Erstatter rundskriv M-108/84

Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55

Jordskifte i skog

1. Aktuelle jordskiftetiltak i skog

Et overordnet mål for jordskifte er å legge forholdene til rette for rasjonell drift av landbrukseiendommer. Jordskifte­arbeidet blir gjennomført av jordskifteretten som er en planleggende særdomstol. Med rettsvirkning kan retten avgjøre tvister og uklarheter vedrørende eksisterende eiendoms- og bruksrettsforhold. Ved jordskifte kan retten også endre eien­domsforholdene, gi bindende regler for bruken og sambruken i et område, avløse bruksretter og pålegge partene å delta i fellesinvesteringer m.v.

Nedenfor er omtalt de viktigste virkemidlene jordskifteretten har til disposisjon ved jordskifte. Virkemidlene kan brukes hver f ar seg eller i ulike kombinasjoner. I dette rundskrivet vil det bli lagt vekt på sams tiltak (felles investeringer som egen jordskiftesak), og bruksordning (der en regulerer sambruk og bruk uten å omgjøre eiendomsforhold) og fordeler ved samar­beid mellom jordskifteverket og skogbruksetat/skogeierforening i den enkelte sak.

1.1 Oppløsning av sameie og ombytting av grunn

De mest omfattende og tradisjonelle former for jordskifte i skog er oppløsning av sameie og ombytting av grunn. Jordskiftelovens §§ 2a og 2 b.

Jordskifteretten kan oppløse sameie der flere bruk eier grunn eller retter sammen. Hver av eiendommene får utlagt et areal med verdi tilsvarende sin andel i sameiet.

Ombytting av grunn er aktuelt der det er teigblanding eller teiger med uhensiktsmessig form, f.eks. lange og smale teiger. Retten skal ikke bare sørge for at de nye teigene får god arrondering. I samarbeid med skogbruksetat og skogeierforening bør den også sørge for at det utformes et rasjonelt vegnett i skiftefeltet, og at det i samarbeid med den lokale skogbruksplanleggeren blir utarbeidet skogbruksplan for de nye teigene.

Oppløsning av sameie og ombytting av grunn er ressurs- og arbeidskrevende former for jordskifte. Vanligvis vil derfor slike tiltak være mest aktuelle der skogverdien er høy.

Med hjemmel i jordskiftelovens § 2 f kan det komme i stand jordskifte når det er spørsmål om overdragelse av eiendommer etter jordlovens og konsesjonslovens bestemmelser. Tilleggsskog bør være et middel til å få i gang et aktuelt jordskifte i skog når eiendomsforholdene forøvrig gjør dette et samfunns­messig fornuftig tiltak.

1.2 Avløsning av bruksretter

Flere steder har en såkalt “kløyvd eiendomsrett” i skog og utmark. F.eks. kan barskog, lauvskog, beite og grunn på samme område tilhøre forskjellige bruk. Det kan også hvile bruks­retter til veger, slått, brønn, ved, tømmer til husbehov osv. på en eiendom.

Foruten at bruksretter i sameie kan kreves avløst med hjemmel i § 2a, kan de fleste alltidvarende bruksretter avløses som egen jordskiftesak etter § 2d, jfr. §§ 36-40. Hovedregelen er at bruksretten skal erstattes av et avløsningsstykke, dvs, et stykke som fyller omtrent samme behov. Der det er mer tjenlig med andre løsningsmåter kan retten etter bestemte regler foreta avløsning i penger eller organisere en bruksordning for området. Jordskifteretten skal vurdere hvilke tiltak som er mest tjenlig i det enelte tilfelle. Det er intensjonen at reglene i § 2 c skal benyttes før reglene i § 2a. I alle tilfelle skal dette gjøres i sameie over barskoggrensen, jfr. § 26, 2. ledd.

1.3 Sams tiltak (Felles tiltak)

Vegbygging er den mest aktuelle form for sams tiltak i skog. Behovet for slike veger er stort. Jordskiftelovens § 2e gir jordskifteretten hjemmel til å avgjøre vegnettets utforming, fordele anleggs- og vedlikeholdskostnader, og opprette veglag. Når veger bygges ut fra de skoglige behov og uavhengig av eiendomsgrenser, oppnår en best utnytting av tilskottsmidler. Samtidig blir nytten for den enkelte eiendom som regel større enn om eiendommene fikk hver sin private veg.

Sams tiltak kan også gå ut på å endre omfanget av eksisterende tiltak, f.eks. kan skogeiere pålegges å ta del i eksisterende veger dersom de har nytte av vegen. Videre kan jordskifte­retten med hjemmel i jordskiftelovens §S 2e og 43 holde veg­skjønn etter veglovens § 54, 3. ledd. Retten kan her fastsette vegvedlikeholdet og fordele vedlikeholdskostnadene i den eksisterende veg. Som regel vil det være mest naturlig å bruke jordskifteretten fremfor vanlig skjønnsrett i slike saker.

En rettslig avgjørelse av en landbruksfaglig domstol i spørs­mål om vegnettets utforming og fastsetting av andeler, vil lette skogbruksetatens arbeid med slike tiltak. Skogbrukseta­ten som forvaltningsorgan er avhengig av partenes fulle til­slutning både til utforming av vegen og kostnadsfordeling. Ved jordskifte kan motvillige parter pålegges å ta del i tiltaket dersom nytten er større enn kostnadene og ulempene for eiendommen.

Departementet ser et økende behov for at jordskifteretten kobles inn ved nyanlegg, opprusting av felles skogsveger og omorganisering av vegbruk. Spesielt er det grunn til å tro at opprusting og omorganisering blir oppgaver for jordskifterettene framover. Jordskifteretten bør imidlertid først brukes når skogbruksetat/skogeierforening ikke når fram på frivillig grunnlag.

1.4 Rettsutgreiing

Der det er uklare eiendoms- og bruksrettsforhold i sameier, og der det er annen sambruk mellom eiendommer, kan en eller flere parter kreve at jordskiftereten klarlegger forholdene. En forutsetning for at slike saker blir fremmet, er at en klar­gjøring er nødvendig for å få til en fornuftig bruk av områ­det, jfr. jordskiftelovens § 2h.

1.5 Grensegang

Grensegangssak er en særskilt oppgave for jordskifteretten, jfr. jordskiftelovens §§ 88 og 89. En slik sak går ut på å dømme i grensetvister, beskrive og merke grenser for eiendom og/eller alltidvarende bruksrett. Lite hensiktsmessige gren­ser prøver retten å få regulert ved minnelig makeskifte. Dersom partene ikke kommer fram til enighet, kan jordskifteretten regulere grensene på den måten den mener er mest tjenlig for eiendommene.

Departementet har tidligere sendt ut retningslinjer for prio­ritering av saker. Rene avmerkingssaker blir etter disse prioritert lavt. Grensegangssaker som utløser større privat -eller samfunnsøkonomiske verdier, vil bli prioritert.

1.6 Bruksordning

Bruksordning har fått et utvidet innhold i loven av 1979. Tidligere gikk bruksordning i skog stort sett ut på å fastset­te bruksregler i sameier. Den nye jordskifteloven har tatt konsekvensen av at den tekniske og økonomiske utviklingen i skogbruket også aktualiserer samarbeid over eiendomsgrensene. Etter jordskiftelovens § 2c nr. 2 er det nå adgang til å gi regler for bruksordning i områder der det ikke er sambruk. Vilkåret er at “eigedomstilhøva gjer bruken særs vanskeleg.” Det ligger således en skjerping i forhold til jordskiftelovens § 1. Jordskifteretten må vurdere dette og grunngi konklusjo­nen ut fra de konkrete forhold. Det er i § 2c-saker ikke snakk om å føre eneeier tilbake til sameier, men å gi jord­skifteretten anledning til å gi regler om at alt eller en del av det som ligger til en eiendom, skal brukes sammen med eller i samarbeid med andre.

Bruksordning er i dag aktuelt både i skogsameier og i andre områder der eiendoms- og terrengforholdene nødvendiggjør samarbeid. Ved bruksordning i skog fastsetter jordskifte­retten bindende regler for samarbeid og samdrift mellom skog­eiere i et område. En bruksordning vil ofte bli kombinert med sams tiltak, f.eks. vegbygging.

1.6.1 Driftskoordinering

Koordinering av skogsdriften, går ut på at to eller flere går sammen om å drive fram tømmeret. Det er en enkel form for bruksordning. Behovet er først og fremst tilstede der det er vanskelige driftsforhold kombinert med små driftskvanta fordelt på mange eiendommer.

Driftskoordineringen kan være hensiktsmessig der bare ett eller få spesifiserte forhold er til hinder for rasjonell drift av enkelteiendommer. Eksempler på forhold er store brøyteutgifter, behov for bruk av spesialutstyr eller felles­leveranser for å oppnå tilstrekkelige kvanta totalt eller av spesielle sortimenter.

En slik enkel form for bruksordning er knyttet til forhold som endrer seg over tid. Ordningen bør derfor være tidsavgrenset, med mulighet til fornyelse.

Driftskoordinering er enkel i sin form og griper lite inn i råderetten over eiendommen. I de fleste tilfeller bør koordi­nering av driften kunne organiseres av partene uten bruk av jordskifteretten. I mange tilfeller kan dette også gjøres uten å danne noe lag.

Samdriftsordninger:

En fastere organisert samdrift etter jordskiftelovens § 2c, jfr. § 35e, kan være hensiktsmessig under varierende eiendomsforhold som f.eks.:

1. Sameieområder der forholdstallet areal/antall bruksenheter er f ar lite til at vanlig jordskifte kan gjennomfø­res.
2. Sameieområder der forholdstall etter pkt. 1 er stort nok, men med slik variasjon i eiendomsstørrelse at fullstendig skifte er driftsøkonomisk uforsvarlig. Her kan tenkes kombinerte løsninger, skifte av de største enhetene og samdriftsordninger av de mindre.
3. Områder med eneeier i grunn og sameie i rettigheter, f.eks. alltidvarende skogsbehovsretter til et seterlag.
4. Områder med så små eiendommer at skogsdrift basert på hver enkelt eiendom for seg, blir urasjonelt.
5. Områder der eierne har liten tid til selv å drive egen skog.

Når en skal velge samdriftsform, vil det være nødvendig å gjøre det helt klart hva en går inn på. Samdrift i arbeid kan være vanskeligere å få til enn økonomisk samdrift. Som regel er det spørsmål om mange ulike kombinasjoner av begge deler. Bruksordning som går ut på hel økonomisk samdrift som bort­setting av all skogsdrift og fordeling av nettoutbyttet, er ikke vanskelig å få til å fungere rent teknisk.

Partene får lite eller ingen ting med hverandre å gjøre sosi­alt sett. Samarbeidet går på hvilke økonomiske transaksjoner med utenforstående som skal gjøres. Men skal en få til også et arbeidsfellesskap, kommer innstilling til samarbeidet mer i forgrunnen. Det kan likevel her være mulig å få til ulike typer av samarbeid, og ikke alle må nødvendigvis ta del i det manuelle arbeidet eller holde utstyr.

En kan si at samdrift forutsetter at alle er økonomisk samdriftspartnere. men bare de som er villige, behøver å være arbeidspartnere i samdriften.

Å få i stand bruksordninger er i en del tilfeller enklere og mindre ressurskrevende enn tradisjonelt jordskifte. På den annen side kreves det stor innsats og omtanke fra jordskifterettens side for å få til gode bruksordninger. Jordskifte­retten må analysere de problemer som blir forelagt den, og deretter vurdere om disse best kan løses ved bruksordning. Det er viktig at jordskifteretten drøfter ordningen grundig med partene.

En bruksordning i skog med hjemmel i jordskifteloven må omf at­te:

1. Klar avgrensing av området og eiendommer som skal være med og dermed parter (eiere, rettshavere) innenfor området. Jfr. jordskiftelovens §§ 25 og 26.
2. Alle parter og deres andeler må avklares. Jordskifte­lovens kap. 5 må gjelde på sin måte jfr. §§ 34, 35 og 19.
3. Framtidig bruk og/eller sambruk må avklares, jfr. §§ 26 og 34. Jordskifteretten må etter samråd med partene og forvaltningsorgan avgjøre hvordan bruksordningen skal organiseres. Det må tas standpunkt til hva
4. 1. alle må være med på
   2. og hva som skal utøves hver for seg og
   3. hva som skal være felles i arbeid og utstyr, og
   4. hvordan utbyttet skal fordeles.

Blir noen tatt med ufrivillig, må bruksordningen ta spesielt hensyn til at ordningen fungerer også med uvillige parter. (se reglene i jordskifteloven/sameieloven). Måten partene kan/skal ta del i arbeidet og hvordan utbyttet skal fordeles, må tas med.

1. Parter eller lag som har frivillig medlemskap og som driver selvstendig innenfor bruksordningsområdet, må tilpasses og innpasses i bruksordningen.
2. Bruksordningens styreform skal vedtas. Et eventuelt styres myndighet og plikter må bestemmes.
3. De spørsmål som i bruksordningen kan bestemmes ved flertall med hjemmel i jordskiftelovens § 34 må avklares.

Som ledd i en bruksordning kan jordskifteretten bestemme at det skal dannes et lag, for å få ordningen til å fungere.

Lagets vedtekter hører til lagets egne anliggender, men når jordskifteretten påbyr lagsdannelse, må retten også sørge for at dette laget blir dannet på tilfredstillende måte. Ved utforming av lagets vedtekter må jordskifteretten se til at vedtektene ikke inneholder bestemmelser som strider mot jordskifterettens regler for bruksordningen. Jordskifterettens regler i jordskiftesaken er overordnet lagets vedtekter og kan bare forandres ved ny jordskiftesak, eller på nærmere angitt måte vedtatt av jordskifteretten med hjemmel i jordskiftelovens § 34, 2. ledd.

I mange bruksordninger er det bare 2-3 parter med. Det vanli­ge er da at det ikke dannes noe eget lag. I slike tilfeller blir nemlig alle parter sammen om styringa. De har alle anledning til å være informert til enhver tid og til å være med på de bestemmelser som blir tatt. De har også alle ansvar f ar at samarbeidet skjer i samsvar med jordskifterettens re­gler. De vil alle være med på eventuelt å pådra seg forplik­telser i forbindelse med investeringer til fellesutstyr, og det kan derfor forsvares at de alle står solidarisk ansvarlig for forpliktelsene.

En del bruksordninger vil bare være tjenlige og effektive om det samtidig foretas betydelige investeringer til anlegg og drift. Eksempler er fellesbeiter med oppdyrking og bygging av fellesfjøs, eller sandtak med utstyr for driften. Det vil da være hensiktsmessig å danne lag med sikte på en formålstjenlig forretningsdrift. I skog vil det normalt ikke være aktuelt å kople inn dyrt fellesutstyr.

Men skulle dette være tilfelle, betinger det en spesiell varsomhet for hva en utsetter den enkelte part for av økono­misk risiko. økonomisk begrenset ansvar for medlemmene av driftslaget vil i slike tilfeller være fornuftig.

2. Saksgangen ved jordskifte i skog.

2.1 Informasjon overfor partene

Jordskifteloven gir hjemmel til å ta med alle parter i felles investeringer og i bruksordninger m.v. Det er likevel en fordel at de enkelte er interessert i å være med. Jordskifte­retten må derfor legge mye arbeid i orientering og interesse­skaping. Negativ innstilling og uvilje mot et samarbeid kan snus ved hjelp av saklig informasjon. Selv om jordskifteretten har kompetanse til å trekke uvillige parter med i fellestiltak og i bruksordninger, vil det normalt være en fordel for tiltaket at de som går sammen er relativt villige. I alle tilfelle må jordskifteretten finne løsninger som pas­ser. Uvillige parter skal i alt jordskiftearbeid også omgås med respekt. De skal bli hørt, men må finne seg nødvendige løsninger som de er i mot.

2.2 Registrering av skoglige data

Normalt er det ønskelig at det blir utarbeidet skogbruksplan i forbindelse med jordskifte. Det er stort sett de samme skoglige data som registreres både ved jordskifte og ved skogbruksplanlegging. Noen endringer av jordskifteverkets registreringsrutiner er nødvendig, bl.a. bør stående kubikkmasse og behandlingsforslag registreres under boniteringen. Det er utarbeidet et eget skjema (M-0422) for samordnet registrering ved jordskifte og skogbruksplanlegging.

Det vil ofte være naturlig at den lokale skogeierforening utarbeider selve skogbruksplanen på grunnlag av jordskifteverkets registreringer. Derfor er det viktig at jordskifte­verket på et tidlig tidspunkt avtaler en hensiktsmessig ar­beidsfordeling med skogeierforeningen.

For å rasjonalisere jordskiftearbeidet i skog kan det også være aktuelt å overlate de skogtekniske registreringene til skogbruksplanlegger. I slike tilfeller er jordskifteretten likevel fullt ut ansvarlig for at registreringene tilfred­stiller de krav til nøyaktighet som er nødvendig av hensyn til jordskiftet. Derfor er det viktig at jordskifteverket i samråd med skogbruksplanlegger og skogbruksetat utarbeider takstopplegg, kostnads- og finansieringsplan som tilfred­stiller disse kravene.

Jordskifteverket har også begynt å ta i bruk områdetakster i sitt arbeide. Områdetakstene baseres på en flybildetakst som er korrigert og supplert med befaring og målinger i marka. Takstene dekker hele kommuner. De danner grunnlag or skogbruksplaner som er utarbeidet f ar alle eiendommene innen­for området. Takseringen er dels finansiert av det offentli­ge, dels gjennom salg av skogbruksplaner til de enkelte skog­eiere. Takseringene er som oftest organisert av skogeierforeningene.

Områdetakstene inneholder data om stående kubikkmasse, boni­tet, areal etc. som stort sett er nøyaktige nok som grunnlagsmateriale ved vurdering av f.eks. fordelingsnøkkel ved sams tiltak. Dataene er imidlertid neppe nøyaktige nok til bruk ved fullt skogskifte. Men det er meningen at områdetakstene skal rulleres hvert 10. til 15. år. Ved å samordne denne takseringen med taksering for skogskifte vil en trolig kunne oppnå vesentlige besparinger i jordskifteprosessen.

Et samarbeid om de skogtekniske registreringene synes, på grunnlag av utførte prøveprosjekt, å kunne gi betydelige fordeler:

• en sparer tid i jordskifteprosessen
• en oppnår tjenlige arbeidsdelinger mellom ulike fagfolk
• en får samordnet skogregistreringene for jordskifte og skogbruksplanlegging, slik at partene får skogbruksplan f ar de skiftede eiendommer
• jordskifteverkets arbeid i skog blir rasjonalisert gjen­nom bruk av leietjenester, og tid frigjøres til andre prioriterte oppgaver
• samarbeidet med skogbruksorganene vil øke skogbrukets interesse f ar jordskifte i skog og bedre kjennskapen til jordskifte og tilliten til jordskifteverket

2.3 Samarbeid om sams tiltak

Når det gjelder…………………………… nødvendig med et nært samarbeid mellom jordskifteretten og skogbruksetaten. De to organene må på et tidlig tidspunkt avtale en rasjonell arbeidsdeling. Denne er avhengig av når i planleggingsfasen saken blir krevd for jordskifteretten.

Skogbruksetaten har de skoglige, tekniske og økonomiske forut­setninger som er nødvendige for utforming, finansiering og kostnadsfordeling av f.eks. et veganlegg. Det vil derfor være naturlig at en tjenestemann fra skogbruksetaten eller skogeierforeningen gjør forarbeid med planlegging, stikking og kostnadsberegning av vegen, og skaffer tilveie nødvendig grunnlagsmateriale f ar kostnadsfordelingen. Jordskifteretten står ansvarlig for fastsetting av den endelige vegplan, finansieringsplan og kostnadsfordeling. Jordskifteretten står med andre ord ansvarlig f ar de endelige vedtak, sørger for retts­kraft, tinglysing m.v.

Den praktiske oppgavefordeling vil selvsagt kunne variere fra sak til sak. I det følgende vises eksempler på hvordan rolle-fordelingen jordskifterett/skogsakkyndig kan være for et område der det finnes alternative måter å løse transportbehovet på:

1. Saksforberedende møte.
2. Skogsakkyndig (fra skogetat eller skogeierforening) utre­der alternative traceer med kostnads- og nyttekalkyler.
3. Første ordinære rettsmøte. Her innkalles skogbrukssjef og miljøkonsulent. Befaring i marka, tracevalg. I over­ensstemmelse med jskl § 14 bør jordskifteretten på dette møtet gjøre vedtak om fremme av saka. Siden skogbrukssjef og miljøvernkonsulent er til stede, vil en få en god peiling på om vegen kan godkjennes og mulighe­tene for statstilskudd. (Viser det seg seinere at forut­setningene ikke holder, er det jo etter jskl. § 14, 2 avsnitt ‘høve til å gjøre om fremmingsvedtaket.)
4. Jordskifteretten søker om statstilskudd/investeringslån til vegen. Etter § 3 siste avsnitt i “Forskrift om plan­legging og godkjenning av skogsveger” gjelder slik søknad også som melding i henhold til denne forskrift, og skog­bruksetaten vil sørge for videre behandling.
5. Når tillatelser for bygging og eventuelt tilsyn om statsstøtte er gitt, utarbeides forslag til fordelingsnøkkel og vedtekter for vegforening. (Skogbrukssjef vil være en nyttig rådgiver i dette arbeidet). Forslagene sendes partene til orientering før nytt rettsmøte.
6. Etter at partene har fått høve til å uttale seg i nytt rettsmøte, vedtar retten fordelingsnøkkel og vedtekter for vegforening og saken sluttes.

I saker med uvillige parter kan det være aktuelt for jordskifteretten å lyse ut anlegget på anbud. En oppnår da å få uangripelige tall for kostnadene, og nytte/kostnadsvurderingen (§ 3) blir sikrere.

Vegene må legges inn på kart, og til den enkelte transport-løsning bør det følge med et kostnadsoverslag og en lønnsom­hetskalkyle. Etter befaring i marka og drøfting med partene har nå retten grunnlag for å velge en vegløsning.

Rettens vedtak omfatter valg av vegtrase, vegstandard, avkjørsel, velteplasser m.v.

Den skogsakkyndige finstikker vegen. Skogbruksetaten hjelper til med utfylling av søknad om statstilskott og fastsetter eventuelle vilkår for tilskott, dvs, bestemmelser om hogst og/eller tilplanting.

Den skogsakkyndige registrerer også grunnlagsdata for kostnadsfordelingen. Transportavstander og kubikkmasser (barskog) for den enkelte eiendom er de viktigste faktorene som inngår i beregningen av fordelingsnøkkel. I nytt rettsmøte/­befaring vurderer retten de skjønnsfaktorer som inngår i den videre beregning (f.eks. vektlegging på tømmertransport kontra andre fordeler av veien).

Etter at partene har uttalt seg vedtar jordskifteretten forde­lingsnøkkel for anleggskostnadene, fordeling av framtidig vegvedlikehold og oppretter et eventuelt veglag. Med dette sluttes saken.

Dersom jordskiftesaken ikke påankes, blir jordskifterettens vedtak rettskraftige etter 2 måneder. Det videre arbeid overlates veglaget som påser at arbeidet utføres etter de retningslinjer som er fastlagt. Blir saken påanket, setter jordskifteretten etter eventuelle endringer, en ny frist for ikrafttreden etter at ankesaken er rettskraftig avgjort.