P R E S S E M E L D I N G
Miljøverndepartementet

09. juni 1995

FORSKRIFT TIL FORURENSNINGSLOVEN OM GRENSEVERDIER FOR LOKAL LUFTFORURENSNING OG STØY SKAL SENDES PÅ HØRING

Store befolkningsgrupper, særlig i de største byene, utsettes for helseskadelig luftforurensning, og mange er sterkt plaget av støy. Som et tiltak for å redusere disse problemene har Regjeringen nå anbefalt at utkast til forskrift til forurensningsloven med bindende grenseverdier for lokal luftkvalitet og støy, sendes på alminnelig høring før den skal vedtas ved Kgl. res. Planen er at forskriften skal tre i kraft i løpet av 1995.

Transportsektoren er den største kilden til luftforurensning og støy lokalt. Med denne forskriften vil forurensningsloven bli gjort gjeldende også for transportforurensning, noe Stortinget for flere år siden har bedt om. I tillegg vil utslipp fra industri og større fyringsanlegg bli omfattet av forskriften.

Dette er det første eksempel i norsk miljøpolitikk på et regelverk som setter bindende normer for miljøkvalitet, dvs. for totalbelastningen av visse former for forurensning i miljøet. Øvrig regelverk setter enten bindende krav til maksimale utslipp fra bestemte kilder, slik vi f.eks. har for industri, eller gir retningslinjer (som ikke er bindende) for miljøkvalitet.

Forskriften er også en oppfølging av EØS-avtalen. EUs direktiver om luftkvalitet vil med denne forskriften bli innarbeidet i norsk rett. EU-direktivene opererer med ett sett minimumsverdier og ett sett anbefalte verdier. Det enkelte land står fritt til å innføre strengere grenseverdier enn EUs minimumsgrenser. De grenseverdier Regjeringen foreslår for nitrogendioksider, partikler og svoveldioksider, er noe strengere enn EUs minimumsverdier, men mindre strenge enn EUs anbefalte verdier. Når det gjelder bly, ligger Norge i utgangspunktet klart bedre an enn kravene i EUs direktiv. I tillegg foreslås det grenseverdier for støy, noe EU ikke har.

Tabellen nedenfor gjengir de grenseverdier for tiltak og kartlegging som Regjeringen ønsker innarbeidet i det forskriftsutkastet som sendes på høring. Tabllen gjengir også EUs grenseverdier.

<hr>
          Nitrogen-  Svevestøv  Svovel-  Støy døgn-      
           dioksid    (PM10),    dioksid  ekvivalent 
           (NO2),     døgn-      (SO2),   støynivå    
           times-     middel     døgn-    inne
           middel     utendørs   middel           
           utendørs              utendørs   EUs             400         350       400         
   
minimums-                                            
verdier    Foreslåtte      350         300       200     45
dB(A) 
tiltaks-                                            
grense-                                            
verdierForeslåtte      300         250       200     45
dB(A) 
kartlegg-                                            
ingsverdier   EUs             300         250       150         
  
anbefalte                                            
verdier                   [Denne tabellen i 
linkdoc022005-070012#docHTML
3.0-format]                                   
<hr>                                                     

NO2, PM10 og SO2 måles i mikrogram/m3.

Luftforurensningsnivåene gjelder konsentrasjoner som ikke skal overskrides utenfor boliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner. Støynivået er maksimalt innendørsnivå.

Ifølge forskriftsutkastet skal disse nivåene være sikret for alle innen utgangen av år 2002.

Prognosene tilsier at det bare er ganske få steder i Norge hvor det da vil forekomme overskridelser av disse nivåene. Det betyr ikke at Regjeringen mener det ikke er helsekonsekvenser knyttet til å utsettes for lavere nivåer enn disse. En årsak til at verdiene ikke er fastsatt strengere, er at dette kunne bli uforholdsmessig kostnadskrevende i forhold til nytten når det skal gjelde absolutte grenser for hvert enkelt stoff. Men forskriften vil også pålegge forurenserne i de mest belastede områder å foreta kartlegging av luftforurensning og støy, slik at en får fram et kunnskapsgrunnlag når det gjelder lokal miljøkvalitet.

Plikten til å treffe tiltak går ikke lenger enn til å få belastningene under grenseverdiene. Men det vil ut fra miljø- og helsemessige hensyn være ønskelig at den prosessen forskriften utløser lokalt fører til at det treffes tiltak som går lenger enn dette, og som gir mest mulig miljø- og helsegevinst i forhold til kostnadene. Forskriften stiller nemlig i utgangspunktet ikke krav om at det skal gjennomføres bestemte tiltak, men lar det bli opp til forurenserne selv å finne de tiltakene som gir best resultater og er minst kostnadskrevende.

Som forurenser er definert eier av det anlegg som gir opphav til forurensningene, dvs. kommunen for kommunal veg, fylkeskommunen for fylkeskommunal veg, Statens Vegvesen for statlig veg, NSB for tog, Luftfartsverket og Forsvarets bygningstjeneste for fly.

Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen vil i forskriften få en viktig rolle som koordinator, rådgiver og kontrollør, og vil også kunne gi pålegg om gjennomføring av tiltak og kartlegging.

Kontakt : Underdirektør Øivind Østberg, telefon 22345939Lagt inn 18. juni 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen