Andre hovedrapport fra FNs Klimapanel

PRESSEMELDING
Miljøverndepartementet

14. desember 1995

Andre hovedrapport fra FNs Klimapanel

FNs Klimapanel har møte i Roma denne uken for å ferdigstille og godkjenne sin andre hovedrapport om klimaproblemet. På den første dagen av Klimapanelets møte ble rapportene fra de tre underliggende arbeidsgruppene godkjent. Disse vil utgjøre hoveddelen av den andre hovedrapporten. I tillegg skal Klimapanelet i de kommende dagene behandle en egen synteserapport som trekker ut de resultatene som er mest relevante for forhandlingene om sterkere forpliktelser under Klimakonvensjonen.

Konklusjonene som trekkes i de delene av den andre hovedrapporten som er vedtatt til nå, går vesentlig lengre enn den første hovedrapporten som ble lagt fram i 1990. Rapporten bekrefter at det globale klimaet har forandret seg over det siste århundret, og at de senere årene har vært blant de varmeste siden 1860, da temperaturmålingene startet. Rapporten konkluderer med at menneskeskapte utslipp av klimagasser med høy grad av sannsynlighet er en medvirkende årsak til den klimaendringen som er observert til nå.

Siden Klimapanelet la fram den første hovedrapporten er det gjort vesentlige framskritt innen klimaforskningen, og dette er grunnlaget for at panelet nå trekker en klarere konklusjon mht. den menneskeskapte innvirkningen på klimaendringene. Modellapparatet for å analysere klimaendringene har blitt vesentlig forbedret, bl.a. mht. havets rolle og samspillet med atmosfæren. Forskerne har også bedre kunnskaper om hvilken innvirkning utslipp av svovelpartikler har på klimaendringene. I og med at utslipp av svovelpartikler, bl.a. fra kullfyring og vulkanutbrudd, kan bidra til at oppvarmingen dempes lokalt, kan klimaendringen forårsaket av drivhuseffekten isolert sett være større enn det som er målt til nå.

Klimapanelet konkluderer med at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren vil fortsette å øke og gi en videre økning i den globale middeltemperaturen som en følge av menneskelig aktivitet. Klimagassene har svært lang levetid i atmosfæren, og uansett hvilke tiltak som nå settes inn vil vi som følge av tidligere utslipp stå overfor betydelige endringer i det framtidige klimaet. Klimapanelet indikerer en endringstakt mht. den globale gjennomsnittstemperaturen fram til år 2100 som er den høyeste på 10 000 år. Avhengig av hvilke forutsetninger som gjøres anslås en temperaturstigning i området 1-3,5( C og en havnivåstigning på mellom 15 og 95 cm i løpet av det neste århundret.

De største virkningene forventes i stormutsatte, lavtliggende og tettbefolkede områder. Hvis havnivået stiger med en halv meter, forventes det at antall mennesker som lever i flomutsatte områder vil fordobles til nær 100 millioner. I følge Klimapanelet er det et betydelig potensiale for å redusere de globale utslippene av klimagasser. Bl.a. indikerer forskningen at det er mulig å redusere energiforbruket pr. produsert enhet med mellom 10 og 30 prosent uten økte kostnader i løpet av de neste 20 til 30 årene. Rapporten peker imidlertid på at det er nødvendig å ta i bruk langt sterkere virkemidler for å få til den nødvendige reduksjonen i klimagassutslippene.

Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen sier i en kommentar til rapporten at vi nå har klarere indikasjoner på at vi er inne i en klimaendring påvirket av menneskelig aktivitet. Dette er et alvorlig varsko til verdenssamfunnet. Miljøvernministeren viser til den pågående internasjonale forhandlingsprosessen under Klimakonvensjonen der formålet er å styrke forpliktelsene til de industrialiserte landene og landene med overgangsøkonomier etter år 2000. "Den nye rapporten understreker betydningen av at disse forhandlingene resulterer i en protokoll med klare, tidsbestemte og kvantifiserbare utslippsforpliktelser og en offensiv virkemiddelbruk", sier Miljøvernministeren.

Faren for alvorlige langsiktige klimaendringer viser videre at det ikke er nok bare å tenke på framtidige generasjoners materielle velstand og forbruk gjennom oppbygging av petroleumsfond o.l.. "Det er vel så viktig å sikre framtidige generasjoners levevilkår ved å sette inn ressurser på virkemidler og tiltak for å forebygge alvorlige miljøproblemer i fremtiden", sier Miljøvernministeren. Hele verden, og i første rekke industrilandene, må være med på å få til slike endringer. Norge må på sin side være villig til å ta en rimelig andel av de internasjonale forpliktelsene som er nødvendige. Statsråden viser til at det er omtalt en rekke tiltak og virkemidler i Klimameldingen som nå ligger til behandling i Stortinget. Han ser ikke bort fra at de nye forskningsresultatene og sterkere forpliktelser under Klimakonvensjonen kan føre til at vi må ta i bruk sterkere virkemidler i Norge enn det som er foreslått i denne meldingen.