P R E S S E M E L D I N G
Landbruksdepartementet

3.5.96

Landbruksministeren om jordbruksoppgjøret:

- Vanskeligere å redusere støtten

- Det kan i år bli vanskelig å oppfylle stortingsvedtaket om å redusere prisene på matvarer og overføringene til landbruket. Det sier landbruksminister Gunhild Øyangen i forbindelse med at Statens tilbud i jordbruksforhandlingene ble lagt fram fredag.

- Årsaken er i første rekke at kostnadsutviklingen i næringen ikke har vært like positiv som tidligere. Å legge til rette for lavere kostnader i jordbruket blir derfor helt avgjørende om vi ikke skal få en næring som stadig sakker akterut i forhold til andre land. Norge er et av de land som støtter sitt jordbruk aller mest. I tilbudet er distriktsproduksjonene klart prioritert, sier Øyangen.

Tilbudet innebærer en reduksjon på 300 millioner kroner i forhold til rammen fra forrige avtaleperiode. 150 millioner av dette vil bli tatt ut i reduserte priser. Omdisponering til inntektsgivende tiltak innenfor budsjettet kombinert med reduksjon i korn- og dermed kraftforprisen, gjør at den varige virkningen for jordbruket blir 135 millioner minus. Reduksjonen i rammen vil ikke å gi negativt utslag på landbruksbefolknings inntektsmuligheter i 1996.

- Det er grunn til å regne med en høyere melkepris enn det som er forutsatt i prognosene fra Norske Meierier. Prisen har gått ned mer enn det avtalepriser og tilskuddsordninger skulle tilsi. Budsjettnemnda for jordbruket må endre opplegget for beregning av prisutviklingen for melk, og Landbruksdepartementet vil be Statskonsult om å bistå i dette arbeidet, sier Øyangen.

Ikke tilfredstillende kostnadsreduksjoner

Det har ikke funnet sted en tilstrekkelig reduksjon i kostnader og priser innen næringsmiddelindustri og foredlingsledd. Dette har svekket forutsetningene for en tilfredsstillende inntektsutvikling i primærjordbruket. I årets tilbud gir vi derfor mulighet for nye kostnadsreduserende tiltak og nye inntektsmuligheter.

Vi foreslår å innføre et statlig styrt system med omfordeling av melkekvoter innenfor regioner. Gårdbrukere som vil slutte med melkeproduksjon for å satse på andre produksjoner får tilbud om å selge sin kvote. Kvoten vil bli fordelt på produsenter som per i dag har uutnyttet kapasitet, som da vil få bedret sine inntektsmuligheter. Både for dem som slutter med melkeproduksjon og andre som ønsker å satse på ny produksjon, stimulerer vi til satsing på storfekjøttproduksjon med ammekyr, omlegging til økologisk produksjon, bær-, frukt- og grønnsaksproduksjon og alternativ næringsutvikling, forteller Øyangen.

Nytt virkemiddelsystem

I årets forslag til jordbruksavtale blir det også foreslått en vesentlig forenkling av virkemiddelsystemet på meierisektoren. Dette innebærer mellom annet en betydelig forenkling av et komplisert prisutjevningsystem. Forvaltningsansvaret vil bli flyttet fra Norske meieriers landsforening/NML) til Omsetningsrådets sekreteriat.

Omlegging av tollregime

Dagens tollregime innebærer at de fleste norske markeder for landbruksvarer er effektivt skjermet mot internasjonal konkurranse. Myndighetene ønsker en tilpassing i det tollbaserte importvernet, ikke for å øke importen, men gjennom konkurranse på likeverdige vilkår å stimulere de ulike ledd i matvarekjeden til nyskaping, økt kostnadseffektivitet og lavare støttebehov. Det vil fremover vere av avgjørende betydning å sikre at kvaliteten på norsk produksjon minst er på høyde med importvarer.