P R E S S E M E L D I N G
Landbruksdepartementet

24.5.96

Proposisjonen om jordbruksoppgjøret:

- Styrking av distriktsprofilen og familebrukene

- Jordbruksoppgjøret som i dag blir lagt fram for Stortinget, innebærer en styrking av distriktsprofilen og familiebrukene. Satsingen på alternativ næringsutvikling gir økt sysselsetting og sikring av arbeidsplasser i distriktene, spesielt for kvinner, sier landbruksminister Gunhild Øyangen.

• Å hevde at Statens tilbud i jordbruksoppgjøret vil føre til rasering av landbruket og et industrialisert jordbruk er direkte feil. Tvert i mot er de foreslåtte tiltak nødvendige for at vi også i framtida skal kunne ha et småskala jordbruk i Norge, slår Øyangen fast. Hun peker på at Stortingets klare forutsetning er at det norske landbruket skal bli mer robust og kostnadseffektivt i alle ledd.
• Nå må landbruket selv i sterkere grad rette søkelyset mot mellomleddene og driftsmiddelsida. For at landbruket skal tåle økt konkurranse fra andre land og reduserte overføringer, er det helt nødvendig med en kritisk tilnærming til kostnadssida i jordbruket i åra framover, sier Øyangen.

Nye muligheter

Flere forslag i stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret gir grunnlag for økte inntekter og sysselsetting:

• Betydelig økte tilskudd til storfekjøttproduksjon basert på ammekyr.
• Økt satsing på frukt, grønnsaker og bær.
• Økt støtte til økologisk produksjon
• Økt satsing på alternativ næringsutvikling.

Frivillig ordning med omfordeling av melkekvoter

- Omfordelingssystemet for melkekvoter vil gi grunnlag for økte inntekter for melkeprodusentene. I dag er det på grunn av kvotesystemet mange melkeprodusenter som ikke får utnyttet gårdens kapasitet. Vi ønsker å gi de som har for eksempel 12-13 melkekyr muligheten til å utvide til 14-15 kyr for å gi bedre økonomi i driften. Dette kan neppe sies å være å stimulere til industrisproduksjon. Samtidig åpner vi for at de som ønsker å slutte med melk, kan satse på andre lønsomme produksjoner, slik at vi skaper nye og robuste arbeidsplasser innen landbruket, uttaler Øyangen.

Tiltak mot kvinneflukt

- Et annet viktig bidrag til økte inntekter er den sterke satsingen på bygdeutviklingsmidler. Disse midlene bidrar til å skape småskala arbeidsplasser i distriktet i tilknytning til landbruket. 780 millioner er avsett til Landbrukets utviklingsfond, av dette går 400 millioner til bygdeutviklings-tiltak (BU). I 1995 ble det skapt grunnlag for mellom 1.200 -1.300 årsverk ved hjelp av BU-midlene. Det er verdt å merke seg at om lag 700 av disse er kvinnearbeidsplasser. Det er avgjørende for bosettingsmønsteret at kvinnene ikke flykter fra bygdene, sier statsråden.

Økte inntekter

Rammen til jordbruket over jordbruksavtalen økes med 120 millioner, halvparten i form av økte overføringer og halvparten i form av økte priser. Samlet er overføringene fra staten 11,8 milliarder kroner. Sammen med omdisponeringer innen avtalen og lavere kraftforpriser, gir forslaget en varig inntektsvirkning for norsk jordbruk på tilsammen 300 millioner kroner.