. (Se dessuten egen omtale av utviklingsprogrammet Norsk gårdsmat på side 17).

Miljø

Landbrukets miljøinnsats for 1997 vil ta sikte på å:

· Tilrettelegge for produksjon og omsetning av økologiske matvarer

· Registrere og kartlegge miljøkvaliteter i skog

· Utvikle et system for overvåking og kontroll av kulturlandskapet

· Samordne planleggingen med å integrere miljøhensyn i næringene

· Prøve ut miljørettet ekstensivering i kornområdene

For 1997 er det beregnet 793 mill kr til miljøtiltak mot 860 mill kr for 1996. For tiltak med delvis miljøvirkning, i hovedsak areal- og kulturlandskapsstøtte, økes den med 209 mill kr til 3054 mill kr.

Miljøtiltak i skogbruket

Et godt grep om miljøarbeidet og dokumentasjon av gjennomførte tiltak, er et viktig konkurransefortrinn for skognæringen i det internasjonale markedet. Gjennom skogpolitikken skal skogbruket legge forholdene til rette for aktiv bruk av skogressursene på kort og lang sikt. Samtidig skal miljøverdiene i skog tas vare på og utvikles videre. Gjennom bærekraftig bruk av ressursene er målet å øke skogbrukets bidrag til verdiskaping i distriktene og til norsk økonomi generelt. Norsk institutt for skogforskning og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging er sentrale leverandører av basisinformasjon og kunnskapsgrunnlaget for miljøregistreringer.

Budsjettforslaget for 1997 innebærer en bevilgning til miljø- og næringstiltak i skogbruket på omlag 125 mill kr. I tillegg er det satt av 115 mill kr til skogbruksformål over Landbrukets utviklingsfond (LUF). Total bevilgning blir dermed på 240 mill kr. Dette er 11 mill kr mer enn i 1996. I likhet med 1996 vil det også i 1997 bli gitt anledning til å bevilge midler til skogbrukstiltak over bygdeutviklingsordningen.

Ressurs- og miljøtiltak

24,6 mill kr vil bli benyttet til ulike ressurs- og miljøtiltak i skogbruket.

• For å få bedre kunnskap om den økologiske utviklingen og miljøtilstanden i skog, blir det bevilget 10 mill kr til å registrere og kartlegge spesielle miljøkvaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet i skog.
• Gi støtte til Det norske skogfrøverk for å sikre langsiktige frøforsyninger, spesielt til frø- og konglesanking fra klimautsatte skoger, frøavl og genressursbevaring.
• Videreføre Overvåkingsprogrammet for skogskader som bl.a. overvåker skogens helsetilstand i forhold til luftforurensninger og sur nedbør.
• Gi støtte til bransjeprosjektet Levende skog som arbeider med å utarbeide kriterier for bærekraftig skogbruk, heve kompetansen om nødvendige miljøtilpasninger innen skogbruksnæringen og industri, og å spre informasjon om skogbrukets miljøinnsats.

Miljøtiltak i jordbruket

Jordbruket vil møte større konkurranse i tiden framover. Miljøinnsatsen må samvirke med innsatsen for næringsutvikling i større grad. Kostnadene må reduseres og konkurranseevnen i jordbruket må styrkes. Arbeidet med å sikre god matkvalitet, dyrehelse og plantehelse er høyt prioritert. (se dessuten side 8-13 og s. 15)

• Gjennom Konkurransestrategier for norsk mat blir det lagt vekt på å dokumentere og synliggjøre kvalitet i hele verdikjeden fra jord til bord.
• Den nye jordloven skal regulere bruken av arealressursene i landet ved å legge vekt på at de disponeres ut fra hensyn til jordvern, miljø og kulturlandskap.
• Det vil bli lagt vekt på å fremme biologisk mangfold i ordningen med spesielle kulturlandskapstiltak.
• Fra 1998 blir det obligatorisk for alle bønder å ha en plan for gjødslingen.
• Fra 1. juli 1997 må alle som vil kjøpe plantevernmidler ha sprøytesertifikat.
• Det er iverksatt flere tiltak for å redusere avrenning av næringssalter og bruk av plantevernmidler i jordbruket.
• Gjennom «Miljø- og ressursplaner» som er et av verktøyene innen Kvalitetssystem i landbruket (KSL), får gårdbrukerne informasjon og opplæring i hvordan hensyn til kulturlandskapet og forebygging av forurensning skal integreres i drifta.

RAMMESAK

Budsjettnedgangen for midler til miljøtiltak

fra 793 mill kr i 1997 mot 860 mill kr for 1996 skyldes at:

• Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole er overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
• Landbruksforskningsinstituttene nå blir nettobudsjettert.

Økologisk landbruk

Etterspørselen etter økologiske produkter er i dag høyere enn produksjonen. Land-bruksdepartementet ønsker å legge til rette for økt produksjon av økologiske produkter, og foreslår en økning i bevilgningen på 6,5 mill kr til 25 mill kr for 1997. Det er også behov for mer kunnskap om nye muligheter knyttet til økologisk landbruk. I 1997 får Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) to mill kr ekstra som skal benyttes til et strategisk instituttprogram innen området alternativ veterinærmedisin og biologisk plantevern.

I 1996 er det i underkant av 1000 gårdsbruk som driver økologisk landbruksproduksjon. Det er en utfordring å øke antallet gårder med økologisk drift, og dermed øke produksjonen for å dekke etterspørselen etter økologiske matvarer. Målsettingen er også å styrke markedsføringen og omsetningen slik at de økologiske matvarer som blir produsert selges under økologisk merking.

Myndighetenes rolle

Produksjon og salg av økologiske matvarer er underlagt offentlige kontroll- og regelverk. Dette innebærer at all produksjon, foredling, pakking og import må følge reglene som gjelder for økologisk produksjon, og at alle gårder og bedrifter skal kontrolleres med jevne mellomrom. Kontrollmyndigheten er lagt til Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn.

Landbrukstilsynet har ansvaret for kontroll av produksjonen på gårdene, mens Næringsmiddeltilsynet har ansvaret for kontroll av foredling, pakking og import av økologiske matvarer. De offentlige tilsynene samarbeider om kontrollvirksomet og veiledning med Debio, som er en privat merkeorganisasjon og kontrollinstans. Det tar normalt to år fra at gården legges om til økologisk drift til produktene kan selges som økologiske.

Forskning og utvikling

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er et nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk som driver forskning, utvikling og rådgivning. Senteret disponerer om lag 25 årsverk, og Tingvoll gård som drives som en forsøks- og demonstrasjonsgård med hage-, jord,- og skogbruk. Arbeidet med det strategiske instituttprogrammet vil skje i samarbeid med Norges landbrukshøgskole, Norges veterinærhøgskole, Planteforsk og eventuelt andre relevante fagmiljøer.

FAKTARUTE

Økologisk landbruk er en produksjonsform der det ikke brukes kunstgjødsel eller plantevernmidler. Sentralt i gårdsdriften står bl.a. et allsidig vektsskifte, god utnytting av husdyrgjødsla og skånsom jordarbeiding.

Bygdeutvikling

Utviklingen av en mer markedstilpasset landbruksproduksjon krever en omfattende satsing på utvikling og etablering av ny og lønnsom næringsvirksomhet i og i tilknytning til landbruket. Midlene over Landbrukets utviklingsfond (LUF) nyttes til en rekke ordninger innen tradisjonelt landbruk og ny næringsutvikling. Rammen som fastsettes ved jordbruksoppgjøret for 1997 er satt til 780 mill kr.

LUF-midlene

nyttes til følgende hovedgrupper av tiltak/ordninger:

• Bygdeutviklingsordningen som omfatter støtte til utvikling av tradisjonell jordbruksproduksjon og alternativ virksomhet på gårdsbruk
• Miljøtiltak som omfatter støtte til miljøinvesteringer og kulturlandskapstiltak på gårdsbruk
• Skogbrukstiltak som omfatter tiltak for å øke verdiskapingen i skogbruket

Bygdeutviklingstiltak

Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) skal fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Støtte kan bare gis i etableringsfasen. Det skal satses spesielt på å etablere småskalapregede virksomheter og å fremme lokalsamfunnstiltak som legger forholdene til rette for næringsutvikling. Det kan gis støtte til utviklingstiltak og til investeringstiltak. Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbruket. Det skal legges særlig vekt på å fremme samarbeidstiltak og tiltak som gir arbeidsplasser for kvinner og ungdom. Distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygget næringsgrunnlag blir prioritert ved tildeling av midler.

Forventet sysselsettingseffekt på 1300 årsverk

Satsingen gjennom bruk av bygdeutviklingsmidler viser gode resultater. Det forventes at innsatsen i 1995 vil gi en sysselsettingsøkning på 1300 årsverk. Av disse er 700 årsverk for kvinner. Resultatene viser også at 67 prosent av de totale BU-midlene som er innvilget i fylkene er gått til tiltak i kommuner som faller inn under det distriktspolitiske virkeområdet som regjeringen har fastsatt. I 1995 fikk 549 bruk tilsagn om støtte til investeringer i tradisjonelt jord- og hagebruk. Rammen for innvilgning er i 1996 på 510 mill kr. Av denne kan inntil 120 mill kr nyttes til tradisjonelt landbruk.

Fylkesmannens landbruksavdeling forvalter det meste av midlene

Bygdeutviklingsmidlene blir fordelt på tre nivåer: Kommunene, fylkene og sentralt. Størstedelen av BU-midlene blir innvilget på fylkesnivået. Midlene forvaltes av et BU-styre i hvert fylke. BU-styret er det fylkeskommunale næringsstyret supplert med representanter fra jordbruksorganisasjonene. Kommunale BU-midler fordeles til 49 kommuner og forvaltes av BU-styrene i kommunene. I 1996 er det satt av 11,6 mill kr til kommunale BU-midler.

Sentrale BU-midler forvaltes av styret for Statens Landbruksbank/Landbrukets utviklingsfond og nyttes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av landsomfattende eller fylkesovergripende karakter. I 1995 ble det innvilget i alt 25,5 mill kr i støtte til 103 ulike prosjekter. I 1996 kan det nyttes 55 mill kr til slike tiltak.

Budsjettforslag for 1997:

Utviklingstiltak 400 mill kr

Investeringer i tradisjonelt jordbruk 120 mill kr

SUM 520 mill kr

Statens Landbruksbank

har som hovedoppgave å forvalte låne- og tilskuddsordninger (LUF) til ulike investeringsformål i landbruket og å være en utviklingsrettet kompetanseinstitusjon innen nærings- og bygdeutvikling.

Landbruksbankens oppgaver ligger særlig innenfor:

• Etablering og utvikling av ny næringsvirksomhet innen og i tilknytning til landbruket
• Kulturlandskaps- og miljøtiltak
• Småskala matproduksjon
• Utvikling av småskala reiseliv i landbruket
• Skogbruks- og utmarksnæringer
• Tilrettelegging for næringsutvikling

I budsjettet for 1997 er det foreslått å endre utlånssystemet for lån til næringsformål i Landbruksbanken slik at disse lånene får en rente mer på linje med renta i lånemarkedet ellers. Med dagens rentenivå vil dette innebære at utlånsrenten vil gå ned med omlag 1,5 prosent. Det er også foreslått endringer i innlånssystemet, slik at behovet for rentestøtte faller nesten bort.

Budsjettframlegget for 1997 er på 50,6 mill kr.

Antall stillinger i 1996: 133

Antall stillinger i 1997: 118

Reduksjonen i antall stillinger skyldes et samarbeidsprosjekt med Husbanken og påfølgende overføring av Landbruksbankens IT-virksomhet til Husbanken.

Norsk gårdsmat

Etterspørselen etter matvarer som selges direkte fra gården er ettertraktet salgsvare på det europeiske matvaremarkedet. Norske forbrukerundersøkelser kan dokumentere en lignende trend. Mange forbrukere ønsker spesielle matvarer, gjerne med røtter i lokale mattradisjoner. Opplevelsen av gårdsbesøket og nærheten til stedet der varen er produsert er en del av produktet. Prosjektet Norsk gårdsmat tar sikte på å stimulere til matproduksjon i småskala med salg direkte fra gården. For 1996 og 1997 er det satt av nærmere 1 million kr til dette prosjektet.

Landbruksdepartementet har tatt initiativet til dette prosjektet fordi en ønsker at forbrukerne skal ha et best mulig varetilbud, men også for at landbruket i større grad skal utnytte sine muligheter og fortrinn når det gjelder nye produkter, produksjon og marked. Dette vil styrke økonomien på gården og bidra til et mer robust jordbruk. Det er derfor viktig at en gjennom prosjektet inviterer til samarbeid med de lokale og regionale initiativ som allerede er tatt gjennom f.eks. Hallingkost, Arktisk Mat o.a. basert på lokale spesialiteter. Departementet vil etter prosjektperioden trekke seg ut og overlate den videre drift til næringsutøverne, som da blir eiere av prosjektet.

Programopplegg

Gjennom et 2-årig handlingsprogram tar departementet sikte på å utvikle konseptet og legge til rette for at programmet etableres på permanent basis som en organisert virksomhet i regi av næringsutøverne. Programmet skal på denne bakgrunn gjennomføre ulike tiltak for organisering, markedsføring og salg av norsk kvalitetsmat direkte fra gården til kunden.

Delstrategier:

• Skape en felles merkeordning for markedsføring og salg av norsk mat direkte fra gården.
• Utforme kriterier for produkter og deltakelse i Norsk gårdsmat.
• Tilpasse regelverk.
• Utarbeide markedsføringstilbud.
• Bistå næringsutøverne i organisering.
• Tilby veiledning og FoU-støtte innen produksjon og produktutvikling.
• Spre informasjon om og for medlemmene av Norsk gårdsmat.

FoU og kunnskapsproduksjon

Kunnskap er en viktig forutsetning for at tradisjonelt landbruk og ny landbruksbasert næringsvirksomhet kan utvikle seg videre. I 1996 er det lagt fram en ny langtidsplan for landbruksforskningen for perioden 1996-2005; «Kunnskap for utvikling og omstilling». Økt vekt på formidling og utnytting av kunnskap, kompetanse og teknologi og økt privat FoU-engasjement skal bidra til større nytteverdi av landbruksforskningen. Internasjonalt samarbeid blir prioritert. Prioriteringene i budsjettforslaget for 1997 bygger på langtidsplanen. Det foreslås en bevilgning på 416 mill kr. Korrigert for overføringen av høgskolene og nettobudsjettering av forskningen innebærer dette en økning i forhold til 1996.

NLH og NVH til KUF

På bakgrunn av St prp nr 63 (1995-96) Om omorganisering av høgre utdanning og sektorforskning på landbruksområdet og Stortingets behandling av denne, blir bevilgninger til Norges landbrukshøgskole (NLH) og Norges veterinærhøgskole (NVH) overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) fra 1. januar 1997.

Basisbevilgninger gjennom Forskningsrådet

Basisbevilgninger til åtte landbruksforskningsinstitutter er lagt til Norges forskningsråd. Forskningsrådet skal følge opp ny styring, organisering og finansiering av instituttene.

Bevilgningen til FoU under Landbruksdepartementet omfatter programbevilgning til Norges forskningsråd og basisbevilgninger til:

• Planteforsk
• Statens veterinære laboratorier
• Norsk institutt for skogforskning (NISK)
• Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
• Akvaforsk
• Senter for bygdeforskning
• Jordforsk
• Norsk senter for økologisk landbruk

Andre landbruksforskningsinstitusjoner

• Matforsk
• Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)
• Forskningsparken i Ås
• Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO)

106,9 mill kr til forskning

Det foreslås bevilget 106,9 mill kr til forskningsprogram under Norges forskningsråd. Justert for overføringer av basisbevilgninger til egen post innebærer er dette en mindre økning. Det er lagt vekt på matvarekvalitet og -sikkerhet, herunder vil en bl.a. videreføre en temasatsing på scrapie som startet i 1996. Videre er det lagt vekt på verdiskaping basert på skog, alternativ landbruksbasert næringsutvikling og miljøvennlige driftsformer. Samfunnsforskning knyttet til landbruk og bygder i omstilling vil få vekst som følge av at det starter et markedsforskningsprogram i løpet av høsten 1996, samt at forskningsprogrammet om levekår, utvikling og omstilling også ble etablert i 1996. Dette programmet får høg prioritet og løfter innsatsen innen samfunnsforskning på landbruksområdet. Departementet legger vekt på å øke det internasjonale FoU-samarbeidet. Innsatsen innen forskerrekruttering vil bli opprettholdt.

Basisbevilgninger og investeringsstøtte

Det foreslås 134,3 mill kr i basisbevilgninger, nasjonale oppgaver (bibliotek, referansesamlinger, deltakelse i internasjonale organisasjoner) og investeringsstøtte. Basisbevilgninger omfatter grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og bevilgninger til strategiske instituttprogram. Øvrige kjøp av forvaltningsrettet kunnskap fra instituttene styres direkte fra departementet. I bevilgningen til strategiske instituttprogram er det gitt prioritet til kompetanseoppbygging ved Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll innen alternativ veterinærmedisin og biologisk plantevern. Videre er forskning knyttet til skrapesjuke, dyrking av eng i Nord-Norge og forskning knyttet til utvikling av nye arter i oppdrett prioritert (NUMARIO). Som et element i satsingen på marin forskning foreslås det å bevilge fire mill kr i investeringsstøtte til Akvaforsk A/S. Ullensvang forskingsstasjon får startbevilgning til nytt forsknings- og administrasjonsbygg med kostnadsramme på 26 mill kr. FoU-satsingen har totalt sett en klar distriktsprofil.

Øvrige FoU-midler

Det foreslås bevilget 117,7 mill kr over kap 1112 til forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m. Planteforsk og Statens veterinære laboratorier er hovedsamarbeidspartnere i denne sammenheng. Det foreslås også bevilget ca. 58 mill kr fordelt på kapittel 1102, 1110, 1140, 1142 og 1150 til FoU-formål. I tillegg kommer en betydelig forskningsandel i bevilgningen til Norges landbrukshøgskole og Norges veternærhøgskole til grunnleggende og anvendt forskning.

Landbruksforvaltningen

Fylkesmannens landbruksavdeling og kommunal landbruksforvaltning

Den offentlige landbruksforvaltningen i Norge er organisert i en kommunal og en statlig del. Denne ansvarsdelinga er et resultat av den modellen Stortinget ga sin tilslutning til ved behandling av St meld nr 40 (1991-92) Frå sektoretatar til samfunnsetatar - Om organiseringa av landbruksetatane. Landbruksforvaltningen skal medvirke til å gjennomføre gjeldende landbrukspolitikk, med de lokale og regionale tilpassinger politikken gir anledning til. Fylkesmannsembetet har utviklet seg til å bli et stadig viktigere redskap for en regionaltilpasset iverksettelse av landbrukspolitikken som er fastlagt av regjeringen og Stortinget. Landbruksdepartementet legger vekt på at det utvikles strukturer og samarbeidsmønstre på tvers av avdelingene i embetet. Kommuene har ansvaret for å utføre statlige oppgaver knyttet til landbruk på kommunenivå.

Hovedtall kommunal landbruksforvaltning:

Overføring til kommunene (rammetilskudd) ca 349 mill kr

Antall stillinger ca 1 400

Hovedtall Fylkesmennenes landbruksavdelinger

Reindriftsforvaltningen

er et faglig forvaltnings- og rådgivingsapparat for næringsutvøvere i reindrift, samt sekretariat for Reindriftsstyret og områdestyrene. Reindriftsforvaltningen i Alta har et lokalt forvaltningskontor i hvert av de seks reinbeiteområdene. Beitebelegget i Finnmark ble i perioden 1989-96 redusert med 55 000 rein. For å sikre en bærekraftig utvikling i de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er det fortsatt nødvendig å redusere reintallet. Redusert reintall og forskyving av slaktetidspunkt fra vinterslakting til høstslakting har tilsammen redusert belastningene på vinterbeitet med ca. 30 prosent. Dette vil gi innspart reinbeite for 9 000 dyr gjennom en vintersesong. Målet for virksomheten er å utvikle en reindrift som er økologisk og økonomisk, og som bidrar til å sikre grunnlaget for samisk kultur. Det skal også stimuleres til mer arbeidsintensive driftsformer og et videre produktspekter.

Budsjettframlegget for 1997 er på 37,3 mill kr.

Antall stillinger i 1996: 42

Jordskifteverket

er en landsdekkende etat med en rekke funksjoner i arealspørsmål og arealkonflikter. Hovedoppgavene til Jordskifteverket er å legge til rette for kostnadsreduksjoner i landbruket, styrke næringsutvikling i distriktene og oppnå miljøgevinster for landbruket. Rundt 90 prosent av arbeidet innen Jordskifteverket utføres av jordskifte(over)retten, som er en særdomstol.

På grunn av endringene i landbruket er det en økende etterspørsel etter Jordskifteverkets tjenester. Bevilgningen til Jordskifteverket er økt med 3,8 mill kr. som ledd i arbeidet for å redusere etatens restanser. Jordskifteverket vil også arbeide med næringsutvikling i nye og etablerte næringer knyttet til bygdeutvikling og med å løse konflikter der de er til hindre for best mulig utnytting av arealene. Samferdselssaker med bruk av jordskifte i stedet for ekspropriasjon har gitt positive resultater. Landbrukseiendommene skal sikres videre drift og miljømessige fordeler for at utbygger skal oppnå reduserte kostnader til anlegg og grunnerverv.

Jordskifteverket vil fortsette å være pådriver for å få videreført samarbeidet om en nasjonal digital kartbase og fortsette arbeidet med revisjonen av jordskifteloven. Den nye reindriftsloven vedtatt i 1996 førte til endringer i jordskifteloven. Etaten vil avsette ressurser til oppfølging av lovendringen.

Budsjettframlegget for 1997 er på 112,4 mill kr.

Antall stillinger i 1996: 275

Antall stillinger i 1997: 275

Budsjett 1997

LANDBRUKSDEPARTEMENTET

Utgitt av:

Landbruksdepartementet
Postboks 8007 Dep
0030 Oslo

Akersg. 59 (R5)
Telefon: 22 24 90 90
Faks: 22 24 95 55
E-post: firmapost@ld.dep.telemax.no