T-1019 Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen

1 Innledning

1.1 Disse retningslinjene er felles planforutsetninger som gjelder i de 14 kommuner som er mest berørt av Gardermo­prosjektet:

Bærum, Eidsvoll, Fet, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes, Nittedal, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Ullensaker og Oslo.

1.2 Innenfor virkeområdet (pkt. 1.1) skal kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter legge retningslinjene til grunn for sin planlegging og i sin øvrige forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir.

1.3 Disse retningslinjene er tilpasset til, og kommer i tillegg til, rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal­ og transportplanlegging.

2 Overordnede mål for planleggingen

2.1 Utbyggingsmønster og transportsystem skal planlegges samordnet og utvikles på en måte som sikrer effektiv og trygg transportavvikling og god arealbruk, og som fremmer økt kollektivtransport, trafikksikkerhet og god samfunnsøkonomi.

2.2 Planleggingen av utbyggingsmønster og transportsystem skal skje slik at en i størst mulig grad unngår å belaste de mest produktive landbruksarealer og skade miljøet og folks helse. Videre skal nasjonale mål for miljøhensyn og ressursforvaltning og Norges forpliktelser for oppfølging av internasjonale avtaler vedrørende miljøvern, helsevern og naturressursforvaltning ivaretas.

3 Regionale utviklingsmål og miljøkrav

3.1 Ved planlegging av areal og utbygging skal det legges til rette for et utbyggingsmønster som vektlegger en funksjonsdyktig hovedstadsregion sammen med ivaretakelse av helse­, miljø­ og ressurshensyn. Samtidig som det tilstrebes en effektiv arealbruk må utbyggingspresset på viktige landbruksområder, kulturminner og kulturmiljøer og natur­ og friluftsområdet i regionen dempes. Det må tilrettelegges for tilstrekkelig med egnede arealer for nærings­ og boligbygging, samtidig som det legges til rette for en balansert utbygging på Romerike.

3.2 Ved planlegging av bolig­, nærings­ og serviceområder skal det legges vekt på lokaliseringer som gir grunnlag for godt bomiljø og god kollektiv transportbetjening. Det bør unngås å lage nye utbyggingsområder som i hovedsak gjøres avhengig av bruk av personbil. Senterstrukturen og oppbyggingen av knutepunkter i kollektivnettet skal samordnes.

Tilbringersystemet til flyplassen skal planlegges med sikte på best mulig miljøvennlighet og transportøkonomi for regionen som helhet. Som ledd i dette skal det tas sikte på å oppnå minst 50 prosent kollektivandel for flypassasjerene til flyplassen. Det er et mål at andelen som reiser kollektivt i regionen samlet sett øker i forhold til situasjonen i 1992.

3.3 For å styrke kollektivtransporten bør utbyggingshensyn tillegges stor vekt i forhold til vern av arealer i nærområdene til stasjoner og knutepunkter langs hovedårene for kollektivnettet, under forutsetning av at utbyggingen planlegges konsentrert og tar hensyn til kulturmiljøer, bomiljøer og grøntstruktur. Denne spesielle prioriteringen av utbyggingshensyn gjelder ikke for de store, sammenhengende landbruksarealene av god kvalitet langs E­6 og jernbanen mellom Gjelleråsen/Lillestrøm og Jessheim.

3.4 Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks­ og naturområder. Beslutninger om utbyggingsmønster med transportsystem må baseres på brede vurderinger av konsekvenser, med særlig vekt på samfunnsøkonomiske kostnader, virkninger for langsiktige mål i landbruket og hensynet til å ta vare på natur­ og kulturmiljøet.

Ved planlegging av utbyggingsområder og transportnett, masseuttak og massedeponi skal en i særlig grad unngå omdisponering av store, sammenhengende arealer med lettdrevet, fulldyrket jord av høg kvalitet og skogsmark av høg bonitet i tilknytning til disse. For andre mindre landbruksarealer av høg kvalitet skal en unngå omdisponering i størst mulig grad.

3.5 Ved planlegging av utbyggingsområder og transportnett, masseuttak og massedeponi skal en i særlig grad unngå natur­ og kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer og friluftsområder som er markert som særlig verdifulle av plan­ og vernemyndighetene. Markagrensen (jf kart fra Miljøverndepartementet datert 21.03.86) skal legges til grunn for planleggingen.

I tillegg skal det legges vekt på å sikre større og mindre naturområder, turløypenett, nære rekreasjonsområder til eksisterende bebyggelse og soner langs ferskvann og vassdrag for å opprettholde befolkningens friluftsmuligheter.

3.6 Vegnettet skal utvikles med tanke på å redusere miljøulempene for beboere og næringsvirksomhet. Det skal arbeides for å konsentrere fjerntrafikken til et hovedvegnett med god avvikling og legges til rette for redusert gjennomgangstrafikk i boligområder. Økt andel gang­ og sykkeltrafikk skal tilstrebes.

3.7 Ved utforming av utbyggingsområder og transportsystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet.

Inntil reviderte retningslinjer foreligger, skal det ved planlegging av veg og nye utbyggingsområder tas hensyn til Miljøverndepartementets rundskriv T­8/79 om retningslinjer for vegtrafikkstøy.

For planlegging av jernbane og nye utbyggingsområder inntil jernbanen skal det tas utgangspunkt i de samme retningslinjer som for veg. Retningslinjene angir 55­60 dBA som veiledende støygrenser. I konkrete tilfeller hvor kostnadene ikke er uforholdsmessig høye i forhold til de helse- og trivselsmessige fordeler som oppnås, skal målet i utgangspunktet være å oppnå den laveste grenseverdien. I de tilfeller hvor kostnadene ved alternative planløsninger ikke står i rimelig forhold til de støymessige fordeler som oppnås, kan det være grunnlag for å vurdere å overskride den høyeste støygrensen. Ved utforming av nye anlegg for jernbane må forholdene omkring strukturlyd og vibrasjoner i grunnen utredes, og konsekvenser av tiltak for å oppnå akseptable forhold vurderes.

Antatt trafikksituasjon i år 2010 legges til grunn for beregninger av støyforholdene.

3.8 Aktuelle drikkevannskilder skal kunne gi brukerne tilstrekkelig og sikker vannforsyning med en kvalitet som tilfredsstiller SIFFs veiledende kvalitetsnormer for drikkevann.

3.9 Høyverdige forekomster av sand og grus bør i så stor grad som mulig unngå nedbygging. Uttak av sand og grus må ikke forringe kvaliteten på verdifulle grunnvannsressurser eller redusere verneverdige kvartærgeologiske forekomster.

3.10De vassdrag som er høyt belastet av forurensning skal sikres mot økt forurensing ved avrenning og ved disponering av avløpsvann i driftsfasen. For anleggsperioden skal forholdene omkring avrenning til disse vassdrag utredes og eventuelle tiltak for å oppnå akseptable forhold innarbeides.

4. Spesielle retningslinjer for planlegging i flyplassene nærområde

4.1 For å motvirke skadevirkninger av støy og innebygging av en ny hovedflyplass, skal det i planleggingen legges til grunn Miljøverndepartementets rundskriv T­22/84 "Retningslinjer for arealbruk i flystøysoner ved planer etter bygningsloven" . Retningslinjene for støysone II skal også gjelde for støysone I med de grenser som framgår av kart datert 30.08.93. Videre bør ikke fortetting tillates innenfor støysone II. For de kommunene som omfattes av støysonene skal restriksjonene innarbeides i arealdelen av kommuneplanen og de reguleringsplaner som er aktuelle.

Dagens støysonekart og retningslinjer for arealbruk i flystøysoner gjelder inntil de avløses av nye støysonekart og reviderte retningslinjer.

4.2 Fastlegging av inn­ og utflygingstraseer skal bidra til å minimalisere støyulempene for befolkningen. Traseene må vurderes ut fra hensyn til kapasitets­, sikkerhets­ og miljømessige forhold. Luftfartsverket skal både i planleggingsfasen og ved eventuelle endringer i driftsfasen samrå seg med berørte myndigheter for å finne fram til områder som det skal tas særlig hensyn til i støysammenheng. Frem til flyplassen har kommet i drift må planleggingen av arealbruken tilpasses usikkerheten i hvor traseene bør gå.

4.3 Grunnvannsressursen på Romerike skal sikres mot forurensning med sikte på å kunne utgjøre en drikkevannskilde.

4.4 De særlige naturverdiene i Gardermo­området skal sikres ved utarbeiding av bindende planer for området. Verdifulle enkeltelementer forøvrig skal så langt det er mulig sikres gjennom den løpende arealplanleggingen. Grunnvannstanden skal ikke endres slik at dette forringer disse naturverdiene.

4.5 Nye utbyggingsområder må ikke legges i nærheten av Forsvarets områder på en måte som hindrer virksomheten på disse. Det er også viktig å unngå utbygging av nye områder der naboskap til Forsvarets virksomhet kan medføre utilfredsstillende miljøforhold.

Innenfor sikkerhetssonene for laste­ og losseplattformen for ammunisjon og eksplosiver på Forsvarets flystasjon kan skal arealbruken og bygninger være i samsvar med det som kan tillates i henhold til Forsvarets bestemmelser om sikkerhetsavstander fra slik plattform. Dette skal også innarbeides i de reguleringsplaner og arealdel av kommuneplan som måtte bli utarbeidet.

4.6 Fremtidig bruk av Forsvarets arealer skal avklares gjennom planer i henhold til plan­ og bygningsloven og skal bl.a. vurderes med hensyn til virkninger for miljø og det øvrige samfunn for å unngå fremtidige miljøproblemer.Opprydding på Forsvarets områder skal skje i samsvar med planer for og miljøkrav knyttet til fremtidig bruk.

Nye områder for Forsvaret skal planlegges etter plan­ og bygningsloven og med sikte på sambruk med sivile brukergrupper.

5. Spesielle retningslinjer for ny bruk av Fornebu

5.1 Arealdisponeringen på Fornebu må vurderes i sammenheng med utviklingen i nærliggende områder, hele kommunen og regionen. Fremtidig arealbruk på Fornebu skal planlegges som en helhet, uavhengig av eksisterende eiendomsgrenser og eksisterende rettighetsforhold.

5.2 Følgende hensyn bør legges til grunn for planleggingen av den fremtidige arealbruken på Fornebu:

­ strandsonen og deler av området bør sikres som rekreasjonsområde,

­ det bør i hovedsak legges til rette for boligbebyggelse med god arealutnyttelse,

­ næringsutbygging bør i hovedsak begrenses til de eksisterende arealer hvor det i dag er bygninger.

6. Regional samordning

6.1 Tiltakshavere, kommuner, fylkeskommunen og fylkesmannen har sammen et ansvar for å bidra til å oppfylle malene om en god helhetlig og langsiktig arealdisponering og samfunnsutvikling innenfor virkeområdet. I denne sammenheng bør de berørte organer samarbeide om en overvåking av utviklingen i området.

6.2 Akershus fylkeskommune skal, i samråd med fylkesmannen, koordinere arbeidet med planleggingen etter disse retningslinjene i forhold til kommunene i Akershus innenfor virkeområdet. Oslo kommune skal delta i det regionale arbeidet i Akershus. Statlige myndigheter på fylkesnivå skal delta i de samarbeidsorganer fylkeskommunen oppretter for å følge opp disse retningslinjene. Fylkesmannen har et særlig ansvar ut fra sin koordineringsoppgave, å påse at statlige sektormyndigheter medvirker.

7. krafttredelse mv.

Disse retningslinjer trer i kraft straks og gjelder inntil 31.12.2003. Retningslinjene går foran eldre kongelige resolusjoner om kommuneplan for Oslo og fylkesplan for Akershus hvis det er motstrid. Miljøverndepartementet kan foreta mindre vesentlige endringer i retningslinjene.

---

Utfyllende kommentarer til rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen

l. Generelt

Stortinget vedtok den 8. oktober 1992 å bygge ut Gardermoen som hovedflyplass for Oslo­området. Utbyggingen vil være en av de største utbyggingsoppgaver i fastlands­Norge på mange tiår, og sammen med et utbygget tilbringersystem vil den kunne være en impuls til Østlandet som i sterk grad vil påvirke regionale vekst­ og endringsprosesser. Det er også et prosjekt som medfører store naturinngrep og andre miljøkonsekvenser.

I tilknytning til hovedplanleggingen av Gardemo­prosjektet forut for Stortingets vedtak, ble det iverksatt rikspolitiske retningslinjer (RPR) for regional planlegging og miljøkrav i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen. Disse retningslinjene utløp 6 mnd. etter Stortingets vedtak. Som del av oppfølgingen av den videre planleggingen av prosjektet er det behov for nye retningslinjer, tilpasset de løsninger Stortinget har vedtatt for flyplassen og tilbringersystemet, og for å sikre nasjonale og regionale interesser i det videre planarbeidet i kommunene.

Begrunnelsen for fortsatt å fastsette nye RPR i forbindelse med Gardermo­utbyggingen er i hovedsak knyttet til tre forhold:

­ Flyplassen og tilbringersystemet er en så stor utbyggingsoppgave i et miljømessig følsomt område at det er behov for å fastholde enkelte overordnede mål for planleggingen.

­ Ringvirkningene av flyplassetableringen vil kunne ha direkte betydning for flere av kommunene i Akershus. Det vil derfor være et behov for en samordning av kommuneplanleggingen i disse kommunene.

­ Høyt tempo og mange involverte parter i planleggingen.

De nye RPR for Gardermo­prosjektet er i stor grad en videreføring av tidligere RPR. Enkelte endringer er likevel foretatt, hvorav de viktigste er:

­ Virkeområdet er innskrenket fra å gjelde fylkene Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland til å omfatte de kommunene som er mest berørt av Gardermo­prosjektet, dvs. kommunene på Romerike, Oslo og Bærum.

­ Retningslinjene vil ha 10 års varighet. ­ Pkt. 4.1 (om støy rundt flyplassen) er endret slik at fortetting

i støysone II ikke bør tillates. ­ Pkt. 4.6 om ny bruk av Forsvarets arealer.

­ Det er tatt inn spesielle retningslinjer for ny bruk av Fornebu.

­ Det er tatt inn retningslinjer om masseuttak og massedeponi.

I tillegg er det gjort en del mindre tekniske og språklige endringer. Dessuten er rekkefølgen og nummereringen på en del punkter endret.

2. Rikspolitiske retningslinjer etter plan­ og bygningsloven

RPR er hjemlet i plan­ og bygningsloven av 14. juni 1985, § 17­1 første ledd, hvor det heter at "Kongen kan stille opp generelle mål og rammer og gi retningslinjer for den fysiske, økonomiske og sosiale utvikling i fylker og kommuner som skal legges til grunn for planleggingen etter denne lov."

RPR retter seg først og fremst mot den kommunale og fylkeskommunale planleggingen. Men også statens planlegging skal rette seg etter disse retningslinjer når dette skjer etter plan­ og bygningsloven, og i sin øvrige forvaltning innenfor rammen av vedkommende sektorlov.

Formålet med RPR er å klargjøre og samordne nasjonale og regionale interesser, uttrykke hvilke forhold det skal legges vekt på og presisere hvordan konflikter skal avveies.

RPR gir grunnlag for innsigelser dersom de planleggende instanser ikke kan gi gode begrunnelser for å fravike retningslinjene. Deler av retningslinjene har form av direktiver, men de gir likevel ikke anvisning på konkrete løsninger.

Retningslinjene gir muligheter for lokal tilpasning. Det samme gjelder spørsmålet om økonomiske konsekveser av retningslinjene. Ved utarbeiding av RPR er det foretatt skjønnsmessige avveininger mellom de ulike målene og eventuelle økonomiske konsekvenser av disse, men det er først gjennom den konkrete (s 12 - 13 - kart over støysoner for år 2010, Gardermoen) planleggingen at disse spørsmål vil bli nærmere klarlagt. Dersom det viser seg at enkelte av kravene vil bli for kostbare å gjennomføre i forhold til de fordeler som oppnås, vil dette være å oppfatte som grunnlag for å foreta en tilpasning av retningslinjene.

RPR har ingen direkte gjennomslagskraft overfor eldre, bindende arealplaner, men skal legges til grunn for revisjon av slike planer.

Denne RPR kommer i tillegg til RPR for samordnet areal­ og transportplanlegging. I denne RPR er det foretatt en konkretisering eller innskjerping på enkelte områder i forhold til RPR for samordnet areal­ og transportplanlegging. Dette er gjort ut fra særlig tre forhold: Det er flere, definerte, store utbyggingsoppgaver som skal gjennomføres på kort tid. Det er spesielle naturressurser som skal ivaretas. Området er relativt tett bebygget fra før.

3. Kommentarer til enkelte bestemmelser i retningslinjene

I det følgende kommenteres enkelte punkter i RPR nærmere:

3.2 Ved vurdering av alle større utbygginger bør hovedregelen være at det skal gjøres beregninger av hvilken kollektivbetjening som er mulig og hva dette vil koste. Dermed vil en få bedre grunnlag for å vurdere utbyggingsområdets størrelse og trafikkgrunnlaget i forhold til ønsket kollektivtilbud.

Det skal legges til rette for å begrense transportbehovet gjennom nærhet mellom nye utbyggingsområder for boliger og eksisterende eller ny lokal service.

Kommunene, fylkeskommunen og NSB har ansvar for at målsettingen om kollektivandelen i regionen følges opp. Også kommunene har betydelig påvirkningsmuligheter for tilrettelegging for bedre utnyttelse av kollektivtilbudet, bl.a gjennom utforming av utbyggingsmønster og lokalisering av holdeplasser og omstigningspunkter .

3.3 Hovedprinsippet ved lokalisering av boliger og arbeidsplasser bør være at fortetting og utfylling innenfor dagens byggegrenser prioriteres først. Særlig viktig er dette i områder hvor dagens utnyttelse er lav. Det skal tilstreber klare grenser mellom bebygde områder og landbruks­, natur­ og friluftsområdet. Utenfor tettbygd område bør en søke å samle naturinngrepene mest mulig.

Ved eventuell utbygging av jordbruksarealer, naturområder eller andre ikke utbygde arealer i nærområdene til knutepunkter for kollektivtrafikksystemet, må det vurderes til hvilke formål slike arealer tas i bruk. Formål som stiller store krav til brukertilgjengelighet ­ dvs forretninger, kontorer og offentlig service ­ bør vektlegges. Det bør settes krav til effektiv utnyttelse av arealene, samtidig som det tas hensyn til hva som er normen på stedet.

Hva som ligger i begrepet "nærområde" vil variere med bl.a topografi. En fornuftig tommelfingerregel vil være ca 1 km. Definisjon av kollektivknutepunkt må sees i relasjon til kollektivtransportsystemet i området.

3.5 I utbyggingsperioden vil det være behov for uttak og deponering av betydelige mengder utsprengt fjell og andre løsmasser i store deler av virkeområdet. Det er viktig at dette foretas så skånsomt som mulig. Behovet for en samordnet plan for masseuttak og ­deponi for området bør vurderes.

Markagrensen skal legges til grunn for planleggingen. Eventuelle endringer skal skje etter den vanlige prosedyren for dette. Det innebærer at fylkesmannen har fullmakt til å godkjenne mindre justeringer, mens eventuelle større endringer må skje som ledd i kommuneplanarbeidet og vil avgjøres av departementet. I prosessen så langt har det vært foretatt mindre justeringer i en del av kommunene, slik at den vedtatte grensen ikke alltid samsvarer med kartet av 21.03.86.

Begrepet større og mindre naturområder omfatter en rekke naturforvaltningsinteresser, og er områder som er vitale for dyre­ og fuglelivet.

3.7 Det er foreløpig ikke utarbeidet nasjonale retningslinjer for luftkvalitet. I forbindelse med at forurensningsloven gjøres gjeldende for samferdsel, vil det bli fastsatt forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensing og støy, som grunnlag for miljøforbedringstiltak i belastede områder. Det vil også bli vurdert å fastsette retningslinjer for luftkvalitet som skal legges til grunn ved planlegging av nye tiltak. Inntil retningslinjer foreligger anbefales at de luftkvalitetsnormer som angis i SFTs rapport 92/16 virkninger av luftforurensninger på helse og miljø, anbefalte luftkvalitetskriterier" legges til grunn. Retningslinjer for vegtrafikkstøy er under revisjon. Nye retningslinjer for støy fra jernbane er under utarbeiding.

3.8 Utnyttelse av mulige drikkevannskilder vil også være knyttet til renseteknologi og de samlede samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til rensingen.

3.10Fremføring av nye veger og jernbane vil medføre en betydelig avrenning av finpartikler. Spesielt er det viktig å peke på en betydelig avrenning fra vegbanen som inneholder asfaltstøv, hydrokarbonforbindelser, tungmetallet veisalt mv, som renner direkte ut i vassdraget.

4.1 Støy fra flyplassen:

Grenseverdiene for utendørs støynivå ved planlegging av nye boligområder o.l. (jfr departementets rundskriv T­22/84 "Retningslinjer om arealbruk i flystøysoner ved planer etter bygningsloven") er fortsatt skjerpet fra 60 til 55 dB(A), tilsvarende som i forrige RPR for hovedflyplassen. Når det gjelder fortetting (dvs. enkelthus eller et mindre antall nye boliger i allerede utbygde områder) og forholdene til eksisterende bebyggelse, er retningslinjene forandret slik at fortetting ikke bør tillates innenfor støysone II.

Begrunnelsen for skjerpingen av gjeldende retningslinjer er at hovedflyplassen er unik i norsk sammenheng. I planleggingen av en hovedflyplass på Gardermoen tar en sikte på å etablere en ny, stor internasjonal flyplass uten nattforbud og restriksjoner på inn­ og utflygningstraseer. Beregningene av flystøysoner er foretatt ut fra antall flybevegelser, flyoperativt mønster og flymix 20 år fram i tiden. Slike prognoser vil være beheftet med betydelig usikkerhet. På grunnlag av nåværende prognoser for utskifting i flyparken til støysvakere fly, blir arealene innenfor støysonene kraftig redusert i forhold til beregninger foretatt dersom dagens situasjon skulle legges til grunn. Usikkerheten knyttet til beregningsgrunnlaget gjør det hensiktsmessig å legge seg på en streng linje, for å sikre at man ikke senere rnå flytte grensen utover.

Flystøykommisjonen har utarbeidet forslag til nye retningslinjer for flystøy. Det vil imidlertid ta noe tid før de nye retningslinjene foreligger. Dagens støyretningslinjer vil derfor gjelde inntil videre.

4.2 De foreliggende støysonene er foreløpige og en kan regne med justeringer i den første driftsfasen. Det bør derfor, inn til flyplassen har kommet i drift, vises forsiktighet med utbygging og planlegging av nye utbyggingsområder nær flystøysonene.

4.4 Det mest sårbare med hensyn til grunnvannsspeilet er kildeutspring mot ravinesystemer og vannforekomster med direkte tilknytning til grunnvannsspeilet (sjøer, tjern, sumpområder). Dette angår nasjonale og internasjonale vernete og verneverdige områder.

4.6 Fremtidig bruk av Forsvarets arealer

Det vil skje endringer av bruken av Forsvarets arealer i området. En premiss for Stortingets vedtak er at relokalisering av Forsvarets virksomhet delvis skal finansieres ved salg av bygninger og arealer, jfr St.prp. nr. 90 (1991­92) og Innst. S. nr. 1(1992­93). For å hindre at det oppstår fremtidige miljøproblemer i sammenheng med dette, er det fortsatt at endret bruk skal avklares gjennom planer etter plan­ og bygnings­loven. En skal også utnytte mulighetene for sambruk med sivile brukergrupper. Opprydding på Forsvarets områder skal legge den framtidige bruken av arealene til grunn. Forurensningslovens bestemmelser gjelder uavhengig av dette.

5.1 Utformingen av fremtidig bruk av Fornebuområdet bør skje med grunnlag i en helhetlig plan, uavhengig av eiendomsforhold mv. Kommunen har allerede satt i gang planarbeidet.

5.2 Som premisser for Stortingets vedtak om utbygging av Gardermoen som hovedflyplass for Oslo­området, ligger at Fornebu skal nedlegges som flyplass, og at avhendingen av området skal bidra til finansieringen av hovedflyplassen med 2 milliarder kroner i 1999, jfr St.prp. nr. 90 (1991­92) og Innst. S. nr. 1 (1992­93). Gjennom Stortingets behandling ble det i tillegg gitt en del retningslinjer for fremtidig disponering av Fornebu­området, og som skal legges til grunn for planleggingen av området. Disse retningslinjene er tatt inn i pkt. 5.2 i RPR. Gjennom planprosessen bør en også vurdere hvordan særlige naturverdier kan ivaretas og eventuelt restaureres.

6.1 Det er mange aktører og myndigheter med ansvar for hver sin del av virksomheten i området og som sammen skal oppfylle de mål og rammer som er gitt i disse retningslinjene. Utviklingen skal skje raskt, og det er ikke en instans eller tiltakshaver som er direkte ansvarlig for det totale resultatet. Det er derfor nødvendig at oppfølging og overvåking tas inn i planleggingen allerede fra starten.

4. Økonomiske og administrative konsekvenser av retningslinjene

Foreliggende utkast til RPR er i hovedsak en videreføring av tidligere RPR for Gardermoen som ble vedtatt i januar 1991 i forbindelse med oppstart av hovedplanleggingen av Gardermoprosjektet. Utkast til nye retningslinjer har vært til høring hos de berørte parter, og har fått bred tilslutning hos kommunene, fylkeskommunene og interesseorganisasjoner. De vesentligste innvendinger fra kommunene er at retningslinjene burde skjerpes i forhold til flere av miljøkravene.

Administrative konsekvenser

Til nå er erfaringen med RPR for Gardermoen at disse i seg selv ikke har medført vesentlige administrative konsekvenser for kommunene eller andre offentlige organer. Derimot har flyplassprosjektet skapt behov for vesentlig ekstra innsats når det gjelder utredninger og planlegging både i kommunene og i andre organer, men dette har skjedd helt uavhengig av RPR og ville vært situasjonen også uten slike retningslinjer. På bakgrunn av dette er det ikke trolig at nye RPR vil medføre administrative merkostnader, men tvertimot bidra til å forenkle planarbeidet i kommunene med klare og samordnede premisser for den kommunale planleggingen. Den økte forutsigbarheten øker mulighetene for å foreta langsiktige tilpasninger og finne løsninger som tilfredstiller målene i RPR. Større grad av forutsigbare og langsiktige rammer eller retningslinjer fra statlig hold overfor kommunene har da også vært gjentatt som et krav fra kommunenes side for at de skal kunne styre sin økonomi på en forsvarlig måte.

Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvenser av rammer og mål som settes i RPR må vurderes opp mot hva som vil skje uten disse. RPR er ikke rettslig bindende i forhold til eiere, rettighetshavere og andre sektorer, men skal fungere som premisser for planvedtak i medhold av loven, kfr pkt 2 ovenfor.

Noen av de mål og krav som er satt, bygger opp under en effektiv utnyttelse av de kommunale ressurser, bl.a krav til utbyggingsmønster og transportnett. Krav til regional samordning vil i noen tilfeller kunne medføre mindre optimale løsninger for enkeltkommuner til fordel for helhetsløsninger. Dette er nærmere omtalt i forbindelse med RPR for samordnet areal­ og transportplanlegging.

Både RPR og de normer og retningslinjer som refereres her, er i utgangspunktet veiledende retningslinjer. I hvert enkelt tilfelle må det foretas en konkret avveining av hva som er rimelig fordeling av belastningen mellom den enkelte og kostnader for samfunnet. Alternativet til bruk av RPR ville være å ta opp og behandle disse problemene hver for seg og som enkeltsaker. Dette vil etter Miljøverndepartmentets oppfatning gi en dårligere saksbehandling. Det skjer ingen endringer i forhold til eiendomsretten i og med RPR. RPR kan imidlertid påvirke potensielle tap eller gevinster av eiendomsverdier som grunneiere måtte ha gjennom at valg av løsninger for utbygging blir påvirket. På denne måten kan RPR ha innvirkning på fordelingen av økonomiske tap eller vinning for den enkelte av utbyggingen.

Nedenfor er foretatt en nærmere omtale knyttet til de punkter hvor RPR angir spesielle føringer i forhold til eksisterende retningslinjer eller praksis eller angir spesielle hensyn i konkrete geografiske områder:

* I retningslinjer for arealbruk nær flyplassen er støysone I slått sammen med II, kfr gjeldende rundskriv.

Dette vil bidra til å hindre videre utbygging av støyømfiendlig bebyggelse nær flyplassen i denne perioden. Konsekvensen for flyplasseier er at det gir en viss trygghet for at flyplassen ikke blir innebygget. I denne sammenheng bør også opplyses at kommunene fra 1.1.94 må forelegge dispensasjon fra bindende arealplan for berørte myndigheter. For kommunen og grunneiere rundt flyplassen vil dette bety restriksjoner på hhv valg av utbyggingsområder og utnyttelsesmuligheter for eiendommmen. Men samtidig vil det bidra til færre helseplager og reduserte kostnader som følge av støy i fremtiden.

* Mål for kollektivtrafikken

Den samfunnsøkonomiske nytten av den nye flyplassen er bl.a avhengig av en rask og effektiv tilbringertjeneste. Dette omfatter store trafikkstrømmer, og mål for kollektivtrafikken er knyttet til dette. Bygging av Gardermobanen vil gi et godt utgangspunkt for et konkurransedyktig kollektivtilbud. Med en god utforming og god tilrettelegging ved stopp/omstigningspunkter vil det, ut fra de faglige vurderingene som er foretatt forut for lokaliseringsvedtaket, være mulig å nå målet om en kollektivandel på 50 pst.

* Ved utbygging av jernbanen skal det tas utgangspunkt i de statlige retningslinjer for vegtrafikkstøy.

Jernbanebygging har vært lite aktuelt de siste 50 år. Det er derfor ikke prioritert å utarbeide retningslinjer for jernbanestøy tidligere. For nybygging av Gardemoenbanen sett under ett vil det være mulig innenfor de kostnadsrammer som er satt, å redusere antall støyutsatte boliger i forhold til dagens situasjon.

* Hensynet til de store sammenhengende landbruksområdene langs E6 og jernbanen (pkt 3.3)

Dette er noe av de beste jordbruksområdene vi har i landet. De er lette å bygge på og ligger strategisk til. Kost­nytte analyser med 20­30 års perspektiv vil høyst sannsynlig gi at nytten ved å bygge her er høy. Det vil imidlertid være i strid med aktuell nasjonal landbrukspolitikk å frigi disse områdene. At dette området er konkretisert i RPR, vil bidra til raskere saksbehandling og derved redusere kostnader.

* Sikring av grunnvannet og særlige naturressurser.

Dokumentasjonen om avslutningen av siste istid finnes i flyplassområdet. Samtidig gir dette grunnlaget for særegne biotoper og fauna, men også store sand­, grus­ og grunnvannsressurser av til dels høy kvalitet. På grunn av usikkerhet om de samlede virkninger på lang sikt er det fra Stortinget satt uttrykkelige krav til sikring av de særlige verdiene i dette området. Dette vil medføre ekstra kostnader til tekniske løsninger for flyplassen. Hensyn er også ivaretatt gjennom bestemmelser til reguleringsplanen. Utenfor flyplass­området vil potensielle verdier i form av utbyggingsarealer og ressursuttak ikke kunne bli realisert hvor som helst. Dette vil kunne gjelde både for kommunens tilrettelegging for utviklingen i kommunen og for grunneierne i området. Realiseringen av utbyggingsbehov og grusuttak vil da måtte skje andre steder i kommunen eller regionen. Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til sistnevnte vil generelt være beskjedne.

Byggingen av flyplassen fremskynder og forsterker behovet for å gjennomføre vernet av de internasjonalt og nasjonalt verneverdige områdene. Grad av sikrig må bl.a vurderes mot de trusler området er utsatt for. Denne vurderingen vil bli foretatt i tilknytning til det verneplanarbeidet som er startet opp. Dette arbeidet, med de kostnader dette medfører, vil måtte gjøres uavhenging av om det er tatt opp i rikspolitiske retningslinjer .

* Forsvarets endrede virksomhet og lokalisering innen virkeområdet

Pkt 4.5 tar sikte på å hindre utbygging som siden må rives på grunn av bl.a eksplosjonsfare. Dette punktet i RPR er saledes av forbyggende karakter med tilsvarende konsekvenser som omtalt under flystøy ovenfor.

Lagt inn 31 oktober 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen