PRESSEMELDING
Miljøverndepartementet

23. januar 1996

Fører forurensning fra nikkelverket i Petsjenga til forringelse av helsen i Sør-Varanger?

Det er pr. i dag ikke dokumentert helseskader på befolkningen i Sør-Varanger som følge av luftforurensning fra nikkelverket i Petsjenga sier helseminister Gudmund Hernes og miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i en kommentar til en felles norsk-russisk rapport som ble lagt frem på et møte i den norsk-russiske helsegruppen i Kirkenes i dag. Arbeidet med å få modernisert nikkelverket vil pågå med uforminsket kraft på grunn av de omfattende miljøskadene verket forårsaker i grenseområdet, påpeker Berntsen.

Spørsmål om mulige helsevirkninger av forurensning fra nikkelverket i Petsjenga, ble på slutten av -80 tallet tatt opp med sovjetiske myndigheter. Fordi en manglet konkrete feltundersøkelser ble landene enige om å etablere en felles norsk-russisk ekspertgruppe for å undersøke den lokale forurensnings eventuelle virkninger på befolkningen i grenseområdet. I 1992 ble et forslag til feltundersøkelse vedtatt støttet og gjennomført i begge land, med bl.a. midler fra Handlingsprogrammet for Øst-Europa. Prosjektet ble fra Miljøvern-myndighetenes side ansett som en viktig del av det felles norsk-russiske dokumentasjonsprogrammet for miljø- og helsevirkninger av utslipp fra nikkelverket i Petsjenga, som har vært nødvendig for å få russiske myndigheter til å prioritere tiltak mot forurensningen fra verket.

Resultatene av den norske delundersøkelsen utført ved Universitetet i Tromsø, skisseres under. Resultatene av den russiske delundersøkelsen ferdigstilles senere i år.

Feltundersøkelsen:
I løpet av 1994 ble alle personer i alderen 18-69 år, bosatt i Sør-Varanger invitert til å delta i undersøkelsen for å se om det er noen sammenheng mellom helsetilstanden og luftforurensningene fra Russland som bl.a. inneholder nikkel og svoveldioksyd. Omlag 60% av disse har deltatt og besvart et firesiders spørreskjema om symtomer på astma, kronisk bronkitt, allergi, svangerskaps-utfall, røkevaner, arbeidsplass og inneklima. Alle fikk tilbud om lunge-funksjonsprøver (spirometri), skjermbilde, blodprøve for test på allergi, urinprøve for å måle nikkelinnhold og noen fikk tilbud om testing for hudallergi mot nikkel. For å studere sammenhengen mellom luftforurensning og lungefunksjon ble daglige målinger av svoveldioksyd i luften fra NILU sammenholdt med lungefunksjonen til de som møtte opp hver dag. Fra hvert område i Sør-Varanger ble det daglig innkalt et tilfeldig utvalg personer.

Resultater:
Når det gjelder innhold av nikkel i urinen som målt på eksposisjon i befolkningen så var nivået i hele Sør-Varanger meget lavt, knapt 5% hadde verdier over 4 mikrogram pr. liter. Verdiene var lavest i Svanvik og høyest i Kirkenes. Nivået i Kirkenes tilsvarte nivået hos like gamle mennesker i Tromsø (kontrollgruppen).

Ialt 1236 personer ble testet for hudallergi mot nikkel og av disse hadde 27.5% av kvinnene og 5.2% av mennene nikkelallergi. Dette er en høy forekomst. Ved tilsvarende testing i Tromsø i samme aldersgruppe ble det funnet akkurat like høye forekomster. Det høye antallet forekomster av nikkelallergi hos kvinner er sansynligvis knyttet til bruk av nikkelholdige øredobber.

For hele befolkningen samlet hadde økende måleverdier for svoveldioksyd ingen effekt på lungefunksjonen. Hos astmatikere er det funnet nedsatt lungefunksjon. Fordi det er relativt få astmatikere, er dette funnet noe usikkert.

Konklusjon:
I de foretatte analyser er det funnet svært lite nikkel i urin hos befolkningen, ingen effekt på allergi, og kun hos astmatikere en mulig nedsatt lungefunksjon som følge av luftforurensning fra nikkelverket i Petsjenga.

Videre arbeid:
Begge ministrene synes at resultatene av undersøkelsen er beroligende for befolkningen på norsk side av grensen.

Gudmund Hernes fremholder at resultatene også bl.a. er meget relevante for SHDs arbeid med handlingsprogrammet for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer.

Hvis virkningene av forurensningen på russisk side viser seg å være utslagsgivende for den russiske befolkningens helse, vil det være interessant om man gjentar undersøkelsen om noen år. Slik kan man på sikt fange opp evt. virkninger av den planlagte modernisering og utslippsreduksjon ved nikkelverket påpeker Thorbjørn Berntsen.

For ytterligere informasjon kontakt:
- Professor Eiliv Lund v. Universitetet i Tromsø
- Rådgiver Sissel L. Beckmann, Sosial- og Helsedepartementet
- Førstekonsulent Brita Slettemark, Miljøverndepartementet